Utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund Planprogram Franzefoss Gjenvinning AS
INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Begrunnelse for tiltaket... 3 1.2 Kort presentasjon av tiltakshaver... 3 1.3 0-alternativet... 3 2 LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING... 4 2.1 Lovverkets krav... 4 2.2 Fremdriftsplan... 4 3 FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER... 5 4 NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILTAK... 5 4.1 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter... 5 4.2 Nødvendige private og offentlige tiltak... 5 5 TILTAKSBESKRIVELSE... 6 5.1 Vurdering av lokalisering... 6 5.2 Beskrivelse av anlegget og behandlingsmetoder... 7 5.3 Utslipp og avfall... 8 5.4 Transport... 8 6 OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATUR-RESSURSER OG SAMFUNN... 8 6.1 Landskap... 8 6.2 Friluftsliv... 9 6.3 Kulturminner og kulturmiljø... 9 6.4 Naturmiljø og biologisk mangfold... 9 6.5 Miljømessige konsekvenser/forurensing... 9 6.6 Lukt... 10 6.7 Støy... 10 6.8 Støv... 10 6.9 Fiske og landbruk... 10 6.10 Naboforhold... 11 6.11 Avfallshåndtering... 11 6.12 Infrastruktur og transport... 11 6.13 Energiforbruk og energiløsninger... 11 6.14 Sikkerhetsmessige forhold... 11 6.15 Samfunnsmessige virkninger... 11 2
1 INNLEDNING Franzefoss Gjenvinning AS er etablert med et anlegg for behandling og gjenvinning av oljeboringsavfall og oljeholdig avfallsvann på Husøya i Kristiansund kommune. Anlegget har en utslippstillatelse godkjent av Miljødirektoratet. Grunnet stor behov for økt behandlingskapasitet i markedet, er det ønskelig å utvide behandlings- og utslippsmengden fra anlegget. (det ble derfor søkt om dette til Miljødirektoratet i januar 2010.) Avfallet gjennomgår en termisk prosess der det skilles ut vann, tørrstoff og olje. Oljen blir etter behandling benyttet som energibærer i industrien. De forurensede vannfraksjonene blir behandlet kjemisk og biologisk i et renseanlegg før utslipp til Bolgsvaet. Tørrstoff leveres til godkjent mottak. Da anlegget er etablert i nærheten av den fredede Fugleøya, er tiltaket vurdert av Miljødirektoratet iht. 4 bokstav a) som bestemmer at tiltaket skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger dersom det er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljøer som er vernet eller fredet ( ).. 1.1 Begrunnelse for tiltaket Grunnet et økt behov for behandlingskapasitet, ønsker Franzefoss Gjenvinning AS med dette tiltaket å utvide dagens kapasitet fra et mottak på 40 000 tonn mud/kaks og oljeholdig vann og et utslipp på 25 000 m 3 til et mottak på 80 000 tonn mud/kaks og tonn oljeholdig vann med et utslipp på 50 000 m 3. 1.2 Kort presentasjon av tiltakshaver Franzefoss Gjenvinning AS er en del av konsernet Franzefoss AS og har sitt hovedkontor i Sandvika i Bærum kommune. Konsernets virksomhet omfatter drift av pukkverk, grustak, asfaltverk, deponier, mottak og behandling av næringsavfall og farlig avfall. Franzefoss Gjenvinning AS er en av Norges største aktører innen mottak og gjenvinning av avfall fra oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel. I tillegg til anlegget på Husøya, har vi et behandlingsanlegg på Eide på Sotra utenfor Bergen og gjennom Finnmark Gjenvinning i Repparfjord i Kvalsund kommune tilbyr vi mottak og behandling av forurenset vann, mud og borekaks fra Barentshavet. Franzefoss Gjenvinning AS er sertifisert i henhold til ISO 9001 (kvalitet) og 14001 (miljø). Innarbeidet i dette systemet ligger HMS og internkontroll. Kvalitetssikringssystemet er det overordnede styringssystemet for bedriften. 1.3 0-alternativet 0-alternativet er at tiltaket ikke gjennomføres. Konsekvensene av det er at det ikke vil være nok behandlingskapasitet i markedet. Dette vil medføre at avfallet enten må transporteres til andre deler av landet eller mest sannsynlig eksporteres da behovet i dag er større enn behandlingskapasiteten i Norge. 3
2 LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 2.1 Lovverkets krav Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planer eller tiltak, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger, 1. I følge vedlegg 1 til den samme forskriften skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid konsekvensutredes. Iht. pkt. 37 gjelder dette også utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg 1. Iht. 4 a) omfatter pliktet til KU planer og tiltak dersom de er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder som er vernet eller fredet Utvidelsen medfører ingen endring i den eksisterende bygningmasse og prosesseringsanlegg og område er allerede regulert til industriformål. Det vil derfor ikke være nødvendig med en egen planprosess iht.plan og bygningsloven. 2.2 Fremdriftsplan Et utkast til fremdriftsplan for dette arbeidet fram mot godkjenning av tiltaket på Husøya er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Foreløpig tidsplan for fram drift av tiltaket. Aktivitet 2014 J F M A M Jun Jul A S O Melding med x utredningsprogram Høring (min 6 uker) x x Fastsetting av utredningsprogram (maks 10 uker) x x Konsekvensutredning utarbeides x x Høring (min 6 uker) x x x Saksbehandling x x Miljødirektoratet Godkjenning x 4
3 FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER 3.1 Kommuneplan Kommuneplanen for Kristiansund er vedtatt 22.1.2011. Husøya er i kommuneplanen avsatt til områder for erverv/ havn. 3.2 Reguleringsplan Etableringen av Franzefoss anlegget på Husøya er gjort i henhold til reguleringsplanen for «Del av Bolgaområdet» vedtatt 30.6.2005. Anlegget er oppført på et delområde som er avsatt til industri/ base for oljerelatert virksomhet. For tiden er det under behandling en ny plan for området for etablering av offentlig kai og offentlig veg med gang og sykkelveg fram til kaia. Denne planen er nå sendt ut på høring. 3.3 Fylkesplanen for Møre og Romsdal I Fylkesplanen for Møre og Romsdal for perioden 2013-2016 heter det blant annet: Næringsklyngene innan marin-,maritim-, petroleum-,møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast 4 NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILTAK 4.1 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter En utvidelse av kapasiteten på et behandlings- og gjenvinningsanlegg for oljeboringsavfall av denne størrelse vil kreve godkjenning og tillatelser etter følgende lovverk: 1. Forurensningsloven med tilhørende forskrifter. For øvrig vil konsekvensutredningen hensynta følgende lovverk, planer og målsettinger. 2. Hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser ved vassdrag. Jfr St.meld. nr.26 og 1-8 i Plan- og bygningsloven. 3. Landskapshensyn generelt. Jfr Den europeiske landskapskonvensjonen av 1.mars 2004. 4. Naturmangfoldlovens bestemmelser. 5. Støyretningslinjene T-1442. 6. Forurensningsloven med tilhørende forskrifter. 7. EU s vanndirektiv. 8. Forskrift om konsekvensutredninger, nr. 885 av 26.6.2009 9. Fylkesplanen for Møre og Romsdal 10. Kommuneplanen., 11. Kommunale vannmiljømål. 12. Hovedplan for avløp og vannmiljø. 4.2 Nødvendige private og offentlige tiltak Tiltaket vi ikke komme i konflikt med eksisterende infrastruktur. Utslippet fra prosessanlegget har egen utslippsledning og overflatevannet ledes til egen oljeutskiller med utslipp til sjø. Prosessanleggets administrasjonsdel er tilknyttet kommunalt vann- og avløpssystem. 5
5 TILTAKSBESKRIVELSE 5.1 Vurdering av lokalisering Prosessanlegget er allerede etablert og grenser inntil verneområdet for Fugløya.. Renset vann føres i rørledning ut i Bolgsvaet til 29 m dyp, (posisjon N 63 5,665, Ø 7 45,767 iht tidligere utredning. Figur 5.1. Oversiktskart over Kristiansund og Fugløya. Anleggets plassering er indikert med rød rektangel. Figur 5.2. Lokalisering på Husøya. Anlegget er indikert med svart rektangel. 6
Figur 5.3 Detaljtegninger av anlegget. 5.2 Beskrivelse av anlegget og behandlingsmetoder Anlegget består av tre hoveddeler; tankanlegg, termisk prosesseringsanlegg og et kjemisk/biologisk vannrenseanlegg. I tillegg en hall for lagring av tørrstoff. Boreavfallet transporteres til behandlingsanlegget med båt eller bil, og blir pumpet direkte til mottakstanker/basseng. Borekaks leveres direkte fra båt/kai til behandlingsanlegg i kontainere/skipper. Kaks og mud bl andes og grabbes inn i de termiske maskinene. Oppvarmingen i prosessen medfører at olje og vann blir skilt fra tørrstoffet (TS). Olje og vanndamp blir deretter avkjølt og man får en spillolje og en vannfraksjon. Oljen selges til godkjent nedstrømsløsning og vannfraksjonen renses i renseanlegg. 3 Figur. 5.3. Flytskjema termisk prosess Vannrenseanlegget består av kjemisk felling, flotasjon, 2 trinns biologisk renseanlegg (aktiv slam og bevegelig kontaktmedium - moving bed ). Tilslutt slambehandling med dekanter/sentrifuge. Alt slam føres til prosessanlegget. 7
T 11 1500m3 T 10 70 m3 Slam til Resoil Figur.5.4 Prosesskjema vannrenseanlegg 5.3 Utslipp og avfall 3 Det søkes om en utslippsmengde på 50 000 m pr. år. Tørrstoffet og annet fast avfall vil bli lagret i egen lagerhall / i containere, og deretter levert til godkjent nedstrømsløsning. Det anslås å være behov for å deponere ca. 15.000-25.000 tonn tørrstoff i året, men også dette vil være avhengig av markedet. For begge avfallsfraksjonene jobbes det aktivt med å finne løsninger som kan bidra til å redusere behovet for utslipp og deponering. Annet avfall fra anlegget vil være vanlig avfall som kildesorteres og kan leveres gjennom de private eller kommunale innsamlingssystemer eller for videre selskapsintern håndtering. 5.4 Transport Transport av oljeboringsavfall til anlegget foregår i dag med fraktbåter og forsyningsskip fra installasjonene på feltene. For alle skip som kommer til Husøya vil transport av borekaks stort sett foregå med truck/hjullaster, mens oljeholdig mud og avfallsvann vil bli transportert i rør. Anlegget er lokalisert i umiddelbar nærhet til kai med rørlinjer koblet opp mot kai. Mottak med bil og utkjøring kan også forekomme og vil være iht. eksisterende utslippstillatelse. Leveranser av tørrstoff går i dag med bil fra anlegget, men kan foregå med båt. 6 OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATUR- RESSURSER OG SAMFUNN I det følgende gis en beskrivelse av landskap, naturmiljø, naturressurser og samfunnsforhold i tiltaksområdet og dets nærområde. Det gis også en vurdering av tiltakets konsekvenser, metodevalg og avbøtende tiltak. 6.1 Landskap Det eksisterende prosessanlegget har vært i drift i 1 år og inngår i dag som en del av industribebyggelsen på Husøya. Bebyggelsen i Bolga være beskyttet mot innsyn og støy da deler av 8
fjellveggen i bakkant av det aktuelle området skal bestå. Fjellveggen er i dag godt synlig fra Krsundsiden og sjøen og delvis synlig fra øst. 6.2 Friluftsliv Området sør for tiltaket er regulert til LNF og friluftsområde/(bolgleira). Aktiviteten ved anlegget antas ikke å ha innvirkning på dette friluftsområdet Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning Metode: Kort omtale 6.3 Kulturminner og kulturmiljø Da den omsøkte kapasiteten ikke medfører noen endringer i bygningsmasse eller utearealer, mener vi at utvidelsen av behandlingsanleggets kapasitet ikke vil få negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. 6.4 Naturmiljø og biologisk mangfold Utvidelsen av kapasiteten på Husøya gir indikasjoner på at tiltaket kan omfatte regional eller nasjonal verneverdi da den fredede Fugløya ligger rett inntil. Tiltakets virkning på naturmiljøet vil bli godt belyst i konsekvensutredningen der den økte belastningen innvirkning på hele økosystemet skal vurderes samlet i tråd med naturmangfoldsloven 10. Særlig skal tiltakets påvirkning på fugl utredes både med hensyn til lukt, støy og utslipp av TOC, olje og tungmetaller til sjø. Det innebærer en økotoksisk vurdering av opptak i fødeorganismer for fugl og videre oppover i næringskjeden (fugl) Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning med egne fagrapporter. Metode: Utredning av ekstern konsulent 6.5 Miljømessige konsekvenser/forurensing For hvert utredningstema vil det bli gjort rede for dagens situasjon og de konsekvenser som tiltaket kan føre til driftsfasen. Behov for avbøtende tiltak vil bli vurdert. Utslipp til sjø Det vil bli gjort rede for hvilke konsekvenser plasseringen av utslippet vil ha for fordelingen i vannmassene, både vertikalt og horisontalt og om det kan komme innenfor fuglereservatets buffersone. Videre hvilke konsekvenser selve utslippet til Bolgsvaet kan få for det marine miljøet og da spesielt fugl på kort og lang sikt. Spesielt vil det være fokus på totalt organisk karbon (TOC), olje og prioriterte stoffer iht. Vanndirektivet og om økningen i utslippet vil gi en forringelse av vannkvaliteten. Avløpsvann fra prosessanlegg og oljeholdig vann renses i samme anlegg, men behøver ikke inneholde de samme komponenter. Det er hensiktsmessig for markedet at dette forholdet er mest mulig fleksibelt. Innholdet av stoffer i hver enkelt vannfraksjon vil bli undersøkt og hvordan dette påvirker resipienten ved maks utslipp. Akutt utslipp til sjø vil bli vurdert i en ROS. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning i egen fagrapport. Metode: Intern beskrivelse og utredning av ekstern konsulent 9
Utslipp til luft Ved den termiske prosessen for behandling av oljeboringsavfallet vil en av fraksjonene ut fra anlegget være spillolje. Denne spilloljen vil bli brukt som energikilde i den termiske prosessen. Forbrenning av spillolje vil medføre utslipp til luft. I tillegg vil det kunne forekomme støtutslipp fra den termiske behandlingsprosessen. Utslippene til luft er små, men skal følge kravene i Avfallsforskriften, kap. 10. Det er etablert kontinuerlig måling av avgassene. Disse viser overskridelser på enkelte parametere og det vil bli iverksatt rensetiltak. 6.6 Lukt Det kan forekomme lukt. Mud og borekaks har en særegen oljeaktig lukt, men den rekker ikke langt. Spilloljen har særegen lukt på grunn av temperaturen i prosessen. Det biologiske anlegget kan ved spesielle forhold (lite oksygen) avgi H 2 S eller andre svovelforbindelser. Luktkilder er vurdert og det er laget en risikovurdering for de aktuelle luktkildene. På bakgrunn av risikovurderingen vil det i 1. omgang bli iverksatt tiltak for å fjerne lukt fra spilloljen. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning med beskrivelse og egen fagrapporter. Metode: Intern beskrivelse og ekstern utredning av konsulent. 6.7 Støy Generelt er det lite støy fra den virksomheten som det termiske behandlingsanlegg driver. Behandlings- og gjenvinningsanlegget er helt innebygd. Støy vil i hovedsak komme fra trafikk og lasting/lossing inne på området. Støyforholdene vil bli vurdert ift hvordan de kan påvirke fuglelivet på Fugløya, særlig i hekketiden og også for de nærmeste nabo. Støy mot bebyggelsen i Bolga vil også bli vurdert. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning med egen fagrapport. Metode: Ekstern utredning av konsulent. 6.8 Støv Det er tørrstoffet som vil kunne generere støv. Ved tørt og vindfullt vær kan dette medføre støvflukt. Tørrstoffet er fuktet og lagres i binger/hall innendørs. Rengjøringsrutiner er etablert på utearealer for redusere støvandelen. 6.9 Fiske og landbruk Utslippet kan påvirke resipienten der fiske kan foregå. Dette vil bli vurdert i fagrapport under pkt 6.4. og pkt. 6.5 Landbruk er ikke påvirket av tiltaket. 10
6.10 Naboforhold Prosessanlegget er etablert på et allerede eksisterende industriområde. Det er bolig bebyggelse 500 m unna. Naboer kan påvirkes av trafikk og lukt. Dette vil bli omtalt i pkt 6.6 og 6.12 i konsekvensutredningen. 6.11 Avfallshåndtering Konsekvensutredningen vil beskrive hvilke typer avfall som vil bli generert av virksomheten, og hvordan dette vil bli håndtert. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning med en beskrivelse. Metode: Kort omtale. 6.12 Infrastruktur og transport Tiltaket vil medføre økt transport i form av flere skipsanløp og en marginal økning av biltrafikk som vil være innenfor gjeldene krav i tillatelsen. Båttransports påvirkning på resipienten og Fugløya bli gjort rede for ift anløpsfrekvens, båtstørrelse og sikkerhetsmessige forhold. Dette vil bli omtalt i pkt 6.4 og 6.5. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning med beskrivelse og egen fagrapporter under pkt. 6.4 og 6.5. Metode: Intern beskrivelse og ekstern utredning av konsulent 6.13 Energiforbruk og energiløsninger Tiltaket vil medføre økt energibehov. Det vil bli estimert et energiforbruk på anlegget. I tillegg vil energiløsninger ble beskrevet. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning. Metode: Kort beskrivelse. 6.14 Sikkerhetsmessige forhold Det er utarbeidet en risikoanalyse som tar for seg sannsynligheten for, og konsekvensen av uønskede hendelser i driftsfasen. Uønskede hendelser omfatter for eksempel uhell, overutslipp, akutte utslipp, brann/eksplosjon, uventet driftstans, kjemikalieeksponering og lignende. Basert på dette er det utarbeidet en beredskapsplan. Det vil bli utarbeidet en revidert risikoanalyse som en konsekvens av tiltaket. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning. Metode: Revidering eksisterende ROS analyse 6.15 Samfunnsmessige virkninger Tiltaket vil ha positiv betydning for lokalt/regionalt næringsliv, både direkte og indirekte (vare- og tjenesteleveranse, sysselsetting). Det vil medføre at avfall kan behandles lokalt med BAT og redusere klima utslipp i form av redusert langtransport på sjø til andre deler av landet eller til eksport. Tiltaket vil ha positiv betydning for basevirksomheten i Kristiansund. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredning Metode: Kort omtale. 11