Miljørapport Franzefoss Gjenvinning AS.

Transkript

1 Miljørapport 2010 Franzefoss Gjenvinning AS

2 Innhold: Historie 2 Hvem vi er 2 Visjon 3 Miljøpolitikk 4 Miljømål 4 Sertifisering 5 Miljøkommunikasjon 5 Presentasjon av anleggene 6 Utslipp 7 Klima 7 Energi 8 Gjenvinningsgrad 10 Vann 10 Luft 12 Støv 12 Lukt 12 Revisjoner 13 Interne revisjoner 13 Eksterne revisjoner 13 Naboklager 14 Oppsummering og måloppnåelse 15 1

3 Historie Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige aksjeselskap, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Følgende selskaper ble etablert: Franzefoss AS og Franzefoss Minerals AS. Hvem vi er Franzefoss AS er et selskap som baserer sin virksomhet på resirkulering, gjenvinning, bearbeiding og deponering av restprodukter og avfall gjennom Franzefoss Gjenvinning AS, pukk, grus og asfalt mot bygg- og anleggsmarkedet gjennom Franzefoss Pukk AS, og eiendomsforvaltning gjennom Franzefoss Utvikling AS og Franzefossbyen AS. Morselskapet Franzefoss AS har konsernovergripende fellesfunksjoner. Franzefoss Gjenvinning AS ble etablert i 1995 med formål om å bli en tung aktør innen gjenvinning og avfallshåndtering. Selskapet har hatt en god utvikling og vi er i dag etablert i Oslo, Bergen, Hareid, Kristiansund, Sunndalsøra, Oppdal og i Trondheim. 2

4 Visjon Franzefoss - Samfunnets beste valg Dette betyr: Våre kunder skal oppleve Franzefoss som en trygg samarbeidspartner. De skal få levert våre varer og tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Våre naboer skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi skal oppleves som en god nabo. Dette skal skje gjennom åpenhet, dialog og løpende informasjon om vår virksomhets påvirkning på omgivelsene. Lokalmiljøene hvor vi er etablert skal oppleve Franzefoss som en lokal aktør med dialog mot skoler og utdanning. Beboere skal føle seg trygge på at virksomheten drives på en trygg og miljømessig god måte. Tilsynsmyndigheter skal oppleve og føle trygghet for at Franzefoss overholder de krav som er pålagt dem gjennom lover og forskrifter. Dette skal skje gjennom åpenhet og løpende dialog om eventuelle avvik. Franzefoss skal være aktiv premisspåvirker i utarbeidelse av nye krav og rammebetingelser. Bedriften skal oppleves som en aktør som kontinuerlig arbeider mot BAT (Best Anvendbare Teknologi). Ansatte og potensielle ansatte skal oppleve Franzefoss som en interessant, utviklende, trygg og sikker arbeidsplass. Ansatte skal oppleve å bli tatt på alvor og involveres i saker som vedrører den enkelte. Arbeidsmiljøet skal oppleves positivt og kompetanseutviklende. 3

5 Miljøpolitikk Franzefoss sin miljøpolitikk innebærer at: Franzefoss skal tilfredsstille de krav som offentlige myndigheter setter til vår virksomhet med hensyn på utslipp til luft, vann og grunn og kontinuerlig arbeide for å redusere dette gjennom teknologi og kompetanse. Franzefoss skal gi våre omgivelser trygghet for at virksomheten ikke medfører unødige ulemper. Dette krever god dialog med omgivelsene med hensyn til virksomhetens muligheter og begrensninger i arbeidet mot null påvirkning. Franzefoss vil arbeide målrettet for å redusere bidrag til global oppvarming gjennom driftskonsepter, ny teknologi, logistikk og innkjøp. Miljømål Franzefoss Gjenvinning hadde i 2010 følgende miljømål: Deponiandel < 15% Forbedre CO2 regnskap med 10% pr tonn Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter 4

6 Sertifisering Alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er sertifisert ihht ISO 9001 og ISO Sertifiseringen innbærer at vi styrer prosessene i våre verdikjeder etter kvalitetsstyringsprinsippet. TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede verdikjedene våre, slik at vi lykkes i å nå konsernets overordnede mål. Kvalitetsstandarden ISO 9001, Miljøstandarden ISO14001 og Internkontrollforskriften, sammen med myndighetenes krav, danner grunnlaget for styringssystemet. Videre er vi godkjent av kvalifikasjonsordningene Achilles JQS (olje og gass), Sellicha (energi), transq (transport) og StartBANK (bygg og anlegg). Miljøkommunikasjon Vi er fullt ut klar over at våre virksomheter påvirker det ytre miljø i form av naturinngrep, støy, støv, lukt og avrenning. Vi forsøker hele tiden å redusere dette til et minimum. At vår virksomhet er uønsket i et nabolag forstår vi, men samfunnet er helt avhenging av våre varer og tjenester. Videre brukes tid og kompetanse for å ha en god kontakt og dialog med våre omgivelser som naboer, kommuner, tilsynsmyndigheter osv. Videre mottar vi vårt avfall og utfører tjenester i lokalmiljøene rundt våre anlegg. Vårt avfall tåler begrenset transport både kostnadsmessig og miljømessig. Vi er således hovedsakelig etablert i og rundt større befolkningssentra og i nærheten av store brukere av våre tjenester. I erkjennelse av at det er våre kunder som sørger for vår suksess er det vår primæroppgave å tilfredsstille deres behov og forventninger slik at de blir fornøyd i møte med bedriftene og at de gjerne kommer tilbake. Det arbeides strukturert over hele konsernet for å nå våre ambisjoner i kundetilfredsstillelse. 5

7 Presentasjon av anleggene Franzefoss Gjenvinning har anlegg i 4 regioner i Norge. I region Øst har vi 2 anlegg i Bærum, Isi og Sandvika. Disse anleggene betjener næringsvirksomhet i Oslo, Asker og Bærum samt Drammen. Trondheim KristiansundOppdal Sunndalsøra Hareid Bergen Oslo/Bærum I tillegg har vi de infusjonerte (2011) selskapene Miljøtransport AS, (avd. Haraldrud) og Bøler Gjenvinning AS, (avd. Bøler) som dekker østsiden av Oslo. Dette gir et positivt bidrag til transportutnyttelsen og dermed mindre utslipp. Disse avdelingene er ikke tatt med i tallene for I region Vest har vi to anlegg som betjener avfall fra næringsvirksomhet i Bergen samt farlig avfall. Regionen har også et termisk behandlingsanlegg for oljeboringsavfall fra offshoreaktiviteten i Nordsjøen og Norskehavet. I tilknytning til dette anlegget, har man et kjemisk biologisk vannrenseanlegg for forurenset internt og eksternt vann. Region Nord-Vest ved anleggene på Hareid, Sunndalsøra, Kristiansund og Oppdal betjener næringsavfall og farlig avfall fra markedet nord for Sognefjorden og opp til Trøndelag. Region Midt-Norge er etablert på Lade meget nært sentrum og dekker primært næringsvirksomhet i Trondheim sentrum. Dette bidrar til at vi er tett på kunden med kort transport. I tillegg til egne anlegg har vi datterselskapene FFF Hage om Miljø og Røyken Grovfyllplass. I Finnmark og Nord-Troms er vi representert innen farlig avfall og oljeboringsavfall gjennom Finnmark Gjenvinning som har anlegg i Alta og Repparfjord. Datterselskapene er ikke tatt med i tallene for

8 Utslipp Franzefoss Gjenvinning sine virksomheter medfører utslipp til vann og luft. Utslippene er regulert med tillatelser gitt av myndighetene. Franzefoss Gjenvinning måler jevnlig sine utslipp for å kontrollere at de krav som er satt til våre virksomheter blir overholdt. Resultatene rapporteres også årlig inn til myndighetene. Utslipp av lukt fra deponier kan også være et problem for de nærmeste omgivelsene. Franzefoss har i løpet av de siste årene jobbet hardt for å minimere disse plagene. Franzefoss Gjenvinning bidrar positivt til klimaet gjennom energi- og materialgjenvinning av avfall. Deponering av avfall leder derimot til et utslipp av klimagasser. Klima Franzefoss Gjenvinning hadde i 2010 en samlet klimanytte på ca tonn CO 2. Dette tilsvarer i snitt ca. 250 kg CO 2 per behandlet tonn avfall. Klimaeffekten fra de forskjellige anleggene varierte fra en klimanytte på 10 kg til ca. 1,1 tonn per behandlet tonn avfall. Sammenlignet med 2009, da den totale klimanytten var ca tonn CO 2, har Franzefoss Gjenvinning sine anlegg klart å oppnå en betydelig bedre klimaeffekt i Den store forbedringen kommer også av at det er behandlet betydelig mer avfall i 2010 enn i Imidlertid har klimanytten per behandlet tonn avfall økt fra 200 kg til 250 kg per tonn. Dette utgjør en forbedring på 25 %, hvilket er betydelig bedre enn målet på 10 %. Forklaringen til den store forbedringen ligger sannsynligvis fremst i at det fra 1. juli 2009 ble forbudt å deponere organisk nedbrytbart avfall. Vi ser at alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg leverer en større del av avfallet til forbrenning i stedet for til deponi. Enkelte anlegg har også klart å materialgjenvinne en større del av avfallet. 7

9 tonn CO2/tonn avfalll 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00-0,20-0,40-0,60-0,80-1,00-1,20 Klimautslipp Franzefoss Gjenvinning I klimaregnskapet er gjenvinning og deponering av avfall, fyring (kontorer, verksted etc.), transport internt på anleggene, tjenestereiser (persontransport) og transport av avfall fra kunde, inkludert. Når det gjelder transport fra kundene er transport som er utført i regi av Franzefoss tatt med. Energi Totalt energiforbruket i Franzefoss Gjenvinning de to siste årene: Olje/Diesel 1,2 mill. 1,1 mill. liter El MWh LPG (propan) 1 2 tonn 8

10 MJ/tonn avfall Energiforbruk Franzefoss Gjenvinning Dette tilsvarer i snitt 280 MJ/behandlet tonn avfall. Det totale energiforbruket i 2010 var relativt likt som i 2009, men betydelig lavere per behandlet tonn avfall. En forklaring kan være at det er behandlet en betydelig større mengde oljeboringsavfall og energiforbruket per tonn avfall da går ned som en følge av mer effektiv utnyttelse av energikrevende utstyr. Hoveddelen av energiforbruket går til prosessen for behandling av oljeboringsavfall samt bearbeiding av foredlet avfallsbrensel. 9

11 Gjenvinningsgrad En stor del av avfallet som blir behandlet på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg går til gjenvinning. Gjenvinningen består av materialgjenvinning eller energigjenvinning. Den totale gjenvinningsgraden for Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er ca. 93 %, dvs. totalt 7 % av behandlet avfall går til deponi og blir dermed ikke gjenvunnet. Franzefoss Gjenvinning hadde for 2010 et mål om maksimalt 15 % deponiandel og målet er dermed nådd med god margin. Gjenvinningsgraden var i 2010 også høyere enn året før. Deponi 7% Forbrenning med energigjenvinning 26 % Materialgjenvinning 67 % Forbrenning uten energigjenvinning 0% Vann Anleggene på Eide og Knarrevik har behandlingsanlegg for oljeholdig vann fra oljeindustrien. I tillegg har anlegget på Eide en behandlingsprosess for mud og kaks fra off-shoreindustrien som blir behandlet med en termisk prosess. Vannfraksjonen fra denne prosessen er også en del av det vann som renses i vannrenseanlegget. Anlegget på Knarrevik overholdt utslippskravene fra oljeutskilleren fra tankparken i 2010 og fra vannrenseanlegget ved alle prøvetakinger unntatt en. Det er nå leid et ekstra ultrafiltreringsanlegg for 10

12 å øke rensekapasiteten. Eide overholdt utslippskravene i forhold til maksimal mengde som slippes ut til resipienten, men hadde en del overskridelser på den maksimale konsentrasjonen av TOC (total organic carbon) som er tillatt. I slutten av 2010 startet byggingen av et nytt renseanlegg for å kunne forbedre rensingen og øke kapasiteten. Anlegget på Eide har også et deponi for ordinært avfall. Deponiet består av en gammel og en ny del. Den nye delen ble tatt i bruk i 2008, samtidig som den gamle delen ble avsluttet. Sigevannet fra begge delene ble i 2010 overvåket ihht veileder fra Klif. Resultatene fra overvåkingen rapporteres årlig til Fylkesmannen i Hordaland. Sigevannsovervåkingen i 2010 viser at de fleste parametre som er målt i sigevannet fra både den gamle og den nye delen er betydelig høyere enn terskelverdier som er satt av Klif. Imidlertid er forurensingene på tilsvarende nivå som for andre deponier. Konsentrasjonene i sigevannet varierer en del gjennom året. Påvirkningen på grunnvannet fra deponiet synes å være liten. Det er påvist noe forhøyede konsentrasjoner i en av grunnvannsbrønnene nedstrøms deponiet, men dette kan sannsynligvis forklares med at brønnen er plassert på et område hvor det har vært forskjellige industriaktiviteter i lang tid. Grunnvannet drenerer ut i sjøen kun et fåtall hundre meter etter deponiet. Fortynningen av sigevannet og grunnvannet i sjøen er veldig stor. Det ble i 2010 sendt over forslag om rensemetode for behandling av sigevannet til Fylkesmannen. Anlegget på Hareid behandler spillolje. Vannfraksjonen fra spilloljen behandles i et enklere renseanlegg. Vannet renses ytterligere i en oljeutskiller før utslipp til fjorden. Det gjennomføres hyppig prøvetaking fra denne oljeutskilleren samt fra en annen oljeutskiller som renser overvann fra skrapjernshåndteringen på anlegget. Prøvene viser at konsentrasjonene av olje ved de fleste prøvetakingene var under grenseverdien i I 2010 utvidet anlegget sin prøvetaking med flere parametre for å få bedre oversikt over påvirkningen på resipienten. Anleggene på Lade og Sunndalsøra har installert oljeutskillere for å rense overvann fra områdene. Prøver som ble tatt av vannet ut fra oljeutskillerne viste at utslippskravene var overholdt. 11

13 På anlegget i Sandvika samles alt vann fra industriområdet opp og behandles ved sedimentering i gamle gruver på området. Etter at dette tiltaket ble gjennomført i 2008 tyder resultatene fra overvåkingen av vannet ut fra gruvene og i Sandvikselven på at effekten er relativt god. Resultater rapporteres årlig til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det har ikke vært noen ukontrollerte utslipp til vann eller grunn på noen av anleggene i Luft Det er kun behandlingsanlegget for oljeavfall på Eide som har konsesjon for utslipp til luft. Anlegget fikk en ny tillatelse fra Klif i midten av Det ble gjennomført målinger etter måleprogram utarbeidet av DNV på utslipp til luft i De målte parametrene var under gjeldende grenseverdier, unntatt for en parameter. Lukt Mennesket er veldig følsomt for enkelte luktforbindelser. Dette gjelder spesielt for svovelholdige forbindelser. For denne typen stoffer er konsentrasjonen for hva som gir luktplager betydelig lavere enn de konsentrasjoner som gir helseeffekter. Følsomheten for lukt varierer også betydelig fra person til person. I 2008 hadde Franzefoss Gjenvinning store problemer med lukt på deponiet på Eide. Etter at det er gjennomført en rekke tiltak på deponiet, som ble konstatert å være den største luktkilden, har luktproblemene minsket betraktelig. Anlegget har fortsatt noe problem med lukt. Luktbildet på anlegget er svært sammensatt og kildene kan være mange. Det ble i 2008 gjennomført en luktrisikovurdering for å identifisere hvor man burde legge innsatsen for å minimere luktproblemene. Det er planlagt å gjennomføre en tilsvarende gjennomgang i Anlegget i Sandvika hadde ved et tilfelle problem med lukt fra anlegget. Dette tilfellet gjorde at man forandret lasterutinene for å minske risikoen for lukt på anlegget. Øvrige anlegg har ikke hatt problemer med sjenerende lukt for naboene. 12

14 Støv Håndtering av avfallet på anleggene, fremfor alt kverning av flis, kan medføre støvulemper. For å minske disse plagene blir det brukt vanning og feiing. I 2010 ble det på anlegget i Sandvika installert et støvdempingsanlegg i sorteringshallen. Dette medførte en betydelig minskning av støv. Revisjoner Interne revisjoner Det ble gjennomført interne revisjoner på alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg i 2010, med unntak av anlegget på Lade i Trondheim, hvor revisjonen ble gjennomført i starten av Revisjonene omhandlet ISO 9001 og og HMS. Det ble ikke avdekket noen alvorlige avvik i forhold til ytre miljø på de interne revisjonene som ble gjennomført i Avvikene er lukket. Eksterne revisjoner Det har i løpet av 2010 blitt gjennomført følgende eksterne revisjoner eller tilsyn på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg: Tilsyn Fylkesmannen (Eide, Sunndalsøra, Hareid) Tilsyn Klif (Eide) Revisjon Dovre sertifisering AS (Eide, Knarrevik, Sunndalsøra) Revisjon fra kunder (Eide) Det ble ikke avdekket noen alvorlige avvik ved revisjon fra sertifiseringsfirma. Eide har hatt revisjon av flere kunder relatert til off shore-industrien. Det ble gitt avvik/observasjoner som blant annet omhandlet sikring mot akutte utslipp, beredskap, risikovurdering og merking av emballasje for farlig avfall. De fleste av avvikene er lukket. 13

15 Ved tilsyn fra Fylkesmannen ble det avdekket noen avvik på blant annet mottak av grave- og rivingsmasser. Det er utarbeidet prosedyrer for å oppfylle de krav som er knyttet til dette. I tillegg ble det på Hareid gitt et avvik på håndtering av farlig avfall, en del som gikk på sikring av utslipp til resipient og en del av mer administrativ art. Den første delen er lukket, mens det fortsatt jobbes med den andre delen. Ved tilsyn av Klif på Eide ble det registrert avvik på lagring av oljeholdig avfall samt drift og kontroll av vannrenseanlegget. For å lukke disse avvikene er det nå etablert et nytt renseanlegg på Eide. Det er også ansatt en person som har som ansvar å drifte renseanlegget. Videre er det etablert fast dekke for lagring og håndtering av oljeboringsavfall på kaiområdet. Naboklager På anleggene på Lade, Eide og i Sandvika er det registrert naboklager i Klagen på Lade var på støv og støy fra kverning av tre for produksjon av flis. Det ble avholdt et møte hvor man ble enige om hvordan problemet skulle løses. På de andre to anleggene omhandlet klagene lukt. Klagen på anlegget i Sandvika medførte som beskrevet ovenfor at man forandret lasterutinene for å minske risikoen for lukt. Det var også høy fokus på god kommunikasjon med den aktuelle naboen. Anlegget på Eide fikk en del nabohenvendelser fra sommeren og utover. Dette er diskutert under kapittelet om lukt ovenfor. 14

16 Oppsummering og måloppnåelse Mål 2010, ytre miljø Oppnåelse og forslag til forbedringer Deponiandel totalt i Franzefoss Gjenvinning AS var 7 % i 2010 og dermed er målet oppnådd med god margin. Forbedre CO2 regnskap med 10 % pr tonn Klimanytten økte fra 200 til 250 kg per tonn fra 2009 til Dette utgjør en forbedring på 25 %, hvilket er betydelig mer enn 10 %, som var målet. Dette kan fremst forklares med at etter at deponiforbud ble innført i 2009 ble betydelig større del av avfallet som tidligere gikk til deponi sendt til forbrenning. Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter Det er ikke registrert avvik fra offentlige myndigheter (Fylkesmannen og Klif) som har medført utslipp med negative konsekvenser for det ytre miljø. Likevel kunne noen av de avdekte manglene på kontroll og sikring ha ført til uheldige situasjoner. Derfor er det viktig at slike ting avdekkes. Tiltak er nå gjennomført. Franzefoss vil fortsette å ha høy fokus på dette i fremtiden. Franzefoss AS, Olav Ingstadsvei 5, Postboks Rud Tlf: Fax E-post: firmapost@franzefoss.no Deponiandel < 15 % Resultat