Tjenesteavtalen i WTO. Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Like dokumenter
Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Utarbeidet av Åshild Olaussen, avdeling for utredning

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

RAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN. Morten Harper Utredningsleder Nei til EU

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten

Dette må du vite om TTIP og TISA

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

GATS, utdanning og kultur Arne Melchior, NUPI, 11. Oktober 2004

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018

Internasjonal handel og handelsavtaler

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

Temanotat 2006/5: Handel med utdanning

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

En fremtidsrettet næringspolitikk

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

Innlegg 07. juni Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

ARBEIDSPLAN

Internasjonale trender

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Internasjonale FoU-trender

Globalisering det er nå det begynner!

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Handelsavtaler og handel med tjenester

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Industriforbundet og forsikringsbransjen Harald Espeli NHOs pensjons- og forsikringskonferanse

Arbeidslinja: Med fokus på arbeidsplasser eller arbeidsmoral? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005

TTIP og TISA. Førde 29. februar Frode Sandberg internasjonal sekretær YS

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Internasjonale handels- og investeringsavtaler

En alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Landbrukspolitiske veivalg

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

Avdemokratisering av det offentlige

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Internasjonal produksjon og handel mot bærekraftig utvikling?

HØYREPOLITIKK FOR ALL FRAMTID? TISA-AVTALEN OG FOLKESTYRET OVER FELLESTJENESTENE RAPPORT NR. 2/2015! MANIFEST TANKESMIE

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 ( )

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

HANDELSPOLITIKK FOR UTVIKLING. Politisk plattform for Handelskampanjen

Mer konkurranse og et inkluderende arbeidsliv går det sammen? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Denne rapporten handler om det som ikke sies og debatteres når det gjelder økonomiske interesser, tjenesteliberalisering i utviklingsland.

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

WTO-utvalget 3. mars Oppsummering.

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet

Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk fram til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2017.

Høring - Ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler)

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Energi, klima og miljø

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo Arne Melchior, NUPI

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar

Handelspolitikk og globalisering

Møte fredag den 1. juni kl. 10. President: K irsti Kolle Grø ndahl. Dagsorden (nr. 94): 1. Redegjørelse av utenriksministeren om WTO-spørsmål

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Internasjonal økonomi

Norsk Elektroteknisk Komite

EØS-avtalen på Arbeiderpartiet.no

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer

Transkript:

Tjenesteavtalen i WTO Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Noen påstander om GATS Største trusselen mot offentlig velferd Skreddersydd for de multinasjonale selskapene Åpner offentlige sektorer for profittjakt Fjerner nasjonale reguleringer Gjør nasjonale liberaliseringer irreversible Grove angrep og overgrep på demokratiet

Grensesprengende avtale GATS griper inn på områder som aldri før er oppfattet som handelspolitikk. Jeg vil tro at verken regjeringer eller næringsliv ennå har forstått den fulle rekkevidden av denne avtalen. Renato Ruggiero, tidl. generaldirektør for WTO

WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land (ikke Russland)

Hva er WTO? Et sett av handelsavtaler (over 30) Varer Tjenester (GATS) Patentrettigheter (TRIPs) Hovedprinsipper i handelsavtalene Bestevilkårsprinsippet (Most Favoured Nation) Ikke-diskriminering (National Treatment) Fri markedsadgang (Market Access) En forhandlingsarena og organisasjon En domstol

Pluss og minus ved handel Utnytting av komparative fordeler Kan styrke den økonomiske veksten Kan bedre velferd og velstand Kan hindre/muliggjøre utvikling Kan utdype forskjeller og ulikheter Betingelsene for handel avgjørende

Mike Moore om WTO Mange av de sakene rapporten tar opp, som behovet for jordreform, mer utviklingshjelp, forbedring av infrastruktur og klarere retningslinjer for de multinasjonale selskapene, ligger utenfor WTOs mandat. Vår hovedoppgave er å liberalisere handelen. Pressemelding av 11.4.02. Kommentar til Oxfam-rapport.

Frihandel - for hvem? Ca. 80% av verdenshandelen foregår mellom USA, EU og Japan De 50 fattigste landene har like mange innbyggere, men står ikke for mer enn 0,4% av verdenshandelen. Verdenshandelen er fordoblet de siste 20 år, mens de 50 fattigstes andel er halvert.

Tjenesteavtalen i WTO General Agreement on Trade in Services Omfatter alle former for tjenester Spesiell avtale hvert land avgjør Reforhandles i disse dager Massivt press fra EU og USA Forpliktelse til gradvis liberalisering

Vid definisjon av handel Skiller seg fra handel med industrivarer Fire former for handel med tjenester: Grenseoverskridende tjenestetilbud (e-utdanning) Forbruk av tjenester i utlandet (ex. turisme) Tilbud gjennom etablering (investeringsavtale) Bruk av utenlandsk personale (arbeidsmigrasjon)

Ikke bare GATS-avtalen Ikke oppstått i noe maktpolitisk vakuum En del av den markedsliberale offensiven Instrument i økonomisk og politisk kamp Massivt press mot offentlig sektor Pt største potensial for markedserobring Institusjonalisering av nyliberalismen

Privatiseringsbølgen Mrd $ 150 120 90 60 30 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Kilde: OECD

Ærlighet varer lengst GATS er først og fremst et redskap til fordel for næringslivet. EUs hjemmeside

ffentlig sektor beskyttet? Artikkel I Omfang og definisjoner 3. (b) med tjenester menes enhver tjeneste i enhver sektor unntatt offentlige tjenester; (c) med offentlige tjenester menes tjenester som verken ytes på kommersiell basis eller i konkurranse med andre tjenesteytere.

Utdanning som marked Utdanning er en av de raskest voksende av alle markeder. Privatskoler og voksenopplæring er forventet å oppnå tosifret vekst gjennom det neste tiår. Glenn R. Jones, adm.dir. i det elektroniske universitetet Jones International Inc og leder av Global Alliance for Transnational Education.

GATS og utdanning Verdensmarked på 2 billioner dollar Markedsreformer i utdanning i alle land Kutt i budsjetter, økende egenandeler Press fra private pressgrupper (ERT) Norge har allerede åpnet utdanningssektoren for fri konkurranse

Storselskapene tar over Ansvaret for opplæring må overtas av det private næringsliv en gang for alle ( ) utdanning må ses på som en faktor som skal støtte opp om økonomien. Peter Sutherland, styreleder i BP-Amoco og leder av ERTs arbeidsgruppe for eksterne relasjoner/wto.

Det offentliges rolle Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang. OECD

Mulighet for politisk styring Artikkel VI Offentlig regulering Punkt 4 fastslår at lover og reguleringer ikke skal utgjøre unødvendige handelshindringer. Det kreves derfor at reguleringer (ex. sosiale forhold, miljø) skal være; (b) ikke mer byrdefull en nødvendig for å sikre tjenestens kvalitet. For å avgjøre dette foreslås nå en nødvendighetstest som kan føre til krav om mindre handelshindrende tiltak.

Nødvendighetstest Stiller følgende krav til lokale myndigheter: Målet med den aktuelle reguleringen må godtas som legitim av tvisteløsningspanelet Minst handels-hindrende metode må velges Sikre samsvar mellom mål og middel Politikkutforming overføres til tvistenemnder

Ikke privatisering, men... GATS-avtalen krever ikke privatisering Den krever stadig økende liberalisering Begrensning av offentlige reguleringer Kombinasjonen av nasjonal avregulering og binding av sektoren i GATS, er cluet Offentlig sektor felles og parteres

GATS indre logikk En fremgangsrik ny GATS-forhandling kommer gjennom reduserte barrierer for tjenestehandelen rent generelt til å øke det indre og ytre trykket på Sverige slik at de offentlige monopolene på sikt må åpnes for konkurranse. Fra en rapport fra Svenskt Näringsliv, januar 2002.

Irreversibel avtale Ikke før tre år av avtaleperioden er gått Forhandlinger med skadelidende land Kompensasjon for tap (Artikkel XXI) Åpne tilsvarende annet tjenesteområde En regjering forplikter de etterfølgende Fra demokrati til handelsjuss

Enveiskjørt m/stopp forbudt Artikkel XIX Forhandlinger om spesielle forpliktelser 1. Medlemslandene skal, gjennom gjentakende forhandlingsrunder, arbeide for en gradvis økende liberalisering av tjenestesektoren

Et demokratiproblem Hemmelighetskremmeri innsyn Svært kompleks avtale få har oversikt Avtalens omfang / rekkevidde Fra politikk til handelsjuss Bindinger kan vanskelig omgjøres De skjeve maktforholdene i verden

Forhandlingsprosessen Startet 2000 del av innebygd agenda Frist for krav: 30. juni 2002 Frist for tilbud: 31. mars 2003 Fullt hemmelighold omkring krav/tilbud Sammenbruddet i Cancun september 03 Kun 41 land presentert tilbud til nå

EUs krav lekket ut Krav overfor 109 land Hovedsaklig utviklingsland også MUL-land Privatisering av verdens vannforsyning Ellers: Post, tele, energi, transport, finans Der EU-selskaper dominerer verdensmarkedet Også der privatisering er avvist

Krav fra og til Norge Reist krav overfor om lag 50 land Skipsfart, energi, tele, finans/forsikring Reflekterer norske næringsinteresser The Norway Alliance (utdanning) Mottatt krav fra om lag 20 land Offentlighetslovens unntaksbestemmelser

Kommunene reagerer Kommuner og KSer protesterer Hundrevis av kommuner i Frankrike (Paris), Østerrike, Storbritannia, Italia Også Canada, New Zealand, Australia Sør-Trøndelag fylkesting først i Norge Stadig flere erklærer GATS-frie soner

år verden er ikke til salgs Et resultat av MAI-kampen og Seattle Fokus på handel (WTO, FTAA ) Politiske plattformer om WTO og GATS Stadig flere NGOer og bevegelser blir med For velferdsstaten og andre fra Norge med Kampanjer pågår om GATS, investeringer...

Vi krever!!! Full offentlighet om krav og forhandlinger! Ingen privatisering inn bakveien! Offentlige tjenester ut av GATS-avtalen! Ingen nye forhandlinger før det er gjennomført full evaluering av avtalen! Tjenester for folk Nei til GATS-avtalen!