SpråkBølgen 0-16 år. Plan for språkstimulering, lese- og skriveopplæring

SpråkBølgen 0-16 år Plan for språkstimulering, lese- og skriveopplæring

Forord Språket mitt set grensene for verda mi - Ludwig Wittgenstein, språkfilosof Å ha et rikt språk, muntlig og skriftlig, er utgangspunktet for all læring, personlig utvikling og deltakelse i samfunnet. Et rikt språk dreier seg ikke bare om ferdigheter, teknikk og testing, men like mye om de gode opplevelsene med språk, tekst og litteratur. Lett tilgang til lesestoff, gode rollemodeller, varierte formidlingsmetoder og tid og rom for lesing i hverdagen har vist seg å være av stor betydning for hvor mye barn og unge leser. St.meld nr 23 Språk bygger broer (2007-2008) og St.meld.nr.16 og ingen sto igjen (2006-2007) vektlegger lesing som en sentral basisferdighet. Manglende leseferdigheter påvirker barn og unges evne til å tilegne seg kunnskap. Resultatet kan bli tilpasningsvansker i utdannings- og kunnskapssamfunnet. Internasjonale og nasjonale leseprøver viser at for mange elever scorer på eller under kritisk grense. Dette ønsker vi i Larvik kommune å gjøre noe med. Høsten 2009 startet skoler og barnehager arbeidet med å utvikle en helhetlig plan for språkstimulering, lese- og skriveopplæring SpråkBølgen 0-16 år SpråkBølgen 0-16 år er forpliktende for alle som arbeider med barn i barnehage og skole. Ansatte forpliktes til å sette seg inn i hele planen og spesielt være oppmerksom på overganger mellom barnehage/skole og ulike trinn i skolen. Det skal sikres progresjon, helhet og sammenheng i hele løpet fra barnehagen og ut grunnskolen. Det er viktig at barnehage og skole samhandler om pedagogikk, blir kjent med hverandres kultur, utveksler erfaringer og deler kunnskaper i dette arbeidet. Målet er å tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial. SpråkBølgen 0-16 år er utarbeidet i Larvik kommune av dyktige medarbeidere i barnehager og skoler. Det er lagt ned et stort arbeid som gir et verdifullt grunnlag for arbeidet med språk, lesing og skriving i vår kommune. Takk til alle som med stor iver og entusiasme har bidratt til denne planen. Viktige bidrag fra barnehage og skole har startet SpråkBølgen 0-16 år og den vil bringe med seg alle ordene slik at vi kan snakke sammen, lese, skrive og forstå hverandre bedre.

4

Innholdsfortegnelse Språkbølgen 0-6 år Plan for språkstimulering... 6 Planens oppbygging og struktur... 7 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 9 Plan for språkstimulering 0-2 år... 10 Plan for språkstimulering 3-4 år... 12 Plan for språkstimulering 5-6 år... 15 Foreldresamarbeid... 18 Ressurssbank... 19 SpråkBølgen 6-16 år Plan for lese og skriveopplæring... 22 Planens oppbygging og struktur... 23 Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn... 25 1. trinn... 27 2. trinn... 33 Kompetansemål i norsk etter 4. årstrinn... 41 3. trinn... 43 4. trinn... 52 Kompetansemål i norsk etter 7. årstrinn... 61 5. trinn... 63 6. trinn... 76 7. trinn... 87 Kompetansemål i norsk etter 10. årstrinn... 99 8. trinn...101 9. trinn... 116 10. trinn... 130 Ressursbank... 145 5

SpråkBølgen 0-6 år Plan for språkstimulering Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er avgjørende for videre utvikling av språket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. (Rammeplan) Å lære språk tar tid, og det er ikke nok å høre det. Barna må være aktive i samspill med andre barn og voksne i et godt språkmiljø. Det viktigste språkarbeidet som gjøres med førskolebarn, er å møte dem der de befinner seg språklig og kulturelt, og knytte språket opp mot dagligdagse erfaringer. Det er viktig at barnehagen og foreldrene har et tett samarbeid. Barnehagen har ansvar for å støtte og veilede foreldre i den viktige rollen de har som språkmodeller. Betydningen av og sammenhengen mellom kvaliteten på språkmiljøet og barns språkutvikling er godt dokumentert (Aukrust 2009). Barn i barnehage med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud og barn som er hjemme (Aukrust 2006). Forskning viser at barns ordforråd påvirkes positivt dersom de går i barnehage hvor de møter et bredt register av ord gjennom opplevelser, erfaringer, lek og meningsfulle samtaler med voksne og barn (Snow m.fl 2007). Barnehagene er forpliktet til å jobbe med språkstimulering (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011. SpråkBølgen 0 16 år er et forpliktende tillegg til rammeplanen. Den setter fokus på ferdigheter som er viktige for barna å mestre før skolestart, og ha med seg i ryggsekken resten av livet. 6

Planens oppbygging og struktur Prosessmål Rammeplanen har formulert mål for arbeidet med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Målene er formulert som prosessmål og retter seg mot barnas opplevelser, erfaringer og læring. I SpråkBølgen 0-6 år er Rammeplanens prosessmål brutt ned og gjort mer konkrete for ulike alderstrinn. Dette skal bidra til at arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst i Larvik kommune blir felles og systematisk. Rammeplanen sier videre at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres. SpråkBølgen 0-6 år er en langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barnas læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den viser hva barnehagen jobber mot at barn bør mestre på de ulike alderstrinnene. Arbeidsmåter Arbeidsmåter er delt inn i tiltak og vektlegging fra de voksne. Tiltakene retter seg mot arbeidet med barna. Vektleggingen fra de voksne understreker personalets viktige rolle som språkmodeller med evne til å forstå barnets ulike uttrykksformer. Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for språkutvikling. En del av arbeidsmåtene gjentas fra alderstrinn til alderstrinn. Personalet må selv tenke progresjon og tilpassing. Det er viktig at arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetting og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle barn skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. SpråkBølgen er utarbeidet mot forventet progresjon for alderen 0-2 åringer, 3-4 åringer og 5-6 åringer. Barna gis stadig nye utfordringer, det er viktig å strekke seg. Foreldresamarbeid Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnet. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Derfor er foreldresamarbeid viet et eget avsnitt i planen med mål, arbeidsmåter og tips. 7

Observasjon, kartlegging og oppfølging En god språkutvikling er grunnleggende for både den kognitive, den sosiale og den emosjonelle utviklingen. Det er derfor viktig at barnehagen tidlig blir oppmerksomme på barn som strever med språket, slik at de kan komme i gang med tidlig hjelp. Det er vanlig å regne med at 10-15% av alle førskolebarn har en forsinket språkutvikling, og 5-7 % har spesifikke språkvansker. For disse barna er en vente og se holdning ikke godt nok. Observasjon av barn, også av barns språk, er en del av barnehagens ordinære virksomhet. I tillegg til observasjon må barnehagen benytte seg av ulike verktøy for språkkartlegging. Formålet med kartleggingen er å sikre at barnehagen oppdager barn som har behov for spesiell språkstimulering. Kartleggingen er ikke et mål i seg selv, men et utgangspunkt for å gi barn som trenger det ekstra oppfølging, god og tidlig hjelp. Barnehagen og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har rutiner for samarbeid rundt barn med avvikende språkutvikling, jf. observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. ALLE MED TRAS ALLE MED er utviklet av Egersund kommune i samarbeid med Senter for atferdsforskning ved universitetet i Stavanger. ALLE MED er et visuelt observasjonsskjema. Gjennom å skravere felter for alder innenfor ulike kategorier i en sirkel får vi kartlagt barnas språkutvikling, barnas lek, den sosio-emosjonelle utviklingen, hverdagsaktiviteter og trivsel, samt den sansemotoriske utviklingen. Skjemaet gir oss et helhetlig bilde av barna og hva de mestrer. ALLE MED er god å bruke i forhold til barns utvikling generelt. Den brukes i samråd med foreldre. TRAS er et observasjonsmateriell hvor personalet observerer og kartlegger barn innenfor områdene samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Dette er ingen test, men en metode som hjelper personalet i å systematisere informasjonen de allerede sitter med, og som hjelper dem til å se helhet av barnets språkutvikling. TRAS brukes ved behov og i samråd med foreldre. Ressursbank Til slutt i planen er det samlet en oversikt over en del ressurser man kan bruke i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst: Språkstimuleringsmateriell, faglitteratur, nettsteder og verktøy for språkkartlegging. Til noen titler gis det korte orienteringer, for at det skal bli lettere å vurdere hva man vil se nærmere på. 8

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetisk opplevelse og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media mv. 9

SpråkBølgen 0-6 år Prosessmål 0-2 åringer Kommunikasjon Viser interesse for å leke med andre. Klare å få de voksnes oppmerksomhet når de trenger det. Klare å rette oppmerksomheten mot den som snakker. Kan uttrykke egne følelser gjennom mimikk, kroppsspråk og evt med ord. Kan turtaking. Kan imitere. Kan forstå og følge en instruksjon. Kan være med å trøste. Kan bruke høflighetsfrasene hei, ha det og takk med ord eller tegn/gester. Kan delta i lesestund med peke- og bildebøker. Kan delta i korte samlinger med andre barn. Arbeidsmåter De voksne er forbilder i ord og handling i samvær med andre, og respekterer barnets individualitet og egenverdi. Tiltak: - Øve på turtaking: min/din tur, f.eks ved å bruke sanger der barna skal gi respons. - Bevegelsesleker for at barnet skal få økt kroppsbevissthet. - Bruke sanger med ulike lyder i. - Lytte til gjenstander/leker med ulike lyder. - Imitere ulike lyder. - Bruke rim og regler. Korte regler med god rytme. Knytt gjerne en bevegelse til for å understreke rytmen; klappe, trampe. - Leke og tøyse med lyder og ord. Knytte lyder og gjenstander sammen. - Fortelle, leke, dramatisere korte eventyr, fortellinger eller sanger, og benytte konkreter/halvkonkrete/bilder som understreker handlingen. - Presentere nye ord og begrep fra barnets nære omgivelser, f.eks kropp, sanser, følelser, mat, klær. - Ha bøker (peke-, samtale og bildebøker) og annet aktuelt materiell tilgjengelig. - Klarhet og struktur i hverdagen. Prosessmål 0-2 åringer Språk Kan imitere lyder. Kan bruke vokalene (a, e, i, o, u, y æ, ø, å) samt lydene m, p, b og d. Ordforråd; bruker ord fra dagliglivet. Bruker to-ords ytringer. 10

Bruker ord som beskriver her og nå. Kan sette ord på noen gjenstanders funksjon. Har erfaring med primærfargene. Har erfaring med og forstår grunnleggende begrep i fht kropp, måltid og klær. Har erfaring med telling til tre. Prosessmål 0-2 åringer Tekst Får erfaring med å lytte til og imitere forskjellige lyder. Vektlegging fra de voksne: - Snakke tydelig, langsomt og med stor stemmevariasjon. - Bruke korte setninger. - Sette ord på det barnet prøver å si eller uttrykke med kroppsspråket. - Snakke mye med barnet. Benytte her og nå situasjoner for stimulering av språk og bevissthet. - Ha øyekontakt med barnet. - Bruke tydelig kroppsspråk. - Konkretisere nye ord og begrep. - Bruke gjentakelser. - Gi barna tid og sted for god språklek. - Skape gode relasjoner. - Gi relevante utfordringer til hvert barn. - Gi ofte og gode tilbakemeldinger. Blir badet i rim og regler. Deltar i sangsamlinger. Deltar i lesestund. Blir kjent med bøker og bilder Oppfølging av språkvansker Barn i førskolealder kan henvises til PPT hvis hun/han f.o.m. 1 ½ års alder har problemer med å forstå 1-2 ords språklige uttrykk (setninger). Dersom barnet har stamming/stemmevansker eller leppe/kjeve/gane spalte kan barnet henvises til PPT uavhengig av alder. Henviser til samarbeidsrutine mellom PPT og barnehage: Observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. 11

Prosessmål 3-4 åringer Kommunikasjon Får til å bli med i andres lek. Kan være oppfinnsom i leken. Bruker språket aktivt i lek med andre. Kan henvende seg til voksne og be om hjelp. Kan sette ord på det som fanger interessen og oppmerksomheten. Kan sette ord på egne og andres følelser. Kan gi og ta imot komplimenter. Kan si og gjøre unnskyld. Kan bruke høflighetsfrasene hei, ha det, takk, vær så god, kan jeg få. Kan ta imot og utføre en to-leddet beskjed. Kan turtaking. Kan vente på tur. Kan samtale om det som er rundt dem her og nå. Prosessmål 3-4 åringer Språk Uttaler og bruker de fleste lydene riktig. Arbeidsmåter De voksne er forbilder i ord og handling i samvær med andre, og respekterer barnets individualitet og egenverdi. Tiltak: - Klarhet og struktur i hverdagen. - Øve på turtaking: min/din tur, f.eks ved å bruke sanger der barna skal gi respons. - Bevegelsesleker for at barnet skal få økt kroppsbevissthet. - Bruke sanger med ulike lyder i. - Lytte til gjenstander/leker med ulike lyder. - Språkgrupper med daglige øvelser: rim og regler (bruk bevegelse/rytmeinstrument for å understreke rytmen) leke og tøyse med lyder og ord, knytte lyder og gjenstander sammen. - Fortelle, leke, dramatisere korte eventyr, fortellinger eller sanger. - Presentere nye ord og begrep fra barnets nære omgivelser, f.eks. kropp, sanser, følelser, mat, klær, huset sitt, dyr - Høytlesing med fokus på nærhet og dialog. - Munnmotoriske øvelser; vaske huset (munnen), strekke tunga, gjemme tunga, lage bulker på kinnet, tyggebevegelser, mv. - Bruke spill med terning. - Introdusere og bruke enkle regelleker. - Synliggjøre begreper og handlinger med konkreter/ halvkonkreter/bilder/symboler i naturlige situasjoner; på tur, ved av og påkledning, matlaging mv. Bruker fullstendige setninger. Bruker setninger som beskriver her og nå. 12

Kan beskrive hvordan en gjenstand ser ut. Kan stille spørsmål og svare på spørsmål. Har erfaring med begreper for form, størrelse og plassering. Kan og bruker fargenavn. Har erfaring med å sortere begreper i kategorier. Har erfaring med tallsymbol og antall. Har erfaring med telling til 5 og mengder til 3. Prosessmål 3-4 åringer Tekst Har erfaring med og kan skille ut ulike lyder. (Eks. billyd, stemmer, bankelyder). Vektlegging fra de voksne: - Daglig samtale og dialog med barnet. - Snakke tydelig, langsomt og med stor stemmevariasjon. - Bruke korte setninger. - Sette ord på det barnet prøver å si eller uttrykke med ord og kroppsspråket. - Snakke mye med barnet. Benytte her og nå situasjoner for stimulering av språk og bevissthet. - Ha øyekontakt med barnet. - Bruke tydelig kroppsspråk. - Konkretisere nye ord og begreper. - Bruke gjentakelser. - Fange opp barnets initiativ til felles oppmerksomhet. - Gi barna tid og sted for god lek. - Bruke humor. - Skape gode relasjoner. - Gi relevante utfordringer til hvert barn. - Gi ofte og gode tilbakemeldinger. Deltar i rim og regler, og rimer noe på egenhånd. Deltar i sang- og regelleker. Får erfaring med å klappe stavelser i navn sammen med andre. Kjenner igjen navnet sitt. Kan tegne en historie. Kan følge med i høytlesing med bilder/konkreter. Kan fabulere rundt bøker og bilde. 13

Oppfølging av språkvansker: Barn i førskolealder kan henvises til PPT hvis hun/han etter fylte 3 år ikke har 3 ords setninger. Dersom barnet har stamming/stemmevansker eller leppe/kjeve/gane spalte kan barnet henvises til PPT uavhengig av alder. Henviser til samarbeidsrutine mellom PPT og barnehage: Observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. 14

Prosessmål 5-6 år Kommunikasjon Deltar og bidrar i lek med andre. Kan henvende seg til voksne og be om den hjelpen de trenger. Kan sette ord på egne og andres følelser. Kan gi og ta imot komplimenter. Kan si og gjøre unnskyld. Kan bruke høflighetsfrasene hei, ha det, takk, vær så god, kan jeg få. Kan ta imot og utføre kollektive beskjeder. Bruker språket aktivt i ulike i sosiale sammenhenger. Kan holde fokus/oppmerksomhet mot noe over tid. Kan følge med i høytlesing og samtale og gjenfortelle det som blir lest. Kan delta i samlingsstund, rekke opp handa og si noe. Prosessmål 5-6 år Språk Lydene og konsonantgruppene er på plass, med unntak av s, r, kj og sj for noen. Kan fortelle en historie med sammenheng. Bruker setninger som beskriver hva som har hendt og/eller skal hende. Kan gi detaljerte beskrivelser. Bruker hvordan og hvorfor spørsmål, og fordi-setninger. 15 Arbeidsmåter De voksne er forbilder i ord og handling i samvær med andre, og respekterer barnets individualitet og egenverdi. Tiltak: - Klarhet og struktur i hverdagen. - Daglig samtale og dialog med barnet. - Systematisk bruk av høytlesing med fokus på nærhet og dialog. - Rim, sang- og regellek, bruke sanger med ulike lyder, eks Tre små kinesere på Høybroplass. - Systematisk begrepsopplæring. - Lytteleker. - Språkgrupper med daglige øvelser: rim og regler (bruk bevegelse/rytmeinstrument for å understreke rytmen) leke og tøyse med lyder og ord, knytte lyder og gjenstander sammen - Fortelle, leke, dramatisere korte eventyr, fortellinger eller sanger. - Presentere nye ord og begreper fra barnets omgivelser. Tiltak: - Synliggjøre begrepene med bilder/symboler i naturlige situasjoner; på tur, ved av og påkledning, matlaging mv. - Munnmotoriske øvelser; vaske huset (munnen), strekke/ gjemme tunga, lage bulker på kinnet, tyggebevegelser, mv. - Bruke spill med bruksanvisninger og terning. - Lek med fonemer. - Synliggjøre gjennom tekst og samtale hva som er bokstav, ord og setning. - Synliggjøre tallsymbol, mengde og rekkefølge gjennom bruk av konkreter. - Legge til rette for tekstskaping både digitalt og på papir. - Fysisk tilrettelegging av språkstimuleringsmiljø, bilder med ord, bokstaver og tall.

Forstår begreper for form, størrelse og plassering. - Bruke biblioteket. Kan og bruker mange fargenyanser. Kan sortere begreper i kategorier. Kan noe om tallsymbol og antall. Kan telle til 10 og vite mengder til 6. Prosessmål 5-6 år Tekst Kan fortelle ulike lyder man hører.(eks. billyd, stemmer, bankelyder). Kan rim og regler, og rimer også på egenhånd. Kan sang- og regelleker. Kan klappe stavelser i ord sammen med andre. Vektlegging fra de voksne: - Bruke samtalen som verktøy for læring. - Snakke tydelig med stor stemmevariasjon. - Snakke med barna og utvikle samtalen. Stimulere barna til å fortelle selv og beskrive, f. eks ved å stille åpne spørsmål. - Samtale rundt oppskrifter og bruksanvisninger. - Støtte barnas nysgjerrighet og vitebegjær. - Gi rom for mye gjentakelse. - Gi barna tid og sted for god lek. - Bruke humor. - Skape gode relasjoner. - Gi relevante utfordringer til hvert barn. - Gi ofte og gode tilbakemeldinger. Får erfaring med bokstaver og etter hvert får forståelse for lyd og symbol. Får erfaring med å skille ut den første lyden i lydrette ord. Får erfaring med å lage border med buer, rett strek og lekeskrive. Får erfaring med hva som er ord og setninger. Kan lage en historie med begynnelse, handling og avslutning. Kan følge med i høytlesing og fortelling i grupper. Kan lese bilder og lekelese bøker. 16

Oppfølging av språkvansker: Barn i førskolealder kan henvises til PPT hvis hun/han etter fylte 3 år ikke har 3 ords setninger. Dersom barnet har stamming/stemmevansker eller leppe/kjeve/gane spalte kan barnet henvises til PPT uavhengig av alder. Henviser til samarbeidsrutine mellom PPT og barnehage: Observasjons- og tiltaksmodell for barnehagen. Uttalevansker: Barn kan henvises til PPT for veiledning fra logoped hvis de etter 4 års alder har omfattende vansker med å gjøre seg forstått på grunn av uttale og barnehagen har satt inn følgende tiltak: Sjekk av munnmotorikk Munnmotorisk trening Språkgrupper Forventet uttale av lyder på ulike alderstrinn : 3 år: vokalene + M, P; B, H 4 år: N, T, D, J, F, V, L 5 år: K. G, NG 6-7 år: R 7 år: S (etter tannfelling ) 17

Foreldresamarbeid Samværsformer og aktiviteter i familien og hjemmemiljøet har svært mye å si for barnas språkutvikling, både den muntlige og det skriftlige. I mange familier er det helt selvsagt at man samtaler, diskuterer, forteller, leser og skriver sammen. I andre familier er det andre aktiviteter som samler og blir opplevd som selvsagte. Barnehagen kan spille en positiv roller i forbindelse med informasjon, diskusjon og rådgivning overfor foreldrene. Mål Arbeidsmåter Foreldre skal få informasjon om: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Språkstimuleringstiltak i barnehagen Eksempler på gode språkstimuleringstiltak i hjemmet ALLE MED og TRAS Kortversjon av Rammeplanen (F-4219B) deles ut til foreldre ved oppstart i barnehage. Språk er et av temaene på foreldremøte hver høst hvor det bla gis informasjon om gode språkstimuleringstiltak. Språkutvikling og språkstimulering (tiltak) er tema i foreldresamtaler høst og vår. Folder med ideer til språkstimuleringstiltak i hjemmet deles ut ved oppstart i barnehagen. 10 gode grunner til å lese for barn: Vi har det hyggelig når vi leser sammen. Når vi leser, bruker vi nye ord og uttrykk, og forståelsen og ordmengden vil øke. Lesing gir lyst til å lese mer. Lesing gir oss mer å snakke om. Språket vårt blir bedre ved mye lesing. Høytlesing gjør oss til gode lyttere. Leseglede gir oss gode lesevaner. Høytlesing gir nærhet og felles opplevelser. Lesing kan brukes til bearbeiding og forberedelse til legebesøk, tannlegebesøk, det å få nytt søsken og mye annet. Lesing stimulerer til fantasi, lek, drømmer og følelser, og gir barna nøkkelen til en annen verden. 18

Ressursbank Språkstimuleringsmateriell Snakkepakken (Ihlen og Finnanger). Inneholder et utvalg av to- og tredimensjonalt materiale og gir mange råd og ideer om hvordan man kan styrke barns språk og læringen av begreper, samme hvilket førstespråk de har. www.snakkepakken.no Språkposer (Nyberg 1996). En metode for visualisering og konkretisering av begreper. Innholdet i posene kan f.eks. knyttes til eventyr og bøker uansett hvilket førstespråk de har. www.capris.no Språksprell (Elsbak og Valle 2000). Et metodisk opplegg som øver opp den språklige og fonologiske bevisstheten hos barn i alderen 4 6 år gjennom korte og systematiske lekeøvelser. www.spraksprell.no Språkglede (Kopreitan og Aune 2008). Består av 11 memory- og lottospill, ei lita bok om barnehagejenta Bafraw, CD og foreldrehefter på ulike språk. Målet er å bygge opp et ordforråd på norsk og trene konsentrasjonen og hukommelsen. www.trondheim.kommune.no/spraakglede Språkverkstedet (Cappelen Damm). Kommode" bestående av til sammen 33 ulike spill fordelt på fem temaer - ett tema for hver skuff. www.cappelendammundervisning.no Språkleker praktisk del (Frost og Lønnegård 1996). Dette er en samling praktiske leker som barn kan ha både glede og nytte av i den begynnende lese- og skriveopplæringen. www.haugenbok.no Faglitteratur Elsbak, L.L. og A.M. Valle. 2000. Språksprell. Metodiske språkleker for 4 6-åringer. Gyldendal Undervisning. Espenakk, U. m.fl. 2007. Språkveilederen. Bredtvedt kompetansesenter. Espenakk, U. m.fl. 2003. TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling. Håndbok og Registreringsskjema. Lesesenteret. Gjervan, M. (red). 2006. Temahefte om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Hagtvet, B.E. 2002. Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen. Cappelen Akademisk Forlag. 19

Faglitteratur Hoel, T. m.fl. 2008. Les for meg pliiis! Om barn, litteratur og språk. ABM-skrift nr. 47. Hoel, T. og L. Helgevold. 2007. Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Lesesenteret. Høigård, A. m.fl. 2009. Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Johansson, I. 2001. Språkutvikling hos barn med språkvansker 1, 2, 3. Info Vest forlag Kunnskapsdepartementet. 2011. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 23 (2007 2008). Språk bygger broer. Kunnskapsdepartementer. St.meld. nr 16 (2006-2007). og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. Veileder Fra eldst til yngst. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr 41 (2008-2009). Kvalitet i barnehagen. Løge, I.K. m.fl. 2006. Alle med. Veiledningshefte. Info Vest Forlag. Næss, S. og O. Sveen. 1994. Håndbok for Askeladden. Språkscreeningtest for førskolebarn. Palsdottir, H. Språkglede i barnehagen. 2008. Lek med språk, tekst og kommunikasjon. Kommuneforlaget Sandvik, M. og M. Spurkland. 2009. Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Cappelen Akademisk Forlag www.lærmegnorskførskolestart.no Wagner, Å.K.H. 2009. Lesefrø. Boka som lesestimulerende aktivitet i barnehager med stor andel minoritetsspråklige. Lesesenteret. 20

Aktuelle nettsteder Barn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. Utdanningsdirektoratet. www.udir.no Barnebokinformasjon. Nettsted med oversiktlig informasjon om nyere barnebøker. www.barnebok.no Lesesenteret i Stavanger. Her finner man informasjon om publikasjoner og filmer. www.lesesenteret.uis.no Skrivesenteret i Trondheim. Her finner man informasjon om litteratur, forskning m.v. www.skrivesenteret.no ISAAC Norge. Nettside for alternativ og supplerende kommunikasjon m.v. www.isaac.no Nettside hvor man finner oversikt over Grunnleggende begreper. http://www.pedit.no/gs/karlsoy/files/1005/fil/72216/begrpssystemer-begrepene.doc Verktøy for språkkartlegging ALLE MED (Løge m.fl. 2006). www.infovestforlag.no Askeladden (Næss og Sveen 1994) er en språkscreeningtest for barn i alderen 2 6 år. Den består av ni deltester, med separate skårer. Summen av alle deltestene gir en språkalder. Testen har som mål å påvise avvik i semantikk, fonologi og syntaks, og den tester ut noen årsaksfaktorer til slike avvik. Testen skal vise om språket og de språklige forutsetningene til et barn er forsinket/avvikende i forhold til språket hos barn på samme alder. Materiellet består av en sekk med 31 objekter, et registreringsskjema og ei håndbok. Askeladden Språkscreening Ans, Grimstadholmen 115, 5252 Søreidgrend. Kartlegging av minoritetsspråklige barn i Larvik. http://intranett/kvalitet/re/larviklæringssenter/tillegg/norskskolen/kartleggingnorskogmorsmål.doc TRAS (Tidlig registrering av språk, Espenakk m.fl. 2003). www.lesesenteret.no Veiledning til tidlig stimulering PORTAGE. www.sognvaar.no 21

Språkbølgen 6 16 år Plan for lese- og skriveopplæring I Kunnskapsløftet defineres lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter som skal utvikles i alle fag, ikke bare norskfaget. For å kunne delta på samfunnets mange arenaer, er lesing og skriving helt nødvendig. Lesing og skriving i alle fag gir det beste fundamentet for å mestre informasjonssamfunnet. Utvikling av muntlige ferdigheter er av største verdi for både lesing og skriving. Kontinuerlig utvidelse av ordforråd og begreper er derfor den mest betydningsfulle faktoren i lese- og skriveutviklinga. Lesing og skriving og muntlige ferdigheter går hånd i hånd. I tekstene læres nye ord og begreper som igjen bidrar til å bedre de muntlige ferdighetene. Lesing styrker skriving og skriving styrker lesing. Utvidelsen av ordforråd og begreper skal foregå i alle fagene gjennom hele skoleløpet. Fagene og de grunnleggende ferdighetene er parallelle utviklingsprosesser som skal foregå gjennom hele utdanningsløpet. I SpråkBølgen 6 16 år er de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlig. Alle lærere i alle fag må samarbeide om utviklingen av disse ferdighetene. Hvert fag har sin struktur og sitt språk. Derfor er alle fagene viktige for en fullverdig utvikling av de grunnleggende ferdighetene, og alle lærere er lese- og skrivelærere. LESING SKRIVING MUNTLIG Kunnskapsløftet framhever vekselvirkningen mellom lesing og skriving. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive, og de muntlige ferdighetene styrker både lesing og skriving. Både Lesesenteret i Stavanger og Skrivesenteret i Trondheim anbefaler at en lese- og skriveopplæringsplan først og fremst skal bygges på kompetansemålene i norskplanen. Dette begrunnes med at norskfaget har et særskilt ansvar for lese- og skriveopplæringa opplæringa. Derfor er det kompetansemåla for norskfaget som danner utgangspunkt for hele planen. 22

Planens oppbygging og struktur Læringsmål Kompetansemålene i norsk er brutt ned til læringsmål. Dette bidrar til å ivareta at lese- og skriveopplæringa i Larvik kommune blir felles og systematisk. Læringsmåla på hele barnetrinnet er gruppert på følgende måte: språklig kompetanse, lesing og skriving. Denne inndelingen er ment å sikre en god og systematisk lese- og skriveopplæring med en klar og tydelig progresjon gjennom hele barnetrinnet. På ungdomstrinnet følges inndelingen for norskplanen etter KL06: muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter på disse trinnene er av en langt mer kompleks karakter. De læringsmåla som inneholder formuleringen jeg kjenner til. er underveismål på vei mot måloppnåelse i senere læringsmål. Disse underveismåla er trykket i en litt lysere grå farge. Noen læringsmål gjentas fra trinn til trinn for å sikre at målene har kontinuerlig fokus (Eks: Arbeid med begreper ) Idébank/arbeidsmåter For å gjøre planen til et konkret verktøy for lærerne bukes begrepet idébank/arbeidsmåter. Noen av arbeidsmåtene følges direkte opp med henvisninger til litteratur/nettsteder. Idébank / arbeidsmåter er delt inn i de grunnleggende ferdighetene muntlig, lesing og skriving. En del av arbeidsmåtene gjentas fra trinn til trinn. Læreren må tenke progresjon og tilpassing til den enkelte. EKSPLISITT Eksplisitt er det nye fagordet Elevene skal ikke bare lese og skrive I klasserommet skal det snakkes lesing Og det skal snakkes skriving I alle fag Marit Gravklev, 05.05.10 23