Dato: 21.03.2013 Administrativ sak Arna Gnr 275 bnr 2 - søknad om konsesjon for erverv av eiendom Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk HEDA ESARK-5010 201222859-7 Hva saken gjelder: Etat for landbruk har den 17.12.2012 mottatt søknad om konsesjon for erverv av gnr. 275, bnr. 2 i Bergen kommune. SØKNADSOPPLYSNINGER: Konsesjonssøker: Hilde Gunnarson Fødselsnr.: 080370 47261 Selgere: Arne Kleiveland Fødselsnr.: 100741 36570 Marit Karin Kleiveland Stokken Fødselsnr. 280265 46062 Elin Kleiveland Fødselsnr. 230942 35251 Kjøpesum: NOK.500 000,- Overflatedyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Areal totalt 0,3da 19,8 111,4 da 131 da Bygninger Grunnflate m2 Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand Naust 35 X 1 Dårlig Formålet med ervervet: Søker har oppgitt at formålet med ervervet er å starte ny landbruksdrift på eiendommen, med sauehold, frukt- og bærdyrking og vedsalg. Side 1 av 7
LOVGRUNNLAG: Landbruksmyndighetene skal behandle søknaden etter konsesjonsloven av 2003 9 jf. 1. Det følger av konsesjonsloven 1 at lovens formål er ( ) å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og 5. hensynet til bosettingen Etter 9 skal en ved behandling av søknader om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål legge særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Saksutredning - Konsesjonslovens 1 og 9 Konsesjonsloven 1 Det følger av landbruksdepartementets rundskriv M-2/2009 at ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonslovens formålsbestemmelse 1. Dersom ervervet gjelder en landbrukseiendom, skal formålet med ervervet også vurderes mot konsesjonsloven 9. Gnr 275, bnr 2 er en landbrukseiendom som bærer preg av å ha vært ute av drift i lengre tid. Det er ingen bygninger på eiendommen utenom et naust fra 1880. Dette er i dårlig stand i følge landbrukstakst for eiendommen. Eiendommen er arrondert i flere teiger, og har del i teig med flere matrikkelenheter, samt andel i uregistrert jordsameie i utmark. Terrenget er svært bratt og sør/vestvendt i et område preget av spredt utbygging og landbruk. Det er gangsti fra offentlig vei til naust, og veiretter i henhold til skiftedokumentasjon. Søker har oppgitt at planen er å drive med sau i startfasen med utegangerdyr, og senere med 80-150 vinterfôra sau. Søker mener at bruket har potensiale til å dyrke frukt og bær, og planlegger salg av ved i oppstartfasen i forbindelse med rydding av beiter og lauvskog. Det er ikke bolighus på eiendommen, men søker eier gnr. 275, bnr 8 og 275, bnr 10 som grenser til omsøkte eiendom. Søker har bolighus på gnr 275, bnr 10. Planen er å reparere gamle gjerder, rydde kulturbeite, opparbeide gamle kjerreveier til ridestier og sette opp en hensiktsmessig driftsbygning. Plassering av denne er tenkt på murene etter tidligere driftsbygning noe som vil kreve tilrettelagt vei over naboeiendommen gnr 275, bnr 9 i følge kartskissen som er vedlagt søknaden. Bnr. 9 er matrikkelført på Marit K.K. Stokken. I følge Side 2 av 7
opplysninger fra Helga Hemre (sak 201222859-9) er det tinglyst veirett for gnr 275, bnr 2 over eiendommen gnr 275, bnr 5. En alternativ plassering av driftsbygning er på gnr 275, bnr 10 i nærheten av bolighuset til søker. Etter Etat for landbruks vurdering vil søkers formål med ervervet av eiendommen være gagnlig for vern om landbrukets produksjonsarealer, og dermed tråd med konsesjonslovens formål i 1. Restaurering og landbruksdrift vil kunne bidra til å tilgodese framtidige generasjoners behov for landbrukseiendommer som kan produsere bl.a. kjøtt og ved. En restaurering av eiendommen vil også kunne være positiv for allmenne naturverninteresser ved at kulturlandskapet holdes i hevd. Det er også positivt at et gårdsbruk i sameie kommer på en eierhand. Hensynet til bosetting vurderes ikke ettersom eiendommen ikke har bolighus, og søker har allerede bolig på tilgrensende eiendom. Etat for landbruk vil drøfte om kjøpet har et formål som vil gi slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Gnr 275, bnr 2 har ikke vært drevet som selvstendig bruk på flere tiår, men har i praksis vært drevet som tilleggsareal til bruk nr. 3. Helga Hemre på gnr 275, bnr 3 opplyser i brev til Etat for landbruk (sak 201222859-9) at hun de siste 20 år har holdt gjerder og beitet arealene på bruk nr. 2 etter dialog med tidligere eiere. Hun har også prøvd å få kjøpe bnr 2 som tilleggsareal for å styrke næringsgrunnlaget på sitt bruk. Bruk nr. 3 er det eneste som fremdeles er i drift på Skyggestranden. Denne gården har et driftsopplegg basert på avl av islandshester, 17 vinterfôra sauer og er godkjent som «Inn på tunet»-gård med tjenesteavtaler knyttet til barnevernet. Det foreligger imidlertid ingen skriftlig avtale om bruk av beitet på bnr 2, og etat for landbruk har også mottatt korrespondanse mellom eierne av gnr 275 bnr 2 og gnr 275 bnr 3 som viser uenighet om bruken av bnr 2 som beiter/tilleggsareal, samt at beitingen er begrunnet i manglende gjerdehold fra bnr 3 sin side (sak 201222859-11). Både konsesjonsloven 1 og jordloven 1 legger til grunn at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetning, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Konsesjonsloven tar sikte på å være et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Det er gitt vide rammer for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Etat for landbruk legger til grunn for videre vurdering i saken at det er registrert interesse for gnr. 275, bnr. 2 som tilleggsjord til en landbrukseiendom som er i aktiv drift, og mener at dette er et moment av betydning for om konsesjon skal gis. Det er også et moment at begge gårdene er små med hensyn til tradisjonell landbruksdrift, men at det er større skog- og beiteområder knyttet til. Dette er arealer med uavklarte grenser og fellesområder. Konsesjonsloven 9 Søkers formål med ervervet av eiendommen er at den skal nyttes til landbruksformål. Konsesjonssøknaden skal dermed i utgangspunktet også vurderes etter konsesjonsloven 9. Det følger imidlertid av rundskriv M-3/2002 at søkers formål med ervervet ikke alene er avgjørende. Eiendommen isolert sett må kunne regnes som landbrukseiendom etter nærmere bestemte kriterier dersom konsesjonsloven 9 skal komme til anvendelse. Det følger av rundskrivet at ved vurderingen av om en eiendom skal regnes som landbrukseiendom, må Side 3 av 7
eiendommen består av jord- og skogressurser, samt tilhørende ressurser og rettigheter som etter vurdering kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter. Dersom det er påregnelig med jordbruksdrift av et omfang som berettiger til produksjonstilskudd i jordbruket, vil i utgangspunktet retningslinjene komme til anvendelse. Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket må ikke forveksles med det samme uttrykket som er brukt i plan- og bygningslovens regler. I konsesjonsloven omfatter uttrykket landbruksformål jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. Landbruket er i utvikling, og ressursene tas i bruk på stadig nye og kreative måter. Hva som er tilleggsnæringer vil variere over tid i takt med denne utviklingen. Det må foretas en konkret helhetsvurdering hvor det bl.a. sees hen til om næringen har tilknytning til eiendommens ressursgrunnlag, eller annen virksomhet på eiendommen. Gnr. 275, bnr. 2 er en landbrukseiendom med små innmarksressurser, dårlig gårdsvei og bruket mangler driftsbygning og våningshus. Siden søker bor på tilgrensende tomt vil det ikke være behov for å bygge våningshus, men det vil likevel kreve tid og investeringer å reetablere et selvstendig bruk. Det er 111,4 dekar produktiv skog på eiendommen og en del granskog er hogstmoden. Det foreligger ikke skogbruksplan for eiendommen. Etter Etat for landbruks vurdering kan utfordringene med å etablere et nytt driftsgrunnlag på et slikt brattlendt bruk bli store. Likevel ser etaten at bruket på sikt kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter ved bærdyrking, småskala dyrehold, skogsdrift og vedhogst, og således anses som en landbrukseiendom i relasjon til konsesjonsloven 9. Samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Prisen blir ikke vurdert da både størrelsen på bruket og kjøpesum (kr 500 000.-) er under grensen for prisvurdering, jamfør rundskriv M-2/2012 og M-1/2010. Planlagt driftsopplegg Konsesjonslovens 9 første ledd nr. 3 sier at det i vurderingen om konsesjon skal gis må vurderes om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Det må foretas en konkret vurdering der det bl.a. er av betydning hvilken driftsform som er påregnelig for området. Det må videre legges vekt på arronderingsmessige forhold, herunder hvordan grensene er trukket og om eiendommen består av flere teiger - og i så fall hvor lang avstand det er mellom dem. Driftsmessige gode løsninger forutsetter rasjonelle driftsenheter. Hva som er rasjonelle driftsenheter vil endre seg i takt med utviklingen innen landbruket. Landbruks- og matdepartementets Rundskriv M-2/2009 utdyper at det i tillegg kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt. Blant annet hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Landbrukspolitikken har som et hovedmål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av den er viktige faktorer for å få det til. Saueholdet er tenkt startet med en liten besetning på 10-20 vinterfôra sauer i startfasen med et driftsopplegg med utegang før en hensiktsmessig driftsbygning er etablert. På sikt mener søker at Side 4 av 7
bruket i full drift bør kunne holde 80 150 vinterfôra sau da med leiearealer som grunnlag for driften. Søker vurderer det som enkelt å få leie 40 til 80 dekar slåttemark i høvelig nærområde. Etter Etat for landbruk sin vurdering vil det knyttes utfordringer til å gjennomføre et driftsopplegg slik søker skisserer. Bruket er brattlendt, er uten driftsbygninger, mangler fulldyrket areal og har kun 19,8 dekar innmarksbeite i tillegg til 0,3 dekar overflatedyrket jord. Dette er et svakt ressursgrunnlag i forhold til å etablere så stort sauehold og skaffe vinterfôr. Nødvendige investeringer i veier, bygninger og maskinelt utstyr, samt kostnader knyttet til oppdyrking av nytt og bratt areal vil være største utfordringene med å etablere ny landbruksdrift på eiendommen. Nabobruket som har tilsvarende terreng, høstes ved bruk av slåmaskin og ljå, og graset hesjes før det bæres i hus. Etat for landbruk ser også utfordringer med drift med utegangersau i et område som ligger så høyt som denne gården, fra 100 m.o.h. og opp mot Gullfjellet. Store deler av beiteområdene kan være snødekte til langt ut på vårparten og fra tidlig om høsten. Det må dermed påregnes foring og skjul til dyrene alt fra starten. På den andre siden er det ofte lite snø i Bergen, og dyrene kan beite lyng. Sauehold i det omfanget som søker skisserer, vil være avhengig av avtaler om leide arealer til fôrdyrking og spredeareal innenfor rimelig kjøreavstand. Etat for landbruk kjenner ikke til at det finnes leiejordsarealer av slik kvalitet eller i slik størrelsesorden som er nødvendige for slikt driftsopplegg i nærområdet, og vi vurderer driftsplanen med 80 150 vinterfôra sauer til å være optimistisk. Vurderingen er basert på at det meste av grovforet mest sannsynlig må kjøpes. Søker nevner at bruket har potensiale for dyrking av frukt og bær. I følge søker er det er lune lier med god og dyp jord i hele nederste teig på 70 dekar. Bruket har gode boniteter for skog, og det er mulig å rydde en del av skogen for å plante frukt og bær. Dette kan være en mulighet, spesielt for bær, og det er et stort marked for salg i nærheten (Bergen by). Etat for landbruk er kjent med at deler av eiendommen de siste årene i praksis har vært beitet av nabobruket, og at denne gården har prøvd å kjøpe bruk nr. 2 som tilleggsareal. Etat for landbruk kan ikke pålegge noen å selge en landbrukseiendom som tilleggsjord for å oppnå bruksrasjonalisering. Det er opp til hver enkelt grunneier hvem han eller hun vil selge til. Vi legger også til grunn at nabobruket ikke har skriftlig avtale om beiteleie. Etat for landbruk har mottatt skriftlig korrespondanse mellom eierne av bruk nr. 2 og bruk nr. 3 (sak 201222859-11) Eierne av bruk nr. 2 påpeker at de at de ikke har tillatt beiting, samt at det er store beiteskader. Bruk nr. 3 svarer at de har rikelig beite, men at de har brukt bnr 2 på grunn av manglende gjerdehold fra eiernes side. Dette innebærer at bnr 3, Helga Hemre, kan fortsette sin drift uavhengig av om de får benytte beiteressurser på bnr 2. Det er også et viktig moment at selvstendig drift på gnr 275 bnr 2 vil føre til drift av hele eiendommen inkludert skogen, og at gjengrodde arealer vil bli ryddet og holdt i hevd. Det er søkers formål med kjøpet som er grunnlag for vurdering, og at formålet skal veies opp mot de samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende, jamfør rundskriv M-2/2009. Dette innebærer at Etat for landbruk må vurdere den tilgjengelige løsningen som er mest gagnlig for samfunnet. I denne saken er det et viktig moment at det er to små bruk med begrensede arealressurser, men Side 5 av 7
med eksisterende og planlagt driftsopplegg som kan gi selvstendig økonomisk drift på grunn av at de ligger så nær et stort bymarked. Det gjelder både behov for tjenester (Inn på Tunet) og varer (bær og kjøtt). Etat for landbruk vurderer eiendommen til å ha stort nok potensiale til selvstendig drift, og at fremlagte driftsplaner stort sett er mulig å gjennomføre. Det kan som tidligere nevnt være planlagt for stort husdyrhold i forhold til ressursene. Etat for landbruk mener at kjøpet gir en driftsmessig god løsning. Søkers skikkethet til å drive eiendommen Søker er førskoleutdannet og arbeider som styrer i en barnehage. Ektefelle arbeider i oljerelatert industri, men har 2 års praksis på gård i Østfold. Han har også tatt flere kurs gjennom Landbrukets brevskole og søkt opptak ved UMB i årskurset Produksjonssystemer for eng- og beitevekster og korn (PJH212). Det kreves ingen landbruksutdanning for å erverve en landbrukseiendom. Etat for landbruk vurderer søker med ektefelle til å være skikket til å ta over eiendommen og drive den. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Søker bor på småbruket gnr 275, bnr 10 som ble skilt ut fra gnr 275 bnr 2 i 1964. Bnr. 10 er i alt 5,3 dekar stor og fremstår i dag som en skogbevokst, bratt naturtomt. Etat for landbruk har i denne saken ikke vurdert erverv av bnr. 2 som tilleggsjord til bnr. 10. Gnr. 275, bnr. 10 fremstår mer som en romslig tomt enn en eiendom som kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter og jordbruksdrift av noe omfang - jf. rundskriv M-3/2002. Formålet med kjøpet av bnr. 10 var heller ikke landbruksdrift i 2007 da konsesjon ble gitt. Søker planlegger å restaurere eiendommens bygninger og drive tradisjonelt landbruk. Etat for landbruk vurderer det slik at søkers formål med ervervet kan ha positiv virkning for kulturlandskapet. Restaurering av stier, utløer og beiter kan bidra til skjøtsel av et viktig kulturlandskap og holde eiendommen i hevd. Det er uavklarte eiendomsforhold og sameie mellom flere av brukene i utmark. Ut fra informasjon i matrikkelen har både bnr. 2 og bnr. 3 uavklarte eiendomsforhold i utmark. Basert på eiendomsforholdene i Songstadområdet, vil Etat for landbruk råde grunneierne til få avklart dette, eventuelt ta kontakt med Jordskifteretten for å få kvalifisert hjelp til å avklare eiendomsforholdene i utmark. Samlet vurdering og begrunnelse Etat for landbruk har foretatt en konkret helhetsvurdering av søknaden etter konsesjonsloven 9 jf. 1 og landbruksdepartementet sine rundskriv M-2/2009, M-2/2012, M-7/2002, samt M- 3/2002. Etat for landbruks vurdering er at søkers formål med ervervet er i tråd med de formål som følger av konsesjonsloven 1 og ivaretar de hensyn som følger av konsesjonsloven 9. Etat for landbruk har hovedsakelig vektlagt at søkers formål med ervervet vurdert mot konsesjonslovens 1 og 9. Vi konkluderer med at samfunnsinteressene blir best ivaretatt ved at hele gnr 275 bnr 2 blir tatt i bruk, og at det er mulig å få til økonomisk lønnsom drift med husdyrhold og bærdyrking til salg for et stort og nært marked. Vi legger også til grunn at nabobruket kan fortsette med aktiv drift. Det er her tale om to bruk med relativt små Side 6 av 7
arealressurser og vanskelige driftsforhold. Med eksisterende driftsopplegg på bnr 3 og ny drift på bnr 2, mener Etat for landbruk at begge kan har muligheter for lønnsom drift som bynært landbruk. VEDTAK Med hjemmel i konsesjonsloven 2 jf. 1 gir Etat for landbruk Hilde Gunnarson konsesjon for å kjøpe gnr. 275 bnr. 2 i Bergen kommune. Etat for landbruk Helene Dahl Etatsleder Side 7 av 7