ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 4 April 2012 Føde-løft på ST STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark Et enstemmig ST-styre banket i siste møte gjennom et vedtak som i praksis er første skritt mot at Sykehuset Telemark innfrir nye myndighetskrav om tilstedevakt av gynekolog døgnet rundt -365 dager i året. Det må til for å sikre status som kvinneklinikk. -Historisk er det utenkelig at ST ikke skal være i det øvre sjikt når det gjelder kvalitet på vårt kvinneklinikktilbud, sa Elisabeth Nilsen i styremøtet. Nå gjenstår utfordr ingen med å rekruttere nye gynekologer for å sikre tilstedeberedska- 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Imponert statsråd Helseminister Anne-Grethe StrømErichsen lot seg imponere da plastikk-kirurgi-miljøet viste hva som gjøres for kvinner som trenger nye bryst etter en brystkreftoperasjon. -Styrevedtaket sikrer framtida for STs kvinneklinikktilbud. På sikt trygges også STs status som et allsidig akuttsykehus, konstaterer Eirik Eliassen. Lederen for gynekologisk enhet er glad for vedtaket som må til for at ikke ST ikke reduseres til en vanlig fødeavdeling som må sende fra seg alle riskikofødsler. Mye tyder på at gynekolog i tilstedevakt gir bedring i kvalitetstallen bl.a ved at keisersnittandelen har gått markert ned. Les mer på side 4 og 5. HR jakter på ny leder... Styre-ja til 4.etasjen ST får vikarsenter... -Hvem vil være leder for bedriftsidrettsaktiviteten ved ST spør HR-rådgiver... ST-styret ber kommunene si fra om de vil være med i avklaringsenheten. Nå er 14 ansatt i STs nye vikarsenter. Det kommer i drift før sommeren.
Slik vil direktøren lede ST Hvor går kursen for Sykehuset Telemark i 2012? -Vi har satt ambisiøse mål som går på tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet, fastslår Bess Frøyshov. ST skal delta i alle nasjonale kvalitetsregistre. Og de skal brukes aktivt i det interne pasientsikkerhetsarbeidet. -Det er pasientenes behov som skal være førende for innhold og struktur i de helsetjenestene Sykehuset Telemark til enhver tid skal tilby.gjennom god ledelse, utvikling av arbeidsmiljøet og fornuftig økonomistyring, kan vi videreutvikle ST i forhold til de fem prioriterte innsatsområdene, understreker Bess Frøyshov. Direktør Bess Frøyshov vil ha en kurs som bygger på STs tradisjon for god økonomistyring koblet mot mål om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet. Her redegjør direktøren nærmere for hvordan hun vil lede ST: Virksomhetsstyring er et nøkkelbegrep. Arkivbilde fra 4.etasje i Skien- pasientsikkerhetsvisitter blir et verktøy på ST. Fortsatt stø kurs økonomisk ST-direktøren vet at ST er blant helseforetakene som har hatt god styring på økonomien og evne til å sette av overskudd bl.a til å skifte ut medisinsk-teknisk utstyr og utføre bygningsmessige investeringer. Den kursen ligger fast, konstaterer Frøyshov som nå sender tydelige signaler om enda sterkere fokus på fem innsatsområder: Pasientbehandling og kvalitet, reduserte køer og ventetider, medisinske satsingsområder, samhandling- både internt i STHF og ut mot kommunene i Telemark pluss utvikling av organisasjon, ledelse og arbeidsmiljø. Virksomhetsstyring som metode Den nye direktøren vil satse på virksomhetsstyring som styringsmodell: Det innebærer månedlige møter med klinikksjefene og en tilbakemelding til Helse Sør Øst hvert kvartal som gjør opp status med hvordan STHF ligger an i forhold til kravene i oppdragsdokumentet fra Helse Sør Øst.Bess Frøyshov utdyper gjerne hvordan hun tenker om kursen framover : Avhengig av god lederdialog -Jeg kan selvsagt ikke videreutvikle dette sykehuset alene. Men jeg vet at jeg har dyktige klinikksjefer og en svært kompetent stab pluss engasjerte seksjons-og enhetsledere som jeg er helt avhengig av for at vi ska gjøre et godt sykehus enda bedre for pasientene: For at jeg skal ha en føling med aktiviteten i klinikkeneog hva de trenger av støtte fra meg for å løse sine utfordringer, så ønsker jeg et månedlig møte med klinikksjefene. Da kommer klinikksjefer med fersk informasjon fra sine seksjonsledere som igjen har konferert med sine enhetsledere om hvordan situasjonen er rundt om på sykehuset.i disse møtene vil jeg ha en god dialog basert på en fast mal der vi er innom tema som f. eks aktivitet, økonomi, sykefravær og spesielle utfordringer som er viktige der og da. Vil ikke detaljstyre - Jeg har ikke tenkt å blande meg inn i den enkelte klinikk eller enhets drift. Men skal jeg ta ansvar som administrerende direktør, er jeg nødt til å vite hva som skjer rundt om på sykehuset. Gjennom de månedlige møtene og det å drive ledelse etter prinsippene for virksomhetsstyring, tror jeg vi sammen skal klare å videreutvikle Sykehuset Telemark. Her skal vi styre både gjennom lederavtalene med klinikksjefene og etter Helse Sør Østs oppdragsdokument -og ikke minst i tråd med STs vedtatte strategiplan, understreker Bess Frøyshov. Kvartalsvis HSØ-rapportering En annen bærebjelke i den nye direktørens styringsmodell blir den kvartalsvise rapporteringen til Helse Sør Øst.Her skal ST-ledelsen gi en tilstandsrapport til overordnede myndigheter: Det går på f. eks hvordan ST ligger an i forhold til målene om lave ventetider for pasientene, økonomi, sykefravær og kravet om at sykehusene ikke skal ha korridorpasienter: Rapportene skal inneholde en risikoanalyse for de ulike feltene som Helse Sør Øst måler sykehusene ut fra: - Da handler det om å gi en oversikt over hvilke tiltak vi setter inn for å få ned antallet korridorpasienter. Her kan vi rapportere inn tiltak som f. eks å ta i bruk det nye vikarsenteret og en annen måte å sortere pasientene på sengepostene slik at det blir mindre behov for å legge pasienter i korridoren, forklarer Bess Frøyshov. Vil reise rundt til alle deler av STHF Det første halvåret har vært en krevende tid for Bess Frøyshov med mye å sette seg inn i på kort tid.. Hittil har hun rukket å besøke ansatte på Rjukan, Notodden, Kragerø, Skien, Porsgrunn- og nå sist Seljord DPS.Det viser omfanget av den virksomheten som hun som administrerende direktør har ansvar for: - Det ansvaret skal jeg ta. Men for at jeg skal klare det må jeg vite at jeg er kjent med hva som er hovedutfordringene rundt omkring, understreker ST-direktøren. 2
Mer sykehus-etikk- takk! -Mange på ST vet ikke at vi faktisk har en klinisk-etisk komite. Men slik jeg ser det, er utvalget et viktig ledd i kvalitetsarbeidet, sier mangeårig leder Terje Talseth Gundersen. Sykehuspresten og de ti medlemmene vil ha sterkere fokus på etiske spørsmål i sykehuset. Han er litt stolt av at ST i år 2000 var blant de første sykehusene som opprettet et etikkutvalg- seks år før alle ble pålagt å ha en slik komité. I fjor ga også Helse Sør Øst etikken på sykehusene litt ekstra tyngde ved at de klinisk-etiske komiteene nå er betraktet som et ledd i HFenes kvalitetsutviklingsarbeid. STs sykehusprest er den eneste som har sittet i etikkomiteen siden oppstarten. Nå er han klar på at etikk-komieen, bør litt mer fram i lyset: - Jeg har oppfattet at etikkarbeid er en del av kvalitetsforbedringsarbeidet for Sykehuset Telemark og at det er en del av virksomhetsstyringen av sykehuset slik vår nye direktør - Bess Frøyshov ser det. Det er jeg glad for, sier Talseth Gundersen. Han er genuint opptatt av at etikk- og etiske diskusjoner er særdeles viktig på et sykehus som har ansvar for så mange pasienters liv 365 dager i året. Det er ansatte rundt om som kommer med innspill til hvilke temaer de ønsker belyst og vurdert av etikkkomiteen:terje prest tør ikke påstå hva resultatene av å ha en etisk-klinisk komite gir i praksis. Men han Fra v: Marit Hägg, Kirsti Sørbø, Bjørg Kaasa, Gerd Lilian Austad, Yvona Lelek Obenius, TTG, Wenche Røysted, Halvor Kjølstad, Eirik Eliassen og Kristin Liyanarachi. er overbevist om at det ville være særdeles betenkelig dersom den etiske refleksjonen og diskusjonen forvitrer i en travel hverdag. Mange etiske utfordringer på sykehus - Vi diskuterer de sakene vi får på bordet og sender tilbake vårt referat med de etiske argumentene, refleksjonene og verdiene som vi mener tilhører den enkelte sak. Men det er fortsatt behandlende lege som har ansvar for behandlingen. Vi gir råd, men kan ikke diktere noen løsning på dilemmaene, understreker Talseth Gundersen. -Hvilke saker har dere vært borti? - Vi har f. eks drøftet hvordan ST skal håndtere avslutning av aktiv behandling av pasienter som det ikke er håp om å redde. Vi har også drøftet etiske dilemmaer i forhold til for-tidligfødte barn, og innleggelse av PEG til eldre. Vi har vært engasjert i forhold til at ST bør legge på plass noen kjerneverdier for hvordan vi skal jobbe her på sykehuset. Helse Sør Øst har noen verdier som skal ligge til grunn, men de tror jeg ikke er så veldig kjent her på huset, sier lederen for etikkkomiteen.han håper på flere innspill fra enhetene rundt om som skritt for skritt kan heve evnen til etisk refleksjon på sykehuset. Står ved avklaringsenheten Et enstemmig ST-styre vedtok 21. mars at Sykehuset Telemark står fast ved tidligere vedtak om å etablere en tverrfaglig avklarings-enhet for eldre pasienter i 4.etasjen i Porsgrunn. Forutsetningen for vedtaket er at kommunene i Skien og Porsgrunn bekrefter at de vil delta i samhandlingsprosjektet. Styret har bedt kommunene om å gi en avklaring på om de vil være med på å etablere en tverrfaglig avklaringsenhet for eldre pasienter innen midten av juni. Står ved tidligere vedtak Etter direktørens orientering bl.a om et møte der hun hadde gått gjennom nettopp spørsmålet rundt avklaringsenheten med representanter for kommunene i Skien og Porsgrunn den 19. mars, var det duket for flere innlegg fra styremedlemmene: Elisabeth Nilsen sa seg fornøyd med direktørens orientering og argumenterte for at Sykehuset Telemark i denne saken måtte stå ved tidligere vedtak for å vise seg som en troverdig samarbeidspartner i forhold til samhandlingssreformen og i forhold til at avklaringsenheten sees som en prøvestein for dette samarbeidet. et tilbud i 4. etasjen i Porsgrunn. ST-direktøren orienterte om at hun er innstilt på å erstatte Geir Magnussen som nylig sa opp sin stilling som samhandlingskoordinator: -Jeg er innstilt på å at vi må ha en samhandlingskoordinator for å drive det viktige arbeidet videres sa Bess Frøyshov. Direktøren signaliserte at hun vil foreslå at den neste samhandlingskoordinatoren med fordel kan være forankret i kommunene. Kommunene må være med OgsåThorleif Fluer Vikre stilte seg bak Elisabeth Nilsens hovedpoeng, men han var samtidig tydelig på at begge kommunene må forplikte seg for at STHF skal inngå et forpliktende samarbeid om 3
Ja til kvinneklinikkstatus Et enstemmig ST-styre gikk inn for to nye gynekologstillinger i siste møte:-vedtaket sikrer framtida for STs kvinneklinikktilbud. På sikt trygges også STs status som et allsidig akuttsykehus, konstaterer Eirik Eliassen. Lederen for gynekologisk enhet er sammen med lederen for fødetilbudet Åse Kari Kringlåk og mange av de ansatte lettet over at ST nå sikrer finansiering av gynekolog i tilstedevakt på sykehuset. -I realiteten er dette en kvalitetsheving og en trygghet særlig for de gravide kvinnene som kommer i kategorien risikofødsler, konstaterer Eliassen. Som erfaren gynekolog- eller spesialist i kvinnesykdommer- vet han hva dette handler om i praksis: Det siste året har det vært jobbet målretta i ledelsen ved ST og i Kirurgisk klinikk for å finne en løsning på et nytt kvalitetskrav fra myndighetene: Tilstedevakt syv dager i uka døgnet rundt for å opprettholde status som kvinneklinikk. Vedtaket vurderes som helt avgjørende for å opprettholde dagens nyfødt-intensivavdeling Arkivbilde fra baby-boomen på fødeavdelingn i 2010. og god kvalitet på tjenester som fødselshjelp, anestesi og gynekologi. ST ligger stødig på rundt 1800 fødsler årlig, og dermed over det tidligere minstekravet til fødsler for å beholde status som kvinneklinikk. Løfter gyn-beredskapen Helsedirektoratets nye kvalitetskrav til innholdet i fødselsomsorgen i Norge fra 2010 er bakgrunnen for beredskapsløftet som nå er vedtatt. I likhet med mange andre sykehus fikk ST en utfordring i forhold til kravet om å få til en vaktordning som sikrer at det døgnet rundt året gjennom alltid skal være en beredskap for spesialitetene fødselshjelp,kvinnesykdommer og anestesi. I dag er det fem vaktbærende gynekologstillinger på ST i Skien. Fem-delt- vakt betyr at de må være i bakvakt for å rykke ut hvert 5. døgn. Det er ingen spøk å leve med slike vaktbelastninger.-oppstår en uventet risikofødsel på kveld og natt som trenger spesialist, må overlegene rykke ut for å håndtere utfordringene. Det er krevende for de fem overlegene som får lite fritid og mye belastning. I tillegg koster utrykningene betydelige beløp, understreker Eirik Eliassen.Han viser til at ST har en føde-barselseksjon som gjennomgående får gode tilbakemeldinger fra pasientene og som har et renomme for å gi god behandling. Det har vært medvirket til at fødeavdelingen i mange år har trukket til seg 200-250 kvinner fra Vestfold som har valgt å føde i Skien framfor ved avdelingen i Tønsberg. Unngår risiko-scenarier 4 Dersom ST ikke hadde klart å innfri myndighetenes krav til tilstedevakt, ville sykehuset på sikt miste status som kvinneklinikk. Det ville få negative ringvirkninger på flere måter for Sykehuset Telemark. -Uten tilstedevakt ville ST mistet status som kvinneklinikk. Det ville raskt ført til at vi måtte sende alle risikofødsler for gravide som skal føde tvillinger, eller som har f. eks diabetes eller andre sykdommer som øker risikoen til f. eks Tønsberg, Drammen eller Kristiansand. Da ville vi risikere å falle ned mot 14-1500 fødsler og miste mye kompetanse, mener Eirik Eliassen.- Uten mulighet til å ta imot risikofødsler ville det raskt brenne et blått lys for dagens nyfødt-intensivenhet som i dag tar hånd om de for tidligfødte. Også samarbeidet med Borgestadklinikken som på regional basis tar seg av gravide rusmisbrukere, ville falle bort. I dag har f. eks barnelegene spisskompetanse på hvordan de skal behandle nyfødte som fødes med abstinenssymptomer på grunn av mors rusmisbruk. Unngår negativ spiral Eirik Eliassen mener det på sikt ville vært skadelig for STs evne til å rekruttere legespesialister hvis vi hadde mistet kvinneklinkkstatus med alle de faglige utfordringene som følger med.uten kvinneklinikkstatusen ville det være vanskeligere å rekruttere gynekologer, LIS-leger og andre fagfolk til dette fagfeltet ved ST i Skien.-Dersom vi hadde mistet kvinneklinikkstatus ville det også gjøre Sykehuset Telemark litt mindre faglig spennende også for andre spesialiteter. Nå har vi fått støtte fra en direktør som har medisinskfaglig bakgrunn og som ser hvor viktig dette er både for kvinner i Telemark og for sykehuset Telemarks mulighet til å beholde status som allsidig akuttsykehus, understreker Eirik Eliassen.
Gynekolog 24/7 på ST To nye gynekologstillinger på ST reduserer en tøff bakvakt-turnus.det åpner for at ST får tilstedevakt av gynekolog døgnet rundt -365 dager i året. Alt tyder på at det vil gi bedre kvalitet på tilbudet. Den særdeles viktige saken har vært behandlet to ganger i direktørens ledergruppe- begge ganger med positiv innstilling til å finansiere en ny tilstede-vakt innen fødselshjelp og kvinnesykdommer med ca. 3 millioner kr.i tillegg er det bevilget 2.5 millioner til styrket anestesiberedskap. I år finansieres løsningen via direktørens bufferkonto. Men med et enstemmig AMU, brukeutvalg og styret i ryggen, betyr det at sykehuset forplikter seg til å løfte beredskapen. Det mener de må til for å sikre at ST ikke reduseres til en vanlig fødeavdeling som må sende alle risikofødende fra seg til andre sykehus slik f. eks Kongsberg har vært nødt til. -Utfordringen nå er å rekruttere tre gynekologer til ST. Vi skal erstatte en som slutter og vi har nå fått midler til å rekruttere to nye gynekologstillinger. Det er ikke helt enkelt. Men med sju-delt vakt blir ST et mer attraktivt sted å arbeide for gynekologer. I tillegg vil opplæringssituasjonen for leger i spesialisering bli bedre når vi får tilstedevakt for spesialist døgnet rundt, mener Eliassen. På sikt håper han at andre gynekologer i Telemark kan delta i vaktordningen og dermed gjøre arbeidsforholdene for spesialistene enda bedre. Dermed kan kvinneklinikken styrke rekrutterings-evnen og sikre et faglig akseptabelt nivå på tilbudet til kvinner i Telemark for framtida. Oppløftende tall for kvalitet Mye peker i retning av at gynekolog i tilstedvakt gir bedring i kvalitetstallene b.la ved at andelen av keisersnitt har gått markert ned. Etter at nasjonale, veiledende krav til fødselsomsorgen ble publisert i desember 2010, har Kvinneklinikken arbeidet for å styrke beredskapen. I 2011 førte det til utstrakt bruk av overtid og innleie av spesialistvikarer: Et mål for kvalitet i fødselsomsorgen er at keisersnittandelen bør være lav: - Ande- len keisersnitt sank fra 19 til 14 prosent fra 2010 til 2011.Det betyr at ST nå ligger godt an i nasjonalt-og det kom samtidig som beredskapen for de fødende ble styrket. Den endringen er for markant til at den bare kan være tilfeldig, mener Eliassen. Også andre kvalitetsmål har pekt i riktig retningsom at vaginale fødsler har økt. Selv om flere babyer er tatt ut ved hjelp av tang eller vakuum, så er forekomsten av store fødselsrifter eller påvirkede barn etter forløsningen. Med andre ord: både mor og de nyfødte er i god form etter den krevende fødselen. Det er et kvalitetstegn. Historisk riktig styrevedtak -Historisk for ST er det utenkelig at ST ikke skal være i det øvre sjikt når det gjelder kvalitet for kvinneklinikktilbudet. Det sa Elisabeth Nilsen under styrebehandlingen som endte med et vedtak om at ST skal rekruttere inn to nye gynekologer for å sikre døgnkontinuerlig tilstedevakt. Styrelededer benyttet samtidig anledningen til å gratulere føde-miljøet med gode kvalitetstall som bl.a markant nedgang i keisersnitt etter at det ble innført tilstedevakt av gynekolog på ST i fjor høst. Stein -Are Agledal sa seg også glad for at den viktige saken var løftet fram og håndtert slik den var, men ba samtidig om at ST forsikrer seg om at det foregår en god dialog med Sykehuset i Vestfold. -Jeg vet at Eirik Eliassen og fagmiljøet har en god dialog mot miljøet i Vestfold. Dette er et tiltak vi på ST gjør for at blant annet de 200-250 fra Vestfold som velger å føde i Skien skal vite at de får et faglig trygt tilbud ved Sykehuset Telemark, sa direktør Bess Frøyshov. gynekologer.-vi skal ikke konkurrere med SiV om fødende derfra. Men vi må samtidig være så ærlig å si at vi løfter oss faglig når vi vet at vi har en konkurransesituasjon, repliserte Eirik Eliassen. Må søke om nye gyn-hjemler Hun var opptatt av at ST nå må søke om å bli styrket med to stillingshjemler for 5
Imponerte ministeren ST er ett av syv norske sykehus som helseministeren har utpekt til å ta unna køen av kvinner med behov for nye bryst etter kreftoperasjoner. Under et besøk ved ST fikk Anne-Grethe Strøm Erichsen et innblikk i sykehusets unike kompetanse på området. Fredag 23.mars la ministeren frem fem sentrale punkter for hvordan køen av kvinner med behov for rekonstruksjon av bryst skal reduseres- en kø som i landssammenheng omfatter 1400 kvinner. Ventetiden for nye bryst varierer fra to år ved Sykehuset Telemark til flere år ved andre foretak som tilbyr disse operasjonene. ST langt framme Fagmiljøet innen kreftbehandling og plastikk-kirurgi ved ST har vært og er pionerer innen behandling av brystkreftrammede kvinner. Og det var helse- og omsorgsministeren som hadde bedt om å få besøke sykehuset.i løpet av besøket fikk Strøm-Erichsen, statssekretær Robin Kåss og styreleder i HSØ, Per Anders Oksum en innføring i de ulikebehandlingsmetodene, både historisk, hva som er vanlig praksis i dag og hvilke mu- Helseminister Anne- Grethe Strøm -Erichsen og statssekretær Robin Kåss lot seg imponere over hva plast-kirurgmiljøet på ST har fått til på bryst-rekonstruksjon. ligheter som ligger for brystrekonstruksjoner i fremtiden Hver pasient må sees for seg Brystkreftopererte Ingunn Hafredal fra Foreningen for brystkreftopererte i Grenland fortalte ministeren hvor viktig det er at hver enkelt pasient må sees ut i fra hennes spesielle situasjon.hafredal ventet selv i tre år for å få redusert sitt friske bryst, slik at vekten ble lik det kreftopererte brystet. I mellomtiden var det tre år med store rygg- og nakkeplager, fortalte Hafredal som fikk en brystbevarende kreftoperasjon i 2007.Det er virkelig flott å se at det finnes et så kompetent fagmiljø her, oppsummerte statsråden i vårsola etter møtet.øverst på ministerens tiltaksliste står økning i frekvensen av fjerning og erstatning av bryst i en og samme operasjon -der det er medisinskfaglig riktig og forsvarlig. På dette feltet har ST allerede kommet langt.-det koster ca 20.000 kroner, men det er lite penger sammenlignet med plagene som kvinnene må slite med og utgiftene samfunnet har i forhold til sykefravær, mente leder for medisinsk-faglig seksjon i kirurgisk klinikk Ketil Berstad Han roste ikke bare kirurgene, men hele operasjons-miljøet i Skien og Porsgrunn som etter hans vurdering nå kan tilby et av landets beste behandlingsopplegg. Sjekker ut sikkerhetskultur Snart vil alle som arbeider direkte med pasienter på ST, få sjans til å si fra anonymt hvordan de mener pasientsikkerhetskulturen er ved STHF. - Pasientsikkerhetskulturen går på i hvilken grad de ansattes holdninger og handlinger preges av rutiner og prioriteringer som forebygger uønskede hendelser og pasientskade. Vi ønsker å få frem de ansattes syn på dette, understreker Marit Hägg.-Her kan de fortelle hvordan de behandler pasienten i egen enhet- og de kan få en sjanse til å si noe om hvordan de tror pasientene opplever pasientbehandlingen de får. Jeg er overbevist om at ST på mange områder 6 er god på pasientbehandling. Men det er også viktig å få fram hvor vi er for dårlige - slik ansatte opplever det. Da kan vi finne forbedringsområdene, understreker førstekonsulenten i HR-avdelingen. Ledd i nasjonal kampanje Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen er et ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen- I Trygge hender, som fagdirektør Halfrid Waage er lokal kampanjeleder for.st skal i likhet med de andre HFene i Helse Sør Øst få inn besvarelser fra ansatte som har direkte pasientkontakt. Undersøkelsen sendes ut elektronisk 2. mai.- Vi går ut med informasjon nå i god tid i forkant. Men ansatte kan regne med at de vil få informasjon i alle kanaler- både via e-post, informasjon fra leder og via Pulsen fram mot de dagene i mai som undersøkelsen pågår. Den vil komme på e-post på samme måte som medarbeiderundersøkelsen og tar ikke mer en ti minutter å svare på. Her er det viktig å svare ærlig hvis vi skal få et godt bilde av pasientsikkerhetskulturen ved ST, sier Hägg. Alle som svarer vil være anonyme på samme måte som i medarbeiderundersøkelsen.
Snart har ST eget vikarsenter 12 sykepleiere har fått tilbud om å bemanne det nye vikarsenteret som Medisinsk klinikk satser på skal sikre tilgang på kvalifiserte syke- og hjelpepleiere når noen blir syke på en av sengepostene. Etter planen skal vikarsenteret være i full drift før sommeren. -Vikarpoolen skal gi lederne mer tid til å være ledere samtidig som ansatte skal slippe stadige spørsmål på fritida om de kan dekke opp for en kollega som er blitt syk, påpeker nyansatt leder for nyskapningen Sigrid Christie.38- åringen er tent på at vikarsenteret skal vise veg også for andre klinikker i sykehuset som daglig sliter med de samme utfordringene. Mange har søktseg til senteret 26 sykepleiere hadde søkt de 12 sykepleierstillingene innen fristenmens 41 har søkt på tre stillinger som bemanningskoordinatorer. De skal hjelpe Sigrid Christie med å sikre at nyordningen fungerer i praksis. Når meldinger om at noen er blitt syke på en sengepost kommer inn til vikarsenteret skal de bidra til å fylle hull i vaktplanen. Dermed skal enhetslederne i medisinsk og kirurgisk klinikk som bruker mye tid på å ringe etter sykepleiere som må steppe inn for kolleger ved sykdom, slippe å bruke så mye tid på akkurat den utfordringen. De fleste norske sykehus sliter med de samme utfordringene - og mange som f. eks Ullevål, SiV og Vestre Viken har landet på ulike løsninger som skal sikre kompetente vikar når noen blir syke på en av sykehusets avdelinger.også Sørlandet sykehus og Sykehuset Østfold er i startfasen. En trend mot å satse på vikarpool - Dette er en trend som ser ut til å spre seg i Helse-Norge akkurat nå, sier Sigrid Christie. Den nye lederen for vikarsenteret har lang nok fartstid som sykepleier på rundskift og leder til at hun vet hva det handler om. -I fjor viste en undersøkelse at Medisinsk klinikk brukte tilsvarende 42 årsverk til variabel lønn- som er den posten som finansierer oppdekning på vakter der noen er blitt syke. De første sykepleierne begynner allerede 16.april. Etter hvert som de nyansatte kommer i gang, skal de få opplæring på de sengepostene som de skal fungere som vikarer for. - Vi får Sigrid Christie regner med at vikarsenteret kommer i drift før sommeren. en vikarpool med 12 faste sykepleiere som skal dekke opp vakter ved tre-fire enheter hver. De har fast turnus og får beskjed i forkant om hvor de skal jobbe. I tillegg skal senteret administrere alle som går på timelønn. Det gjelder både de som jobber i reduserte stillinger, de som ønsker å jobbe ekstra og den gruppa som bare går ekstravakter forklarer. Sigrid Christie.I starten vil vikarpoolen holde til på et kontor i lokalene der ledelsen i Medisinsk klinikk nå sitter. Men den nye enheten er på jakt etter litt større lokaler for pionervirksomheten sin.. Startskudd for DIPS på ST 13. mars gikk startskuddet for det tyngste IKT-prosjektet i STs historie: Et 50-talls mennesker var samlet i Skien da kick off for et krevende forprosjekt ble dratt i gang. Det skal levere en rapport til ST-styret som allerede før ferien vil ta stilling til om STHF skal satse på DIPS. Dagens pasientadministrative system- IMX Classix og pasientjournalen IMX lege som ST har hatt i 20 år, er overmoden for utskiftning. Et 30-talls nøkkelpersoner fra ulike yrkesgrupper på ST, var der sammen med IKT-folk fra ST og Sykehuspartner pluss innleide konsulentfirmaer som de nærmeste månedene skal utrede viktige sider i forhold til dips-systemet. ST samarbeider for øvrig med Betanien hospital i dette strategisk viktige IKT-prosjektet. Store muligheter for STHF Åtte delprosjekter ble nedsatt som skal utrede ulike konsekvenser ved å innføre dips på ST på områder som f.eks økonomi, organisasjonsutvikling og prosesskartlegging.delprosjektene skal munne ut i en sluttrapport som ST-styret skal ta stilling til før fellesferien. Selv om tre helseregioner og alle helseforetakene i Helse Sør Øst -unntatt Oslo universitssykehus og ST- har valgt DIPS som leverandør- trengs godt grunnlagsmateriale før styret gir klarsignal for en investering i 100-millioners-klassen. Dette er er stort og svært viktig IKT-prosjekt for STHF. Dersom styret gir klarsignal for DIPS, så kan vi starte innføringen av programmet fra august-september 2013. En slik investering gir samtidig store muligheter til å videreutvikle STHF både organisasjonsmessig og ikke minst i forhold til mer rasjonelle arbeidsprosser, sier Harald Strøm. IKT-lederen er prosjektleder for forprosjektet. 7
Jakter på ny leder... På 80-tallet var det full fart i bedriftsidretten på ST. Siden har det gått nedover.men nå gjør HR-avdelingen et nytt forsøk på å få liv i en aktivitet som både er sunn og miljøskapende: -Vi trenger en leder, konstaterer Vegard Thorkildsen som håper det fins ett menneske blant STs 4000 ansatte som tenner på den utfordringen. Dårlig gjort... Denne vitsen er så slem at redaksjonen må ta avstand fra at den gjelder generelt : For alle menn... En tålmodig kone satt forventningsfull ved sin manns sykeseng da han med tårer i øynene ba henne bøye seg ned for å hviske henne noen viktige ord i øret: - Vet du hva? Du har vært med meg gjennom alle de tøffe dagene i vårt samliv: Du var der ved min side da jeg mistet jobben. Du ble hos meg da vi mistet huset vårt fordi økonomien gikk skeis. Du var fortsatt ved min side- selv da helsa mi begynte å svikte og jeg ble alvorlig syk... Trengs ingen forkunnskaper -Det trengs ingen spesielle forkunnskaper. Det vi er ute etter er bare en entusiastisk person som kan koordinere de forskjellige aktivitetene. Vi kan hjelpe til med fakturaer og slike ting, lover HRrådgiveren som håper det er interesse for å få ansatte til å være aktive på fritida: - Det er miljøskapende å møtes etter jobb og ha det moro sammen. Da jeg drev med innebandy for noen år siden kunne vi stille to lag, forteller Dag Erik Borgeraas som lover å lære opp sin etterfølger i ledervervet. 43-åringen har vært kasserer i 13 år og leder de to siste årene-før han ga seg. Dag Erik hevder at i et team med en sekretær og kasserer, så er ikke ledervervet noen stor jobb: Stolt bedriftsidrettshistorie Borgeraas krysser fingrene for et det melder seg en som kan føre den stolte bedriftsidrettshistorien videre fra storhetstida på 80 og 90-tallet. Den gang var det hundrevis av medlemmer fotballag for menn og et kvinnehåndballag som gjorde det skarpt og mange som bowlet,spilte tennis eller innebandy. Opptil 50 fra ST løp K-løp n på den tida, minesborgeraas som nå løper for Gjerpen IF. Før bedriftsidrettslaget ble lagt ned for to år siden, var det bare 100 betalende medlemmer. Men fortsatt er det liv i et fotballag for menn og et bedriftshåndballag for kvinner som har gode resultater å vise til.- Vi trenger litt dugnadsånd for å få til noe. Fins det noen som kunne ha glede av å være med på å blåse liv i aktiviteter som kan være miljø- og samholdsskapende, spør HR-rådgiveren. AMU har en pott på 115 000 kroner der ansatte som tar intitiativ til en bedriftsaktivitet eller treningstiltak, kan søke om støtte. En siste hilsen fra ektemannen -Vet du hva Martha? Sa den døende ektemannen lavt til sin trofaste kone? -Hva er det du vil si kjære, spurte hun med et mildt smil, mens en kjærlig varme spredte seg i henne med tanke på at hun kanskje ville få noen takknemlige ord fra ektemannen hun hadde stått bi i tykt og tynt: - Martha- slik det er nå må jeg være ærlig og si det rett ut: Jeg tror faktisk at du bringer uflaks med deg... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Intensiven varsler om byggestøy -Vi vil gjerne varsle våre samarbeidspartnere om at de må være forberedt på at det kan bli litt byggestøy mellom 19. april og 7. mai. Da skal et av våre intensivrom, bygges om, minner Gerd Lillian Austad ved intensivenheten i Skien om. Hun er prosjektleder for oppgraderingen av intensivrommet som skal ta hånd om de aller dårligste pasientene på ST. Nytt rom for de sykeste Det nye intensivrommet skal utstyres med to avanserte moderne intensivsenger, uttakssøyler/taksøyler og ny pasientløfter som klarer opptil 250 kilo. Det gir en langt bedre arbeidsplass for leger, sykepleiere eog hjelpepleiere. I tillegg kan det bidra til god pleie og behandling av de aller sykeste pasientene Gavekortet for februar verdt 2000 Mer enn 600 deltar i trim-kampanjen kroner fra STs trimkampanje tilfalt Grete Herland Slinde som jobber med fysio-og ergoterapi i Medisinsk klinikk. Kampanjen for å fler til å være i aktivitet har fortsatt stor oppslutning: - Deltagertallet ligger jevnt høgt på et sted mellom 600 og 620- og her fordeler oppslutningen seg jevnt på alle sykehusene våre, oppsummerer Hege Kongsgaard som står for den månedlige trekningen. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas