Årsplan i norsk for 1.trinn 2016-2017 FRÅ KUNNSKAPSLØFTET: Norsk er eit sentralt fag for kulturforståing, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Norskfaget skal utvikle elevane sin språkkompetanse. Munnlege ferdigheiter, lese- og skrivekompetanse er både eit mål i seg sjølv og eit nødvendig grunnlag for læring og forståing. Grunnleggjande ferdigheiter: Å kunne lese og skrive samt dei munnlege ferdigheitene, sjå under. Når det gjeld å kunne rekne i norsk er det mellom anna å tolke og forstå informasjon i tekstar som inneheld tal, størrelsar eller geometriske figurar. Bruk av digitale ferdigheiter er ein del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Leseplanen for kommunen er implementert Grunnleggjande strategiar i lesing: Å strukturere informasjon frå tekst Å stille spørsmål frå teksten Å gje att innhaldet i teksten Å skape om teksten 1
I løpet av 1.trinn arbeidar vi med: Heile året har vi fokus på kompetansemåla (NB: desse er mål etter 2. trinn). Kunne rime Telje kor mange ord i ein setning Høyre forskjell på korte og lange ord Fortelje om opplevingar i samanheng Gje positive tilbakemeldingar Kunne syngje ulike songar Lesestrategiar, Før- under- etter lesing Rim med meining Telje stavelsar i ord Trekkje saman opplesne lydar til eit ord Ta ordet/kunne vente på tur Gje uttrykk for eigne følelsar Bruke rekneforteljingar Læringsstrategiar (tankekart) Tøyserim Leike med rimord Lytte ut første lyd i ord Gjette gåter Lytte ut alle lydane i lydrette ord Gje uttrykk for eigne meiningar Delta i rolleleik Leseprosjekt, Eit skjønnlitterært, eit fagleg. Ta imot individuell beskjed Lytte ut siste lyd i ord (og lytte ut lyd inni ord). Seie reglar, ellingar, songleiker osv. Telje stavingar i ord, klappe rytmen Resonnere ut frå gitte opplysningar Framføre innøvd program for andre, saman med gruppa si Tidleg oppdaging og hjelp Kunne ta imot kollektive beskjedar Lytte ut alle lydane i ord Gjenfortelje forteljingar frå småboka Lytte til høgtlesing Arbeide med sosial kompetanse Lesekvarter Øve på lesing dagleg Bokstavinnlæring: Veke Bokstav Merknad 33-34 I i 35 S s 36 E e 37 L l R r Diktat kvar veke 38 O o M m 39 V v A a 40 Repetisjon Kartlegging 1 No kan eg (Salto) Aksjonsveke (leksefri) 41 Haustferie 42 Repetisjon 43 Repetisjon 2
44 N n J j 45 F f Å å 46 T t G g 47 U u Ø ø 48 D d Kartlegging 2 No kan eg (Salto) 49 Repetisjon 50 Repetisjon 51 Repetisjon 1 H h(2 dg) 2 Y y P p 3 K k Æ æ 4 B b 5 C c Ww Qq Xx Zz Bokstavtest etter alle bokstavane. Metode: - Samtale - STL+ - læreløype - drama - høgtlesing - storbok - småbøker til elevane - rolleleik - Film(lesekorpset) FRÅ KUNNSKAPSLØFTET: Skriftlig kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver 3
lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving I løpet av 1.trinn arbeidar vi med: Studere bilete i småbøker og setje ord på alt du ser, omgrepslæring Kjenne att høgfrekvente ord Kjenne til omgrepa: setning, ord, staving, punktum, spørjeteikn, linje Finne tittelen på boka, gjette kva boka handlar om ut frå tittelen, gjetta me rett? Medlesing, ei koordinering frå ord til ord Kunne trekkje saman to lydar(konsonant og vokal er lettare enn vokal og konsonant). Vite kvar me startar å lese ein setning, frå venstre mot høgre. Kjenne til begrepa: forfattar og illustratør Kunne lese trelydsord Kople språklyd og bokstav til heile alfabetet. Kjenne til samanhengen mellom teksten og bileta i småbøkene. Kunne lese lange ord i stavingar Kunne lese setningar Skilje mellom skriving og teikning Skrive setningar Kunne skrive på PC: alfabetet, ord til bilete Kunne gjenkalle og gjenkjenne alle bokstavane: o, l, a, s, e, i, b, m, r, f, u, k, å, t, n, p, ø, v, h, g, y, d, j, æ, x, w, z, q, c Rett skriveretning Ha mellomrom mellom orda Bruke PC til tekstar Lese sjølv: ord, setning, småbøker, eigne tekstar Skrive tolydsord, trelydsord Kunne skrive noko i samanheng. Forteljing, friskriving Skrive setningar på PC. Vite at skriving er ein måte å kommunisera på Skrive lydrette ord rett Kunne bruke enkle PC program ved hjelp av mus Vitje og gjere seg kjend på skulebiblioteket. Metode: - høgtlesing og samtale - data, nytte data som verktøy og skrive seg til lesing(stl+) - bokstavprogram - individuelt arbeid 4
- fellesarbeid - boklån: Vi brukar bibliotekplanen for trinnet. - Samtale: alle er aktive - skriving: Når vi skriv, har vi eit formål med skrivinga, ei form å skrive i og noko å skrive om. Me tek utgangspunkt i kvardagen og god barnelitteratur. Testar: - Diktat kvar veke etter vi har lært 4 bokstavar - Salto kartlegging 1 og 2 - SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) - Kartleggingsprøve i lesing, april 2017 FRÅ KUNNSKAPSLØFTET: Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing 5
I løpet av 1.trinn arbeidar vi med: Kunne nokre gamle og nye songar Kunne nokre gamle og nye dikt Kunne nokre gamle og nye regler. Kjenne til nokre ordtak og uttrykk Læraren forklarer samanhengen mellom forfattaren sin tekst og illustrasjonens innhald, storbøker brukast. Lærer les høgt ein forteljing, elevane illustrerer. Samtale om dei ulike illustrasjonane. Elevane skriv bokstavar, ord, setningar samt forteljingar og illustrerer til. Læraren syner gode eksemplar på korleis ein kan illustrere: hopping, glede, sinne m.m. Metode: - data - tekstskaping - drama - samtale - teikne/måle/forming Mål og tiltak: Utvikle god leseferdigheit Framgang i leseutvikling gjennom året I klasserommet: -bokkasse med ulike typar litteratur -teikneseriar -sjølvvalt lesing og repetert lesing kvar dag -høgtlesing av lærar minst 10 minutt kvar dag -elevane presenterer litteratur for kvarandre haust og vår -bibliotekar er lesegjest haust og vår Repetert lesing/lekser: -lese enkle tekstar med samanheng og forståing -veksler mellom salto lesebok, leseark og småbok, 15 minutt heime kvar dag -forventningar/informasjon/rettleiing til foreldra på foreldremøte om hausten Leseprosjekt: -Skjønnlitterært: Biletbøker, leseglede (desember) -Faglitterært: Blomster og småkryp (juni) Læreverk/verktøy: - Salto elevbok og arbeidsbok - Leseark - Småbøker frå skulen si samling - PC med CD-ORD 6
Rettleia lesing: -Bruker SOL kartleggingsverktøy til å sole elevane jamleg. -samtale om korleis val av ord, stemmebruk og intonasjon skapar ulike meining i tekst. I tillegg: leserettleiing og tett oppfølging av elevar med behov. Vurdering: - Sjekke bokstavane kvar veke med bokstavdiktat under innlæringa, (diktat). - Salto kartlegging - Sjekke alle elevane etter innlæring av 5, 13, 18 bokstaver og hele alfabetet. -Nasjonal Kartleggingsprøve blir gjennomført i april/mai. Lesestrategiar: -bruke enkle strategiar for leseforståing, t.d.: Før, under og etter lesing Medlesing Repetert lesing Vekt på leseforståing Metodar: m.a.: læresamtale, lærevenn aktive elevar refleksjon før, under, etter lesing Metakognisjon: -reflektere over eiga forståing og læring. Kleppe skule oktober 2017 7