ADVOKAT M.N.A. OLA A. STORAKER

Håkon den godes gt. 23-25-27 8673.11.06330 Advokat klient Postboks 32, 7601 Levanger 8673.11.03730 Advokat drift Tel. 74 091091 Organisasjonsnr. 971 485 906 Fax 74 091092 advokat a oa-storaker.no Mobilnummer: 900 62832 ADVOKAT M.N.A. OLA A. STORAKER Innherred samkommune Plan og byggesak v/ Hilde Røstad Levanger, 10.07.13 Bakgårdsbygning i Håkon Den Godes gate 21 i Levanger fasadeendring. Jeg viser til tidligere kontakt og til de argumenter som er presentert fra meg og i fra Ra. Med referanse til RA`sin uttalelse av 07.03.13 konstaterer jeg at RA mottar faktumkorreksjon på avgjørende element i tidligere uttalelse uten at en tar konsekvensen av at premissene for opprinnelige uttalelse er falt bort. Jeg konstaterer også at en fra RA sin side i brev av 07.03.13 betegner saken som ombygging av bakbygning. Saken er behandling av melding om fasadeendring! Der er ingen tvil om at RA i sin første uttalelse, i alle fall tilsynelatende, la stor vekt på oppføringsår, brannvegg og branngavl. Når disse argumenter blir plukket fra hverandre og det blir avkreftet at der har vært og er branngavl og brannvegg og at oppføringsåret høyst sannsynlig er 1936 og i alle fall ikke dokumentert å være 1897, blir disse argumenter plutselig ikke så viktige lenger. I tillegg ble det lagt vekt på kulturminnefaglige aspekter som oppfattes som generelle oppfatninger som gis konkret innflytelse på herværende lille sak som dreier seg om to vinduer og en dør for å gi lys inn i en restaurert bygning. Jeg vil i det følgende ta for meg argumentene i Ras uttalelser i saken. Før jeg i detalj går inn på disse og samtidig gir mine kommentarer påpekes følgende klare utgangspunkt: I forhold til Ra så dreier det seg ikke om å nekte to vinduer og en dør, men om omsøkte vinduer er for store og er inndelt i for mange ruter samt om omsøkt dør kan tillates å ha vindusfelt. Mer konkret dreier saken seg om Ras innvendinger kan være så tunge og at de skal kunne ha en slik virkning at vinduer med mål ca. 1,0x1,0 m og oppdelt i 6 ruter og om altandør med vindusfelt kan nektes. RA i uttalelse av 01.02.13: Etter gjenoppbyggingen av Levanger etter de to brannene på slutten av 1800-tallet ble det oppført brannskiller av tegl mellom de ulike eiendommene. Disse brannveggene og branngavlene mellom de eldre trehusene kan fra gatene sees som teglmurte eller platekledde gavler som stikker opp over takflatene mellom husene. De kan også sees som teglvegger inne i mange gårdsrom. Brannveggene i eiendomsgrensene er visulet karakteristiske og

meningsbærende for å forstå byens historie, opprinnelige reguleringer fra 1840-tallet og opprinnelige eiendomsstruktur. Det er derfor av betydning for kulturmiljøfredingen hvordan disse brannskillene bevares og synliggjøres. RA understreker ikke å ha vært på befaring og det er konstatert at Ras antagelse vedrørende brannvegg og branngavl er feil. Brannvegg og branngavl kan i dette tilfellet derfor ikke være av betydning for kulturmiljøfredningen at dette, som ikke er tilstede og heller ikke har vært tilstede, skal bevares og synliggjøres. Man kan ikke bevare og synliggjøre noe som ikke har eksistert og som heller ikke eksisterer. Eldre bakbygninger i bystrukturer har nesten alltid en klar for- og bakside. Innganger, vinduer og åpninger for varemottak og høy med mer vender mot den aktuelle eiendommens bakgård. Bakbygningen ligger som regel rygg mot rygg ved eiendomsgrensen og muligheten for innpassing av vinduer i bakveggen var derfor liten. Dette er et karakteristisk mønster som må sikres innenfor et vernet, urbant kulturmiljø. I den her aktuelle eiendommen har det aldri vært noe bygg mot bygg på hver side av grensa med rygg mot rygg Det har da heller aldri vært liten mulighet for innpassing av vinduer i bakvegg. Det er mao intet konkret verneverdig mønster, men en historisk tilfeldighet at det i det aktuelle bygg ikke tidligere har vært noe vindu eller andre åpninger. Et karakteristisk mønster som aldri har eksistert kan ikke være verneverdi! Etablering av store åpninger i veggen vil uansett svekke lesbarheten av både tomtestørrelser, bygningsorganisering og brannsikring i Levanger omkring år 1900, og derigjennom kulturminneverdien. Fasadeendringssaken er en konkret sak og det er det konkrete på dette stedet som må vurderes. Legger en generelle synspunkt til grunn og søker å anvende disse i denne saken blir det ikke bevaring og vern, men forfalsing ut i fra et idealbilde i etterpåklokskapens lys. Faktum er slik: - Bygningsorganiseringen her var ikke bakbygninger vegg mot vegg. - Brannsikring med brannvegg og branngavl er ikke tilfellet her. (antagelig pga bygningsorganiseringen) - Tomtestørrelser? Historiske kart viser ikke tomtestørrelse for naboeiendommene hvilket svekker argumentet. Spørsmålet blir derfor ene og alene om vinduer i vegg som ikke sees fra gata og kun kan ses fra gårdsrommet i nr. 23 og 25, som ikke er noe offentlig sted, svekker lesbarheten av historiske tomtestørrelser. En byvandring vil avdekke utallige eksempler på vinduer i tomtegrenser i gammel bebyggelse. Jeg tror ikke at noen seriøst vil oppfatte en nabobygning med vindu mot egen eiendom slik at nabobygningen tilhører en selv av den grunn! Ras uttalelse av 07.03.13:

Om bygningen er oppført i 1897, eller om den er noe yngre er av underordnet betydning i forhold til Riksantikvarens vurdering av de omsøkte endringene. Om bygget har eller har hatt brannskillevegg mot naboeiendommen/eiendommene er ikke uvesentlig, men heller ikke avgjørende. De meningsbærende fakta i opprinnelige uttalelse, jfr. ovenfor, blir forsøkt uvesentliggjort når faktum blir korrigert. Som vi skrev i vår forrige uttalelse, er det det kulturminnefaglige aspektet vi har lagt størst vekt på i vår vurdering. Etter vår oppfatning er hensynet til å bevare og synliggjøre de forhold som har vært premissgivende for planleggingen og utformingen av Levanger etter de store bybrannene på slutten av 1800-tallet, herunder sikring mot nye branner helt sentralt. Jeg har ovenfor tilbakevist basert på fakta det en hevder å ha lagt mest vekt på. Synliggjøre og bevare noe på et sted noe som ikke har eksistert og derfor ikke har vært synlig, blir ikke korrekt kulturhistorie, men en sminket kulturhistorie som det ikke blir riktig å vektlegge. Etter min forstand blir dette historieforfalskning! I Levanger, som i de fleste andre eldre byer og tettsteder ligger bakbygningene tett inn på eiendomsgrensene og har en klar for- og bakside. Innganger, vinduer og åpninger for varemottak og høy med mer, vender mot den aktuelle eiendommens gårdsrom. Dette bebyggelsesmønsteret fra 1840-reguleringen er viktig for å forstå byen, byplanen og arkitekturen. Innenfor det nasjonalt verdifulle og interessante kulturmiljøet i Levanger er det derfor viktig at dette mønsteret ikke svekkes og utraderes mer en det allerede er. Dette er en konkret sak! Noe som ikke har vært tilstedeværende kan ikke svekkes og utraderes! Argumentet vedrørende plassering av bakbygninger mv. er en gjentagelse og er kommentert ovenfor. Henvisningen til 1840-planen gjorde at jeg tok kontakt med saksbehandler i kommunen og spurte om hvor jeg fant denne planen. Det ble kun henvist til historisk kart/plan og jeg konstaterte sammen med saksbehandler at denne kun viser kvartalsoppdelingen og ikke innholdet i kvartalene. Mao denne delen av uttalelsen er ikke et konkret argument med historisk vekt i denne saken som ikke berører kvartalsinndelingen, men organisering innenfor et kvartal. Ras e-postuttalelse av 18.03.13: For å kunne bestemme antallet og størrelsen på nye vinduer i bakveggen på bakbygningen i Håkon den godes gate 21, må det foretas en skjønnsmessig vurdering av hvor stor og/eller mange vinduer veggen tåler før den ikke lenger oppleves som en bakvegg/brannvegg på et uthus. Jeg konstaterer holdningsendringen fra RA, nu er det hvordan veggen estetisk fremstår som skal vurderes og som er avgjørende. Jeg er dog ikke enig i hva veggen skal vurderes som og dermed det historiske referansepunkt:

- Bakvegg/brannvegg: Ja, det er en bakvegg, men det er ikke en brannvegg og brannveggelementet hører ikke med i vurderingskriteriet ut i fra det historikk korrekte på stedet! - Bakvegg i et uthus. Dette er ikke et uthus i vanlig forstand, men et bakgårdshus og som sådan underordnet eiendommens to hvovedhus, som historisk er blitt brukt som et supplement til hovedhusene med arbeidsrom/kammers og mastu bla. for opphold og arbeidsrom for diverse aktiviteter. Bygget har fra starten hatt strøm, vedfyring, isolasjon i vegger og vann/avløp. - Synspunktet er at et hus som er noe annet enn et uthus også historisk kan tåle mer av vinduer og dører enn et rent uthus som er lokalisert rygg mot rygg i en eiendomsgrense. For å opprettholde den aktuelle bygningens karakter av å være bakbygning og veggens karakter som skille mot naboeiendommen, vil vi anbefale tofagsvinduer med totalt 4 ruter. Størrelsen bør være om lag BxH: 100x110. Dette er en tradisjonell vindusutforming, men færre/mindre ruter og lavere total høyde enn det vi normalt finner i bolighusene fra 2. halvdel av 1800-tallet og 1. halvdel av 1900-tallet. Vi er sterkt tvilende til at veggen kan få mer enn to vindusåpninger uten at karakteren og den historiske logikken/lesbarheten svekkes for mye kulturhistorisk. Hittil har beskjeden fra Ra vært at to vinduer er greit, men de må være mindre enn omsøkt. Det er brukt mye tid på å argumentere mot feil faktum og dermed feil standpunkt uten at det har medført noen innrømmelser. Jeg konstaterer nu at det anbefales større vinduer enn hva jeg har søkt om og dermed også større vinduer enn hva Ra hittil har påstått har vært for store! Jeg er enig i at bygget er et bakbygg til nr. 21, men et bakgårdsbygg med historisk viktig funksjon. Denne funksjon er bygget satt i stand til å gjenoppta og det krever etter dagens forhold bedre lys enn tidligere. Dagens funksjonalitet krever derfor at veggen tilpasses behovet for lys og adkomst. Det argumenteres med opprettholdelse av byggets aktuelle karakter som skille mot naboeiendom. Også dette er feil da for det første er vegg mot vegg argumentet som hinder for vinduer og åpninger tilbakevist. Dernest er heller ikke bygget rent faktisk noe skille mot naboeiendommen da det ikke ligger i grensa. - Vindustype. Jeg forstår anbefalingen av vindustype slik at Ra vil ha noe annet enn en utforming i tråd med hvordan vinduene var i bolighus på 1.halvdel av 1900-tallet når det må antas at bygget ble oppført. Jeg antar at dette er begrunnet i at en ikke vil ha en historisk kopi, men noe som viser at vinduene er noe nytt. Jeg stiller meg undrende til dette når argumentene for øvrig i saken fra Ra sin side har vært å bevare og da slik jeg har forstått det i betydning av å la ting fremstå mest mulig historisk riktig.

Jeg mener videre å ha etablert det korrekte bilde av at det faktum at det ikke tidligere har vært åpninger/vinduer/dør i den aktuelle veggen ikke er en historisk betinget kjennegjerning, men en historisk tilfeldighet. Siden jeg mener det er en historisk tilfeldighet at der ikke har vært vinduer i bakveggen før mener jeg at det blir mer historisk riktig med vinduer oppdelt i flere ruter slik som det er søkt om og slik som slike vinduer så ut på det tidspunkt bygget ble oppført.(jfr. Ra. ) Ras referanse til vinduer i bolighus fra tidsepoken er etter min mening nok en faktumsammenblanding da en tidligere, for det meste, har forholdt seg til et bakgårdshus med vektlegging av de forskjellige typer hus sine historiske funksjoner. Jeg mener også at det bør tillegges vekt at vinduer i bakgårdsbygget nr. 27, tvers overfor det her aktuelle bakgårdshus, har historiske korrekte oppdelte vinduer med 6 ruter tilsvarende hva der var ved oppføring av bygget tidlig på 1900-tallet Siden disse to bygg oppleves samtidig i bakgårdsmiljøet vil estetikken og historien stemme bedre med samme type vinduer. Jeg viser også til at sammenlignbare bakgårdshus i kvartalet tilhørende eiendommer med adresse til Kirkegata også har/hadde originale vinduer oppdelt i 6 ruter. Ras henvisning til historisk riktighet vedrørende bolighus blir som en ser et rent bomskudd når det historiske riktige faktisk sett mht. bakgårdshus er identisk med den foreliggende søknad. - Veggens karakter og svekkelse av den kulturhistoriske logikken/lesbarheten. Det påstås at den her aktuelle veggen ikke skal tillegges den kulturhistoriske logikk/lesbarhet som Ra har forsøkt å etablere. Antall vinduer er allerede akseptert av Ra. Dør er akseptert, men som branndør uten glassfelt. Alle ser at kravet om branndør er tøysete. Dør for adkomst og med kombinasjon av ytterligere lystilgang gjennom et lysfelt ligger der som fortsatt det omsøkte i melding om fasadeendring. Vesentlig vektlegging av at veggen for så vidt historisk har karakter som skille mot naboeiendommen må vike til fordel for funksjonaliteten og dagens historiske situasjon. Spørsmålet om den historiske logikken/lesbarheten svekkes for mye kulturhistorisk må sees i sammenheng med riktig kulturhistorisk utgangspunkt og det er påvist ikke å være identisk med hva Ra uttaler og legger til grunn Ra har bygget på feil faktum mht.: - Brannvegg og branngavl, - ikke plass for vinduer pga vegg mot vegg -argumentet, - betydningen av vinduer mht. hvilken eiendom/tomt et bygg tilhører, - historisk korrekthet mht. ruteoppdeling av vinduer i sammenlignbare bakgårdsbygg. Generelt sett ser jeg ikke bort i fra at Ra rett i sine generelle vurderinger, men det blir historisk feil å prøve å påtvinge denne saken det generelt sett ønskelige når de historiske fakta på det aktuelle stedet ikke har vært likt det historisk korrekte ønskebilde. Ras brev av 21.05.13, mottatt 11.06.13: Fornyet søknad om fasadeendring av bakgårdshus - Riksantikvarens vurdering. Vi viser til deres e-post datert 19.04.13. Vi viser også til tidligere korrespondanse i saken, blant annet våre brev datert 5.2.13 og 7.3.13. De planene vi nå har mottatt tegninger av skiller seg lite fra de planer vi har mottatt tidligere. Antall nye dør-vindusåpninger er ikke reduser til tross for vår uttrykte skepsis. Våre

anbefalinger i forhold til døras utforming, størrelse på vindusåpninger og deres inndeling er ikke fulgt. Riksantikvaren opprettholder vurderingene og anbefalingene vi har gitt i de to nevnte brevene. Vi fraråder at det blir gitt tillatelse til tiltakene slik de er vist på mottatte tegninger. Vi ber om å få tilsendt Innherred samkommunes endelige vedtak i den aktuelle saken. Jeg konstaterer for det første at en uttaler seg om en fornyet søknad om fasadeendring. Dette er ikke korrekt. Her dreier det seg om søknaden av 11.01.13 som Ra beviselig har store problemer med å finne ut hva de mener og hvorfor. Ra viser videre til sine to brev i saken, men utelater sin e-post av 18.03.12. Jeg viser til den e-posten og konstaterer at vindusåpninger er akseptert og at mine innsendte tegninger er korrigert opp til de større vindusåpninger som er akseptert av Ra. - - Alle understrekinger og uthevelser i sitert tekst er gjort av meg. Sitert tekst er skrevet i kursiv oooooo------oooooo Jeg avslutter med å understreke at Ra. kun har uttalerett i saken. Det foreligger ingen fredning i Levanger sentrum pr. dato og de fasadeendringer som jeg søker om ville ikke ha vært rammet av den midlertidige fredningen som er opphevet. Planleggingen har skjedd ut i fra dette faktum. Ras konklusjon er at en fraråder kommunen å akseptere mine tiltak og kommunens oppgave må da bli å vurdere grunnlaget for frarådingen og det grunnlaget mener jeg å ha tilbakevist som historisk feil og Ras argumenter er på ingen måte dokumentert ut i fra riktig faktum i saken. Videre påpeker jeg at Ra har akseptert 2 vinduer og en dør i fasaden og at vinduene er anbefalt til en størrelse større enn hva jeg søkte om hvilket jeg er tilfreds med. Jeg er ikke tilfreds med at Ra først krangler på omsøkt vindusstørrelse for deretter å anbefale større vinduer enn omsøkt. Jeg mener dette er betegnende for den slette saksbehandling som er gjort. Det gjenstår kun til vurdering om dør kan gis med vindusåpning og om vinduer skal oppdeles i 4 eller 6 ruter. På tross av meget lang saksbehandlingstid har Ra ennu ikke synliggjort argumenter om at den konkrete veggen ikke tåler mer enn to vindusåpninger. Dette antas å ha sammenheng med at en heller ikke har tatt inn over seg riktig forståelse av den aktuelle veggen historisk sett og at en mangler den ydmykhet som skal til for å kunne korrigere sine bastante meninger etter å ha blitt arrestert på vesentlige faktafeil. Jeg opprettholder mitt ønske om fasadeendring og viser til fremlagte tegning som viser veggen opptegnet med vinduer og dør slik den fremstår med vindusstørrelse i tråd med Ras anbefaling og dør med glass slik som jeg ønsker det. Med hilsen Ola A. Storaker Gårdeier