Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009



Like dokumenter
Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Lokal læreplan trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kjøttbransjen er under press

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Sunn og økologisk idrettsmat

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Vanlig mat som holder deg frisk

Næringsstoffer i mat

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Kosthold ved overvekt

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Lærerveiledning 1. Kornartene

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Kostholdets betydning

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Fysisk aktivitet og kosthold

Påbudt merking av matvarer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Velge gode kilder til karbohydrater

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

Årsplan i mat og helse

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

MAT OG HELSE. Elverum Ungdomsskole

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Kapittel 2: Næringsstoffene

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kostrådene i praksis

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Fett, karbohydrater og proteiner

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mat og rehabilitering

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Transkript:

Årsplan Mat & Helse 9kl. 2008-2009 Vurdering: Høy: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne servere/presentere maten på en fin måte. Du skal kunne forklare litt om kalorier, junk food, og gode matvaner. Du skal kunne vise omsorg i hjemmet og på skolen. Du skal kunne snakke om hygiene på kjøkkenet. Du skal kunne arbeid selvstendig på kjøkkenet. Du skal kunne vise god arbeidsteknikk på kjøkkenet. Du skal kunne vise god presentasjonsteknikk (teori). Du skal gjennom framføringen vise at du kan stoffet ditt ordentlig. Du skal kunne prestere bra på prøvene. Middels: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne forklare litt om kalorier, junk food, og gode matvaner. Du skal kunne vise omsorg i hjemmet og på skolen. Du skal kunne snakke delvis bra om hygiene på kjøkkenet. Du skal kunne vise litt arbeidsteknikk på kjøkkenet. Du skal gjennom framføringen vise at du kan stoffet ditt ordentlig. Du skal kunne prestere delvis bra på prøvene. Lav: Du skal kunne lag noen matretter ved bruk av oppskrifter (og det må smake godt!). Du skal kunne vise omsorg i hjemmet og på skolen. Du skal kunne vise noe arbeidsteknikk på kjøkkenet. Uker Forrett (objektiv) Hovedrett (aktivitet) 35, 36, og 37 38-41 - Bli kjent med skolekjøkken. - Hva skal du lære i mat og helse? - Kompetansemål og vurderingskriterier i det praktiske og teoretiske arbeidet - Organisering av arbeidet - Hygiene og rutiner Fortelle om forventninger til faget Lage individuell matpakke Lekse: Lage matpakke hjemme og finne oppskrift fra mat.no Presentasjon av kokeboka. Oppgaver: 1. Hvor ofte bør vi spise? 2. Hvorfor er det viktig å få i seg nok drikke? - Plikt og ansvar - Hygiene + - Tips om hvordan man skal bruke skolekjøkkenet. - Små grupper aktivitet: Lage brødmåltid Lage matpakke Pakke inn matpakke - Finne oppskrift fra mat.no - Lage mat for Absolutt9 samling på Sommerfryd - Lære om hvordan man kombinerer grønnsaker i salater - Bruk av grønnsaker i enkel matrett - Bruk av dressing og sessoning Servering Mestringsmål til vurdering Jeg kjenner rutinene på skolekjøkkenet og vet hvilke oppgaver som følger med min gruppe. Jeg vet hvilke regler som gjelder på skolekjøkkenet. Jeg vet hvorfor vi skal holde det rent og ryddig på kjøkkenet og vaske rundt meg og etter meg Jeg vasker hender etter toalettbesøk og før matlaging Jeg kan praktisere god personlig hygiene og matvarehygiene Jeg kan lete på nettet etter oppskrifter Jeg kan hjelpe å lage mat til 60-70 mennesker på Absolutt9 samling på Sommerfryd Jeg kan bruke kokeboka og nett Jeg kan lage mat på en slik måte at jeg hindrer bakterieutvikling, og lage et variert kosthold uten for mye fett, 1

42-48 3. Hvorfor er det så viktig å spise frokost? 4. Hva spiste du til frokost i dag? Sammenlign med de rådene som er gitt, og foreslå eventuelt endringer. Internasjonale matretter Mat og sanser Hvordan kan vi oppfatte smak? (søtt, salt, surt, bittert og mat& kultur) Lukt. Syn. Konsistens. Å kunne tilberede maten, krydder og urter. Oppgaver - Hvorfor er det så viktig å smake på maten? 1 Omsorgsprosjekt Næringsstoffenes oppgaver i kroppen (s.173) Energigivende næringsstoffer (s.172) Energibehov, energiforbruk og kroppsvekt (s.172) Karbohydrater (s.178- - pynting av maten på spisebordet - Lære om franske/italienske dressinger Lære om matestetikk -borddekorasjon - Lage 3 typer av Salater forett - Lage 2-4 dressinger - Dekorasjon og pynting på tallerken Lære om og lage noen internasjonale retter: Italienske Spanske Indianske Portugisiske Franske Kinesiske og Samiske retter Vis omsorg til medmennesker Lage et praktisk omsorgsprosjekt sukker og salt men med mye kostfiber Jeg kan vise at jeg kan dekke et pent bord, og forstå etikken rundt presentasjonen av maten Jeg vet hvordan jeg bruker litermål og forstår forskjellen på liter og desiliter. Jeg vet hvordan jeg bruker vekt og vet forskjell på kilo og gram. Jeg kan doble og halvere oppskrifter Jeg vet at ulike land har ulike mattradisjoner. Mattradisjonene kan være knyttet til religion. Jeg kan lage noen utenlandske retter Jeg kjenner til ulike smaker bitter, sur, søt, salt,.. Jeg vet hvordan jeg kan smaksette maten med krydder. Jeg kan lage, utvikle og presentere et produkt. Jeg vet om flere ulike kuttetekniker for grønnsaker og frukt. Jeg vet hvilke kniver som er best til formålet. Jeg kan bruke kreativitet og sette sammen en samisk suppe ut fra ingredienser. - Vurder smak, lukt, konsistens og utseende på maten som jeg laget i dag. Jeg vet at karbohydrater, fett og proteiner gir energi Jeg vet hva kroppen bruker energi til Jeg vet hva måleenheten for energi heter Jeg vet hva som skjer om kroppen får mer energi enn den bruker Jeg vet hvilke matvarer som er rike på karbohydrater 2

180) Korn og kornprodukter (s.74-101) Oppgaver: (s.178-180) Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver karbohydrater har i kroppen Jeg vet at 55-60% av energibehovet vårt er dekkes av karbohydrater Hvordan kan en oppnå et kosthold i energibalanse? - Hvor mye energi får vi fra 1 g karbohydrat, 1 g fett og 1 g protein? (s.171) - I hvilke matvarer finner vi: - Drue- og fruktsukker (enkle sukkerarter) - Sukker som vanlig strøsukker - Stivelse - Kostfiber 2-3 - Hygiene Bønner proteinrik matvare Bevisste valg Vurdering av pris og kvalitet Hensyn til miljø, helse og tidsbruk Lære de grunnleggende prinsippene ved hygiene og matlaging Små grupper oppgave om hygiene rundt oss (butikker, restauranter ) Jeg kan bruke matvarer etter sesong og kan sette sammen et måltid basert på farge, konsistens og næringsinnhold. under riktige hygieniske forhold 4-7. Quiche Energigivende næringsstoffer fortsetter FORBERED Lage linser lasagne Bønner med ris Lære om ulike quiche-fyll Lære om quichedeigen Lage 3 typer quicher 3

TRENINGEN MED RIKTIG KOSTHOLD Enkel innføring i Mat på data og Kostuniverset Sukker/søtningsstoffer - Finne sukkerinnhold i ulike varer, 8. Fiskeretter Energigivende næringsstoffer: FETT - smør, margarin, olje og spisefett - sammenligne næringsinnhold i smør, margarin og olje på data og i Matvaretabellen Elevene skal kunne bruke dataprogrammet Kostuniverset og Mat på Data 9-10 Ris retter & couscous Newstart (Nutrition Exercise, Water, Sun, Temperance, Air, Rest and Trust in God) teori fra SDAene (Purreløk, laks, grønnsaker) Lære om fiskeretter- Lage kokt laks + poteter - Lage stekt torsk + grønnsaker - Bacalaos + ris/poteter Næringsstoffer Lage en PowerPoint om Vitaminer: Fettløselige vit. A, vit. D, vit. E, vit. K Vannløselige vit. C, vit. B Antioksidanter Matvarer Fisk og fiskeprodukter Lære om hvordan man koker: Jasmin ris Basmati ris Onkel Ben ris couscous - Lage flere retter med ris - lage couscous Jeg vet hvilke matvarer som er rike p karbohydrater. Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver karbohydrater har i kroppen. Jeg vet hvor mye av energitilførselen som bør komme fra karbohydrater Jeg kjenner til ulike koketeknikker Jeg vet hvilke regler som gjelder på skolekjøkkenet Jeg vet at det er forskjellige typer fett og hvor man finner disse i matvarene. Jeg vet hvilke fett som er sunt og hvilke fett man skal være forsiktig med. Jeg vet at fett hører til bruk vett gruppen Jeg vet hvilke næringsstoffer som hovedsakelig finnes i fisk og fiskeprodukter Jeg vet hvilke vitaminer som er fettløselige om hvilke som er vannløselige. Jeg vet i hvilke matvarer jeg finner disse. Jeg vet hvilke matvarer som er rike på fett. Jeg vet at det finnes ulike typer fett og hvilke typer fett som er best for kroppen. Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver fett har i kroppen. Jeg vet hvor mye av 4

11-12 Potetretter Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold: jernmangelanemi tannråte matvareallergi og matvareintoleranse (cøliaki) Lære flere retter med poteter. - Lage fløtepoteter - Lage potetmos - Pommes frites - kokte poteter energitilførselen som bør komme fra fett. Jeg kan Newstart konseptene Jeg kan gjøre rede for at mye salt, fett og sukker i kosten kan øke faren for livsstilsykdommer, samtidig vet jeg forskjell på mettet og flerumettet fett - fibermangelsykdom mer spiseforstyrrelser diabetes 2 kreft - hjerte- og karsykdommer 12-14 Matkostnad Næringsstoffer Mineraler og sporstoffer Matvarer Melk og melkeprodukter Finne en betegnelse på gamle melkeretter på www.melk.no, www.mat.no (matfakta) Lære om ost Lage a veggavis - Prosjekt om Matkostnad Jeg vet hvilke matvarer som er rike på mineralstoffene jern og kalsium. Jeg vet hvilke arbeidsoppgaver disse har i kroppen. Jeg vet hvilke næringsstoffer som hovedsakelig finnes i melk og meieriprodukter Sammenlign næringsinnhold i ulike melke- og ostetyper 15-16 Helsefremmende livsstil Vannets oppgaver i kroppen Anbefalinger for Livredningskurs 5

ernæring Nøkkelråd for mat og mosjon Energikilder Ungdom og vekt Valg i matveien Jeg kan lage ernæringsmessig god mat Jeg vet hvilke oppgaver vann har i kroppen og hvorfor det er viktig med å tilføre kroppen tilstrekkelig mengde. Jeg kan redde noen fordi jeg har lært alt om livredning 16-17 Frukt Etisk og bærekraftig matforbruk Hva er bærekraftig forbruk? Hva er etisk handel? Hvordan få til en bærekraftig utvikling? 17-19 Eksaminasjon i matlaging - Lære om eksotiske frukter - Bruke flere typer frukt. Jeg vet at organisk avfall kan komposteres, jeg vet om noen varer som kan kildesorteres, resirkuleres og brukes på nytt. Jeg bruker ting om igjen om mulig for å tenke økonomi og på miljøet. Jeg vet at det finnes økologiske varer Jeg vet at noen varer merkes med miljømerker. Jeg vet at økt forbruk fører til økt mengde avfall, og økte utslipp av CO 2. Jeg forstår varemerking og reklamens innvirkning på våre valg Prøve - Læreren gir karakter til måltidet etter visse kriterier Jeg kan lage ernæringsmessig god mat Jeg må smake på maten Jeg kan lage måltider hvor rettene harmonerer i form av konsistens og smak Jeg kan vise at jeg kan dekke et pent bord, og forstå etikken rundt presentasjonen av maten Jeg kan gjøre innkjøp ut ifra vurdering av kvalitet og pris og reklamens påvirkning 6

Jeg kan skrive invitasjon til gjester 19-20 Middag 10 kl. Middag 10 kl. - Deltagelse - Innsats Ekstra Piknik Sosialt samvær. Deltagelse 7