Appalachia Old-time amerikansk folkmusikk Konsert for 8. - 10.årstrinn
: Appalachia programmet Appalachia er en fjellkjede som strekker seg gjennom 18 stater på USA s østkyst. Tradisjonelt har de innfødte i denne region hatt en samlet kulturell identitet som har bygd på dialekt, byggeskikker, kunsthåndverk, overtro, religion, folkemusikk og dans. Den musikken vi kjenner i dag som bluegrass og country har sine røtter i musikktradisjonene fra Appalachia. Appalachian music er i dag delt i to perioder: tradisjonsmusikk (1700-tallet fram til 1900) inkludert ballader og danseslåtter fra europeiske immigranter, og old time populærmusikk fra cirka 1900 og fram til 1930. Old time music smelter sammen tradisjonsmusikken og impulser fra vaudevill, afro-amerikanske musikkstilarter og Minstrel Show melodier. På konserten møter vi tre amerikanske tradisjonsmusikere som spiller høyt og lavt fra Appalachias utømmelig musikalske kilde. MUSIKERNE Jeff Davis er en av USA s mest respekterte innsamlere og tolkere av amerikansk tradisjonsmusikk. I tillegg til å fordype seg i gamle arkiver og opptak, har han ofte gått direkte til kildesangere, bønder og arbeidere som husket de gamle melodiene, alltid på leting etter den musikken som en gang var en stor del av hverdagsliv. Jeff spiller fele, banjo, mandocello, gitar, skjeer og munnharpe. Davis repertoar dekker et rikt mangfold av folkemelodier; Afroamerikanske banjolåter, cowboysanger, gamle flatfele melodier m.m. Han har vært på omfattende turneer i USA og hatt opptredener på festivaler i Canada, England, Irland, Nederland og Norge. Davis har nylig gitt ut en soloplate, Some Fabulous Yonder Bill Booth er en gitarist og fiolinist fra delstaten Maine i USA, nå bosatt i Norge. Etter at han forlot Åge Aleksandersen og Sambandet da bandet ble oppløst i 1987 har han spilt som soloartist. Booth startet sin karriere på 1970-tallet og endte opp med base i New York som frilansmusiker på fele, gitar og vokal. Han turnerte med New York City-bandet Diamond Rio, noe som førte Booth til i Oslo på 1980-tallet. Jobbtilbud og nye kontakter innen norsk musikkbransje førte til et svært forlenget opphold i Norge. Han har fram til nå arbeidet med en rekke kjente norske musikere både på scenen og i studio som Åge Aleksandersen, Claudia Scott, Casino Steel, Henning Kvitnes, Trond Granlund, Hilde Heltberg, Steinar Albrigtsen, Silje Nergaard og The Respatexans. Jeffrey Wasserman er en amerikansk musiker som spiller mandolin, gitar, fele. Han er også vokalist og låtskriver. Jeff er opprinnelig fra Oyster Bay, New York men bosatt i Norge. Han har siden midten av 80-tallet vært med i det norske bluegrassbandet Gone at Last som ble nominert til Spellemannprisen for debutalbumet Gone at Last. Han har også vært medlem av trioen Three Blind. Han har bidratt som tekstforfatter og komponist for en rekke norske artister som Dance with a Stranger, Silje Nergaard, Eriksen, Stephen Ackles og Knut Reiersrud. For teksten til «Keep Her From Going to You» fra albumet Voodoo Without Killing Chicken av Knut Reiersrud ble han nominert til Spellemannprisen 2008 i den nyopprettede opphavsmannklassen årets tekstforfatter. 2
: Appalachia PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Konsertlokalet må være oppvarmet til normal romtemperatur ved musikernes ankomst Rommet må stå klart 30 minutter før konsertstart Musikerne bruker langveggen Elevene sitter i amfi (se skisse). Strømuttak er nødvendig 2x10A eller 1x16A. 5 sterke elever møter musikerne og hjelper til med å bære utstyr før og etter konserten Musikerne setter pris på at skolens kulturkontakt er tilgjengelig når de kommer til skolen. Vennligst gi ett eksemplar av denne konsertinformasjonen til alle kontaktlærere. Hvordan styrke konsertopplevelsen: Konserten er tilrettelagt for et 8.-10. klassepublikum. Erfaringsmessig er konserten best når den er spilt for en blanding av alle klassetrinn. Det er viktigw at alle ser godt. Det bør ikke taes i bruk for mange stolrekker. Hvis det er behov for flere sitteplasser bak stolene, kan eventuellt bord taes i bruk for å skape bedre siktlinjer. Lærerne bes sitte sammen med elevene for å dele konsertopplevelsen med dem. Vi har positiv erfaring med konserter hvor elevene er aktivt involvert som kulturverter/arrangører. Hvis skolen er interessert i modeller for elever som konsertarrangør, ta kontakt med produsenten. Andre gode tips er å finne på www.eleversomarrangorer.no For mer info om konserten: www.dks-buskerud.no Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg: www.rikskonsertene.no/brukkonserten Velkommen til konsert! 3
: Appalachia Produksjonsnummer: 110HF72 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnékoordinator Hege Trømborg Den kulturelle skolesekken i Buskerud Tlf: 32 80 86 79/97 95 51 38 E-post: hege.tromborg@bfk.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Scott Rogers Buskerud fylkeskommune Tlf. 32 80 85 27/90 76 74 02 E-post: scott.rogers@bfk.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4
FAKTAARK Appalachia Appalachia er en fjellkjede som strekker seg gjennom 18 stater på USA s østkyst. Disse fjellene stanset immigrasjon vestover fram til oppdagelsen av en viktig fjellovergang i 1750, den såkalt Cumberland Gap. Den kjente villmarksmann Daniel Boone var med på å lage en vei gjennom Cumberland Gap i 1775 slik at bosettere kunne flytte vestover til de områdene som i dag utgjør Tennessee og Kentucky. Tradisjonelt har de innfødte i denne region hatt en samlet kulturell identitet som har bygd på dialekt, byggeskikker, kunsthåndverk, overtro, religion, folkemusikk og dans. Den musikken vi i dag kjenner som bluegrass og country har sine røtter i musikktradisjonene fra Appalachia. Appalachian music er i dag delt i to perioder: tradisjonsmusikk (1700-tallet fram til 1900) inkludert ballader og danseslåtter fra europeiske immigranter, og old time populærmusikk fra cirka 1900 og fram til 1930. Old time music smelter sammen tradisjonsmusikken og impulser fra vaudevill, afro-amerikanske musikkstilarter og Minstrel Show melodier til et særamerikansk musikkuttrykk. Old-time music Old-time music, med sin opprinnelse i den Europeiske tradisjonsmusikken og Afrikansk musikk, er muligens den eldste musikkformen i Nord-Amerika (hvis vi ser bort i fra musikken til urbefolkningen). Selve uttrykket Old-time for å beskrive musikkstilen er ikke eldre enn fra 1923 da den ble tatt i bruk i forbindelse med markedsføringen av de første plateinnspillinger av denne musikken. Andre navn som er brukt i forbindelse med denne stilarten er mountain music eller hillbilly music. Mange Old-time melodier kan spores tilbake flere hundre år til Storbritannia, spesielt de engelske balladene. De fleste har endret tittelen og blitt bygd ut (noe som er også tilfelle med mange norske slåtter). Et godt eksempel er den kjente amerikanske folkemelodi Turkey in the Straw. Den stammer antagelig fra en engelsk melodi fra tidlig på 1700-tallet, The Rose Tree. Etter spredning blant bosettere i Nord-Amerika begynte regionale varianter å oppstå. Låter som Natchez Under the Hill, Sugar in the Gourd, Jolly is the Miller og Old Zip Coon er forskjellige utbygginger av The Rose Tree. Dette skjer også i norsk folkemusikk. En gammel feleslått fra Hardanger som het Vassenden fikk et nytt navn i Hallingdal når den ble knyttet opp mot en kjent lausdanser Rotneims Knut. Det ble også sunget en viseslått om Rotneims Knut. I dag finnes det regionale varianter av denne slåtten i de fleste dalstrøk i Sør-Norge. Det finnes også varianter av slåtten i amerikansk folkemusikk i Minnesota hvor melodien har levd et liv blant norske immigranter og utviklet seg løsrevet fra kontakt med den norske folkemusikkmiljø. Folkemusikk og dans Old-time music er først og fremst dansemusikk. Dansbart tempo og tydelig og symmetrisk musikalsk form er blant kjennetegnene. Mange av Old-time melodiene var opprinnelig dansemusikk som; hornpipe, reel og vals. Det finnes også melodier som er kun for lytting (i likhet med norsk folkemusikkens lyarstlåtter). En viktig del av Old-time tradisjon er breakdowns, et teknisk utfordrende stykke (gjerne et solostykke for banjo eller fele) som har et tempo for raskt til å være dansbar. Det er et organisk forhold mellom musikken og dansen i folkemusikk. Dansens bevegelser er med på å forme musikkens takt, tempo og foredrag, mens musikken utfordrer dansens 5
bevegelser. Dansen er også påvirket av samfunnet og tiden. Dansens bevegelser er begrenset til det som er sosialt akseptert på et dansegulv til en hver tid. Nye tider skaper rom for nye bevegelser (eller forhold mellom dansepartnere) og disse endringene påvirker musikken. På denne måten er en dansemelodi en levende ting som stadig er i utvikling over tid. Denne symbiose mellom musikk og dans er med på å skape et rikt mangfold innenfor denne type musikken. Instumenter Old-time music blir spilt hovedsakelig på strykeinstrumenter og ensemblet som spilles Old-time music kalles vanligvis for string band. Sammensetningen av ensemblet er avhengig av både tradisjon og hvilke instrumenter som er tilgjengelig. Fele er ofte det melodiførende instrument i en old-time ensemble. Fra tidlig på 1800-tallet begynte banjo å bli tatt i bruk. Som regel har Old-time music en mindre besetning og har derfor et tynnere og mer gjennomsiktig klangbilde enn bluegrassmusikken. Old-time music er også uten de virtuose og hyppige solo breaks som er en viktig del av Bluegrassmusikkens uttrykk. Fele Old-time felespill utviklet seg som akkompagnement til dans. I og med at fele ofte spilt alene, ble teknikker som dobbeltgrepp og droner tatt i bruk for å skape en kraftigere og mer fyldige klang (i likhet med teknikken og de resonerende understrenger på en hardingfele). Felestrengene ble ofte stemt annerledes enn den tradisjonelle G-D-A-E for å skape andre tekniske muligheter eller klanglige effekter. I noen av disse stemninger er det mulig for noen å spille med pinner på de laveste strengene mens felespilleren spiller på de lyseste strenger. Denne bruk av fiddlesticks gir en nye og eiendommelige karakteren til felespillet. Instrumentalteknikken pleier å være enkel, med lite bruk av ornamenter. Et energisk og rytmisk buestrøk er verdsatt i Old-time music. Instrumentet er ofte holdt på brystet og ikke under haken. Dette gjør det lettere å spille flere timer i strekk til dans, synge, eller rope danseinstruksjoner og for å gjøre den karakteristiske kraftige nedadgående buestrøk lettere. Banjo Banjo er et instrument med sitt opphav i Vest-Afrika. Opprinnelig et musikkuttrykk blant afrikanske slaver, spredte banjospill seg blant den hvite befolkningen i sørstatene i tiden rundt den amerikanske borgerkrigen. Fra tidlig på 1800-tallet ble banjo ofte spilt sammen med fele i sørstatene. Dette dannet den spede begynnelse av det som skulle bli Old-time string band. Old-time music utviklet en egen rytmisk clawhammer spilleteknikk på banjo. Vanligvis spilte banjo samme melodi som fele, men i et lavere toneleie. At fele ble spilt med en bue mens banjo ble spilt med fingerspill gjorde at musikken fikk et tydelige og rytmisk preg. Banjo har også en åpen drone streng som bidrar sitt særpreg til klangbildet. Den typiske Old-time banjo er et instrument med fem strenger og åpen rygg (i motsetning til den lukkede resonanskassen brukt med bluegrass banjoer). Andre instrumenter Gitar, mandolin, dulcimer (en type langleik) og bass er også brukt i den typisk Old-time string band. Disse dekker harmoniske funksjoner og basslinjer. I og med at mye av Old-time musikken blir spilt på det som musikerne har for hånd, hører man også ofte små, tilgjengelige instrumenter som munnspill, munnharpe, vaskebrett og enkle rytmeinstrumenter laget av pinner eller skjeer. 6
Skolekonserten Appalachia presenterer amerikansk old-time musikk fremført av utøverne med tette bånd til tradisjonen. Produksjonen formidler også den forvandling europeisk musikk gjennomgikk da den møt USA s kulturelle smeltedigel. Denne sammenhengen skaper også relevanse for flere fagområder og gir mulighet for etterarbeid knyttet til konsertopplevelsen. Skolekonsertordningen har forslag til flere aktiviteter. Disse er forankret i læreplanen for fagene RLE engelsk, samfunnsfag og musikk i Kunnskapsløftet. FORANKRING I LÆREPLANEN 8.- 10. årstrinn: Religion har hatt en sterk påvirkning på musikk i Appalachia. Elevene kan beskrive særtrekk ved musikk knyttet til kristendommen. Old-time musikk har blitt til innenfor en bestemt kultur. Elevene kan diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. Utviklingen av Old-time musikk er sterkt påvirket av både historie og geografi. Elevene kan gjøre rede for trekk ved historie og geografi som forplanter seg i kulturen. Appalachia er et særskilt dialektområde for amerikansk engelsk. Elevene kan gjenkjenne regionale aksenter fra Appalachia og identifisere bruk av regionale uttrykk i sangtekster. Mer informasjon om amerikansk engelsk og dialekter kan finnes på: Do You Speak American?: http://www.pbs.org/speak/ Dialect map: http://robertspage.com/dialects.html Dialect survey and maps: http://www4.uwm.edu/fll/linguistics/dialect/index.html Sangtekstene i old-time musikk har ofte engelsk eller skotsk-irsk opphav, men er blitt endret over tid i USA. Elevene kan beskrive tema og komposisjon i sangtekstene. I tillegg finnes det en del relevante læringsmål i engelsk fordypning. Old-time musikk har et opphav som var et resultat av mange faktorer over tid. Elevene kan forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, og gjøre greie for og analysere kulturelle variasjoner. Elevene kan diskutere særtrekk ved andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser Elevene kan gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere Elevene kan uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare. Elevene kan gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for andre kulturers folkemusikk. 7