1 Boligsosialt utviklingsprogram BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Programplan Asker kommune 2012-2015 Side 1 av 25
2 Boligsosialt utviklingsprogram Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 LESERVEILEDNING... 3 FORMÅLET MED PROGRAMPLANEN... 3 SENTRALE BEGREPER... 3 SAMMENDRAG... 4 INNLEDNING... 5 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM - EN NASJONAL BOLIGPOLITISK SATSING... 5 ASKERS DELTAKELSE I PROGRAMMET... 6 BAKGRUNN... 6 STRATEGI FOR LØSNING... 11 VISJON, MÅL OG DELMÅL... 12 VISJON... 12 MÅL OG DELMÅL... 12 ARBEIDS- OG MÅLEMETODER... 12 ARBEIDSMETODER... 12 MÅLEMETODE BALANSERT MÅLSTYRING (BMS)... 13 PROGRAMORGANISERING... 13 PROGRAMORGANISASJON... 14 DELPROSJEKTER... 14 FREMDRIFTSPLAN... 15 KUNNSKAPSUTVIKLING OG LÆRING... 16 INTERN KUNNSKAPSUTVIKLING... 16 EKSTERN KUNNSKAPSINNHENTING... 16 KUNNSKAPSDELING... 16 RISIKOANALYSE... 17 PROGRAMÅR 2012... 19 PROGRAMFASER... 19 PRIORITERTE TILTAK 2012... 19 ØKONOMISK RAMME 2012... 19 FINANSIERING 2012... 19 AKTIVITETSPLAN FOR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I ASKER... 20 AKTIVITETSMÅL A: BEDRE IVARETAKELSE AV HELHETLIGE BOLIGSTRATEGISKE OPPGAVER... 20 AKTIVITETSMÅL B: PRESIS OG HELHETLIG VITEN OM BOMILJØ, BOLIG OG OPPFØLGINGSBEHOV... 21 AKTIVITETSMÅL C: VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDSMETODER OG ORGANISERING FOR OPTIMAL UTNYTTELSE AV BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER PÅ OPERATIVT NIVÅ... 22 HALVÅRSRAPPORTERING PÅ SAMARBEIDSAVTALEN... 24 FORANKRING I STRATEGISK PLANVERK... 24 Side 2 av 25
3 Boligsosialt utviklingsprogram Leserveiledning Formålet med programplanen Som programkommune forplikter Asker å utarbeide en handlingsplan (programplan), som beskriver hva Asker kommune vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et tre- til femårsperspektiv, og hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. Planen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram og danner grunnlag for innarbeiding av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Programplanen med hovedmål og delmål, utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men bør justeres etter behov i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og styringssignaler. Årlig aktivitetsplan Programplanen inneholder også en aktivitetsplan som utarbeides årlig. I aktivitetsplanen kan det både være prosjekter som rulleres, og nye prosjekter som legges inn. Aktivitetsplanen kan sees som et verktøy for prioritering av hvilke aktiviteter og prosjekter som kan inngå i det årlige handlingsprogrammet i kommunen. Aktivitetsplanen danner også grunnlag for søknad om finansiering fra Husbanken. Sentrale begreper Boligpolitikk Boligpolitikk er alt som bidrar til, og påvirker bosetting av befolkningen. Det vil si lovverk, politiske vedtak, finansieringsordninger, utbygging, kjøp og salg. Boligpolitikk omfatter med andre ord utbyggingspolitiske tiltak, samtidig som den også har et sosialt aspekt ved at kommunen ved hjelp av ulike virkemidler har ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, de såkalt vanskeligstilte. Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid omfatter alt av kommunens tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte personer og husstander som har behov for bistand, kan bosette seg i egen bolig og bli boende. Boligsosialt arbeid kan være rettet mot spesifikke målgrupper og mot geografisk avgrensede områder med særlige levekårsutfordringer for å forebygge og utjevne sosial ulikhet i levekår og helse, bedre bomiljø og lokale boforhold. Boligsosiale virkemidler Både kommunene og staten har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle disse omtales her som boligsosial virkemidler. Eksempler på kommunale virkemidler er kommunalt disponerte boliger, kommunal bostøtte, økonomisk sosialhjelp, rådgivning, booppfølging og praktisk bistand i boligen. Husbankens økonomiske lån og tilskuddsordninger, herunder startlån og bostøtte, er de viktigste statlige virkemidlene. Vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som er i en situasjon der de ikke kan skaffe seg og/eller opprettholde et akseptabelt boforhold. Side 3 av 25
4 Boligsosialt utviklingsprogram Sammendrag Regjeringen fastsetter den nasjonale boligpolitikken hvor det overordnede målet er en trygg og god bolig for alle. Husbanken har fått ansvar for gjennomføring av politikken, blant annet gjennom Boligsosialt utviklingsprogram som er en strategisk satsning for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligpolitiske området. Asker kommune har inngått avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Målet er å sette kommune best mulig i stand til å løse utfordringene kommunen står overfor med hensyn til boligsosiale problemstillinger. Dette skal gjøres ved å jobbe på kort og lang sikt for å utvikle en formålstjenlig og helhetlig boligpolitikk- og planlegging. En strategi som bidrar til utvikling av hele Askersamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte. Programplanen for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker beskriver hva kommunen vil oppnå med Boligsosialt utviklingsprogram, og hvordan man skal jobbe for å nå målene. Det er definert to komplementære overordnede mål for programabeidet i programplanen som ivaretar nødvendig integrering av det boligsosiale feltet og den generelle boligpolitikken: Asker kommune har innen programslutt 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som gir grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen 2030. Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper, som definert i Askers boligsosiale handlingsplan, er øket innen 2015. * 1 For å forstå og håndtere helheten i boligpolitikken behøves en oversikt over prosessene vi har med å gjøre, hva de består av og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Asker kommune identifisert tre slike komplementære prosesser som sees i sammeng ved operasjonalisering av boligpolitikken: Kommunen som samfunnsutvikler Et tre delt boligmarked Boligsosiale utfordringer Asker kommunes satsingsområder i programmet er nedfelt i en aktivitetsplan med fokus på: Planlegging og koordinering av boligutviklingen Utvikling av en optimal bolig- og tiltakskjede Organisering av det boligsosiale arbeidet Optimal utnyttelse av Husbankens ulike ordninger Kompetanseheving Velferdsteknologi og innovasjon Fagutvikling og nettverk Boligsosialt utviklingsprogram i Asker vil ta i bruk BMS i programarbeidet og utvikle konkrete målbare indikatorer for ønsket endring i boligmønster, boligkapasitet og virkemiddelbruk. *1 Særskilt vanskeligstilte grupper på boligmarkedet er i Boligsosial handlingsplan definert som: personer med nedsatt funksjonsevne, personer med utviklingshemming, personer med psykiske lidelser, personer med rus- og samtidig psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) og sosialt og -/eller økonomisk vanskeligstilte herunder flyktninger. Side 4 av 25
5 Boligsosialt utviklingsprogram Innledning Boligsosialt utviklingsprogram - en nasjonal boligpolitisk satsing En av de viktigste begrunnelsene for en offentlig boligpolitikk er at bolig er en av forutsetningene for individets velferd. I NOU 2011:15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden, fremheves bolig som den fjerde pilar i velferdsstaten på lik linje med helse, inntektssikring og utdanning. Det å ha et sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Bolig er med andre ord grunnleggende både i et forebyggings og et folkehelseperspektiv. Regjeringen fastsetter den nasjonale boligpolitikken hvor det overordnede målet er en trygg og god bolig for alle. Målet med å utvikle en mer helhetlig boligpolitikk er å utnytte de boligpolitiske virkemidlene på en måte som gir best mulig utnyttelse av de ressursene man legger inn for å sikre et velfungerende boligmarked for hele befolkningen. Husbanken har fått ansvar for gjennomføring av politikken, blant annet gjennom Boligsosialt utviklingsprogram som er en strategisk satsing for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligsosiale området. Satsingen skal bidra til statsbudsjettets hovedmål om: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial kompetanse i kommunene Økt boligsosial aktivitet i kommunene Programmet er rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer og visjonen for programsatsingen er å gjøre kommunene dyktige til å gjennomføre en målrettet, effektiv og lokalt forankret boligpolitikk. Boligsosialt utviklingsprogram har en helhetlig tilnærming som skal bidra til forankring av det boligsosiale arbeidet på tvers av relevante tjenesteområder og virkemidler i kommunene. Utviklingsarbeidet skal skje på kommunenes premisser, og hovedansvaret for gjennomføringen ligger i den enkelte kommune. Det legges opp til et langsiktig og forpliktende samarbeid basert på en avtale mellom Husbanken og den enkelte kommune. I tillegg utarbeides det lokale programplaner i hver kommune. Kommunene kan gjennom boligpolitiske virkemidler legge til rette for et velfungerende boligmarked ved bruk av lover og regler, organisering av boligtjenester, kunnskapsutvikling og kommunikasjon, og ved å sørge for god tilgang på bolig- og byggfinansiering. Regulering av botetthet og hvilke typer bygg man ønsker i forskjellige områder gjennom arealplanlegging inngår som et sentralt boligpolitisk virkemiddel. Side 5 av 25
6 Boligsosialt utviklingsprogram Askers deltakelse i programmet Bakgrunn Boligpolitiske vedtak og føringer Med grunnlag i kommunestyrevedtak av 26. mars 2010, har Asker kommune inngått avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Målet er å sette Asker kommune best mulig i stand til å løse utfordringene kommunen står overfor med hensyn til boligsosiale problemstillinger. For å nå målet vil Asker kommune vektlegge å jobbe på kort og lang sikt for å utvikle en formålstjenlig og helhetlig boligpolitikk, som også inkluderer det boligsosiale feltet. Dette vil bli innarbeidet i kommuneplanarbeidet som gir føringer og veivalg for kommunens arealbruk og boligpolitikk. Gjennom handlingsprogrammet, Boligsosial handlingsplan og ulike temaplaner gis det videre føringer for utvikling av en helhetlig og godt koordinert bolig og tiltakskjede. Det boligsosiale arbeidet vil bli fulgt opp gjennom kommunens plan og styringssystem, kvartalsvis og årlig rapportering. Kommuneplanen 2007-2020 Asker kommunes boligpolitikk styres av vedtatt kommuneplan. Både når det gjelder arealdelen og hvilke boligbehov som skal dekkes. I det pågående arbeid med kommunal planstrategi 2012 2015, er det blant annet vedtatt at Kommuneplanens planprogram skal ha fokus på følgende tema: Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter og førstegangsetablerere/ungdomsboliger Folkehelse Samordnet areal- og transportplanlegging Boligsosiale utfordringer Sentrum- og tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næring Klima, miljø og energi, og samfunnssikkerhet Programplanen er ved sin funksjon som styringsdokument for kommunens boligsosiale utviklingsprogram en operasjonalisering av kommuneplanen. Planen er helhetlig ved at den både fanger opp annet planverk, og samtidig er en premissgiver for ulike planer av betydning for boligsosialt arbeid. Boligsosial handlingsplan 2010-2013 Boligsosial handlingsplan år 2010-2013 omhandler særlige utfordringer og muligheter på det boligsosiale feltet i Asker. En av utfordringene er misforholdet mellom antall personer som venter på tildeling av kommunal omsorgsbolig 2 og tilgjengeligheten til ledige boliger av denne typen. Ved kommunale boliganskaffelser prioriteres derfor innkjøp og bygging av omsorgsboliger til; 2 Bolig med heldøgns omsorgstjenester Side 6 av 25
7 Boligsosialt utviklingsprogram personer med utviklingshemming personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) personer med psykiske lidelser (inkludert forsterkede enheter) unge fysisk funksjonshemmede I tillegg er det også mangel på kommunale boliger som ikke kommer inn under kategorien omsorgsbolig; boliger for personer med fysisk funksjonshemming boliger for sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte (herunder også flyktninger). Dette er innbyggere som ikke har behov for bolig med heldøgnsbemanning, men som på grunn av fysisk funksjonsnivå eller sosiale- / økonomiske problemer har særskilte vansker med å finne bolig på det private markedet, og dermed rett til bistand fra kommunen. Denne gruppen er en økende gruppe i Asker. I henhold til Boligsosial handlingsplan 2010 2013 og kommunens Handlingsprogram for 2012-2015, skal derfor planlegging og utvikling av kommunens fremtidige boligsituasjon gjennomføres ved deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Asker er nå en av 16 deltakerkommuner i Husbankens region øst. Befolkningsendringer, kompleksitet og planlegging Boligpolitikken har blitt en stadig viktigere del av den offentlige sosial- og omsorgspolitikken. Dette gjenspeiles i boligutvalgets utsagn om boligpolitikkens sosiale aspekt; Boligpolitikkens sosiale aspekt er todelt og kun ved både å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan boligsituasjonen og dermed også levekår, bedres for vanskeligstilte i kommunene (NOU 2011:15) Askers beliggenhet, som hovedstadsnær presskommune med sterk befolkningsøkning, høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse, utløser nettopp slike komplementære boligsosiale og boligpolitiske utfordringer. Askersamfunnet er et samfunn i endring. Det blir flere enpersonshushold, flere enslige forsørgere, flere innvandrere, og flere eldre. Befolkningsvariasjonen forebygger stagnasjon, fremmer utvikling og gir et robust askersamfunn. Endringene er derfor positive - men de medfører også nye utfordringer. For å forstå og håndtere helheten i boligpolitikken behøves en oversikt over kompleksiteten i prosessene vi har med å gjøre, hva de består av og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Asker kommune identifisert tre slike komplementære prosesser: Kommunen som samfunnsutvikler Et tre delt boligmarked Boligsosiale utfordringer Side 7 av 25
8 Boligsosialt utviklingsprogram Samfunnsutvikling Tredelt boligmarked Boligsosiale utfordringer 1. Kommunen som samfunnsutvikler Til tross for gode levekår øker likevel andelen vanskeligstilte innbyggere i kommunen, og det forventes en øket etterspørsel av arbeidskraft innen helse og omsorgsyrkene. I tillegg har man i de siste årene oppnådd vekst i etablering av kunnskapsbedrifter som rekrutterer flere arbeidstakere med høy kompetanse til Asker. En slik generell økning i arbeidstilflytting påvirker i neste omgang behovet for arbeidskraft innen barnehage, skole og service. Alle de nevnte yrker og næringer rekrutterer personer som ved bosetting tilfører kommunen skatteinntekter, men som også kan velge å bo i tilliggende kommuner om boligtilgang og variasjon ikke vurderes som tilstrekkelig. Med fortsatt høye tomtepriser, lav og ensartet boligtilvekst og dyre boliger, kan denne nødvendige arbeidskraften bli vanskelig å rekruttere blant kommunens innbyggere. Likevel vil mange fortsette å arbeide i Asker grunnet god tilgang på arbeidsplasser og gunstig beliggenhet. Mer innpendling med negativ effekt på et allerede belastet veinett kan bli en uønsket konsekvens. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for et velfungerende boligmarked for en samlet befolkning, blant annet ved å regulere byggevirksomheten gjennom arealplanlegging (Planog bygningsloven av 27.juni 2008). Ved regulering av botetthet, boligstørrelse, og typer bygg, kan uheldige fordelingsvirkninger og tendenser til segregering i områder motvirkes og forebygges. Kommuneplanens bestemmelse om boligbygging fordelt på alle tettstedene og at det skal være mulig å bli boende i områder også om funksjonsevnen blir nedsatt, vil også ivaretas ved planlegging og regulering. En styrt tilrettelegging for større variasjon i boligmønster kan i tillegg stimulere tilflytting av nødvendig arbeidskraft til privat næringsliv og offentlig tjenesteyting. 2. Et tre-delt boligmarked De ulike boligrelaterte behov er ulikt fordelt i Askerbefolkningen. Arten av boligrelaterte behov folk trenger å få dekket, sammen med forskjellige måter å dekke dem på, gir grunnlag for å dele boligmarkedet i Asker i tre deler: Side 8 av 25
9 Boligsosialt utviklingsprogram Det regulære boligmarkedet: Styres av seg selv gjennom de rammene kommune og stat legger, ivaretar boligbehovet for de fleste i kommunen og fungerer for dem som et godt boligmarked. Det kommunalt disponerte boligmarked: Omfatter den andel av Askers innbyggere som trenger- og har rett til bistand fra kommunen for å anskaffe og beholde en bolig. De særskilt vanskeligstilte. I denne gruppen finner vi innbyggere som kommunen etter innføring av samhandlingsreformen vil få et særskilt bosettingsansvar overfor. Boligsosial handlingsplan omhandler særlige utfordringer og muligheter på dette feltet. En av utfordringene er misforholdet mellom antall personer som venter på tildeling av kommunal omsorgsbolig 3 og tilgjengeligheten til ledige boliger av denne typen. Ved kommunale boliganskaffelser prioriteres derfor innkjøp og bygging av omsorgsboliger til; personer med utviklingshemming, personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (dobbeltdiagnose), personer med psykiske lidelser (innkludert forsterkede enheter) og unge fysisk funksjonshemmede. Men det er også mangel på tilstrekkelig antall kommunalt disponerte boliger som ikke kommer inn under kategorien omsorgsbolig. Boliger for vanskeligstilte personer med fysisk funksjonshemming og boliger for sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte. Dette er innbyggere som ikke har behov for bolig med heldøgnsbemanning, men som på grunn av funksjonsnivå eller sosiale- / økonomiske problemer har vedtak på annen helsehjelp. Flere i denne gruppen oppfyller vilkårene for innvilgelse av boligvirkemidler som startlån og boligtilskudd. Betalingsevnen er likevel ikke av en slik art at de, selv med gunstige lån og støtteordninger, vil få innvilget tilstrekkelig til kjøp av bolig i et homogent høykostnadsmarked som Asker. Dermed forblir flere enn nødvendig i denne kategorien vanskeligstilte med rett til bistand fra kommunen, i form av kommunal leiebolig og/eller supplerende sosialhjelp til husleie. Mellommarkedet: Berører den delen av befolkningen som faller mellom kategoriene 1 og 2. Innbyggere som i et annet marked ville vært helt selvhjulpen, men som i en kommune med høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse blir vanskeligstilt, og dermed avhengig av offentlig bistand. Her finner man enslige forsørgere, ungdom, andregangsetablerere, enpersonshusholdninger og lavtlønnede generellt. Dette legger et ekstra press på det boligsosiale arbeidet i kommunen, og tapper ressurser fra de med flest vansker. Andelen husstander som kan betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet kan altså variere. Om flere innbyggere både i kategori 2 og 3 får innpass i det ordinære eie- eller leiemarkedet, vil færre ha behov for direkte støtte til boliganskaffelse og tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet. På denne måten kan fremtidig økning i andelen vanskeligstilte innbyggere på boligmarkedet forebygges. Også dette kan kommunen delvis styre gjennom kommuneplanen, ved tomtesalg og ved bruk av plan- og bygningsloven. På sikt vil en slik strategi føre til gevinst, også for dem som trenger bistand til boliganskaffelse og oppfølging aller mest. 3. Boligsosiale utfordringer NOVAS hovedfunn og anbefalinger Våren 2011 gjennomførte NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - en foranalyse av det boligsosiale feltet i Asker. Analysen viste at boligsituasjonen for de aller mest hjelpetrengende er prekær, noe det også er pekt på i kommunens eget boligsosiale handlingsprogram. NOVAs arbeid resulterte i en rapport med anbefalinger og 3 Bolig med heldøgns omsorgstjenester Side 9 av 25
10 Boligsosialt utviklingsprogram forslag til tiltak som kan bidra til å løse kommunens boligsosiale utfordringer overfor denne gruppen: Særskilte utfordringer: Manglende forankring og fragmentert organisering av det boligstrategiske arbeidet på rådmannsnivå Fragmentert organisering av boligsosiale tjenester på operativt nivå Mangel på tilpassede boliger og oppfølgingstjenester til særskilt vanskeligstilte Lav omløpshastighet i kommunale boliger. Viktigste anbefalinger: Ansvaret for boligstrategisk arbeid bør ligge hos ett organ plassert på rådmannsnivå, for bedre forankring og helhetlig organisering av arbeidet med boligstrategiske oppgaver Ny gjennomgang av boligsosial handlingsplan. Planen må spille en større strategisk rolle og integreres i det strategiske arbeidet i alle aktuelle planområder. Ny gjennomgang av det operative boligsosiale arbeidet, med særlig fokus på forenkling av organiseringen spesielt i forbindelse med boligtildelingen. Bedre dekningen av boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper - herunder nybygging og mer målrettet bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Anbefalingene er retningsførende for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune. Ved å satse på det rent boligsosiale, gjennom nybygging av tilrettelagte boliger, forbedring av det operative boligsosiale arbeidet og innføring av boligfaglig samhandlingskompetanse, vil det være mulig å bedre boligkapasiteten for de mest utsatte guppene - på kort sikt. Men pågangen av nye vanskeligstilte på boligmarkedet er likevel så stor at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til å løse de boligsosiale utfordringene i et lengre perspektiv. Det å forbli i en vanskelig bosituasjon i melommarkedet påvirker gjerne helse og sosialt liv i negativ retning og kan for noen resultere i en bevegelse fra mellommarkedet og over i kategorien særskilt vanskeligstilt. Forebyggingseffekten i forhold til å dempe økningen av personer som trenger bistand fra kommunen vil falle bort og i et lengre perspektiv kan dette generere ny økning i antall personer som vil trenge og ha rett på bistand fra kommunen. Noe som ikke er til gunst for de vanskeligst stilte og som fører til nye skippertak for kommunen som må dekke flere hjelptrengendes bolig og tjenestebehov. Manglende satsing på planlegging av det generelle boligmarkedet kan også forsterke tendensen til opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder av kommunen. Av samme grunn kan også nødvendig rekruttering av arbeidskraft innen bygdas befolkning ta en negativ retning. Til sist kan det ved dette alternativ stilles spørsmål ved kommunens overholdelse av samarbeidsavtalen med Husbanken, hvor helhetsbegrepet innbefatter det å koble programplanen til øvrig relevant planverk i kommunen, og jobbe helhetlig på tvers av nivåer og virksomheter. Side 10 av 25
11 Boligsosialt utviklingsprogram Strategi for løsning Integrering av det boligsosiale feltet i generell boligpolitikk En strategi som bidrar til utvikling av hele Askersamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte, er med bakgrunn i boligpolitikkens kompleksitet en nøkkel for Asker kommunes programarbeid. Ved å legge til rette for et differensiert boligmønster slik at innbyggere med ulike sosiale og økonomiske forutsetninger kan og vil bo i bygda, og på de ulike tettstedene ønsker kommunen å bli en attraktiv bostedskommune for arbeidstakere med ulik kompetanse og livssituasjon, samtidig som boligsosial forbygging ivaretas ved at flere husstander i mellommarkedet får mulighet til å etablere seg i egen bolig, uten lenger å være avhengig av kommunens boligassistanse. En aktiv tilrettelegging for spredning av ulike typer boliger på forskjellige tettsteder vil også medvirke til å forbygge opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder i bygda. Også boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte, slik de er definert i Boligsosial handlingsplan, økes ved utvikling av et differensiert boligmønster. Flere i denne innbyggergruppen er avhengig av oppfølgingstjenester for å inngå et boforhold og beholde sin bolig. Når presset på boliger og tjenester reduseres i mellommarkedet vil kommunens virksomheter få mer rom til å betjene dem som trenger den offentlige bistanden aller mest. Samtidig vil bedre organisering av det operative boligsosiale arbeidet, sammen med øket bofaglig samhandlingskompetanse, fungere som komplementerende tiltak for å øke boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte. En slik helhetlig strategi samsvarer med nasjonale føringer for boligpolitikken og med Asker kommunes lokale boligpolitiske planverk. Strategien gjenspeiles i Asker kommunes visjon og mål for Boligsosialt utviklingsprogram og utøves gjennom programmets aktiviteter (Aktivitetsplan s. 20-25) med tilhørende arbeidsmetoder (s. 12-13). Side 11 av 25
12 Boligsosialt utviklingsprogram Visjon, mål og delmål Visjon En god og trygg bolig for alle - i alle livssituasjoner Mål og delmål Hovedmål I Asker kommune har innen 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som danner grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen 2030. Delmål Boligutviklingen inkludert den sosiale boligbyggingen, skal styres gjennom kommuneplanen, tomtesalg og plan- og bygningsloven. Kommunens boligpolitikk integreres i alt boligstrategisk arbeid, innen alle aktuelle planområder Boligstrategiske oppgaver forankres og organiseres på strategisk nivå i kommunen Kommunen skal ha en rullerende helhetlig oversikt over vanskeligstiltes bolig- og oppfølgingsbehov, som et verktøy for prioritering i det boligsosiale arbeidet Hovedmål II Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper som definert i boligsosial handlingsplan, er bedret innen 2015. Delmål Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper skal økes ved bygging av differensierte omsorgs- og utleie boliger Det boligsosiale arbeidet på operativt nivå herunder strukturell organisering og bruken av boligsosiale virkemidler skal gjennomgås og forbedres Det skal utarbeides og implementeres en felles kompetanseplattform for boligsosialt arbeid - innad i kommunen og i samhandling med eksterne samarbeidspartnere Arbeids- og målemetoder Arbeidsmetoder I NOU 2011:15, Rom for alle - en sosial boligpolitikk for fremtiden fremheves følgende suksessfaktorer for god gjennomføring av boligsosialt arbeid; Side 12 av 25
13 Boligsosialt utviklingsprogram Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Suksessfaktorene vil være retningsførende som arbeidsmetoder for gjennomføring av tiltakene i boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune. Målemetode balansert målstyring (BMS) Balansert målstyring er et styringsverktøy som fokuserer på resultater, men måler flere typer resultater kvalitative, kvantitative, økonomiske og ikke-økonomiske. Med balansert målstyring som verktøy vil grad av måloppnåelse baseres på faktisk oppnådde resultater. Boligsosialt utviklingsprogram i Asker vil ta i bruk BMS i programarbeidet og utvikle konkrete målbare indikatorer for ønsket endring i boligmønster, boligkapasitet og virkemiddelbruk. Det vil bli utviklet måleindikatorer både i gjennomgående målekart for kommuneadministrasjonen og i de unike målekartene i kommunens ulike virksomheter for programårene 2013 2015. Programorganisering Programansvarlig Leder sosialtjenesten Styringsgruppe Rådmann Rådmannens ledergruppe Hovedtillitsvalgt Programleder Programgruppe Ansatte i kommunens virksomheter Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Side 13 av 25
14 Boligsosialt utviklingsprogram Programorganisasjon Oppdragsgiver: Rådmannen Bestiller av programmet og leder av styringsgruppen. Styringsguppe: Rådmannens ledergruppe (kommunaldirektører, HR-sjef, økonomisjef og hovedtillitsvalgt) har utarbeidet mandatet for boligsosialt utviklingsprogram i Asker. Styringsgruppen har videre ansvar for å sikre prosjektets måloppnåelse, for å fatte vedtak i prosjektet innenfor prosjektoppdragets rammer og for å begrense programmet om nødvendig. Styringsgruppen rapporterer til oppdragsgiver. Programansvarlig: Leder av sosialtjenesten. Programansvarlig har overordnet ansvar for måloppnåelse, og ivaretar oppdragsgivers og styringsgruppens hensikter i planlegging og gjennomføring av programmet. Programansvarlig kvalitetssikrer programleders gjennomføring av programmet og godkjenner endelig resultat. Programansvarlig rapporterer til styringsgruppen Programleder: Rådgiver i avdeling for samfunn og utvikling, Rådmannens stab. Programleder har operativt ansvar for gjennomføring av programmet ved å sørge for fremdrift og at mandatet følges i henhold til handlingsplaner. Programleder skal videre planlegge, organisere og koordinere eksisterende og nye prosjekt som iverksettes. Programleder rapporterer til programansvarlig. Programgruppe: Sosialtjenesten, Økonomi og bolig seksjonen seksjonsleder Sosialtjenesten - tillitsvalgt FO / sosialkonsulent seksjon rustiltak NAV - avdelingsleder Avdeling Boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming - leder Avdeling arbeid, fritid og avlastning (psykisk utvikl.hemmede, psykisk helse, ungdom), leder Avdeling for psykisk helse, assisterende leder Eiendomsforvaltningen, avdeling prosjekt og utvikling - sjefsarkitekt Plan og bygningsavdelingen, - planlegger Rådmannens stab, avdeling samfunn og utvikling, - spesialrådgiver helse og omsorg Rådmannens stab, avdeling samfunn og utvikling samfunnsplanlegger /spesialrådgiver Programgruppens medlemmer deltar i detaljplanlegging av programmet og skal også gjennomføre egne oppgaver. Det forventes at gruppens medlemmer tar initiativ som bidrar til å sikre programmets gjennomføring. Medlemmer av programgruppen gir tilbakemeldinger og rapporterer til programleder. Delprosjekter: Programmet omfatter flere prosjekter og aktiviteter som har til hensikt å utvikle en mer helhetlig, samkjørt og målrettet kjede av boligpolitiske - og boligsosiale virkemidler. Forankring og ansvar for gjennomføring ligger ulike steder i organisasjonen. Noen aktiviteter er en direkte følge av anbefalinger i foranalysen, andre er lokalt initiert. Delprosjekter Aktiviteter anbefalt i ekstern foranalyse Kartlegging av særskilt vanskeligstiltes bolig- og oppfølgingsbehov Gjennomgang av den strukturelle organisering av boligarbeidet på operativt nivå Side 14 av 25