Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der. Formålet med ekskursjonen er å gi elevene kjennskap til noe av det mangfoldet som befinner seg i fjæren, og på samme tid se at det er mulig å systematisere algeartene, som med plantearter. Aktiviteten er i store deler hentet fra en ekskursjon med Anne Kristiansen mandag i uke 36. I læreplanen i naturfag for grunnskolen kan man dra inn fjæresonen ved svært mange kompetanseområder. I første til andre trinn kan man blant annet besøke fjæresonen og studere plante- og dyrelivet når man skal la elevene bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet og når elevene skal gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. I tredje og fjerde årstrinn vil denne aktiviteten være en god introduksjon til samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter. I femte til syvende klasse kan denne typen ekskursjon planlegges og gjennomføres av eleven(e) selv for å jobbe med kompetansemålet om at elevene skal planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. I åttende til tiende trinn kan elevene gjennomføre denne aktiviteten når de skal få en førstehåndserfaring med et økosystem før de skal gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (Utdanningsdirektoratet). 2 Teori Teoretiske definisjoner som kan være verdt å ta med har vi fjæresonen som er et område som spenner seg fra lavvann (fjære) til høyvann (flo). Økosystem er et avgrenset område bestående av organismer og abiotiske miljøfaktorer. Abiotiske miljøfaktorer er faktorer som er livløse og som spiller inn i et økosystem. For eksempel vind, temperatur, sollys, nedbør, luft og jorda. Hvilket teorigrunnlag elevene skal sitte igjen med etter denne aktiviteten er vanskelig å si noe om siden den kan passe for så mange forskjellige alderstinn, men et av de trinnene det kan passe best for er femte til syvende. Målet er at de skal vite hva fjæresonen er, og hvilke planter man kan forvente å finne der.
3 Materiell og metode 3.1 Utstyr For å gjennomføre denne aktiviteten er det viktig at elevene har oppslagsverker for planter og dyr tilgjengelig slik at de selv må bruke eliminasjonsmetoden for å utelukke hvilke planter det ikke er, og finne ut hvilken det er. Dette vil gjøre at deres kognitive skjemaer assimileres og eventuelt akkomoderes til deres nye oppdagelser. Dette er ikke noe dyrt utstyr, og sannsynligvis vil de aller fleste skoler allerede inneha et stort utvalg av slike bøker. 3.2 Fremgangsmåte Den fremgangsmåten vi benyttet oss av var at vi startet med å registrere hvor fjæresonen faktisk var, og det gjorde vi ved at vi undersøkte bergene for å se etter kjennetegn som vi hadde fått utdelt på papir tidligere. Detter førte vi inn i et skjema navn, algetype, hvor i fjæresonen den kan bli funnet og utseendet på den. Figur 1 - Bilde av beskyttet berg med marbek, sauetang og rur. 4 Resultater På figur 1 kan her se hvor høyt fjæresonen går ved å se etter høyest plasserte rur. Deretter førte vi opp alle de forskjellige algetypene ettersom hvor de lever. Marebek og sauetang over fjæresonen i sprøytsonen,
rur (som ikke er en alge) øverst i fjæresonen og under den finner vi spiraltang. Deretter gikk vi nedover fjæresonen og registrerte tang-sortene etterhvert som vi kom over dem, og sjekket også om vi gikk glipp av noen vi burde finne i det aktuelle området. Siden det ikke var helt fjære sjø da vi gjennomførte aktiviteten var det vanskelig å finne den tangtypen som markerer nedre grense for fjæresonen, sagtangen. Figur 2 - Sauetang og spiraltang som sloss om plassen. Navn Rødalge Grønnalge Brunalge Hvor i fjæresonen Utseende Marebek Helt øverst i spøytsonen. Svart belegg på berget. Sauetang X Like under marebek, i Liten, kanskje rundt 8-10 cm
sprøytsonen. Spiraltang X Like under rur, øverst i fjæresonen. Liten der den er i kamp med sauetangen. Grisetang X Fra middels til lavt i fjæresonen. Blæretang X Fra middels til lavt i fjæresonen. lang/høy. Den ytterste delen går i en spiral. En blære, ikke flere parallelle. Har parallelle blærer. Remtang X På utsatte steder. Har en knapp nederst (heter også knapptang) Vorteflik X Nederst i fjæren. Kaurtang X Vokser høyt i fjæresonen. Ligner på blæretang, men har ikke luftblærer. Tarmgrønske X I forurenset, næringsrikt vann. Små pytter. Lang og hul. Resultatet ble en bekreftelse på den informasjonen vi fikk under forelesningen tidligere. Det hadde sannsynligvis vært bedre om vi for hvert sted hadde en egen tabell, nå blir resultatene litt mindre nøyaktige. 5 Drøfting 5.1 Naturvitenskapelig drøfting De resultatene jeg kom frem til etter denne aktiviteten var på mange måter den vi hadde forventet siden vi på forhånd hadde en oversikt over hvor de forskjellige tang og tare-artene vokser, men det var også ganger hvor det var vanskeligere å finne ut hvilken art det var og om dette var den plasseringen vi hadde fornvetet til algearten, men uten unntak kom vi frem til at det var en logisk forklaring til hvorfor den vokste der den gjorde og at plansjene som ble utdelt på forhånd stemte (det kunne for eksempel være at de vokste på øverst på steiner og dermed kom nærmere vannoverflaten og dermed kunne finnes ganske langt ned i fjæresonen. 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Målet for elevene er jo å selv planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid
med andre, og der må jo resultatet sies å være en suksess. Kompetansemål for andre klassetrinn vil også favnes av denne aktiviteten, da resultatet er en liste som beskriver kjennetegn og elevene skulle gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. Denne aktiviteten kan best gjennomføres med en litt mindre elevgruppe slik at det blir enklere for læreren å gi god veiledning til gruppene i startfasen. Det merket jeg selv at var en avgjørende faktor for å komme skikkelig i gang med registreringen på skjemaet. Elevene måtte fått tilgang til samme materiale som vi hadde, altså et tomt skjema hvor de kan skrive inn tangtype, hvor den er lokalisert, kjennetegn og liknende. Denne aktiviteten er nok best å gjennomføre der hvor berget ikke går rett ned i dypet, da det ofte er sleipt og glatt med tang og grønnalger på bergene. Det kan i tillegg være lurt å anbefale elevene til å ta det med ro mens de går på steiner som har tang på seg, da det kan få fatale konsekvenser om man glir og skader seg. Dette er en god aktivitet for å lære elever mer om viktigheten av å se etter kjennetegn for å kunne gjøre en korrekt gjennkjennelse og sortering av arter som er så like som brunalger er. Alle aktiviteter som får elevene ut fra klasserommet og gir dem førstehåndserfaringer er gode aktiviteter slik jeg ser det. Å kunne ha et solid begrepsapparat er svært viktig, og da må essensielle ting fra naturen ligge i bunn og danne referanser. Litteraturliste Utdanningsdirektoratet - Læreplan i naturfag - Hentet den 21. september fra: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=156134&v=5