Vennesla kommune Årsrapport 2011
Årsrapport 2011 Side 2
INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 6 2.1. DRIFTSREGNSKAPET 2011... 6 2.1.1. Hovedoversikt driftsregnskapet... 6 2.1.2. Netto driftsresultat utvikling.... 8 2.1.3. Pensjon... 8 2.1.4. Inntekts- og utgiftsutvikling.... 9 2.2. INVESTERINGSREGNSKAPET 2011... 10 2.3. KOMMUNEKASSENS FINANSIELLE STILLING.... 11 2.3.1. Likviditet... 11 2.3.2. Kommunens fondskapital... 12 2.3.3. Kommunens gjeldsbelastning.... 13 2.4. FINANSFORVALTNING... 13 2.4.1. Langsiktige plasseringer... 14 2.4.2. Kortsiktige plasseringer... 14 2.4.3. Gjeldsforvaltning... 15 DEL 3 BEFOLKNING... 17 3.1. FOLKETALLSUTVIKLING... 17 3.2. BEFOLKNINGSUTVIKLING 1996-2012... 17 3.3. BOLIGER TATT I BRUK 2001-2011... 18 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD... 19 4.1 ADMINISTRATIV HOVEDSTRUKTUR... 19 4.2 SYKEFRAVÆR... 19 4.3 LIKESTILLING... 19 DEL 5 - VIRKSOMHETSSTYRING... 21 5.1 VIRKSOMHETSSTYRING I VENNESLA... 21 5.2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSENE... 21 5.2.1 Resultater for kommunen samlet... 21 5.2.2 Resultater for det enkelte tjenesteområde.... 22 5.3 BRUKERUNDERSØKELSER... 22 5.3.1 Helse og omsorgstjenestene... 22 5.3.2 Oppvekst... 24 5.4 LÆRINGSRESULTATER... 29 DEL 6 - RESULTATVURDERING/ AVVIKSANALYSE... 34 POLITISK STYRING OG KONTROLLENHETER... 35 RÅDMANNEN... 36 ORGANISASJONSSEKSJONEN... 37 ØKONOMISEKSJONEN... 38 SEKSJON FOR OPPVEKST... 39 SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING... 40 SEKSJON FOR HELSE OG OMSORG... 41 SERVICETORGET... 42 PLAN OG UTBYGGING... 43 KVARSTEIN SKOLE... 45 HUNSFOSS SKOLE... 46 MOSEIDMOEN SKOLE... 47 VENNESLA SKOLE... 48 SAMKOM SKOLE... 49 EIKELAND SKOLE... 50 Årsrapport 2011 Side 3
SKARPENGLAND SKOLE... 51 VENNESLA UNGDOMSSKOLE... 52 VENNESLA VOKSENOPPLÆRINGSSENTER... 53 KULTURSKOLEN... 54 SOLSLETTA BARNEHAGE... 55 KLOKKERSTUA BARNEHAGE... 56 SMÅÅSANE BARNEHAGE... 57 ENHET FOR BARN OG FAMILIE... 58 ENHET FOR ARBEID, AKTIVITET OG FRITID... 60 HOVEDKJØKKENET... 61 VENNESLAHEIMEN OMSORGSSENTER... 62 HÆGELANDSHEIMEN OMSORGSSENTER... 63 ENHET FOR HJEMMETJENESTE OG REHABILITERING... 64 ENHET FOR PSYKISK HELSE... 66 NAV VENNESLA... 67 ENHET FOR PARK OG IDRETT... 68 ENHET FOR TEKNISK FORVALTNING... 69 Selvkostanalyse... 70 ENHET FOR BYGGFORVALTNING... 72 Årsrapport 2011 Side 4
DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i 2011. Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Kommunens økonomi er ved årsskiftet under god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2011 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 12,4 mill. kr. De viktigste årsakene til dette er høyere frie inntekter fra staten, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter innen barnehagesektoren og høyere refusjon og gebyrinntekter. Vennesla kommune har i 2011 et netto driftsresultat på ca. 39,1 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på ca. 4,9 %. Hvis vi korrigerer for momskompensasjon på investeringer har vi et netto driftsresultat på ca. 21,9 mill. kr. Og en resultatgrad på ca. 2,7 %. I forhold til regnskap for 2010 er dette en forbedring på ca. 5,1 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene er i løpet av 2011 redusert fra ca. 78 % til ca. 74 %. Kommunes frie fondskapital er i løpet av 2011 styrket med ca. 4,6 mill. kr. Ved årsskiftet har kommunen ca. 22,5 mill. kr. på generelt disposisjonsfond og ca. 7,4 mill. kr. på bufferfond i forhold til finansforvaltningen. Dette er positivt og helt nødvendig i forhold til de betydelige utfordringer kommunen står overfor når vedtatt økonomiplan skal realiseres de neste 4-5 årene. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må gjennomgående karakteriseres som svært tilfredsstillende i de fleste enheter. I forhold til budsjettet er det et samlet positivt avvik på ca. 3,2 mill. kr. Dette utgjør ca. 0,5 % i forhold til kommunens totale rammer. Vennesla kommune er en livskraftig kommune i sterk utvikling. Folketallet har i løpet av 2011 økt med 1,86 % til 13.583. Kommunen er blant de kommuner i landsdelen som har sterkest befolkningsvekst. Kommuneplanen for 2011-2023 ble vedtatt av kommunestyret 16.06.11 med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår. Utvikling befolknings-/næringsutvikling. En viktig forutsetning for å kunne nå de mange målene kommunen har satt seg for framtiden er god økonomistyring og en viss grad av økonomisk handlefrihet. Regnskapet for 2011 bidrar positivt til dette. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i 2011. Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid kan vi lykkes med de utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Svein Skisland Rådmann Årsrapport 2011 Side 5
DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER I denne delen av årsmeldingen gis en kortfattet presentasjon av kommunens økonomiske nøkkeltall for 2011 og en analyse av vår finansielle stilling ved årsskiftet. En har lagt vekt på å fremstille denne delen så enkelt og lettfattelig som mulig, og kun konsentrert seg om noen enkelte sentrale begreper. 2.1. Driftsregnskapet 2011 2.1.1. Hovedoversikt driftsregnskapet (tall i hele 1000 kr.) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik: Skatt på inntekt og formue 219 534 224 970-5 436 Andre direkte eller indirekte skatter 7 957 8 000-43 Rammetilskudd 321 505 312 548 8 957 Eiendomsskatt 33 773 33 700 73 Øvrige statstilskudd m.v. 21 182 21 987-805 Konsesjonskraft 7 823 7 200 623 Momskompensasjon fra investeringer 17 205 14 798 2 407 Øvrige driftsinntekter, eks. renter 167 912 97 104 70 808 Sum driftsinntekter, eks. renter 796 891 720 307 76 584 Driftsutgifter, eks. renter og avskr. 731 133 671 743-59 390 Avskrivinger 24 074-24 074 Sum driftsutgifter, eks. renter 755 207 671 743-83 464 Brutto driftsresultat 41 684 48 564-6 880 Renteinntekter/utbytte 23 383 21 915 1 468 Urealisert gevinst finansielle instrumenter 743 5 500-4 757 Mottatte avdrag på utlån 266 190 76 Sum eksterne finansinntekter 24 392 27 605-3 213 Renteutgifter 25 147 24 417-730 Urealisert tap finansielle instrumenter - - - Avdrag på lån 25 263 25 263 - Utlån 593 150-443 Sum eksterne finansutgifter 51 003 49 830-1 173 Resultat eksterne fin.transaksjoner -26 611-22 225-4 386 Motpost avskrivinger 24 074 - -24 074 Netto driftsresultat 39 147 26 339 12 808 Bruk av tidligere års mindreforbruk 15 849 15 849 - Bruk av fond 6 865 1 719 5 146 Sum bruk av avsetninger 22 714 17 568 5 146 Overført til investeringsregnskapet 15 551 15 551 - Dekning av tidligere års merforbruk - - - Avsetning til fond 33 843 28 356-5 487 Sum avsetninger 49 394 43 907-5 487 Regnskapsmessig mindreforbruk 12 467 0 12 467 Årsrapport 2011 Side 6
Tallene som står i budsjettkolonnen er budsjett inkludert endringer som er vedtatt i løpet av året. De obligatoriske hovedoversiktene i regnskapsheftet viser både opprinnelig og korrigert budsjett. Når det gjelder de frie inntektene, dvs. rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (ekskl. naturressursskatt) har vi fått ca. 3,5 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes høyere skatteinngang nasjonalt enn forutsatt i prognosene. Skatteinngangen i kommunen ble lavere enn budsjettert, og vi fikk en nedgang fra 2010 på 7,6 %. På grunn av den høye skatteinngangen i landet og inntektsutjevningen mellom kommunene fikk vi likevel en økning i de frie inntektene i forhold til budsjettet. Regnskapet viser 2,4 mill. kroner høyere momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Disse inntektene bestemmes utfra nivået på investeringsutgiftene. I følge regnskapsreglene skal minst 40 % av disse inntektene overføres til investeringsregnskapet. Vi ser av tabellen at øvrige driftsinntekter er betydelig høyere enn budsjettert. Dette skyldes flere forhold, bl.a. syke- og fødselspenger (ca. 24,5 mill. kr.), momskompensasjon-drift (ca. 7,2 mill. kr.), refusjon for gjesteelever i grunnskolen og for barn i barnehager (ca. 4,4 mill.), refusjon til voksenopplæringa (ca. 2,3 mill. kr). I tillegg er det ført ca. 7,8 mill. kroner i husleieinntekter. Årsaken til dette er at kommunen fakturerer husleie for boligstiftelsen, men videresender disse inntektene til boligstiftelsen. Nettoen for kommunen blir dermed null, og vil ikke påvirke det regnskapsmessige resultatet. Dette blir gjort for å få momskompensasjon på utgiftene til leilighetene. Fylkesskattekontoret har godkjent denne ordningen. Økningen i øvrige driftsinntekter skyldes også at andre mottatte tilskudd og refusjoner er større enn budsjettert. Disse merinntektene vil i all hovedsak også medføre utgifter utover budsjettet. Dette ser vi også av tabellen ovenfor. Som nevnt ovenfor kan det meste av økningen i driftsutgifter knyttes til økningen i driftsinntekter. Eks. økte vikarutgifter som følge av syke- og fødselspermisjon, utgifter til private barnehager, og momsutgifter. Se for øvrig resultatenhetenes redegjørelse for ytterligere kommentarer. Kommunens pensjonskostnader ble ca. 2,3 mill. kr. lavere enn budsjettert. Det var prognoser fra pensjonsselskapene som ble lagt til grunn i budsjettet. Kommunen budsjetterer ikke med avskrivinger. Grunnen til det er at disse ikke har resultateffekt. Avskrivingene har likevel innvirkning på brutto driftsresultat. Kommunens netto finansutgifter er ca. 4,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak lavere urealisert avkastning på finanskapitalen enn budsjettert. Renter på den andelen av finanskapitalen vi har hatt i bankinnskudd er inkludert i regnskapsførte renteinntekter. Total svikt i avkastning på finanskapitalen utgjør dermed ca. 3,8 mill. kroner. Beløpet er dekket av bufferfondet. Netto driftsresultat er det beløp kommunen sitter igjen med når den ordinære driften og rente- og avdragsutgifter er betalt. Dette er det beløpet kommunen kan disponere til egenkapital ved investeringer eller avsetninger. I forhold til budsjettert netto driftsresultat viser regnskapet et positivt avvik på ca. 12,8 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. økte frie inntekter, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter til private barnehager enn forventet, samt overskudd på selvkostområdene (vann, avløp og renovasjon). Selvkostområdene er omtalt spesielt under enhet for teknisk forvaltning. Etter finansiering av utgifter i investeringsregnskapet, samt avsetninger og bruk av avsetninger står vi igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt regnskapsresultat) på ca. 12,4 mill. kr. Dette beløpet kan disponeres i 2012. Årsrapport 2011 Side 7
Oppsummert kan en si at det reelle regnskapsmessige mindreforbruket i hovedsak skyldes høyere frie inntekter, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter til barnehagesektoren og høyere refusjon og gebyrinntekter enn forutsatt. 2.1.2. Netto driftsresultat utvikling. (Tall i hele 1000 kr.) 2007 2008 2009 2010 2011 Brutto driftsresultat 26 288 14 882 5 342 27 484 41 684 Netto renter og avdrag, inkl. utbytte -19 111-35 225-4 663-21 173-26 611 Avskrivinger 19 486 19 424 21 841 23 315 24 074 Netto driftsresultat 26 663-919 22 520 29 626 39 147 Resultatgrad 4,55-0,14 3,18 3,97 4,91 Netto driftsresultat har økt med ca. 9,5 mill. kr. fra 2010 til 2011. Denne økningen skyldes bl.a. gjennomførte innsparings- og effektiviseringstiltak i organisasjonen, beregnet til ca. 2,5 mill. kr. I tillegg skyldes det lavere netto utgifter til gjestebarn i grunnskolen (1,7 mill.) og høyere inntekter fra momskompensasjon fra investeringer (4,4 mill.) enn i 2010. Endringen i netto renter og avdrag skyldes nedgang i avkastning på finanskapitalen. Begrepet resultatgrad viser netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Altså hvor stor del av kommunens inntekter som kan brukes til investeringer og avsetninger. Gjennomsnittlig resultatgrad i Vest-Agder var i 2010 ca. 2,6 % mens tilsvarende tall for hele landet var 2,1 %. Sentrale myndigheter legger til grunn at kommunenes resultatgrad ikke bør være svakere enn 3 %. Fra og med 2014 skal momskompensasjonen fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Dette vil påvirke netto driftsresultat. Tar vi hensyn til momskompensasjonen blir netto driftsresultat som følger: (Tall i hele 1000 kr.) 2007 2008 2009 2010 2011 Netto driftsresultat 26 663-919 22 520 29 626 39 147 Momskomp. fra investeringer 2 202 9 435 7 764 12 780 17 205 Netto dr.res. korrigert for mva.komp. 24 461-10 354 14 756 16 846 21 942 Resultatgrad korrigert for mva.komp. 4,18-1,61 2,08 2,26 2,75 Vi ser at kommunens resultatgrad har variert noe de siste årene. Det dårlige resultatet i 2008 skyldes negativ finansavkastning som følge av finanskrisa. Dette snudde i 2009, og vi har hatt et forholdsvis stabilt og tilfredsstillende netto driftsresultat og resultatgrad de siste tre årene. Kommunen har en del midler på disposisjonsfond, og kan derfor tåle noen uforutsette forhold i driftseller investeringsregnskapet. Urolighetene i finansmarkedet i 2008 og i 2011 har vist hvor avhengig kommunen er av slik bufferkapital, og rådmannen mener at vi fremover må sørge for at det er tilstrekkelige midler på slikt fond. 2.1.3. Pensjon Etter 13 i regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjon og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i Årsrapport 2011 Side 8
driftsregnskapet med tilbakeføring igjen neste år eller over de neste 15 årene. Vennesla kommune har valgt å tilbakeføre premieavviket over de neste 15 år. Dette regelverket ble innført i 2002. Når reglene ble innført var tanken at kommunens premieavvik skulle bli negativt et år, og positivt et annet år, slik at det akkumulerte premieavviket ville ligge på ca. null. Disse forutsetningene har ikke slått til og siden ordningen ble innført har kommunens kostnader i regnskapet vært svært mye lavere enn det som faktisk er innbetalt i premie til pensjonsleverandørene. Ved utgangen av 2011 er Vennesla kommunes akkumulerte premieavvik (KLP og SPK) på ca. 18,8 mill. kroner. Prognosene fra KLP og Statens pensjonskasse (SPK) viser at kommunens premieavvik vil øke med 14,5 mill. kr. i 2012. Dette er meget bekymringsfullt, og kommunen burde hatt tilsvarende beløp avsatt på et eget pensjonsfond. Regnskapet fra 2011 viser et negativt premieavvik (dvs. utgiftsført i regnskapet) fra SPK, og positivt (inntektsført i regnskapet) fra KLP. Nettoen var kun ca. kr. 100.000,-, og effekten av dette regelverket på regnskapsresultatet i 2011 er dermed minimal. Vi vil i løpet av året legge frem en egen sak der denne problemstillingen blir belyst. 2.1.4. Inntekts- og utgiftsutvikling. I tabellen nedenfor har en vist prosentvis vekst i inntekter og utgifter de siste årene. 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Skatt og rammetilskudd 5,22 6,60 10,06 18,85 23,46 Øvrige driftsinntekter 14,89 15,26 9,55 1,79-16,89 Driftsinntekter totalt 8,98 10,14 9,84 5,34 6,81 Driftsutgifter (eks. avskrivinger) 7,08 13,13 11,56 2,08 5,16 Den kraftige økningen i frie inntekter, og reduksjon i øvrige driftsinntekter fra 2010 til 2011skyldes i hovedsak innlemming av barnehagetilskuddene i rammetilskuddet. Vi ser av tabellen at kommunens inntekter har økt mer enn utgiftene de siste årene. Dette er meget positivt, og hovedårsaken er fokus på effektivisering og innsparing. Årsrapport 2011 Side 9
2.2. Investeringsregnskapet 2011 Beløp i 1000 kr. Regnskap 2011 Budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler 117 106 114 893 Utlån og forskutteringer 7 790 11 113 Bet. avdrag på formidlingslån / ekstraord. avdrag 3 686 4 305 Avsetninger 4 612 200 Årets finansieringsbehov 133 194 130 511 Finansiert slik: Bruk av lån 50 096 53 419 Inntekter fra salg av anleggsmidler 911 343 Tilskudd til investeringer 0 0 Mottatte avdrag på lån og refusjoner 43 085 31 613 Andre inntekter 1 857 1 796 Sum ekstert finansiering 95 949 87 171 Overført fra driftsregnskapet 15 551 15 551 Bruk av avsetninger 21 694 27 789 Sum finansiering 133 194 130 511 Udekket / udisponert 0 0 Av totalt finansieringsbehov er ca. 37,6 % finansiert ved hjelp av lånemidler. Tilsvarende tall i 2010 var 57,9 %. Hovedårsaken til denne nedgangen er at Øvrebøhallen finansieres ved forsikringsutbetaling og momskompensasjon. Ellers må det bemerkes at flere av investeringsprosjektene går over flere år, og at en derfor ikke automatisk kan sammenligne budsjett og regnskap for 2011 isolert sett. Det er budsjettert med utgifter til en del prosjekt som ikke er ferdigstilt i 2011, blant annet: forprosjekt jernbanebro, Åsvegen ventilasjon, Vennesla skole nødlys, Vennesla omsorgssenter sandsilo, Hægeland forprosjekt, omsorgsbolig demente forprosjekt, Skarpengland skole SD-anlegg rus/psykiatriboliger Se for øvrig egen note til regnskapet. Regnskapet viser følgende prosjekt med overskudd i forhold til regulert budsjett: (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Biler og maskiner, teknisk 48 Sum 48 Årsrapport 2011 Side 10
I 2011 ble det skiftet ut en traktorgraver. Denne var rimeligere enn budsjettert, og prosjektet viser et overskudd på kr. 48.000,-. I forhold til regulert budsjett viser investeringsregnskapet følgende prosjekt med reell 1 overskridelse: (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Diverse vann og avløpsprosjekt 4 202 Moseidmoen skole 493 Nytt felt, Lomtjønn 18 Sum 4 713 Regnskapet viser et overforbruk på diverse vann og avløpsprosjekt på nesten 8,1 mill. kroner. Av dette skyldes ca. 3,9 mill. forsert fremdrift på prosjekter. Dette beløpet foreslås dermed dekket inn ved reduksjon av budsjettet for 2012. Den reelle overskridelsen på VA-prosjektene skyldes: pumpehavari på Heisel. VA-anlegg i Lyngvegen og Ringvegen. Det var flere feil på nettet, og bl.a. kloakk fra blokka rant i elva. VA-anlegg på Snømyr. Her var det behov for mer sprengningsarbeid enn forutsatt. Merforbruket på Moseidmoen skole skyldes i all hovedsak tre forhold. Større utgifter ved boring av grunnvannsbrønner enn budsjettert. Noe større utgifter til tilbakeføring av uteområder. Prosjektet inkluderte rehabilitering av store deler av gammel bygningsmasse. Dette var noe mer omfattende enn forventet. Utgiftene til nytt felt på Lomtjønn er som følge av en avtale om at kommunen skal dekke 1/3 av utgiftene til opparbeidelse av Lomtjønnvegen (sak 57/09 i plan- og økonomiutvalget). Det har kommet noen nye krav etter at denne avtalen ble gjort, og prosjektet viser derfor en overskridelse på kr. 18.000,-. 2.3. Kommunekassens finansielle stilling. I dette kapitlet har en valgt å fokusere på tre begreper; likviditet, kommunens fondskapital og gjeldsbelastningen. 2.3.1. Likviditet Likviditetsgrad 1 er et uttrykk for kommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgraden bør være større enn 1,5. Ved beregning av likviditetsgraden er det tatt hensyn til premieavvik på pensjon og kommunens finanskapital. På grunn av tidsforskyvning av investeringsprosjektene vil omløpsmidlene til enhver tid inneholde noen midler som gjelder ubrukte lånemidler. Siden disse midlene skal brukes til allerede vedtatte investeringsprosjekter vil det være mest riktig å trekke disse ut av beregningene når kommunens evne til å dekke betalingsforpliktelsene skal vurderes. Tabellen nedenfor viser likviditetsgraden med og uten å ta hensyn til ubrukte lånemidler. 2007 2008 2009 2010 2011 Likviditetsgrad 1,28 1,25 1,08 1,32 1,21 Likviditetsgrad ekskl. ubrukte lån 0,93 0,80 0,81 0,94 0,97 1 Med reell overskridelse menes overskridelse som ikke skyldes forskyvning i framdriften i prosjektet. Årsrapport 2011 Side 11
Vi ser av dette at kommunens likviditet er dårligere enn anbefalt, og vi bør jobbe for å bedre likviditeten i årene som kommer. 2.3.2. Kommunens fondskapital (Tall i hele 1000 kr.) 2010 2011 Utvikl. Bundne investeringsfond 4 071 8 411 4 340 + Ubundne investeringsfond 96 661 92 735-3 926 + Bundne driftsfond 8 753 13 606 4 853 + Disposisjonsfond 40 956 45 586 4 630 = SUM 150 441 160 338 9 897 Kommunens fondskapital kan i hovedsak deles inn i fire. Bundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte statstilskudd til investeringsformål. Ubundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som kan disponeres fritt til investeringsformål av kommunen. Bundne driftsfond midler avsatt i driftsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte øremerkede statstilskudd og gaver til særskilte formål. Disposisjonsfond midler avsatt i driftsregnskapet som kan disponeres fritt av kommunen. Av tabellen over ser vi at det har vært en økning i avsatte midler fra 2010 til 2011. Økningen i bundne investeringsfond skyldes avsatte øremerkede inntekter. I 2011 har vi satt av netto avdragsinntekter fra formidlingslånene på fond. Tidligere år har vi brukt slike midler til ekstraordinær nedbetaling av lån. Regnskapsforskriften åpner for muligheten til å sette av midlene på fond til bruk i år der kommunen får netto avdragsutgifter. Reduksjonen i de ubundne investeringsfondene skyldes i hovedsak bruk av det generelle ubundne investeringsfondet i forbindelse med byggingen av Hægeland oppvekstsenter. Beholdningen på dette fondet er ca. 4,9 mill. kr. pr. 31.12.11. De ubundne investeringsfondene inkluderer avsatte midler fra aksjesalget i Agder Energi AS. Økningen i bundne driftsfond skyldes avsatte øremerkede inntekter. Eks. tilskudd til etablering av ungdomsteam på NAV, tilskudd til forebyggende arbeid blant unge mødre, midler fra Agder Energi AS til tiltak langs Venneslafjorden og boligtilskudd fra Husbanken. Økningen i disposisjonsfond skyldes avsetning til verdireguleringsfond for å opprettholde realverdien på finanskapitalen, generelt disposisjonsfond samt avsetning av enkelte enheters overskudd fra 2010. I tillegg skyldes økningen i disposisjonsfond overføring av midler fra 2011 til 2012. Dette gjelder 1 mill. kr. til konsulentbistand i diverse planarbeid, utg. til politikeropplæring og konsulentarbeid i forhold til effektivisering av organisasjonen. Disse avsetningene er gjort i henhold til 2. tertialrapport. På grunn av dårlig finansavkastning har vi brukt ca. 3,8 mill. kroner av bufferfondet. Pr. 31.12.11 er beholdningen på bufferfondet ca. 7,45 mill. kroner. Dette er lavere enn hovedregelen i kommunens finansreglement, som sier 2 ganger en budsjettert normalavkastning, dvs. ca. 11 mill. kroner. Ut fra dette bør vi sette av en del det regnskapsmessige underforbruket i 2011 til dette fondet. Årsrapport 2011 Side 12
På det generelle disposisjonsfondet er pr. 31.12.11 ca. 27,5 mill. kroner. Av dette er ca. 5 mill. kr. vedtatt brukt til å finansiere investeringer, men på grunn av tidsforskyvning er ikke dette brukt i 2011. Ubrukte midler på fondet er dermed ca. 22,5 mill. kroner, og etter rådmannens oppfatning er dette en tilfredsstillende beholdning på det generelle fondet. I tillegg har enkelte enheter disposisjonsfond som kan benyttes til å dekke uforutsette hendelser eller ekstraordinære utgifter. 2.3.3. Kommunens gjeldsbelastning. I løpet av regnskapsåret 2011 har kommunen hatt følgende utvikling i gjeldsbelastningen: 2010 Lånegjeld pr. 01.01.11 580 992 - Betalt avdrag 28 949 + Nye låneopptak 37 412 = Lånegjeld pr. 31.12.10 589 455 - Lån til videre utlån 59 473 = Nettogjeld (investeringslån) 529 982 Vi ser av ovennevnte tabell at kommunens lånegjeld har økt det siste året. Investeringslån pr. 31.12.10 var ca. 522,8 mill. kroner. Økningen i 2011 har dermed vært ca. 7,2 mill. kroner på disse lånene. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeldsbelastning i prosent av driftsinntektene. Her ser vi at gjelden har økt forholdsvis mindre enn kommunens driftsinntekter. Dette betyr at kommunen har en mindre andel av driftsinntektene bundet opp mot tilbakebetaling av lån. 2008 2009 2010 2011 Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. ekskl. form.lån 73,19 67,34 70,08 66,51 Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. inkl. formidlingslån 80,63 74,93 77,87 73,97 Lånegjeld pr. innbygger, ekskl. form.lån 32 401 33 622 35 672 36 719 Gjennomsnittet i Vest-Agder, inkludert formidlingslån var i 2010 på ca. 96,3 % og i landet på ca. 78,4 %. Ut fra dette ser vi at kommunen hadde lavere lånegjeld enn gjennomsnittet i Vest-Agder, og omtrent som landsgjennomsnittet pr. 31.12.10. Lånegjeld pr. innbygger er hentet fra kostra-rapporteringen. Det er her tatt hensyn til ubrukte lånemidler og lån til videre utlån. I 2010 var gjennomsnittet i Vest-Agder kr. 47.488,- og kr. 32.534,- i landet. Ifølge vedtatt økonomiplan forventer vi at gjeldsgraden øker til ca. 76 % i 2014. Vi ser da bort fra formidlingslån. Dette betyr at kommunen blir mer sårbar i forhold til svingninger i rentemarkedet, og som nevnt tidligere mener rådmannen at kommunen er helt avhengig av å ha midler på fond til å dekke uforutsette svingninger i økonomien. 2.4. Finansforvaltning I henhold til kommunens økonomireglement skal administrasjonen orientere kommunestyret om status på finansplasseringene til kommunen. Økonomireglementet skiller mellom kortsiktig- og langsiktig kapital. Den kortsiktige kapitalen består av midler som trengs til den daglige driften av kommunen samt midler som man har anledning til å plassere på et kortsiktig tidsperspektiv (inntil 1 år). Den langsiktige kapitalen består av midler som Årsrapport 2011 Side 13
kommunen har anledning til å plassere på et lengre tidsperspektiv. I tillegg til rådgiving fra Nordea, som er kommunens hovedbankforbindelse, har kommunen i 2011 hatt avtale om rådgiving vedrørende forvaltning av de langsiktige midlene med Grieg Investor (første halvår) og Gabler Wassum (andre halvår). Vennesla kommune har samarbeid om finansforvaltning med Songdalen, Søgne og Birkenes kommuner. Kommunens finansreglement ble oppdatert våren 2011. 2.4.1. Langsiktige plasseringer Status pr. 31.12.11 var som følger: Aktivaklasse Fordeling Strategi Frihetsgrader Markedsverdi Avkastning Ref. indeks Diff. Aksjefond 23,6 % 25,0 % 15 % - 35 % 32 551-23,30 % -15,50 % -7,80 % Obligasjonsfond 60,7 % 65,0 % 40 % - 75 % 83 872 13,10 % 13,90 % -0,80 % Pengem.fond / bankinnsk. 15,8 % 10,0 % 0 % - 45 % 21 787 3,70 % 2,40 % 1,30 % 100,0 % 100,0 % 138 210 1,30 % 2,90 % -1,60 % 2011 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. En konsekvens av turbulensen i finansmarkedene og forventninger om lavere fremtidig økonomisk vekst er at de lange rentene har falt. Ved inngangen til 2011 var det forventninger om at renten skulle videre oppover. I stedet har vi sett at de lange rentene har falt betydelig i løpet av året. Fallet i de lange rentene førte til en svært hyggelig avkastning i norske statsobligasjoner. Utviklingen ute og i finansmarkedene gir utsikter til lavere vekst i produksjon, sysselsetting og inflasjon også her hjemme. Norges Bank satte derfor ned styringsrenten til 1,75 % i desember for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst. Som man ser av tabellen over hadde kommunen en avkastning på 1,3 % på de langsiktige plasseringene i 2011. Dette var 1,6 % -poeng lavere enn referanseindeksen. Referanseindeksen gir uttrykk for en gjennomsnittsavkastning i markedet. Det er aksjefondene og de globale obligasjonsfondene som har hatt lavere avkastning enn referansen Dette skyldes turbulensen i Europa, som er nevnt ovenfor. Porteføljen pr. 31.12.1 var ca. 138,2 mill. kroner, dette gir en økning på ca. 1,6 mill. siden 31.12.10. Dette er 3,9 mill. kr. mindre enn forutsatt i budsjettet. I henhold til kommunens økonomireglement er denne mindreinntekten dekket av bufferfondet. Porteføljen skal i følge finansreglementet stresstestes med følgende parametere: + 2 %-poeng skift i rentekurven 20 % fall i globale aksjer 30 % fall i norske aksjer 10 % styrking av norske kroner Forutsatt dagens allokering vil en slik «worst-case situasjon» føre til et totalt verdifall på 16,3 mill. kr. Med allokering lik strategien er det potensielle verdifallet 17,3 mill. kr. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. Bufferfondets beholdning er pr. 31.12.11 ca. 7,4 mill. kr. Dette betyr at et i en slik situasjon må 8,9 mill. kr. dekkes av andre midler. Kommunens generelle disposisjonsfond vil kunne dekke dette, og det trenger dermed ikke gå direkte utover kommunens drift. Rådmannen er derfor av den oppfatning at kommunen har evne til å bære risikoen som finansreglementet gir. Til tross for dette vil rådmannen sterkt anbefale at det settes av midler til bufferfondet i forbindelse med disponering av regnskapsresultatet for 2011 slik at dette dekker minst to ganger årlig budsjettert normalavkastning (jfr. kommunens finansreglement). 2.4.2. Kortsiktige plasseringer Kommunens kortsiktige midler er pr. 31.12.11 plassert i følgende bankinnskudd: Årsrapport 2011 Side 14
Produkt Bank Beløp Vilkår Binding Bankinnskudd Sparebanken pluss 767 814 2,65 % Nei Bankinnskudd Sparebanken Sør 6 932 684 3,75 % Nei Bankinnskudd Nordea øvrige dr.midler 3 mnd Nibor Bankavtale Vedtatt finansreglement åpner for at all ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål er plassert i bankinnskudd. Nibor er renten som bankene bruker når de låner penger seg i mellom. Pr. 31.12.11 var 3 mnd. Nibor 2,89 %. 2.4.3. Gjeldsforvaltning Status pr. 31.12.11 var som følger: Oversikt låneportefølje: Opptak av lån Utestående pr. Utestående pr. 31.12.10 Avdrag 2011 2011 31.12.11 580 992 142 37 412 000 28 948 938 589 455 204 Renter og avdrag: Lånetype Aktuelt beløp Swap Korrigert fordeling Andel Fast 2 000 000 361 346 545 363 346 545 62 % Flytende 587 455 204-361 346 545 226 108 659 38 % Sum 589 455 204 589 455 204 100 % Portefølje sammenlignet med strategi: Strategi Portefølje Status Durasjon 1-5 år 2,70 år ok Gjenstående løpetid 18,24 år ok Andel fast rente maks 70 % 62 % ok Andel flytende rente min 25 % 38 % ok Gjennomsnittsrente 4,22 % Markedsrente med lik durasjon som porteføljen 2,76 % 3- mnd nibor 2,89 % Endringer i porteføljen siden 31.12.10: Opptak av lån Investeringslån 20Kommunalbanken 32 412 000 Opptak av lån Startlån 2011 Husbanken 5 000 000 Når man tar hensyn til rentebytteavtalene (swapavtalene) er gjeldsporteføljens andel med fast- og flytende rente henholdsvis 62 og 38 %. Pr. 31.12.10 var denne fordelingen henholdsvis 77 og 23 %. Årsaken til økningen i flytende rente er at låneopptaket i 2011 ble gjort på flytende rente, samt at avtale om fast rente på et lån gikk ut i løpet av året. Fordelingen mellom fast og flytende rente er i tråd med finansreglementet. Årsrapport 2011 Side 15
I følge finansreglementet skal porteføljens gjennomsnittlige bindingstid (durasjon) være mellom 1 og 5 år. Pr. 31.12.11 er denne 2,70 år, og er dermed i henhold til reglementet. Pr. 31.12.10 var porteføljens durasjon 2,75 år. Porteføljens gjenstående løpetid er 18,24 år. Porteføljens gjennomsnittlige rente er på 4,22 %. Pr. 31.12.10 var denne 4,42 %. Porteføljens rente er noe høyere enn referanserenten som er på 2,76 %. Forutsatt lik durasjon som kommunens portefølje, indikerer dette at kommunen har noe dårligere rentebetingelser på sine lån. Dette skyldes bl.a. at de bundne rentene har høyere rente enn det markedet tilsa pr. 31.12.11. De lange rentene har falt betydelig i løpet av 2011. Det er kun i de tilfeller at man har hele porteføljen på flytende rente at det blir riktig å bruke nibor som referanserente. Vennesla kommune har gjort et strategisk valg som innebærer at en stor del av porteføljen til enhver tid skal være sikret med fast rente. Strategien vil over tid koste mer enn flytende rente, men vil samtidig være mer forutsigbar. Det var budsjettert med et opptak av startlån på 10 mill. kr. i 2011. Behovet for midler var mindre enn forventet, og det ble dermed bare tatt opp 5 mill. kr. i løpet av året. I følge finansforskriften skal kommunen vurdere hvilken betydning vesentlige endringer i markedet har for kommunen. For gjeldsporteføljen er det de løpende renteutgiftene og hvordan renteendringer påvirker kommunens renteutgifter som er av betydning. For å få en god oversikt over dette har vi sett på hvilken effekt 1 %-poeng renteøkning vil gi. En slik økning vil medføre ca. 2,3 mill. kroner i økte renteutgifter det første året. Det er den faktiske låneporteføljen pr. 31.12.11 som er lagt til grunn i beregningene, og det er ikke tatt hensyn til opptak av lån i 2012. Årsrapport 2011 Side 16
DEL 3 BEFOLKNING 3.1. Folketallsutvikling 1960 1970 1980 1990 2000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 6 711 9 728 10 744 11 517 12 141 12 555 12 776 12 886 13 116 13 334 13 583 I nylig vedtatt kommuneplan er det lagt opp til en befolkningsvekst på 1,5 %. Siste år økte folketallet med ca.1,85 %. Veksten kommer både ved tilflytting og fødsler. 3.2. Befolkningsutvikling 1996-2012 Fødselsoverskudd Flyttinger Årstall Innbyggertall Folketilvekst Født Død Netto Inn ut Netto pr. 01.01 1996 11 798 187 94 93 381 436-55 37 1997 11 835 175 93 82 498 462 36 116 1998 11 951 204 106 98 444 501-57 42 1999 11 993 184 102 82 504 438 66 148 2000 12 141 166 106 60 486 467 19 79 2001 12 220 154 108 46 516 528-12 35 2002 12 255 151 74 77 570 555 15 91 2003 12 346 132 80 52 451 494-43 10 2004 12 356 142 106 36 527 492 35 71 2005 12 427 160 103 57 542 510 32 86 2006 12 513 166 90 76 477 509-32 42 2007 12 555 167 90 77 648 504 144 221 2008 12 776 163 105 58 568 517 51 110 2009 12 886 204 105 99 637 508 129 230 2010 13 116 193 119 74 717 573 144 218 2011 13 334 188 120 68 782 603 179 249 2012 13 583 Kilde: SSB Årsrapport 2011 Side 17
3.3. Boliger tatt i bruk 2001-2011 Boligbyggingen har hatt vist en jevn øning de siste årene, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i 2010. I 2011 ser vi igjen en økning. Årstall Antall boenheter tatt i bruk 2002 40 2003 58 2004 48 2005 51 2006 94 2007 122 2008 129 2009 131 2010 94 2011 148 Årsrapport 2011 Side 18
DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD 4.1 Administrativ hovedstruktur Kommunens administrasjon er organisert etter resultatenhetsmodellen. Det medfører at det er to ledelsesnivå i kommunen: Et strategisk nivå som består av rådmann, økonomisjef, organisasjonssjef og tre kommunalsjefer på områdene samfunnsutvikling, oppvekst, samt helse- og omsorg. Driftsnivået består av de ulike resultatenheter. Rådmannens lederteam skal bistå rådmannen i utvikling og samordning av enhetene, samt ivareta oppgaver innfor samfunnsutvikling. En resultatenhet er en selvstendig og avgrenset enhet hvor det er tydelig hvilke rammer (både for økonomi og tjenesteområde) den jobber innenfor. Det er per 31.12.11-26 resultatenheter. For at organisasjonen skal fungere optimalt, er det etablert sterke og gode støttetjenester. Vennesla Kommune har ca. 1070 ansatte fordelt på 769 årsverk. (PAI-statistikken fra KS for 2010). 4.2 Sykefravær Sykefraværet i Vennesla kommune viser for 2011 et fravær på 7,7 %. Totalfraværet i 2010 var på 7,4 mot 7,3 % i 2009 og 7,9 % i 2008. Vi ser altså en liten økning fra 2010. Det at sykefraværet viser en liten økning er svært beklagelig sett i lys av vår store innsats på området. Vi skal likevel glede oss over at tallene ligger godt under gjennomsnitt for primærkommunene. Dette tallet viser et sykefravær på 9,4 %. Vennesla har tidligere hatt en nedgang i fraværet i en periode hvor kommunesektoren generelt har hatt en oppgang i fraværet. Tall fra KS sentralt viser at kommunesektoren generelt (inkl. fylkeskommunene) har et relativt stabilt fravær de siste to årene. 9,2 % i 2010 og 9,1 % i 2011. (4.kv 2010 3.kv 2011) Vennesla kommune har satt som en målsetning at sykefraværet samlet sett skal under 6 %. Denne målsettingen jobber vi fortsatt ut i fra, og vil fortsatt iverksette tiltak innen de enheter som har de største utfordringene. Vi har utarbeidet egen handlingsplan for reduksjon av sykefravær. I forbindelse med iverksetting av system for virksomhetsstyring vil vi starte et arbeid med en differensiering av sykefraværet på de ulike sektorene i kommunen. 4.3 Likestilling I rådmannens ledergruppe er 4 av 6 kvinner og blant kommunens 26 enhetsledere er det 12 kvinner og 14 menn. Av totalt 32 ledere er det 16 menn og 16 kvinner. (pr. 31.12.11) Vennesla kommune har gjennom flere år arbeidet aktivt for å bidra til økt likestilling mellom kjønnene. Det er da svært gledelig at vi nå har oppnådd full likestilling blant kommunens ledere. Vi har nå 50 % ledere av hvert kjønn når vi ser rådmannens ledergruppe og enhetslederne under ett. Årsrapport 2011 Side 19
Vennesla Kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning både med hensyn til kjønn og etnisk bakgrunn. Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn, totalt og fordelt på yrkesgrupper. Kommunens tiltak for å bedre likestilling er bl.a.: Ansette søker fra det kjønn som er underrepresentert, under ellers like forhold. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er kvinne. Arbeide etter hovedavtalen 17 om likestilling. I forbindelse med lønnsforhandlinger er man bevisst på likestillingsaspektet. Dersom det til en ledig stilling er søkere med ikke vestlig bakgrunn som fyller de formelle kvalifikasjonskrav skal disse innkalles til intervju Gjennom IA-avtalen arbeider vi for å kunne tilrettelegge stillinger for personer med ulike funksjonshemminger. Årsrapport 2011 Side 20