Låneporteføljen Rapport 31. august 2016.

Like dokumenter
Låneporteføljen Rapport 31. august 2016.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. september 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015.

Låneporteføljen

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2018.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2016.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2017.

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2016.

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2016.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2017.

Låneporteføljen Rapport 30. juni 2019.

Låneporteføljen Rapport 31. mars 2019.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2017.

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2017.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2017.

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2018.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2017.

Sauherad kommune Arkiv: FE - 200

Steinkjer kommune. Låneporteføljen Rapport 30. april 2014.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2013.

Verdal Kommune Att: Helge Holthe Verdal. Levanger, 2. oktober 2018.

Rapport låneporteføljen

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2013.

Levanger kommune Økonomirapportering 2. kvartal Rapport låneporteføljen

Verdal kommune Sakspapir

Finansrapportering etter første kvartal 2019

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014.

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Gjeldsrapport. Status og utvikling gjennom 1. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Overhalla kommune. Finansrapport 2. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Overhalla kommune. Finansrapport 3. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Overhalla kommune. Finansrapport 1. tertial Utarbeidet i kommuneportalen.no

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

Steinkjer kommune Årsrapport

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN

FINANSRAPPORT 1. tertial 2017

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

Finansrapport 1. tertial 2015

Steinkjer kommune Årsrapport

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015

Finansrapport Fredrikstad kommune. Rapport januar til 31 august

Reglement for gjelds- og finansforvaltning Rauma kommune Vedtatt KS 56/2017

Finansrapport 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2018

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Finansrapport 1. tertial 2016

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato:

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

Finansrapport 1. tertial 2017

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

Finansrapport Kvinnherad kommune

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2016

Reglement for finansforvaltning

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Rutiner for finans- og gjeldsforvaltning Levanger kommune

Likviditets- og låneforvaltning

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: Vedtatt i kommunestyret sak 32/11

Finansrapport 1/2017 Side 1

Gjeldsrapport Kvam herad. Årsrapport 2012

Overhalla kommune. Finansrapport 1. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Finansrapport 2. tertial 2016

Finansrapport Vinje kommune. Rapport januar til 31 august

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 17/1021

Til behandling i kommunestyret. Torsken kommune. Kommunestyrets vedtak 40/

Finansrapport. Vedlegg til 1. tertialrapport 2018

Finansrapport Fredrikstad kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport januar til 31 desember

Sak: Budsjett- og økonomiplansak styringssignal ettersendes

Byrådssak /12. Rapport om finansforvaltningen i 2011 SARK

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune

DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2017

FINANSREGLEMENT OG RAPPORTERING

FINANSRAPPORT 3/2014 PR

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret sak Fullmaktens virkeområde Hjemmel og gyldighet...2

Finansreglement. for Ibestad kommune

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Bakgrunn:

Finansrapport Hordaland fylkeskommune. Rapport 2016

Finansforvaltningen 3.kvartal 2013

Finansrapport Aurskog Høland kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport januar til 31 august

Finansrapport. Vedlegg til 2. tertialrapport 2018

Transkript:

Levanger kommune. Låneporteføljen Rapport 31. august 2016. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag: Siste tall for konsumprisveksten viser en årlig rate på 4,4%. Dette er et stykke over den langsiktige målsettingen på 2,5%. Mye av prisveksten kan forklares i en svekket krone. Dette, sammen med veksten i boligprisene, kan være faktorer som bidrar til at Norges Bank holder tilbake med ytterligere rentekutt nå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget et utkast til endring av finansforskriften for kommuner og fylkeskommuner. Endringsforslaget, som er sendt på høring, går ut på at tertialrapportering til politisk nivå skal inneholde oversikt som viser volum av lån som forfaller de neste 12 måneder. Tilsvarende krav ligger også til grunn i eksisterende forskrift, men KMD ønsker nå en presisering for å synliggjøre refinansieringsrisikoen på en bedre måte. Marginen på lån med kommunal- og fylkeskommunal risiko har vært stabil i 2. tertial. Låneporteføljens samlede volum er på 2.261 millioner kroner. Långivere er Husbanken, Kommunalbanken, KLP og verdipapirmarkedet. Av samlet lånevolum er 28% sikret med fast rente og gjennomsnittlig porteføljerente er 2,12%. Store deler av lånemassen er etablert med løpetid lengre enn 3 år (67%). Kortere løpetider i porteføljen er lån på 350 mill (utgjør 16% av samlede lån) med forfall i mars 2017 og 393 mill (17%) i mars 2018. Gjennomsnittlig tid til forfall for hele lånemassen er 8,7 år. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Markedet for lån med kommunal risiko. KPI-raten viser en årlig vekst på 4,4% og dette må anses som et godt stykke over den langsiktig nedfelte målsettingen på 2,5%. Mye av prisveksten kan forklares i en svekket krone, som jo er bra for konkurranseutsatte næringer. Likevel, dersom publikums forventninger til fremtidig prisvekst påvirkes av det høye tallet, vil vi nok se utslag av dette i kommende lønnsoppgjør.

01.09.2016 01.03.2017 01.09.2017 01.03.2018 01.09.2018 01.03.2019 01.09.2019 01.03.2020 01.09.2020 01.03.2021 01.09.2021 01.03.2022 01.09.2022 01.03.2023 01.09.2023 01.03.2024 01.09.2024 01.03.2025 01.09.2025 01.03.2026 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 31. august 2016 4,50 Konsumprisindeksen - KPI 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 Svekkelsen av norsk økonomi, som følgeeffekt av nedturen i oljerelaterte næringer, synes i bli mildere enn tidligere lagt til grunn. Kronesvekkelsen har gitt bedrede forhold for mange næringer. Blant annet har vi sett et kraftig oppsving i turiststrømmen til Norge i sommer. At nedturen ser ut til å bli mildere reduserer muligheten for at renten skal komme særlig lengre ned nå. Lave renter trigger boligkjøperne og Norges Bank synes å være bekymret for prisveksten, som særlig kommer til syne i Oslo-området. Kurven under viser 3M FRA-rente (markedsaktørenes prising av 3M niborrente på tidspunkter frem i tid) for en periode på 10 år. 1,800% 1,700% 1,600% 1,500% 1,400% 1,300% 1,200% 1,100% 1,000% 0,900% 0,800% 3M nibor forward Ut fra en forwardkurven ovenfor kan fastrenter (swapper) etableres på disse nivåene ved tertialskiftet: 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 Swaprenter 31. august 2016 3mnd 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år For å finne den reelle fastrenten må marginen som betales på underliggende lån legges til prisene som fremgår av grafen ovenfor. For lån i Kommunalbanken er marginen 0,7 prosentpoeng, mens den er noe lavere på de verdipapiriserte lånene (0,22-0,474 prosentpoeng). 2 av 11

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt forslag til endring av finansforskriften for kommuner/fylkeskommuner ut på høring i sommer. Bakgrunnen for endringsforslagene er at Kommunalbanken i vinter laget en oversikt som viser en betydelig økning i bruk av kort finansiering hos kommuner og fylkeskommuner. Økt bruk av kort finansiering øker refinansieringsrisikoen. Kort oppsummert går forslaget til endring hovedsakelig ut på at den tertialvise rapporteringen til politisk nivå skal vise volumet av lån som forfaller de neste 12 måneder, nettopp for å synliggjøre refinansieringsrisikoen. Forslaget møter nok ingen motstand fra de berørte, men det vil ikke medføre noen praktisk konsekvens for oss, da dette allerede har vært en del av rapporteringen. I tillegg vil KMD endre navnet på forskriften fra «Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning» og erstatte dette med «Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning». Begrepet «finansforvaltning» blir således erstattet med begrepet «finans- og gjeldsforvaltning». Navneendringen kan synes å komme fra en erkjennelse om at det tross alt, for de fleste kommuner og fylkeskommuner, er gjeldssiden som betyr mest for finansresultatet. Sammensetning av låneporteføljen. Låneporteføljens samlede volum ved utløpet av august er på 2.261 millioner. Lånene er etablert via Kommunalbanken, KLP, verdipapirmarkedet og Husbanken. Långiver 31.aug.16 andel Kommunalbanken 1 190 0,53 KLP 92 0,04 Verdipapirmarkedet 869 0,38 Husbanken 110 0,05 (tall i mill.) 2 261 1,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (mai - august). Bortfall fastrente. Fastrente på 4,67% for 50 mill kom tilforfall IMM juni. Nytt låneopptak. Den 30. juni ble det avholdt anbudskonkurranse for nytt låneopptak på 126.000.000,-. Beste tilbud kom fra Sparebank1 Markets som har tilrettelagt et obligasjonslån med løpetid til 16. juni 2021 og fast rente på 1,65% (helårlig etterskuddsvis). Lånet er børsnotert. Ny fastrente. Det er etablert en ny fastrente (renteswap) i juni. Detaljene er slik: Start 24. juni 2016 Slutt IMM juni 2017 Volum 100.000.000,- Betaler fast rente Levanger kommune Betaler flytende rente Sparebank1 SMN Fastrente 0,875% act/360 kvartalsvis pr IMM Flytende rente 3M nibor flatt Motpart Sparebank1 SMN Med det nye fastrentelånet på 126 mill og den nylig etablerte renteswappen på 100 mill ligger fastrenteandelen fortsatt innenfor minimumskravet på 20% i finansreglementet. 3 av 11

Løpetid på lånene. Gjennomsnittlig løpetid (tid til forfall/innfrielse) på lånene i porteføljen er 8,7 år. Lånene fra Husbanken, KLP og Kommunalbanken har lang løpetid og forfallsdato ligger stort sett mer enn 10 år frem i tid. De verdipapiriserte lånene har kortere løpetid: Sertifikatlån 350 mill forfall mars 2017 utgjør 16% av lånemassen Obligasjonslån 393 mill forfall mars 2018 utgjør 17% av lånemassen Obligasjonslån 126 mill forfall juni 2021 utgjør 6% av lånemassen Oversikt over alle lån: saldo andel av forfall/ Løpetid (år) Långiver lånenr. 31.08.2016 samlet volum innfrielse (tid til forfall) Kommunalbanken - flytende margin 20130143 100 000 000 0,044 mars 2038 21,8 Kommunalbanken - flytende margin 20130146 150 000 000 0,066 mars 2038 21,8 Kommunalbanken - flytende margin 20120386 56 900 000 0,025 desember 2037 21,6 Kommunalbanken - flytende margin 20120151 68 615 000 0,030 mars 2037 20,8 Kommunalbanken - flytende margin 20110111 150 000 000 0,066 mars 2031 14,7 Kommunalbanken - flytende margin 20100868 125 543 000 0,056 desember 2025 9,4 Kommunalbanken - flytende margin 20070255 79 615 000 0,035 juni 2027 10,9 Kommunalbanken - flytende margin 20060002 114 091 350 0,050 desember 2028 12,4 Kommunalbanken - flytende margin 20090239 4 900 000 0,002 mars 2026 9,6 Kommunalbanken - flytende margin 20060135 52 700 000 0,023 mars 2026 9,6 Kommunalbanken - flytende margin 20100076 277 079 960 0,123 mars 2030 13,7 Kommunalbanken - flytende margin 20120283 4 560 000 0,002 juni 2031 15,0 Kommunalbanken - flytende margin 20110714 6 418 773 0,003 desember 2041 25,6 KLP 3M nibor fast margin (+22 til 3/17) 8317.52.85647 92 025 363 0,041 desember 2039 11,8 Obligasjonslån FRN + 20 ff 3/18 Danske B 10731953 393 300 000 0,174 mars 2018 1,6 Sertifikatlån 3M FRN + 47,4 ff 03/17 DnB 350 000 000 0,155 mars 2017 0,5 Obligasjonslån fast rente til 06/21 126 000 000 0,056 jun.21 4,9 Husbanken fast til 010819 146280748 3 933 036 0,002 juli 2029 6,5 Husbanken fast til 010719 146099007 1 404 480 0,001 januar 2022 2,7 Husbanken fast til 010119 146031919 91 800 0,000 desember 2024 4,2 Husbanken fast til 010719 146320445 4 100 748 0,002 april 2027 5,4 Husbanken flytende 146314166 2 634 449 0,001 juli 2033 8,5 Husbanken flytende 14635273 21 129 632 0,009 juni 2039 11,5 Husbanken flytende 14634571 28 125 000 0,012 mai 2031 7,4 Husbanken flytende 14633354 15 000 000 0,007 desember 2036 10,3 Husbanken flytende 14632722 2 850 000 0,001 mars 2035 9,4 Husbanken flytende 14633919 18 169 048 0,008 oktober 2042 13,2 Husbanken fast til 010623 146290473 4 061 062 0,002 august 2030 7,1 Husbanken fast til 010623 146307905 4 333 589 0,002 desember 2032 8,2 Husbanken fast til 010623 146299516 4 154 042 0,002 juni 2031 7,5 2 261 735 332 0,956 Vektet løpetid (år): 8,7 Lån som forfaller/må refinansieres de neste 12 mndr. Kortsiktige lån har lavere pris (margintillegg) enn langsiktige lån. For å oppnå lavest mulig lånerente blir det en avveining i hvilken grad man skal finansiere seg kort. Ved utløpet av 2. tertial ligger 16% av lånemassen til forfall innen de neste 12 måneder. Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet og anses som akseptabel. Om kommunens låneportefølje. Husbanken: her rentereguleres de flytende lånene fortløpende. Det er også etablert tradisjonelle fastrentelån i Husbanken. Kommunalbanken: lånene har flytende rente basert på 3M nibor og de rentereguleres hver 3. måned på IMM. I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg (som er holdt uendret i 2. tertial) på 0,70 prosentpoeng. Margintillegget kan endres på kort varsel. Flytende lån i KLP er av samme type som i Kommunalbanken, men dette lånet har en fast margin på 0,22 prosentpoeng (etablert mens marginene var lavere) som gjelder frem til mars 2017. 4 av 11

sep. 16 des. 16 mar. 17 jun. 17 sep. 17 des. 17 mar. 18 jun. 18 sep. 18 des. 18 mar. 19 jun. 19 sep. 19 des. 19 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 31. august 2016 I sommer kom fastrenteandelen i porteføljen ned mot minimumskravet i finansreglementet. Dette skyldes nye låneopptak til flytende rente og bortfall av gammel fastrente. Fast rente sikrer kontantstrømmen for det etablerte volumet og gjør porteføljerenten mer stabil. Rentebytteavtalene utgjør hoveddelen av kommunens samlede rentesikring. Totalt utgjør faste renter 28% av den samlede lånemassen. I grafen nedenfor er fastrenteandelen fremskrevet ut 2020 med forutsetning om at det ikke foretas nye tilpasninger for å holde fastrenteandelen innenfor begrensningene i finansreglementet: 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0,90 90 0,80 80 0,70 andel av flytende lån sikret med FRA (v.akse) 70 0,60 Andel fastrentelån (h.akse) 60 0,50 0,40 Andel flytende lån (h.akse) Nedre grense for fastrenteandel Øvre grense for fastrenteandel 50 40 0,30 30 0,20 20 0,10 10 0,00 0 Tabellen nedenfor viser fastrenteposisjonene med utløpstidspunkt, volum og rentenivå. Nivået sikringene er gjort på viser at mange er etablert på tidspunkter da renten var høyere enn i dag. Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 140 1,650 120 100 0,875 4,470 80 60 4,120 4,368 4,630 3,884 4,743 40 3,868 20 0 4,450 2,538 4,155 Blå: eksisterende fastrenter Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,01 år, mens rentefølsomheten ligger på 1,00 %. Strategi for rentesikringer. 5 av 11

Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. Etter bestemmelsene i finansreglementet skal kommunen ha en andel fast rente i sin portefølje. Kommunens fastrenter er hovedsakelig etablert ved bruk av rentebytteavtaler. Verdien på rentebytteavtaler skal etter finansforskriften rapporteres. Rentebytteavtalenes verdi (kurs) endres når markedsrentene endres. Jo lengre rentebindingen er, jo større vil kursutslagene bli ved renteendringer. I og med at mange av kommunens fastrenter er etablert på tidspunkter da markedsrentene var høyere enn nå, er det en overkurs på sikringene. Overkursen for alle typer rentesikring utgjorde på porteføljenivå omkring 2% ved utløpet av 2. tertial. Flytende lån rentereguleres fortløpende til riktig markedsrente og det vil derfor ikke oppstå nevneverdig kursutslag på denne delen av lånemassen. Tabellen under viser løpende renteswapper med motpart, hvilken fastrente som betales på disse, sluttdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Endringer i markedskursen på rentesikringer skal ikke regnskapsføres så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring SMN1 3,8675 imm des 16 32 000 000 100,80 32 256 000 løpende kontantstrøm SMN1 0,8750 IMM juni 17 100 000 000 100,00 100 000 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1550 imm mar 19 3 350 000 104,10 3 487 350 løpende kontantstrøm DNB 4,4700 imm des 19 100 000 000 111,50 111 500 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6300 imm mar 20 50 000 000 112,90 56 450 000 løpende kontantstrøm Nordea 3,8840 imm des 20 50 000 000 112,30 56 150 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,7425 imm jun 21 50 000 000 117,80 58 900 000 løpende kontantstrøm Nordea 4,1200 imm des 17 50 000 000 104,00 52 000 000 løpende kontantstrøm Nordea 4,3675 imm des 18 50 000 000 107,80 53 900 000 løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. 6 av 11

rente Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 31. august 2016 Markedsrenter og egne betingelser. Låneporteføljen har en gjennomsnittsrente på 2,12% og dette er 0,15 prosentpoeng lavere enn ved utløpet av 1. tertial. I grafen under er låneporteføljens gjennomsnittsrente fremskrevet for en periode t.o.m. 2020. Fremskrivingen er basert på markedets prising av fremtidig flytende rente (FRA-renten), forventede låneopptak og avdrag, samt fastrenter som forfaller i perioden. Det er også lagt til grunn at det ikke etableres nye fastrenter i perioden, selv om fastrenteandelen kommer i konflikt med minimumskravet i finansreglementet. Framskrivingen er gjort eksklusiv margin på lånene, da denne kan endres på kort varsel på lånene i kommunalbanken. I prognosesammenheng legges til grunn at dagens gjeldende margin (0,70 prosentpoeng) vil bli forbli uendret i hele perioden. Porteføljerente - prognose (ex. margin) 3,10 2,90 2,70 2,50 2,30 2,10 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 Porteføljerente (ex. margin) Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Gapet som oppstår mellom porteføljerenten og referanserenten i grafen skyldes at porteføljerenten inkluderer kredittmarginen på lånene (har vært økende over flere år), mens referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. I tillegg betyr det svært mye at referanserenten hele tiden får inn i seg de nye lave fastrentene som er gjeldende, mens porteføljerenten beholder de gamle fastrentene som er etablert på høyere nivåer. Etter hvert vil de gamle fastrentene fases ut, slik at gapet reduseres. Med de kredittmarginene som gjelder nå, vil porteføljerenten aldri komme ned til referanserentens nivå. 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt 7 av 11

renteutgift (brto.) i millioner Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 31. august 2016 Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Kommunens brutto renteutgifter er kalkulert og fremstilt i grafen under. Det er også beregnet hvilken effekt en umiddelbar renteoppgang på 2 prosentpoeng vil få for renteutgiftene. Beregningen er foretatt for perioden 2016-2020. 105 Stresstest renteutgifter 95 85 75 65 prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift 55 45 35 2016 2017 2018 2019 2020 En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Levanger, september 2016. Arnstein Kjeldsen 8 av 11

Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : 31. august 2016 Rapport "Forrige" : IMM juni 2016 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 28 % 24 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 72 % 76 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) 2016 0 % 0 % herav rentesikret for 2017 0 % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 1,01 0,8 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 1,00 0,79 Utløpsår lengste rentebinding 2023 2023 Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 17 % 18 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,15 % 2,15 % Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 50,93 48,96 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2017 (mill. kroner) 52,54 45,82 Innløsningsverdi rentesikring (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -2,00 % -2,3 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld -44-48 Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 16 17 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Kun små endringer i markedet for kreditt med kommunal og fylkeskommunal risiko. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur 9 av 11

Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Risiko Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk/generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Henvisning til kapittel i Beskrivelse finansreglementet ja nei merknad Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering x oppfylt? Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement 10 av 11

ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast- /flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 11 av 11