Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014.

Transkript

1 Volda kommune. Låneporteføljen Rapport 31. desember Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag: Kommunens lån er hovedsakelig skaffet til veie gjennom Kommunalbanken, men også verdipapirmarkedet er benyttet som lånekilde. Samlet utgjør låneporteføljen 695 millioner kroner. Lånene er etablert med flytende rente basert på 3m nibor og med et tillegg for en kredittmargin. I tillegg er det etablert renteswapper/fastrente, som samlet medfører at andel fast rente i låneporteføljen er 14%. Lånene i porteføljen har lang løpetid og knappe 90% av lånevolumet har forfall i 2022 eller senere. Refinansieringsrisikoen vurderes å være lav. Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,31%. Det har ikke forekommet brudd på kommunens finansreglement i perioden og de interne rutinene for etterlevelse av finansreglementet er fulgt. Nivået på lange fastrenter har falt til nye, rekordlave nivåer og markedsaktørene priser inn at nivået på flytende rente vil falle inn i og holde seg lavt gjennom hele økonomiplanperioden Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Sammensetning av låneporteføljen. Låneporteføljen utgjør samlet et volum på 695 millioner pr. 31. desember Lånene er gitt av Kommunalbanken, mens også verdipapirmarkedet er benyttet som lånekilde. Andelen lån skaffet til veie via verdipapirmarkedet har økt i 3. tertial. Långiver 31.des.14 andel Verdipapirmarkedet 84 0,12 Kommunalbanken 611 0,88 (tall i mill.) 695 1,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (september - desember). Avdrag. Det er i desember betalt et avdrag på mot lån i Kommunalbanken. 1

2 Refinansiering og nytt lån. Sertifikatlånet pålydende 73,635 mill kom til forfall den 17. desember. I den anledning ble det avholdt en anbudskonkurranse for nytt lån den 9. desember. I tillegg ble det etablert nytt lån for et volum på 10,8 mill, slik at samlet låneforespørsel var 84,435 millioner. Beste lånetilbud kom fra Danske Bank som har tilrettelagt det nytt lån med løpetid fra 16. desember 2014 til 18. mars Renten på lånet er 1,90%. Lånet skal innfries og refinansieres i sin helhet 18. mars Bortfall av fastrente. Fastrente på 4,25% for 200 mill kom til forfall pr IMM desember. Løpetid på lånene. Kommunen har lang løpetid på de fleste lån og ca 88% av lånemassen har forfall i 2022 eller senere. Langsiktige lån i Kommunalbanken har en kredittmargin på 0,4 prosentpoeng, men kommunen kan oppnå bedre marginer ved å finansiere seg kortere i verdipapirmarkedet. Fordelen med bedre marginer i verdipapirmarkedet må veies opp mot ulempen med hyppigere refinansiering som verdipapirlån medfører. Løpetiden på kommunens lån er innenfor bestemmelsene i finansreglementet. saldo utløps- Långiver dato Sertifikatlån ff 03/ mars 2015 Kommunalbanken flytende margin desember 2025 Kommunalbanken flytende margin desember 2025 Kommunalbanken flytende margin desember 2025 Kommunalbanken flytende margin juni 2030 Kommunalbanken flytende margin september 2022 Kommunalbanken flytende margin mars 2031 Kommunalbanken flytende margin desember 2036 Kommunalbanken flytende margin september 2037 Om kommunens låneportefølje. Lånene i porteføljen har flytende rente, basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned på IMM. I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg. Kommunalbanken opererer med en kredittmargin lik 0,4 prosentpoeng på slike lån. I verdipapimarkedet har marginene vært lavere og samtidig vist fallende tendens. Ved siste renteregulering (IMM desember) var 3M nibor 1,49% og med tillegg på 40 punkter i margin gir dette en flytende rente på 1,89%. Deler av porteføljen har likevel fast rente. Dette er gjort ved at det er etablert rentebytteavtaler/renteswapper. Slike swapper representerer en sikring av kontantstrømmen/renteutgiften på lånemassen, slik at den blir mer stabil og forutsigbar. Mot slutten av året har renter på alle løpetider kommet ned på nye, rekordlave nivåer. Allerede etablerte fastrenter fremstår på denne bakgrunn som høye. Ved å benytte renteswapper (fremfor tradisjonelle fastrentelån) kan lån konkurranseutsettes uten at man kommer i berøring med kursproblematikken som fastrenter representerer. Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 14%. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå på fastrentene fremgår av tabellen: 2

3 mar. 15 jun. 15 sep. 15 des. 15 mar. 16 jun. 16 sep. 16 des. 16 mar. 17 jun. 17 sep. 17 des. 17 mar. 18 jun. 18 sep. 18 des. 18 andel av porteføljen andel flytende lån der renten er sikret med FRA Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4,33 4, des.18 jun.21 Blå: løpende fastrenter Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 0,85 år, mens rentefølsomheten ligger på 0,84 %. Fremskriving av fastrenteandel. Ved å legge til grunn eksisterende lån og fastrenter - og samtidig ta høyde for nye låneopptak og avdrag i økonomiplanperioden, kan forholdet mellom fast- og flytende rente i låneporteføljen fremskrives. Tabellen under illustrerer denne fremskrivingen: Andel fast-/flytende rente og FRA-sikring , andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 0,8 0,7 0,6 0,5 0, ,3 0,2 0,1 0 tidspunkt Strategi for rentesikringer. Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. I 3. tertial har nivået på fastrenter falt ytterligere. Dette medfører at differansen mellom prisen på nye fastrenter, og allerede etablerte fastrenter, har økt. Fallende markedsrenter medfører 3

4 økt overkurs på kommunens fastrenteposisjoner. Ved årsskiftet utgjør overkursen 2,4% av samlet lånemasse - eller 16 millioner kroner. Når fastrenteperioden utløper vil markedsverdien igjen være lik pålydende (overkurs lik null). Kommunens flytende innlån rentereguleres hver 3. måned på IMM, dvs. i takt med markedsrenten. Dette gjør at renten på lånene er markedsriktig til enhver tid. Med markedsriktig kortrente, vil markedsverdien (kursen) av lånene ligge tett inn til pålydende verdi. Tabellen under viser kommunens fastrenteposisjoner, hvilken fastrente som betales, utløpsdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Kommuner regnskapsfører ikke endringer i markedskursen på rentesikringer, så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Note til regnskapet. Volda kommune Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring SMN1 4,3300 imm des , løpende kontantstrøm DNB 4,4700 imm jun , løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Markedet for lån med kommunal risiko. De siste årene har flere sentralbanker senket styringsrenten betydelig. Mange, også de store landene, har senket renten ned mot null. Sågar har den sveitsiske sentralbanken nylig senket styringsrenten ned til minus 0,75%. I tillegg er det i flere land iverksatt kvantitative lettelser. Dette innbærer at sentralbanken kjøper obligasjonslån og på den måten tilfører mye likviditet i markedene. Dette resulterer i lave renter på de sikreste obligasjonene (statsobligasjoner) og i f.eks. Tyskland er statsrenten negativ helt ut til 5-års løpetider. Disse lave rentene forplanter seg ut i markedet. Det betyr at også kommunen nå kan binde renten langt på svært lave nivåer. Lånemarginen for kommuner har vist noe fallende tendens i 3. tertial Kommunalbanken holder likevel sin margin på niborlån uendret på 0,4%. I verdipapirmarkedet ligger marginen for 3-års obligasjoner med kommunal risiko omkring 0,2%. Kurven nedenfor viser hva det koster å binde renten for de ulike løpetider ved årsskiftet (marginen på lånet kommer i tillegg). 4

5 jan.07 des.07 nov.08 okt.09 sep.10 aug.11 jul.12 jun.13 mai.14 apr.15 mar.16 feb.17 jan.18 des.18 nov.19 rente Norske swaprenter 2,50 2,00 1,50 1,00 3 mnd 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år rentebinding ant år FRA-markedet (sikringsinstrument som viser forventet nivå på fremtidig 3M nibor) illustrerer at den flytende lånerenten anslås å ligge lavt for resten av økonomiplanperioden. Grafen nedenfor (rød, stiplet linje) viser hvordan 3M nibor prises for resten av økonomiplanperioden. Selv i desember 2018 forventes denne nøkkelrenten å ligge omkring 1,5% og dette er nesten ett prosentpoeng lavere enn forventningen var ved utløpet av 2. tertial 2014: Budsjettrente 3M nibor - historisk og markedsprising for ø.planperioden 3M nibor 3M nibor forward Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser. Ved utløpet av 2014 er gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje 2,31%. Dette er vel 0,4 prosentpoeng høyere enn den flytende renten på lån i Kommunalbanken (1,89%). Porteføljerenten trekkes opp av løpende fastrenter som er etablert i tidligere år. 5

6 rente I grafen nedenfor er kommunens gjennomsnittlige lånerente fremskrevet for økonomiplanperioden. Denne illustrerer at porteføljerenten forventes å falle. Porteføljerente - prognose (ex. margin) 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 Porteføljerente (ex. margin) Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Grafen nedenfor illustrerer at det fortsatt er et negativt avvik mellom porteføljerenten og referanserenten. Dette gapet skyldes 2 forhold. For det første betaler kommunen en markedmessig margin på sine lån. Dette utgjør et avvik som over de siste årene har kommet opp i en forskjell på 0,5-0,6 prosentpoeng, sammenlignet med tidligere. Resten av avviket skyldes at nivået på fastrenter har falt. De nye, lave verdiene på fastrenter kommer umiddelbart inn i referanserenten og kurven faller, mens kommunen må la sine fastrenter løpe til forfall før de kan fornyes i markedsriktig fastrente. 7,00 6,00 5,00 4,00 Volda kommune porteføljerente vs. referanserente 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt 6

7 Millioner Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Grafen nedenfor illustrerer det fremskrevne nivået på kommunens renteutgifter i økonomiplanperioden (mørk farge). I tillegg er det laget en beregning på hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på kommunens renteutgifter (lysere farge). Dette kalles en "stresstest" og den har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Stresstester er vanlig å lage både for låntagere og investorer. 45 Årlige renteutgifter prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Levanger, januar Einar Bangstad 7

8 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Volda kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2014 Rapport "Forrige" : IMM september 2014 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 14 % 42 % Minimumskrav: 20 % Andel lån med flytende rente: 86 % 58 % Minimumskrav: 20 % herav rentesikret for (resten av) % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittsdurasjon (år): 0,85 0,89 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 0,84 0,87 Utløp lengste rentebinding (år) Andel største enkeltlån i porteføljen: 25 % 25,00 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,30 % 3,18 % Anslag renteutgift 2014 (mill. kroner) 22,42 22,59 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 15,35 19,61 Innløsningsverdi passiva (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -2,41 % -2,00 % Innløsningsverdi passiva (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (%) 12 % 10 % Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Kraftig fall i forwardrenten for hele økonomiplanperioden. Marginer på lån med kommunal risiko er omtrent uendret. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur 8

9 Volda kommune Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på X motpart. Markedsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 + X kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i markedet. Renterisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: X stabil finansiering av kommunens virksomhet. Likviditetsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: X mulighet for realisering på kort varsel. Valutarisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske X kroner. Systematisk/ generell markedsrisiko Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. X Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering: egen beskrivelse. Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? X X X Dato: signatur 9

10 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast- /flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 10