Steinkjer kommune Årsrapport

Transkript

1 Steinkjer kommune Årsrapport

2 2

3 Innhold Innledning s. 3 Årsberetning 2015 Økonomiske analyser s. 5 Økonomiske perspektiver s. 15 Rapportering iht. finansreglement s. 17 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen s. 26 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet s. 27 Redegjørelse om etiske standarder s. 27 Rapportering om internkontrollen s. 28 Interkommunalt samarbeid s. 29 Pågående rettstvister s. 29 Mål og resultater Målstyring og kostra analyser s. 32 Oppvekst s. 33 Omsorg s. 41 Helse s. 50 Samfunnsutvikling s. 60 3

4 Forsidebilde: Ellen Verstad Innledning Rådmannen legger med dette fram årsrapport for Årsrapporten består av årsberetningen som er den obligatoriske delen og er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som det er krav om. I tillegg redegjøres for - oppnådde resultater i henhold til kommunens målstyring - avviksrapportering økonomi - enkelte kostra tall Årsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 42 mill. kroner. Mindreforbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser en samlet innsparing på om lag 22 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 13,6 mill. kroner i økte inntekter - fellesområdet o lavere pensjonskostnader inkl. premieavvik utgjør om lag 6,6 mill. kroner o øvrige deler av fellesområdet viser et merforbruk på 0,18 mill. kroner Regnskapsresultat for 2015 viser at den kommunale aktiviteten d.v.s. den daglige driften i sum er i balanse i forhold til de driftsrammer som kommunestyret har stilt til rådighet. Dette gir uttrykk for god økonomistyring og innsatsvilje fra alle ansatte i organisasjonen. Innenfor de tildelte ressurser har hele organisasjonen bidratt i arbeidet med å skape gode kommunale tjenester for kommunens innbyggere. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. I 2015 ble det investert for 154 mill. kroner i regi av kommunen, som er en økning på 57 mill. kroner sammenlignet med Større investeringsprosjekter (brutto) i 2015 var: - vann, avløp og renovasjon 42,0 mill. kroner - kommunale veger 13,3 mill. kroner - kapell/krematorium/kirker 9,1 mill. kroner - maskiner/transportmidler 3,2 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 3,8 mill. kroner - skolebygg 5,9 mill. kroner - barnehager 60,2 mill. kroner - IKT Inn-Trøndelag / IKT skole 11,1 mill. kroner Steinkjer, Torunn Austheim rådmann Trond Waldal økonomisjef 4

5 ÅRSBERETNING 2015 Økonomiske analyser Kommunens regnskap for 2015 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 42,06 mill. kroner. 5

6 Regnskapsresultat avvik Budsjettavviksanalyse - nov netto tall i kroner - rødt = innsparing Regnskap Rev. Budsjett Avvik Avvik RÅDMANNEN / STABSTJENESTENE OPPVEKST HELSE SAMFUNNSUTVIKLING OMSORG Sum drift avdelingene FELLESOMRÅDE Skatter / rammetilskudd Integreringstilskudd Eiendomsskatt Renteutgifter Renteinntekter inkl. ovf. St.bygg Renteinntekter formidlingslån Utbytte / eieruttak Avdragsutgifter Kalkulatoriske renter/avskrivninger Diverse felles (momskomp., statlige tilskudd) Pensjon Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Overf. til investeringsregnskapet Årets regnskapsmessige mindreforbruk Årsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 42,06 mill. kroner. Mindreforbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser en samlet innsparing på om lag 22 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 13,6 mill. kroner i økte inntekter - fellesområdet o lavere pensjonskostnader inkl. premieavvik utgjør om lag 6,6 mill. kroner o øvrige deler av fellesområdet viser et merforbruk på 0,18 mill. kroner 6

7 Mindreforbruket gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet i 2016 ut over det som er budsjettert for året. Driftsutgifter i 2015 fordelt på avdelinger prosentvis: 34,8 % 8,9 % 26,9 % Rådmannen inkl. stabsfunksjonene Omsorg Helse Samfunnsutvikling 15,5 % 13,9 % Oppvekst Rådmannen/stabstjenestene Mindre utgifter avsetning til dekning av lønnsoppgjør Mindre utgifter avsetning bevilgning til FoU Mindre utgifter IKT drift / kontorstøtte Mindre utgifter stabstjenester Sum mindre forbruk Beløp -5,7 mill. -1,2 mill. -1,5 mill. -0,3 mill. -8,7 mill. Oppvekst Mindre utgifter innenfor skolene Merutgifter innenfor barnehagene Mindre utgifter Steinkjer VO - bl.a. tilskudd Mindre utgifter felles området grunnskole - bl.a. refusjoner Sum mindre forbruk Beløp -0,1 mill. 0,1 mill. -0,4 mill. -1,0 mill. -1,4 mill. Omsorg Merutgifter felles området omsorg - bl.a. mindre refusjoner ressurskrevende tjenester Mindre utgifter drift hjemmetjenester Mindre utgifter drift av boliger for funksjonshemmede - bl.a. innsparing lønn / merinntekter Mindre utgifter drift sykehjem Sum mindre forbruk Beløp 2,8 mill. -0,7 mill. -1,8 mill. -0,6 mill. -0,3 mill. Helse Mindre utgifter felles området helse - bl.a. økte tilskudd / økte skjønnsmidler Mindre utgifter NAV sosiale tjenester Mindre utgifter innenfor barn og familie - bl.a. innsparing lønnsutgifter Mindre utgifter avlastning barn og unge - bl.a. innsparing lønnsutgifter / merinntekter Merutgifter dag- og døgnrehabilitering på grunn av økte utgifter ressurskrevende tjenester Merinntekter arbeidssentralen Merutgifter legevakt og legetjenester - bl.a. økte lønnsutgifter / mindre inntekter / økte utgifter til ordningen med pasientskadeerstatninger Mindre utgifter barnevern - bl.a. innsparing lønnsutgifter / færre plasseringer / mindre kjøp av tjenester Sum mindre forbruk Beløp -1,1 mill. -0,2 mill. -0,5 mill. -0,4 mill. 0,2 mill. -0,8 mill. 0,9 mill. -5,2 mill. -7,1 mill. Samfunnsutvikling Mindre utgifter felles området samfunnsutvikling Merutgifter VTP som følge av økte utgifter Mindre utgifter eiendom Mindre utgifter utbygging - bl.a. innsparing lønnsmidler Mindre utgifter byggesak/oppmåling - bl.a. merinntekter Mindre utgifter sentralkjøkkenet inkl. inntektsøkning Mindre utgifter bibliotek Merinntekter kino- og kulturarrangement Mindre utgifter flyktninge- og aktivitetstjenesten - bl.a. innsparing lønnsutgifter / refusjoner Sum mindre forbruk Beløp -0,8 mill. 0,7 mill. -0,5 mill. -0,4 mill. -0,8 mill. -0,1 mill. -0,1 mill. -0,8 mill. -1,5 mill. -4,3 mill. 7

8 Regnskapsresultat i kroner Regnskapsresultat Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. Driftsinntekter Inntektsart i kroner 2012 % 2013 % 2014 % 2015 Salgs-/leieinnt./brukerbet , , , Refusjoner , , , Rammetilskudd , , , Øvrige tilskudd/overf , , , Skatter , , , Sum driftsinntekter , , , Tabellen viser at inntektene gjennom 2015 har økt med 3,6 % fra foregående år. Størst prosentvis økning er innenfor skatteinntekter (inntekts- og formuesskatt) som følge av god skatteinngang til kommunene i Kommunen la opp til moderate økninger (nedgang innenfor enkelte områder) i kommunale gebyrer for Dette gjenspeiles i inntektsveksten innenfor dette området i % 13 % 14 % Gebyrer/leieinnt. Refusjoner Rammetilskudd 32 % 6 % 62 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp av tjenester 4 % 40 % Øvrige tilskudd/ovf. Overføringer Skatter Driftsutgifter Utgiftsart i kroner 2012 % 2013 % 2014 % 2015 Lønn og sosiale utgifter , , , Kjøp av tjenester , , , Overføringer , , , Sum driftsutgifter , , , Den samlede veksten i driftsutgifter i 2015 er en god del lavere sammenlignet med foregående år. Det er positivt at veksten i driftsutgifter er lavere enn veksten i driftsinntekter. Et moderat lønnsoppgjør i 2015 har dempet veksten i lønninger og sosiale utgifter sammenlignet med de foregående årene. Reduksjon i overføringer skyldes bortfall av medfinansieringen av sykehusene. 8

9 Kapitalutgifter i kroner Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Utbytte fra kommunale aksjeselskap Netto rente- og avdragsutgiftene er regnskapsført med 66,2 mill. kroner i 2015, en økning på 1,9 mill. kroner sammenlignet med Et fortsatt lavt rentenivå bidrar til moderate endringer i kommunens renteutgifter. Økte avdragsutgifter har sammenheng med økningen i kommunens langsiktige lånegjeld og betalte avdrag ut over det som følger av beregningen av minimumsavdrag for Reduserte renteinntekter i 2015 har sammenheng med fallende rentenivå. Fastrenteandelen i låneporteføljen er 41 % pr (49 % pr ). Driftsresultat i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Resultatet i 2015 noe høgere sammenlignet med årene 2012 og 2013 men betydelig høgere sammenlignet med Dette forklares med en inntektsvekst (frie inntekter) høgere enn forutsatt kombinert med en utgiftsvekst lavere enn forutsatt bl.a. utgjør mindreforbruket på den løpende drifta om lag 22 mill. kroner (av dette utgjør lavere utgifter til dekning av lønnsoppgjøret i ,7 mill. kroner). Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapene for årene er gjort opp med et netto driftsresultat på om lag 30 mill. kroner hvert av årene. Dette inkluderer føringer av regnskapsteknisk art (inntektsføring av netto premieavvik) som påvirker regnskapsresultatet. Lavere netto driftsresultat i 2014 er ikke påvirket i samme grad av premieavviket. Netto driftsresultatet i 2015 utgjør 38 mill. kroner. I tillegg til lavere pensjonskostnader inkl. et premieavvik tilsvarende 6,6 mill. kroner forklares dette med merinntekter og lavere utgiftsvekst jfr. kommentarene i forrige avsnitt. 9

10 Netto resultatgrad Netto resultatgrad i prosent 2,5 1,8 0,6 2,4 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene viser hvor stor del av inntektene som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler kommunene et netto driftsresultat tilsvarende 1,75 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har de siste årene hatt et tilfredsstillende driftsresultat, men resultatet har vært påvirket av lave netto kapitalutgifter og inntektsføring av premieavvik. De samme faktorene gjør seg gjeldende i 2015 i tillegg til betydelig innsparing på den løpende driften og økning i de frie inntekter ut over budsjettert nivå. Rente- og avdragsbelastning Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 3,8 3,7 4,1 4,1 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Denne andelen har vært økende de siste årene. Økningen i årene 2014 og 2015 har sammenheng med økningen i avdragsutgiftene ut over det som er minimumskravet i tillegg til økningen i kommunens samlede langsiktige lånegjeld. Kommunestyret har vedtatt en handlingsregel som sier at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Kommunen ligger innenfor dette nivået. Investeringer i kroner Brutto investeringsutgift Utlån/avdrag Kjøp av aksjer/andeler Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av aksjer / andeler Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner Bruk av avsetninger Egenkapital 1) Sum finansiering Brutto inv.utg. i prosent av driftsinntektene 7,7 7,7 6,3 9,6 Egenkapital i % av finansieringsbehovet 2) 4,4 4,5 0,9 0,8 1) Inntekter fra momskompensasjon er fra 2014 ført under refusjoner. 2) Korrigert for de økonomiske virkningene av salg av deler av boligmassen til Steinkjerbygg AS. 10

11 Kommunen har de siste årene investert i overkant av 100 mill. kroner hvert år i bygg og anlegg. Investeringene i 2015 beløper seg til 154 mill. kroner. Investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som anses som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen i forbindelse med investeringer er betydelig redusert fra 2014 som følge av at merverdiavgiften generert fra investeringer er inntektsført i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. Inntekter fra momskompensasjon er fra 2014 ført under refusjoner. Større investeringsprosjekter (brutto) i 2015 var: - vann, avløp og renovasjon 42,0 mill. kroner - kommunale veger 13,3 mill. kroner - kapell/krematorium/kirker 9,1 mill. kroner - maskiner/transportmidler 3,2 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 3,8 mill. kroner - skolebygg 5,9 mill. kroner - barnehager 60,2 mill. kroner - IKT Inn-Trøndelag / IKT skole 11,1 mill. kroner Investeringer i 2015 fordelt på områder (mill. kroner) , ,6 18,3 2,1 13,3 5,9 3,8 0,5 1,7 3,2 11,1 9,1 0,4 Et begrenset antall prosjekter viser et merforbruk utover budsjett i regnskapsåret. Merforbruket dekkes gjennom mindreforbruk på andre prosjekter. Innenfor VAR-sektoren, og spesielt vann og avløp har det vært en betydelig økning i investeringsrammene de siste årene. Innenfor VAR området er det i 2015 investert for om lag 42 mill. kroner (27 mill. kroner i 2014). 11

12 Balansen i kroner Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer/andeler/sertifikater/obl SUM OMLØPSMIDLER Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiendommer/anlegg SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld SUM GJELD Fond Regnskapsmessig resultat Kapitalkonto Likviditetsreserve Endring regnskapsprinsipp SUM BOKFØRT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Anleggsmidler: Verdiendring på faste eiendommer/anlegg og utstyr, maskiner med mer skyldes aktivering av investeringer og avskrivninger av alle anleggsmidlene. Avskrivningene i 2015 beløp seg til 53 mill. kroner. Utlånte midler øker hovedsakelig som følge av økte utlån av startlån fra husbankmidler. Endring i posten aksjer og andeler relateres til: - økt egenkapitalinnskuddet i KLP Forsikring (økning med 3,026 mill. kroner) - aksjer i Steinkjer Rådhus AS, DH Eiendom AS, Bogavegen 24A AS, Steinkjer Utbygging AS og Steinkjer Tomteselskap AS ble i 2015 overdratt til Steinkjerbygg AS (bokført verdi 8,73 mill. kroner) 12

13 Beregnede pensjonsmidler økte med 129,2 mill. kroner i Endringen skyldes at faktiske innbetalinger og forventet avkastning av pensjonsmidlene er vesentlig større enn faktiske utbetalinger. Omløpsmidler: Premieavviket øker med 5,4 mill. kroner som følge av at årets premieavvik er større enn amortisering av tidligere års premieavvik. Kortsiktige fordringer øker med 81,8 mill. kroner hvorav 65,8 mill. kroner er fordring mot Steinkjerbygg KF (fordringen er transportert fra Steinkjerbygg AS til Steinkjerbygg KF) som restoppgjør for salget av kommunens aksjer i ulike selskaper jfr. kommentarene under aksjer/andeler. Egenkapital: Kommunens ubundne og budne fond jfr. egen tabell. Endringer i kapitalkonto er i hovedsak knyttet til netto endring av pensjonsforpliktelsene, endringer i innlån/utlån, endringer i anleggsmidler og endring i aksjeandeler. Gjeld: Kommunens langsiktige gjeld økte med 92,3 mill. kroner i Gjelden øker som følge av nye låneopptak. Økningen av kortsiktig gjeld er i stor grad relatert til feriepenger, merverdiavgift, leverandørgjeld og periodisering. Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i kroner Lånegjeld pr betalte avdrag i året nye lån Lånegjeld pr Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld *) Antall innbyggere pr Brutto gjeld pr. innbygger i kroner Brutto gjeld i prosent av driftsinntekter Netto gjeld i prosent av driftsinntekter Netto gjeld pr. innbygger i kroner *) Netto lånegjeld er beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Det er denne definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Kommunestyret har etablert økonomiske handlingsregler som bl.a. omfatter kommunens lånegjeld, nærmere definert: 70 % maksimal andel lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Pr utgjør brutto lånegjeld 74 % prosent av driftsinntektene, mens netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene utgjør 53 %. Kommunen ligger innenfor fastsatte nivåer. 13

14 Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM Disposisjonsfondet er redusert med 5,6 mill. kroner i Avsetning til disposisjonsfondet (samlet 3,65 mill. kroner) er i samsvar med vedtak i kommunestyret inklusive vedtak om disponering av regnskapsmessig overskudd for Nedgangen skyldes bruk av fondet til egenkapitalinnskudd i KLP med 3,53 mill. kroner, utlån til Steinkjerhallen AS med 2,76 mill. kroner, tilskudd til Kunnskapsparken AS med 1,5 mill. kroner og tilskudd til FoU tiltak med 1,5 mill. kroner. Bundne driftsfond er redusert med netto 5,1 mill. kroner i Av dette er fond innenfor vann, avløp, renovasjon og slam redusert med 3,2 mill. kroner mens næringsfond er redusert med 0,3 mill. kroner. Det er i 2015 foretatt en sanering av en del eldre fond. Ubundne investeringsfond øker med 82,4 mill. kroner i Kommunens gevinst ved salg av aksjer i kommunale selskaper til Steinkjerbygg AS beløper seg til 81,07 mill. kroner, av dette er 4 mill. kroner inntektsført i driftsregnskapet som oppspart avkastning. Resterende 77,07 er inntektsført i investeringsregnskapet og avsatt til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet er i tillegg tilført midler gjennom salg av kommunale tomtearealer. sammen utgjør disse 18,9 mill. kroner som i sin helhet innbetales Husbanken i 2016 som ekstraordinære avdrag på lån Bundne investeringsfond øker med 9,2 mill. kroner i 2015 som i sin helhet forklares med innbetaling av innfridde forvaltningslån. Til 14

15 Likviditetsanalyser i kroner Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld Arbeidskapital Likviditetsgrad 1 2,2 2,0 2,1 2,6 Likviditetsgrad 2 1,2 0,8 0,8 1,0 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinntekter 15,7 13,3 15,0 22,0 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Kommunen har gjennom 2015 bedret likviditeten som følge av økning i kasse og bankinnskudd (til sammen 41,5 mill. kroner) og økning i kortsiktige fordringer (81,8 mill. kroner jfr. kommentarer under balansen). Av dette følger at arbeidskapitalen er vesentlig bedret gjennom Økonomiske perspektiver Norsk økonomi er inne i en konjunkturnedgang og arbeidsledigheten er stigende, noe som forklares med fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten, blant annet forårsaket av kraftig nedgang i oljeprisen. SSB anslår at arbeidsledigheten når en topp i løpet av 2016 med et årsgjennomsnitt på 4,6 prosent. Den økonomiske veksten antas imidlertid ikke å bli sterk og arbeidsledigheten vil ifølge SSBs prognose ikke komme under 4 prosent før etter Det er en rekke faktorer som bidrar til en bedring over tid. Den viktigste er den kraftige svekkelsen av norske kroner som alt har funnet sted. Den innebærer en betydelig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som medfører at utviklingen i konkurranseutsatte bedrifter bedres. Lav rente, mer ekspansiv finanspolitikk, avtakende fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen og ikke minst noe økende vekst i norske eksportmarkeder er andre faktorer som har betydning for norsk økonomi. Kommunesektoren finansieres i all hovedsak gjennom overføringer fra staten (rammetilskudd) og skatteinntekter. Konjunkturnedgangen som for tiden rammer norsk økonomi kan svekke kommunenes inntektsgrunnlag og gi utfordringer med å opprettholde et høgt velferdstilbud. På den annen side er rentenivået fortsatt historisk lavt og det forventes en moderat lønnsvekst de kommende årene. Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester. 15

16 Vekst i aldersgruppen 67 år og eldre i kommunen trekker i retning av økt utgiftsbehov innenfor denne delen av det kommunale tjenestetilbudet. Det må være mål også for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Steinkjer kommune har etablert et økonomisk handlingsrom gjennom flere år med positive netto driftsresultat. Dette gjelder også 2015 og muliggjort gjennom innsparing på den løpende driften, økning i frie inntekter ut over budsjettert nivå og inntektsføring av premieavvik. Steinkjer kommune har over flere år hatt fokus på investeringsvolumet for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke belaster driftsbudsjettet i for stor grad. Dette arbeidet gjenspeiler seg i at kommunens netto lånegjeld pr. innbygger er moderat sammenlignet med andre. Det er et mål for kommunen at dette videreføres. Grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom økonomiplanen og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette (analyser og avviksrapportering). Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. 16

17 Rapportering i henhold til finansreglementet Sammendrag: Kommunens låneportefølje utgjør ved årsskiftet millioner, herav utgjør fast rente 42 %. Lånene er skaffet til veie fra Kommunalbanken, Husbanken og via verdipapirmarkedet. Fastrentene er etablert ved bruk av rentebytteavtaler og ordinære fastrentelån i Husbanken. Det meste av lånemassen har lang løpetid (73 %) mens verdipapirisert, kort lån utgjør 27 % (andelen fast rente / flytende rente var pr : 41 % / 59 %). Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,88 %. Basert på fremtidsprising av den korte renten (FRA-markedet), vil porteføljerenten falle i Kommunens overskuddslikviditet har i sin helhet i 2015 vært plassert som innskudd i Sparebank1 SMN innenfor hovedbankavtalens rammer Markedet for lån med kommunal risiko I Europa og Norge er det fortsatt et press ned på renten og mange analytikere ventet at Norges bank ville senke styringsrenten i desember - noe de ikke gjorde. Oljeprisen har fortsatt å falle i 3. tertial og dette skyldes at den globale produksjonen er større enn forbruket. Usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen i Kina, og frykt for svak vekst her, har preget markedene rundt årsskiftet og dette har medført børsfall og spreadutgang (dyrere lån) for mange låntagergrupper. Spreadutgangen har også påvirket lån med kommunal- og fylkeskommunal risiko. Kommunalbanken hevet sine marginer på niborlån (flytende margin) med 0,15 prosentpoeng i desember (fra 0,40 % til 0,55 %). Også for verdipapiriserte lån har det vært en spreadutgang. Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet foreta en tilpasning av kapitalkravet for eksponeringer mot uratede kommuner og fylkeskommuner. Tilpasningen innebærer at eksponeringer mot uratede norske kommuner og fylkeskommuner (gjelder alle unntatt Oslo kommune) skal behandles som eksponeringer mot AA-ratede motparter. Kapitalkravet for slike eksponeringer blir dermed vesentlig lavere enn for eksponeringer mot ordinære foretak. Denne tilpasningen har stor betydning for lånerenten (marginpåslaget) til kommuner og fylkeskommuner. Forwardkurven (nedenfor) illustrerer hvordan markedsaktørene priser den korte renten, 3M nibor, på tidspunkter frem i tid. Selv om det legges til grunn at renten skal noe opp etter hvert, forventes det at korte rente vil være lav i hele økonomiplanperioden. 3,000% 2,500% 2,000% 1,500% 1,000% 0,500% 3M nibor forwardrente 3M nibor forwardrente 17

18 Prisen på - og endringen av - fastrente, illustreres slik: 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Swaprenter ultimo juni ultimo september IMM desember Sammensetning av låneporteføljen Låneporteføljens samlede volum er millioner ved utløpet av året. Lånene er etablert via Kommunalbanken, verdipapirmarkedet og Husbanken. Långivere 31.des.15 andel Kommunalbanken 622 0,53 Verdipapirmarkedet 323 0,27 Husbanken 239 0,20 (tall i mill.) ,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (3. tertial). Husbanken - utløp av fastrente Fastrente 3,20 % på lån i Husbanken kom til forfall 1. november. Fra denne dato er renten på lånet flytende. Lånets utestående volum er ca. 24 millioner. Husbanken - innfrielse av lån En del mindre lån i Husbanken er innfridd, eller delvis innfridd. Dette gjelder lån nr.: Husbanken - nytt lån Det er etablert et nytt lån (lånenr ) i Husbanken pål. 15,5 mill. i desember. Renten på lånet er flytende (1,792 % fra 1. januar 2016) og det avdras som en annuitet over 25 år. Husbanken - utløp av fastrente og inngåelse av ny fastrenteavtale Fastrente 3,10 % på lån i Husbanken kom til forfall ved utløpet av september. Fra 1. oktober er det inngått avtale om ny fastrente i 5 år, nå til en rente på 1,891 %. Lånets utestående volum er 7,7 millioner på avtaletidspunktet. Refinansiering og nytt låneopptak Kommunens 2 sertifikatlån pål. hhv. 140 mill. kroner og 132,73 mill. kroner kom til forfall i september. I den anledning ble det avholdt en anbudskonkurranse for nytt lån. I tillegg til prisforespørsel på refinansiering ble det forespurt om pris på lån for nye 50 mill. kroner (del av årets låneopptak), slik at samlet låneforespørsel var på 322,73 mill. kroner. Beste tilbud kom fra Sparebank1 Markets som har tilrettelagt et sertifikatlån med rente 1,61 %. Lånet løper uten avdrag og forfaller i sin helhet IMM mars Avdrag Det er pr IMM desember betalt avdrag på lån i Kommunalbanken slik: lån med kr og lån med kr

19 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 mar.19 jun.19 sep.19 des.19 andel av porteføljen andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Løpetid på lånene Alle lån i Husbanken og Kommunalbanken har lang løpetid. Endelig forfallsdato ligger mer enn 10 år frem i tid for (de aller fleste av) disse lånene. Samlet utgjør disse lange lånene omtrent 3/4 av lånemassen. I tillegg har kommunen et kort sertifikatlån som skal refinansieres i mars Dette utgjør ca 1/4 av lånemassen. Kortsiktige lån har lavere margintillegg enn langsiktige lån (lavere rente) og det blir en avveining hvordan kommunen skal tilpasse forholdet mellom lang og kort finansiering for å få lavere rente. Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet og anses som akseptabel. Tabellen illustrerer alle lån med volum og endelig utløpsdato. saldo utløps- Långiver dato Kommunalbanken 3M nibor september 2030 Kommunalbanken 3M nibor desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor 0 desember 2029 Kommunalbanken 3M nibor september 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2036 Sertifikat forfall 3/ mars 2016 Husbanken flytende april 2040 Husbanken flytende oktober 2040 Husbanken flytende mai 2039 Husbanken flytende mai 2039 Husbanken flytende november 2039 Husbanken flytende januar 2024 Husbanken flytende mai 2037 Husbanken flytende november 2037 Husbanken flytende 632 august 2033 Husbanken flytende november 2038 Husbanken flytende februar 2034 Husbanken flytende juni 2035 Husbanken fast til desember 2035 Husbanken fast til desember 2035 Husbanken flytende januar 2019 Husbanken fast til november 2038 Husbanken fast til mars 2036 Husbanken fast til mars 2036 Husbanken fast til mars 2036 Husbanken fast til januar 2037 Husbanken fast til november 2036 Husbanken fast til mai 2037 Husbanken fast til desember 2036 Husbanken fast til juni 2038 Om kommunens låneportefølje Lånene i Kommunalbanken har flytende rente basert på 3M nibor og de rentereguleres hver 3. måned på IMM. I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg som er økt til 0,55 prosentpoeng fra desember Margintillegget kan endres på kort varsel. I Husbanken rentereguleres de flytende lånene fortløpende. Det er også etablert tradisjonelle fastrentelån i Husbanken. Ved renteregulering i desember var 3M nibor på 1,1 % og med tillegg på 0,55 % i margin gir dette en flytende rente på 1,65 % for lånene i Kommunalbanken. Kommunens fastrenteposisjoner er etablert ved bruk av rentebytteavtaler. Disse sikrer kontantstrømmen for det etablerte volumet og gjør porteføljerenten mer stabil. Swappene utgjør den største delen av kommunens totale rentesikring. Totalt utgjør faste renter 41 % av den samlede lånemassen. Rentebytteavtalene er etablert for flere år siden, på helt andre nivåer enn dagens fastrente. Fastrentene er med på å prege gjennomsnittsrenten, slik de er tenkt å gjøre. I grafen er fastrenteandelen fremskrevet for økonomiplanperioden Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) tidspunkt 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Finansreglementet fastslår at det minimum skal være 20 % fast rente. Et tilsvarende krav gjelder for flytende rente. Fastrenteandelen faller ut over i planperioden som en funksjon av at fastrenter kommer til forfall og at det etableres nye lån til flytende rente. 19

20 Husbanken 2018 Husbanken 2021 Husbanken 2022 Husbanken 2023 Husbanken des des sep jun des.26 Tabellen viser alle fastrenteposisjoner og illustrerer at de er etablert på tidspunkter da nivåene var høyere. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå fremgår av tabellen Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4,06 4,31 4,72 4,43 4,32 Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 2,23 år, mens rentefølsomheten ligger på 2,20 % ,58 4,14 2,98 2,70 2,49 Blå: eksisterende fastrenter Strategi for rentesikringer Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer iht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer Fastrentenes verdi (kurs) endres når markedsrentene endres. Jo lengre en rentebinding er, jo større vil kursutslagene bli ved renteendringer. I og med at kommunens fastrenter er etablert på tidspunkter da markedsrentene var høyere enn nå, er det en overkurs på sikringene. Overkursen utgjorde på porteføljenivå 6,4 % ved årsskiftet. Dette er omtrent uendret siden forrige kvartalsskifte. Flytende lån rentereguleres fortløpende til riktig markedsrente og det vil derfor ikke oppstå nevneverdig kursutslag på denne delen av lånemassen. Tabellen under viser løpende renteswapper med motpart, hvilken fastrente som betales på disse, sluttdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Endringer i markedskursen på rentesikringer skal ikke regnskapsføres så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring DNB 4,7200 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,3200 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,3100 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,4275 imm des , løpende kontantstrøm DNB 4,0550 imm des , løpende kontantstrøm 20

21 rente Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). For fastrentelån i Husbanken vil det oppstå overkurs på tilsvarende måte som for fastrentene i tabellen ovenfor. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 2,88% og dette er på samme nivå som ved utløpet av 2. tertial. Hovedårsaken til at porteføljerenten ikke har kommet ned i denne perioden er marginøkningen på lån i Kommunalbanken. I grafen er porteføljerenten fremskrevet for økonomiplanperioden. I bunn ligger markedets forventninger til den flytende renten (FRA-renten), forventede låneopptak og avdrag samt fastrenter som kommer til forfall. Framskrivingen er gjort eksklusiv margin, da denne kan endres på kort varsel på lånene i kommunalbanken. I budsjettsammenheng er dagens gjeldende margin på 0,55 prosentpoeng lagt til grunn for hele økonomiplanperioden. 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 Porteføljerente - prognose (ex. kredittmargin) Porteføljerente ex. margin Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Gapet som oppstår mellom porteføljerenten og referanserenten i grafen skyldes at porteføljerenten inkluderer den kredittmargin som betales, mens referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Kredittmarginen har vært økende de siste årene, fra nivåer på minus 0,15 prosentpoeng og opp til dagens nivå på pluss 0,55 prosentpoeng. I tillegg betyr det svært mye at referanserenten hele tiden får inn i seg de nye lave fastrentene som er gjeldende, mens porteføljerenten beholder de gamle fastrentene som etablert på høye nivåer. 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Steinkjer kommune porteføljerente vs. referanserente referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt 21

22 renteutgift (brto.) i millioner Vurdering og håndtering av finansiell risiko Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk Grafen viser en prognose på kommunens renteutgifter (brutto) i økonomiplanperioden (mørk farge). Det er også beregnet hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på brutto renteutgifter (lys farge i grafen). Denne "stresstesten" har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det er ikke tatt høyde for dette i beregningen prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift 22

23 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Steinkjer kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2015 Rapport "Forrige" : IMM september 2015 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 41 % 41 % Minimumsgrense: 20 % Andel lån med flytende rente: 59 % 59 % Minimumsgrense 20 % herav rentesikret for (resten av) % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittsdurasjon: 2,38 2,38 Min.-/makskrav: 0-4 år Gjennomsnittlig rentefølsomhet (%) 2,35 2,35 Lengste rentebinding utløper (år) - ikke Husbank Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 27 % 27 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,81 % 2,81 % Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 34,32 34,32 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 34,46 34,46 Innløsningsverdi fastrente (i prosent av lån). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -6,00-6 Innløsningsverdi fastrente (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (i mill kr) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Litt lavere niborrente, ned med 0,09 prosentpoeng til 1,10%. Høyere margin på lån i Kommunalbanken, opp med 0,15 prosentpoeng til 0,55 prosentpoeng. Dato: signatur 23

24 Steinkjer kommune Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: Finansreglement kap 5, avsnitt 1, 3 / kap 6, avsnitt 1, 4, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, X avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på motpart. Markedsrisiko Plassering: Finansreglement kap 6, avsnitt 3, 4, 5, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 + kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i X markedet. Renterisiko Plassering: Finansreglement kap. 5, avsnitt 1 / kap 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: stabil finansiering av kommunens virksomhet. X Likviditetsrisiko Plassering: Finansreglement kap. 5 avsnitt 1, 2 / kap 6 avsnitt 1, 3, 5. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: mulighet for realisering på kort X varsel. Valutarisiko Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske kroner. X Systematisk/ generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: Finansreglement kap. 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. Plassering: Finansreglement kap. 6, 7. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? X X X X Dato: signatur 24

25 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 25

26 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen Kommunen har følgende målsetting på området: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Kommunen er IA-bedrift og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn når det kunngjøres ledige stillinger. Det jobbes med å få på plass en fellesoversikt over ulike praksisordninger/praksisbank, som inkluderer arbeidsutprøvinger, lærlinger, språk- og arbeidspraksis på tvers av ulike enheter. Rekruttering til ulike stillinger generelt en utfordring det jobbes med; det gjelder spesielt ingeniører, ledere og sykepleiere i hjemmebasert omsorg. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingssjefene (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Toppledelsen består av rådmann, 4 avdelingssjefer og 4 stabssjefer. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2015: Ledere Antall kvinner Antall menn Toppledelse Enhetsledere Sum ledere Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste år: Gjennomsnittlig årslønn for ledere Ledere Kvinner - snitt lønn Menn - snitt lønn Toppledelse Enhetsleder Forskjellen i lønn for tjenesteenhetsledere skyldes i hovedsak ulike fagområder og markedsutfordringer. 26

27 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har som ansvar å ivareta intensjonen i Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Rådet følger valgperioden og er sammensatt av tre representanter fra foreninger og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og to representanter fra politikerne. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme delaktighet og likestilling i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet har i året som har gått gjennomført 5 møter og hatt til behandling bl.a. uttalelse til reguleringsplaner og til kommunens Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan Rådet har videre uttalt seg om viktigheten med lyspunkter i tilknytning til gangfelt og kommet med innspill om forbedringer når det gjelder universell utforming. I den forbindelse ble det gjennomført befaring i Løsbergvegen. Videre har Rådet hatt fellesmøte med andre råd/utvalg hvor temaet var møblering og framtidig bruk av torget. Det er en god toveis kommunikasjon mellom rådet og administrasjonen i kommunen. Det betyr at det gjøres henvendelser til rådet fra administrasjonen og andre som utfører oppdrag på vegne av kommunen, og rådet gjør henvendelser på konkrete ting en ønsker å få belyst. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er på lista for alt som sendes på offentlig høring og velger selv hvilke saker de ønsker å uttale seg om, da med bakgrunn i at de skal gi råd til de kommunale styringsorganene. En viktig del av å være mest mulig tilgjengelig for alle, er at Steinkjer kommunes internettside er utstyrt med programvare for leseweb som gir mulighet for å merke teksten og få den lest opp. Kommunen har også eget Innvandrerråd og Likestilling- og mangfoldsutvalg. I begge utvalg er diskriminering og tilgjengelighet sentrale tema. Redegjørelse om etiske standarder Kommunestyret vedtok i 2012 både som en del av kommunens økonomireglement og som reglement for folkevalgte kommunens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Ansatte i Steinkjer kommune er forvaltere av samfunnets felles ressurser. I utøvelsen av arbeidet stilles det derfor høye krav til de ansattes etiske holdninger. Steinkjer kommune legger vekt på at ansatte i kommunen opptrer åpent, redelig og ærlig. Folkevalgte skal være bevisst på at de er med og danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Nytilsatte og folkevalgte gjøres oppmerksom på at kommunens etiske retningslinjer skal etterleves ved ansettelse og ved jevnlige gjennongange. Kommunen har en egen brosjyre med de vedtatte etiske retningslinjene og retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. 27

28 Kommunen var i 2013/2014 med som deltaker i KS Antikorrupsjonsnettverk. Den overordnede målsettingen med nettverkene var å forebygge og forhindre korrupsjon i kommunesektoren. Samlingene var en del av prosjektet "Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren", et samarbeid mellom KS og TI (Transparency International) som startet opp i Som et ledd i prosjektet ble det laget en egen håndbok i antikorrupsjon for kommunene "Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon". Deltakerne var invitert til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, og utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget korrupsjonsforebyggende arbeid. I den forbindelse var korrupsjonsrisiko og etiske problemstillinger tema på kommunens lederopplæring i Eget regelverk innenfor antikorrupsjon er ferdigstilt i Det er utarbeidet egne retningslinjer for kommunens og ansattes bruk av sosiale medier. Rapportering om internkontrollen Internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til rådmannen etter kommuneloven. Hensikten med internkontroll er å sørge for: - Kvalitet og effektivitet i tjenestene o kostnads- og resultateffektivitet o tilfredse brukere og innbyggere o forbedringsarbeid - Helhetlig styring og riktig utvikling o utvikling i tråd med vedtatte mål - Etterlevelse av lover og regler o kvalitet og tilgang på tjenester o hindre myndighetsmisbruk o forebygge uønskede hendelser Overordnede styringsdokumenter i den sammenheng er (flere av reglementene revideres i 2016 som er første året i ny valgperiode): - delegasjonsreglement sist vedtatt i kommunestyret reglement for etiske standarder og antikorrupsjon - reglement innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet - reglement innenfor økonomi og finansforvaltning - reglement innenfor datasikkerhet og personvern - informasjonssikkerhetshåndboka Alle reglement er gjenstand for kontinuerlig vurdering bl.a. vil delegasjonsreglement og reglement innenfor økonomi og finansforvaltning bli revidert i Kommunens arbeid med etiske standarder ble viet særskilt oppmerksomhet i 2014 gjennom deltakelse i KS antikorrupsjonsnettverk og gjennom lederopplæringen. Eget regelverk innenfor antikorrupsjon er ferdigstilt i Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Rapportering i henhold til finansreglementet skjer samtidig. 28

29 Kommunens informasjonssikkerhetshåndbok "Håndhevelse av personopplysninger iht. personopplysningsloven" ble revidert og tatt til orientering av formannskapet Kommunen hadde tilsyn fra Datatilsynet i juni Besøket førte til revisjon av Informasjonssikkerhetshåndboka. Tjenesteproduksjonen måles ut fra oppsatte mål gjennom brukerundersøkelser, måling av kvalitet og omfang av tjenester og sammenligningsdata fra Kostra. Medarbeiderundersøkelser ble gjennomført i 2015 (gjennomføres hvert annet år). Resultatene benyttes i utviklingsarbeidet i den enkelte enhet. Gjennom overordnet risikovurdering bl.a. ved bruk av EQS kvalitetssystem avdekkes risikobildet og prioriteringer kan skje ut fra dette. Avvik meldes og tiltak iverksettes for å lukke avvik. Alle kommunale tilbud og utvikling av tjenester presenteres i oppdatert versjon på kommunens hjemmeside. Digitale tjenester fra kommunens hjemmesider er i kontinuerlig utvikling. Årlig gjennomføres status på oppfølging/gjennomføring av politiske vedtak. Interkommunalt samarbeid Når det gjelder interkommunalt samarbeid vises til noteopplysningene 9 og 11 i kommunens Årsregnskap for Pågående rettstvister Kommunen har pr ingen pågående rettssaker som har vesentlig økonomisk betydning for kommunen. 29

30 30

31 MÅL OG RESULTATER 31

32 Målstyring og kostra analyser Kommunestyret har i møte vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for perioden Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende for all planlegging i Steinkjer kommune. I økonomiplanen konkretiseres de overordnede målene og prioriteringene i mer konkrete mål og strategier som skal brukes som "ledetråder" i styring i bruken av kommunens ressurser på kort sikt (årsbudsjettet) og mellomlang sikt (økonomiplanen). Et vesentlig moment er at målene både på kort sikt og mellomlang sikt må harmoniseres med de økonomiske rammene. Gjennom arbeidet med kommunens planstrategi og planprogram har kommunestyret vedtatt at gjeldende overordna mål for kommunen videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Kommunens overordnede mål er videre konkretisert i prioriteringer og tiltak fordelt på programområder og med gjennomgående tema som "bakteppe". For å sikre et planmessig arbeid for å omgjøre politisk prioriterte og vedtatte langsiktige mål til praktiske tiltak og aktiviteter, er kommunestyrets vedtatte prioriteringer og tiltak for planperioden innarbeidet i måleskjemaer som er en del av det enkelte års årsbudsjett. I årsrapporten for 2015 rapporteres på målene som ble lagt til grunn i I tillegg til måleskjemaene er det innenfor hver enkelt avdeling foretatt kostra analyser. Det er foretatt et utvalg av de mest interessante kostra dataene. I likhet med 2014 sammenlignes Steinkjer med Ringsaker og Elverum (sammenlignbare kommuner) i tillegg til kostra gruppe 13 og landet ekskl. Oslo. 32

33 Avdeling for oppvekst Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Fellesområde oppvekst Beitstad skole Binde skole Egge barneskole Byafossen skole Kvam skole Lø skole Mære skole Ogndal skole Skarpnes skole Steinkjer skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Steinkjer kommunale kulturskole Steinkjer voksenopplæring Barnas Hus Tufbakken barnehage Nordre Kvam barnehage Søndre Egge barnehage Sørlia barnehage Vårtun barnehage Fagerheim barnehage Sannan barnehage Tjenesteenhet PPT Økonomi Avdeling for oppvekst har i 2015 et samlet mindre forbruk på 1,4 mill. kroner. Skolene samlet sett har en innsparing på kroner. Binde skole, Egge ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole har de største negative avvikene og som i stor grad skyldes merforbruk innenfor lønnsområdene. Dette er merutgifter som de ikke har klart og dekke opp innenfor egne budsjett eller gjennom refusjon fra andre. Avviket ved disse skolene dekkes imidlertid opp ved mindre forbruk ved en del av de andre skolene, og da spesielt Kvam skole og Steinkjer voksenopplæring. Barnehagene samlet sett har et merforbruk på kroner. Barnas Hus og Fagerheim har til sammen et merforbruk på kroner knyttet til lønnsområdet og svikt i foreldrebetaling, men mye av dette dekkes inn av innsparing ved de øvrige barnehagene. Denne innsparingen er ikke knyttet til noen helt spesielle poster, men skyldes flere områder. Avdelingens fellesområde har en innsparing på kroner som er knyttet til barnehageområdet og skyldes forsinket oppstart av nye barnehager og mindre utgifter til søskenmoderasjon/friplasser. 33

34 Målstyring: Samfunn/brukere Resultatene på nasjonale prøver ligger litt under landsgjennomsnittet på de fleste fag og årstrinn. I 2015 var spesielt resultatene for lesing på 8. og 9. trinn godt under landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene ligger rundt landsgjennomsnittet, med unntak av resultatene på matematikk som var godt under landsgjennomsnittet og resultater fra tidligere år. Også resultatene på landsbasis i matematikk var dårligere i 34

35 2015 enn tidligere. Grunnskolepoeng (gjennomsnittlig standpunktkarakterer) er økende og ligger på landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen viser at elevene i Steinkjer i stor grad trives godt på skolen. Elevundersøkelsen viser at andelen mobbing på 7. og 10. årstrinn ligger under landsgjennomsnittet, og andelen som sier de opplever mobbing er noe lavere enn tidligere år. Andelen elever med spesialsialundervisning har hatt en jevn liten nedgang de siste årene. Antall henvisninger til PPT er fortsatt stor og saksbehandlingstiden for enkelte saker er fremdeles for lang. Ansatte Medarbeiderkartleggingen i 2015 viser at samlet resultat for ansatte i barnehager og skoler er forholdsvis stabilt og i overkant av gjennomsnittet i kommunen. Andelen ansatte med formell fagkompetanse i barnehagene har økt. Dette gjelder både andelen barnehagelærere og andelen fagarbeidere. Sykefraværet i barnehagene og skolene har økt noe i 2015, men ligger fortsatt litt under gjennomsnittet i kommunen. Økonomi Avdeling for oppvekst har en samlet innsparing på kroner. Av dette er om lag kroner innsparing innenfor fellesområdet og er knyttet til barnehageområdet. Skolene samlet sett har en innsparing på kroner, mens drift av barnehager viser en merutgift på kroner. 35

36 Kostra tall for avdelingen: Grunnskole Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor 24,4 % 24,4 % 25,7 % 22,0 % 24,2 % 24,3 % (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring 0,3 % 0,3 % 0,9 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får 9,6 % 8,4 % 7,2 % 8,7 % 7,9 % 7,4 % spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får 4,7 % 3,4 % 5,6 % 4,6 % 5,3 % 6,1 % særskilt norskopplæring Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og 40,7 % 44,1 % 62,5 % 54,0 % 60,0 % 64,4 % privat SFO Andel timer spesialundervisning av antall 19,7 % 17,7 % 13,5 % 13,3 % 17,6 % 17,4 % lærertimer totalt Kvalitet Elevunders. 10. trinn - Andel elever som 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (pros Elevunders. 7. trinn - Andel elever som 2,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prose Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,9 14,0 12,2 14,9 13,5 14,5 10.årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,5 40,4 38,5 39,9 40,7 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing 47,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 36

37 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til grunnskoleopplæring pr. elev er høgst i Ringsaker, Steinkjer ligger noe lavere. For Steinkjer sin del forklares dette med lærertetthet og skolestruktur. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Utgiftene til skolebygg og skoleskyss er noe høgere. Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe I 2015 var Steinkjer lavest blant sammenligningskommunene når det gjelder utgifter til inventar og utstyr. I 2014 var situasjonen motsatt. 37

38 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Det er ingen store forskjeller sammenligningskommunene i mellom når det gjelder utgifter til undervisningsmateriell. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Steinkjer 10,7 % 9,9 % 9,6 % 8,4 % Elverum 9,4 % 8,9 % 8,8 % 8,7 % Ringsaker 7,7 % 7,0 % 6,7 % 7,2 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,4 % 8,1 % 7,9 % Kostragruppe 13 7,9 % 7,7 % 7,6 % 7,4 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning er fortsatt høgt sammenlignet med andre. Andelen er imidlertid betydelig redusert fra 2014 til

39 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Steinkjer 13,2 13,6 13,9 14,0 Elverum 15,2 14,8 14,9 14,9 Ringsaker 13,1 12,7 12,7 12,2 Landet uten Oslo 13,5 13,5 13,6 13,5 Kostragruppe 13 14,5 14,5 14,6 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn varierer lite fra år til år. Sammenligning kommunene i mellom viser at Steinkjer ikke skiller seg ut vesentlig i forhold til gjennomsnittet for landet og kostra gruppe 13. Barnehage Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 14,3 % 14,1 % 14,1 % 14,2 % 14,7 % 15,9 % Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 81,0 % 81,9 % 81,4 % 79,0 % 77,4 % 78,1 % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 25,9 % 26,2 % 50,9 % 50,0 % 49,6 % 40,6 % 6,4 % 7,0 % 9,1 % 10,6 % 13,4 % 15,1 % Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. barnehager 37,7 % 41,6 % 39,6 % 38,9 % 36,4 % 36,5 % 97,7 % 99,4 % 99,5 % 99,2 % 92,6 % 93,0 % 6,4 8,0 8,2 8,6 8,1 8,1 39

40 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe I likhet med 2014 viser tallene at Steinkjer ligger noe lavere enn sammenligningskommunene og forklares med at grunnbemanningen i barnehagene i Steinkjer er lavere enn i andre kommuner. Dette gjelder spesielt i de kommunale barnehagene. Dekningsgrad - Andel barn 0-5 år med barnehageplass Steinkjer 82,0 % 80,9 % 81,0 % 81,9 % Elverum 78,6 % 79,1 % 79,3 % 79,0 % Ringsaker 76,2 % 78,0 % 80,3 % 81,4 % Landet uten Oslo 77,2 % 77,4 % 77,5 % 77,4 % Kostragruppe 13 77,6 % 77,9 % 78,3 % 78,1 % Blant sammenligningskommunene har Steinkjer den høgeste andelen barn i alderen 0-5 år med barnehageplass. 40

41 Avdeling for omsorg Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Avdeling for omsorg Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet sykehjem Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret Økonomi Avdeling for omsorg har i 2015 et samlet mindre forbruk på kroner. Avdelingen fikk tilført engangsbeløp på 2 mill. kroner ved budsjettrevisjon i mai 2015 pga rapportert merforbruk som skyldtes hovedsakelig nye ressurskrevende brukere i tjenesteenhet Boliger for funksjonshemmede og utvidelse av tjenestetimer til samme brukergruppe i Hjemmetjenesten sør og Sykehjem, samt utvidelse av tjenestetimer til BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) i Hjemmetjenesten nord. Avdeling for omsorg felles har et merforbruk på kroner. Tilskuddet for ressurskrevende brukere føres innenfor avdelingens fellesområde. Kommunen har netto 6 nye ressurskrevende brukere i 2015, - og til sammen 43 ressurskrevende bruker pr Det beregnes et tilskudd på kr 31,6 mill. kroner for ressurskrevende brukere i På grunn av ny beregningsmodell ble tilskuddet 1,4 mill. kroner lavere enn prognosert i november Innslagspunktet for tilskudd til ressurskrevende bruker er kroner og kompensasjonsgraden for utgifter utover det beløpet er 80 prosent. Kostnadene for plassene ved Lukasstiftelsen Betania Sparbu i 2015 er kroner høgere enn opprinnelig budsjett I forbindelse med endringer i avtalen mellom kommunen og Lukasstiftelsen Betania Sparbu, hvor det økonomiske oppgjøret ble omgjort fra forskudds- til etterskuddsbetaling fra 2014, medførte dette økte kostnader for 2015 som ikke ble hensyntatt i budsjett 2015 (merkostnaden utlignes over tid). Til tross for økning av 10 institusjonsplasser i 2014 har kommunen i perioder store utfordringer med å kunne gi forsvarlig helsehjelp når pasienter er utskrivningsklare fra sykehus og DMS. Avdelingen har brukt samlet kroner på utskrivningsklare pasienter i sykehus/dms og kjøp av ekstra korttidsplasser ved Betania for raskere å kunne ta disse pasientene heim til kommunen. Det betyr et merforbruk på i forhold til budsjett. Tjenesteenhet Hjemmetjenesten nord har en innsparing på kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med kroner til nye tjenestetimer BPA. Gjensidig forpliktende partssamarbeid på arbeidsplassen ("Prosjekt Egge") har bl.a. ført til økt nærvær og redusert behov for innleie av vikarer. 41

42 Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør har en innsparing på kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med kroner til nye tjenestetimer til ressurskrevende brukere. I tillegg har enheten hatt mindre utgifter til tilleggslønn for vikarer og pensjon enn opprinnelig budsjettert. Tjenesteenhet Boliger for funksjonshemmede her en innsparing på kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med kr 1,5 mill. på grunn av flere nye ressurskrevende brukere. Da enkelte av de nye tiltakene til ressurskrevende kom i gang senere enn opprinnelig planlagt, har det medført reduserte utgifter til fast lønn og sosiale utgifter jfr. revidert budsjett. Tjenesteenhet Sykehjem har en innsparing på kroner. Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon i mai styrket med kroner til nye tjenestetimer til ressurskrevende brukere. I tillegg har enheten hatt mindre utgifter til fast lønn og sosiale utgifter på grunn av senere oppstart av vikar-pool enn planlagt. Tjenesteenhet Bolig og tildelingskontoret har et merforbruk på kroner. Enhetens merforbruk skyldes behov for innkjøp av datautstyr til saksbehandlerne og svikt i refusjon sykepenger. Enheten hadde et lavere sykefravær enn stipulert. Avdelingen erfarer at mange av pasientene/brukerne har et mer omfattende tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mer behandling og pleie der de bor. Alle tjenesteenhetene arbeider målrettet for å sørge for forsvarlig helsehjelp innenfor tilgjengelige ressurser, og det er en nøktern holdning til innleie av ekstrahjelp. Samtidig rettes det stor innsats for å øke nærværet på tjenestestedene, da det betyr økt kvalitet på tjenestene og reduserte kostnader til vikarinnleie. 42

43 Målstyring: Samfunn/brukere Avdelingen har nådd måloppnåelsen for antall boliger med heldøgns omsorg. Det var forventet ingen endring for gruppene eldre og funksjonshemmede, men en økning med 7 omsorgsboliger i bofellesskap for personer med en psykiatri diagnose. Strandvegen 30 er omdefinert fra omsorgsboliger med fast personale til bofellesskap med HDO. Det er fellesrom for beboerne og personalrom for de ansatte i bygget. Omsorgsboliger uten fast personale for eldre og funksjonshemmede er redusert med 1 omsorgsbolig, da Steinkjerbygg AS har valgt å selge en av leilighetene i Strandvegen. Avdelingen har ikke greid målet med å opprette 4 nye omsorgsboliger ("fritt-stående små-hus") uten fast personale for rusmisbrukere, men det er kjøpt 2 nye boliger i 2015 som brukes til denne brukergruppen. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2015, slik at måltallene er satt tilsvarende

44 Ansatte Avdelingen har som mål at ansatte skal ha kompetanse som sikrer faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå. Andel stillinger for høgskoleutdannede er økt fra 40 % til 43 % som er over måltallet på 42 % i Ved ledighet i stillinger vurderer enhetene behovet for omhjemling til et høyere kompetansenivå, da helsetilstanden til dagens pasienter/brukere krever mer omfattende behandlingstiltak enn tidligere. Nye tiltak for ressurskrevende brukere har også krevd høyskole kompetanse. At andel assistenter/ufaglærte er høyere enn måltallet skyldes flere nye ordninger med brukerstyrt personlig assistenter som er ufaglærte. Medarbeiderkartleggingen i 2015 viser et samlet resultat for ansatte i sykehjem med en score på 4,4 i gjennomsnittlig tilfredshet og en score på 4,5 i hjemmetjenesten. Det er en positiv utvikling med høyere tilfredshet enn medarbeiderkartleggingen i Avdelingen har en positiv utvikling med økt nærvær i Sykefraværet er redusert fra 11,7 % i 2014 til 10,0 % i Enhetslederne/seksjonslederne jobber målrettet og metodisk med arbeidsmiljøutvikling, oppfølging av sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldt. Verneombud, tillitsvalgte, BHT og NAV er gode samarbeidspartnere i dette arbeidet. Avdelingen har spesielt satset på at trygg og tydelig ledelse skal være et virkemiddel til å øke nærværet. Avdelingen har turnus arbeidere som har krevende arbeidsdager både fysisk og psykisk. Det er hovedsakelig ansatte med muskel/skjelettlidelser og kroniske sykdommer som har arbeidsfravær grunnet helsesituasjonen. Fravær i forbindelse med graviditet og planlagte operasjoner er også medvirkende til fraværet. Det tilrettelegges for ansatte i turnus i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidssted der dette ikke medfører vesentlig ulempe og langvarig belastning for kolleger i turnus. Enhetene bruker tilretteleggingstilskudd jevnlig, og det søkes om fritak for arbeidsgiverperioden for arbeidstakere med kronisk sykdom og hyppig fravær. Dette muliggjør bruk av kollegastøtte for å forebygge fravær. Sykefravær er en sammensatt samfunnsutfordring og kan ikke alltid relateres til jobb. Økonomi Avdeling for omsorg har en samlet innsparing på kroner. Forbruk av opprinnelig budsjett er 99,9 %. Det betyr måloppnåelse i 2015 med ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer. 44

45 Kostra tall for avdelingen: Pleie og omsorg Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo 2,1 % 2,5 % 6,6 % 3,9 % 5,3 % 5,7 % 6,7 7,8 2,3 3,9 4,7 4,5 4,8 5,1 22,3 15,5 9,5 9,7 36,5 % 37,9 % 51,7 % 55,9 % 44,5 % 43,5 % 30,0 % 29,4 % 31,4 % 33,4 % 30,8 % 30,4 % 61,4 % 59,5 % 41,7 % 40,3 % 50,2 % 50,9 % Produktivitet Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 16,2 18,3 12,8 12,5 14,4 14,2 1,9 % 1,9 % 1,4 % 0,8 % 1,4 % 1,2 % Dekningsgrad Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og 91,2 % 88,6 % 83,0 % 83,6 % 83,3 % 85,2 % 20,6 % 21,3 % 29,2 % 22,8 % 19,9 % 20,0 % 21,2 % 20,1 % 6,3 % 15,0 % 12,8 % 13,1 % 45

46 Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 over Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,2 % 16,2 % 14,6 % 19,9 % 26,1 % 26,6 % 13,1 % 13,4 % 20,8 % 18,9 % 18,3 % 16,9 % Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 93,4 % 92,9 % 70,2 % 82,7 % 84,2 % 83,3 % 0,31 0,28 0,29 0,91 0,54 0,63 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Steinkjer har betydelig lavere utgifter pr. kommunal institusjonsplass enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dette viser at det er effektiv drift til tross for lav dekningsgrad. 46

47 Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Steinkjer 90,7 % 89,4 % 91,2 % 88,6 % Elverum 67,7 % 83,4 % 86,0 % 83,6 % Ringsaker 79,1 % 85,4 % 84,5 % 83,0 % Landet uten Oslo 80,0 % 81,4 % 82,3 % 83,3 % Kostragruppe 13 82,0 % 83,7 % 84,5 % 85,2 % Indikatoren gjenspeiler at en høgere andel av brukere av institusjonsplass i Steinkjer har et omfattende bistandsbehov sammenlignet med andre. Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Steinkjer 12,1 % 12,2 % 13,1 % 13,4 % Elverum 17,6 % 18,1 % 18,1 % 18,9 % Ringsaker 23,6 % 21,9 % 21,5 % 20,8 % Landet uten Oslo 18,5 % 18,4 % 18,4 % 18,3 % Kostragruppe 13 16,6 % 16,8 % 16,9 % 16,9 % Steinkjer har lavere dekningsgrad sammenlignet med både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Kommunen har satset på hjemmebasert omsorg slik at det er de pasientene med mest omfattende behov for helsetjenester som får plass i institusjon. 47

48 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene pr. bruker av hjemmetjenester i Steinkjer er betydelig lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dette gir et uttrykk for høy produktivitet innenfor tjenesten. Dekningsgrad - Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Steinkjer 18,0 % 16,9 % 20,6 % 21,3 % Elverum 11,0 % 20,8 % 20,2 % 22,8 % Ringsaker 31,0 % 28,7 % 29,1 % 29,2 % Landet uten Oslo 19,1 % 19,5 % 19,8 % 19,9 % Kostragruppe 13 19,7 % 20,1 % 19,8 % 20,0 % Steinkjer har hatt en betydelig økning av yngre mottakere med omfattende bistandsbehov de siste årene. Fra å ligge under landsgjennomsnittet er Steinkjer nå over både landsgjennomsnittet og kostragruppen. 48

49 Dekningsgrad - Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Steinkjer 20,5 % 20,2 % 21,2 % 20,1 % Elverum 3,8 % 6,6 % 9,6 % 15,0 % Ringsaker 4,8 % 5,3 % 5,9 % 6,3 % Landet uten Oslo 11,8 % 12,1 % 12,7 % 12,8 % Kostragruppe 13 12,8 % 13,0 % 13,2 % 13,1 % Steinkjer har større andel av brukere 80 år og over med omfattende bistandsbehov som er hjemmeboende og ikke på institusjon. Dette viser kommunens satsing på omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg (hdo). Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Steinkjer 0,33 0,32 0,31 0,28 Elverum 0,28 0,30 0,30 0,91 Ringsaker 0,25 0,30 0,30 0,29 Landet uten Oslo 0,43 0,47 0,50 0,54 Kostragruppe 13 0,48 0,54 0,56 0,63 Antallet legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem i Steinkjer er i utgangspunktet uendret fra 2014 til Nedgangen skyldes vakant tilsynslegestilling. Nivået i Steinkjer er noe lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. 49

50 Avdeling for helse Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Avdeling for helse Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Tjenesteenhet barn og familie Tjenesteenhet avlastning barn og unge Tjenesteenhet døgnrehabilitering Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivise Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Tjenesteenhet Barnevern Tjenesteenhet DMS Økonomi Avdeling for helse har i 2015 et samlet mindre forbruk på 7,13 mill. kroner. Dette skyldes at alle enhetene har fulgt krav om stram budsjettkontroll, fordi det tidlig på året så ut til å bli økonomiske utfordringer i flere enheter. Innenfor avdelingens fellesområde føres kommunens andel av ø-hjelpsplasser ved DMS Inn-Trøndelag. Ø-hjelpsplassene har vært drevet rimeligere enn det kommunene har fått overført fra staten gjennom øremerket statstilskudd. Dette er hovedårsaken til at fellesområdet viser en innsparing på kroner. I tillegg har fellesområdet fått tilført skjønnsmidler som kostnader på kroner etter en ekstraordinær koordineringsinnsats for å sikre helhetlig tverrsektoriell tjeneste i forbindelse med etablering av 4 nye asylmottak. Tjenesteenhet NAV har en innsparing på kroner. Enheten ble tidlig i året styrket med 2,5 mill. kroner på grunn av prognosert høyere forbruk av økonomisk sosialhjelp. Det ble arbeidet systematisk for å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp spesielt hos ungdomsgruppen, og flere tiltak rettet mot ulike brukergrupper ble satt i verk. Her kan nevnes "Jobbsjansen", "Sjef i eget liv", "Arbeid for sosialhjelp" og "Ung i aktivt liv". Dette har bremset opp økningen i økonomisk sosialhjelp. Rustjenesten inklusive Felten ble i april 2015 flyttet fra NAV og over til tjenesteenhet Arbeidssentralen. Tjenesteenhet Barn og familie har en innsparing på kroner. Dette skyldes at det har vært svært nøktern innleie av vikarer ved fravær og sykdom. Leder og ansatte brukte mye tid og ressurser på å ivareta helsetjenester til asylsøkere og skjønnsmidler for dekning av asyloppfølging utgjør halvparten av innsparingen. Tjenesteenhet Avlastning barn og unge har en innsparing på kroner. Enheten drives nøkternt og har bidratt til de generelle innsparingene i avdelingen. Enheten har benyttet en leilighet i avlastningsboligen til omsorgstiltak i samarbeid med barneverntjenesten. Dette har gitt merinntekt da enheten har greid å ivareta leieboer uten for stort innleie av ekstra bemanning. Enheten har også i perioder av året hatt vakanse i stillinger som har gitt innsparte lønnsmidler. Tjenesteenhet Dag- og døgnrehabilitering har et merforbruk på kroner. Dette skyldes i sin helhet ekstra forbruk knyttet til ressurskrevende brukere. Tjenesten har arbeidet målretta med implementering av 50

51 kompetanse innen velferdsteknologi i omsorgstjenesten dette året. Eksempelvis har innføring av medisindispenseren "Pilly" ført til redusert behov for hjemmesykepleie til disse brukerne. Tjenesteenhet Arbeidssentralen har en innsparing på kroner. Innsparingen er i hovedsak knyttet til økte inntekter. Tjenester til ressurskrevende brukere i 2014 og 2015 har totalt gitt kroner merinntekt. Dette er budsjettposter som kan variere mye over år, og er derfor vanskelig å budsjettere. Enheten har også i 2015 fått utbetalt fullt tilskudd fra Helse Nord-Trøndelag, ved avdeling for rus og avhengighet. Tilskuddet beløper seg til kroner mer enn budsjettert. Tjenesteenhet Legevakt og legetjenester har et merforbruk på kroner. Den interkommunale legevaktsdriften går i balanse. Merforbruket er knyttet til en merutgift på kroner til ordningen for pasientskadeerstatning, samt kostnadskrevende innleie av vikar for fastleger, høyere kostnader til fastlønnede leger og svikt i forventet økte salgsinntekter. Enheten har hatt konstant fokus på de økonomiske utfordringene gjennom hele året, og har lagt ned stor innsats for å begrense underskuddet. Tjenesteenhet Barnevern har et budsjettmessig overskudd på kroner. Opp mot 3 mill. kroner av innsparingen skyldes vakanse i stillinger. Det er arbeidet systematisk og godt med forebyggende tiltak for å unngå ytterligere plasseringer av barn og unge, og for å redusere kostnadskrevende plasseringer i institusjon. Dette har gitt innsparinger i forhold til kjøp av tjenester til sakkyndige utredninger, juridisk bistand, tolk og en rekke andre driftsposter. 51

52 Målstyring: Samfunn/brukere 97,3 % av nyfødte fikk gjennomført hjemmebesøk. Årsaken til bedre måloppnåelse, var 45 færre fødsler enn i Færre elever i skolene bidro til mer skolehelsetjeneste til hvert barn. 53 % av overvektige 4 åringer, 3.- og 8. klassinger tok imot tilbud om oppfølging. Mange foreldre ville ta dette selv og takket nei til kommunens tilbud. Færre elever i videregående skole bidrog til mer helsetjeneste pr elev. En intern justering på ressurs med økning av 0,1 årsverk helsesøster, ble også gjennomført for å dekke et økende og komplekst behov. Det ble 15 % bedre måloppnåelse på utskriving til heimen etter rehabiliteringsopphold. Lite sykefravær og kontinuitet i pasientoppfølging i enheten har bidratt til god kvalitet i tjenesten. 52

53 Antall saker til forebyggende familieteam ble redusert med 7 henvendelser i 2015, noe som vil evalueres og vurderes i Det var 15 flere ansvarsgrupper til barn og unge enn målsettingen for 2015, og det er en ønsket utvikling. Utprøving av aktive familieplaner ble utsatt på grunn av behov for juridiske avklaringer, og starter ikke før Antall individuelle planer og antall koordinatorer er lavere enn målsetting, og det arbeides i Koordinerende enhet for å kvalitetssikre dette tjenesteområdet på tvers av sektorer. Antall nye meldinger til barnevernet ble noe redusert i 2015, antall tiltak utenfor heimen ble redusert og antall saker med tiltak i heimen økte fra ca. 100 (endret tall fra 2014) og til 205 i Dette er i tråd med en ønsket utvikling. Gjennomsnittlig antall måneder sosialhjelp pr mottaker i 2015 var 4 mnd. Resultatet var omtrent på samme nivå som i 2014, og ble ikke ytterligere redusert pga en stor andel flyktninger som var vanskelig å integrere, samt en stor andel ungdommer som droppet ut av videregående skole. Alle ungdommer var i en eller annen form for aktivitet. Antall brukere ved NAV mellom år økte med 22 personer. Dette skyldes bl.a. høyere husleiepriser og 6 måneders depositum. Mål om 10 % bruk av frisklivsresepter er ikke nådd, sannsynligvis på grunn av for lite informasjon og fokus på dette i fastlegekollegiet. Dagtilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne er på samme nivå som i Kommunen nådde ikke målsettingen om høyere dekning på grunn av manglende kapasitet. Ansatte Målet om kompetanseheving blant de ansatte ble ikke nådd grunnet mangel på tid og kompetansemidler, Medarbeiderundersøkelsen i 2015 viste en høyere gjennomsnittscore enn forventa og ble 4,8 (laveste verdi 4,1 og høyeste verdi 5,3). Resultatene ble gjennomgått i personalmøter i alle enhetene i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og spesielle tema ble tatt opp i medarbeidersamtaler. Sykefraværet har variert fra 5,4 % til 8.4 % i løpet av året. Gjennomsnitt i sykefravær ble 7,3 %. Dette er et bedre resultat enn tidligere år. Det jobbes fortsatt med å bedre samarbeidet mellom leder, medarbeider og fastlege med mål om å forebygge sykmelding og få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Økonomi Avdeling for helse har en samlet innsparing på kroner. Dette forklares med stram budsjettoppfølging, og store perioder uten vikarinnleie ved fravær i flere enheter. Det har vært utfordringer med å få tak i kompetent fagpersonale ved sykefravær. I tillegg har barneverntjenesten satset på forebyggende tiltak i familier og unngått kostnadskrevende omsorgsovertakelser kroner av innsparingen er skjønnsmidler fra Fylkesmannen for dekning av utgifter knyttet til oppfølging ved flere nye asylmottak i kommunen høsten

54 Kostra tall for avdelingen: Kommunehelse Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,7 7,7 9,5 8,8 9,0 8,6 8,7 8,9 9,3 12,1 10,5 10,0 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene pr. innbygger til kommunehelse varierer lite kommunene i mellom, men Steinkjer ligger noe over de to sammenligningskommunene. Utgiftene til rehabilitering inngår i tallmaterialet. 54

55 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innb Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Steinkjer har i flere år hatt lavere driftsutgifter til forbygging, helsestasjon og skolehelesjeneste, enn mange andre kommuner. Dette gjenspeiler seg også i kostra tallene for Barnevern Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan 96,0 % 93,0 % 73,0 % 61,0 % 86,0 % 0,0 % Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,7 % 4,1 % 5,4 % 4,6 % 4,8 % 0,0 % Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 65,0 % 33,0 % 16,0 % 19,0 % 18,0 % 15,0 % 55

56 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til barnevern pr. innbygger 0-17 år i Steinkjer er redusert fra 2014 til Fortsatt ligger kommunen høgere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Steinkjer 5,2 % 5,4 % 4,7 % 4,1 % Elverum 5,3 % 5,5 % 5,4 % 4,6 % Ringsaker 5,2 % 5,1 % 5,7 % 5,4 % Landet uten Oslo 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,8 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % I likhet med netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger i Steinkjer har andelen barn med barnevernstiltak også gått ned. Denne utviklingen startet i 2014 og har sammenheng med økt satsing på hjelpetiltak i hjemmet., 56

57 Sosiale tjenester Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 3,3 % 3,4 % 4,1 % 4,2 % 3,7 % 4,2 % Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 4,4 % 4,5 % 5,0 % 4,9 % 4,2 % 4,2 % Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 3,7 3,7 4,7 4,4 0,0 0,0 4,1 4,1 5,1 6,2 0,0 0, Samlet stønadssum (bidrag + lån) Sosialhjelpsmottakere

58 Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Grunnlagsdata (Nivå 3) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Mottakere av kvalifiseringsstønad Samlet stønadssum (bidrag + lån) Sosialhjelpsmottakere Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere med andre inntekter som hovedinntektskilde

59 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Utgifter til sosialtjenesten har gått noe opp, men den ligger lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Økningen skyldes i stor grad økt antall sosialhjelpsmottakere, og i mindre grad stønadsbeløp og stønadslengde. Flere flyktninger og økte boutgifter utgjør en andel av den samlede økningen av økonomisk sosialhjelp. Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år ligger lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. For Steinkjer sin del er nivået om lag det samme som i

60 Avdeling for samfunnsutvikling Økonomisk oversikt for avdelingen: innsparing merket med rødt Regnskap 2015 Rev. budsjett 2015 Avvik 2015 Avdeling for samfunnsutvikling Tjenesteenhet veg,trafikk og park Tjenesteenhet vann og avløp - område vann Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon Tjenesteenhet vann og avløp - område slam Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall Tjenesteenhet utbygging Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Tjenesteenhet eiendom Tjenesteenhet kjøkken Tjenestenhet bibliotek Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Tjenesteenhet flyktninge- og aktivitetstjenesten Tjenesteenhet landbruk Maskinregnskapet (dummy) Økonomi Enhet veg, trafikk og park (VTP) har et merforbruk på kroner. Innenfor dette ligger både et merforbruk og en merinntekt. Inntekter ut over budsjett skyldes i hovedsak at parktjenesten har utført arbeid for andre i større omfang enn budsjettert. Det er et merforbruk på brøyting på kroner. Dette skyldes at to brøytekontrakter ble sagt opp og erstattet av nye. Disse kontraktene ble dyrere enn de som gikk ut. Strømutgifter til gatelys har et merforbruk på kroner. Dette skyldes at investeringene i nye LED-lys ikke får full virkning før i Når det gjelder kompetansebygging er det brukt ressurser i tråd med kompetanseplan. Regnskapet for VA-enheten er i tråd med budsjettet. Fondene innenfor for vann, avløp og slam er redusert i 2015 som følge av tilbakebetaling til abonnentene med ca. 1 mill. på hvert av kapitlene. Reduksjon i fondene utgjør ca. 1 mill. innenfor henholdsvis vann og avløp og ca. 0,1 mill. innenfor slam. Enheten har fortsatt lave kapitalkostnader. Enhet bibliotek har en innsparing på kroner. Enhet eiendom har en innsparing på kroner. Innen renholdsplanlegging er det gjort tiltak som har hatt en positiv økonomisk effekt. Enhet landbruk har en innsparing på kroner. En av grunnene er økning i gebyrinntektene. Også tilskudd fra statlig myndighet til drift av veterinærvaktordningen har bidratt positivt. Enheten sentralkjøkken har også i 2015 hatt en økning fra kantine/cateringsalg og institusjonssalget. Mens det har vært noe nedgang på salg til hjemmeboende. Kostnadene til service/vedlikehold av kjøleanlegget har vært store i Til tross for dette har enheten en innsparing på kroner i

61 Enhet kino og kulturarrangement har en innsparing på kroner. Desember ble en god måned publikumsmessig både for kino/kiosk og kulturarrangement. Utgiftene er noe lavere enn budsjettert. Innenfor selvkostområdet byggesak er det satt av ca kroner til bundet driftsfond i Det er vedtatt å benytte bundne fondsmidler avsatt over flere år til å styrke byggesaksvirksomheten med 1 årsverk. Dermed vil kommunen bedre kunne oppfylle plan- og bygningslovens krav til tilsyn i byggesaker. Kart- og oppmålingsvirksomheten er delvis gebyrfinansiert. Virksomheten har en innsparing ca kroner som skyldes større gebyrinntekter enn budsjettert. Enhet utbygging har en innsparing på kroner i Det er utfordrende å få tilgang til kvalifiserte/kompetente søkere til utlyste stillinger og stillinger har vært ledig. Det er gjennomført en omfattende kursing av hele enheten i regelverket for offentlige anskaffelser. Enhet flyktninge- og aktivitetstjenesten har en innsparing på kroner som skyldes mindre lønnsutgifter enn budsjettert, merinntekter og refusjoner sykepenger. 61

62 Målstyring: Samfunn/brukere Antall kilometer kommunale veger og gater ligger på samme nivå som i I 2015 er det tatt i bruk system for GPS-registrering av eksterne brøytere. Dette har gitt en betydelig kvalitetsforbedring i dialog med og kontroll av gjennomføring av brøyting og strøing foretatt av innleide entreprenører. Dette forventes å gi kvalitetsforbedring av denne tjenesten. Bibliotekets åpningstid ble fra august utvidet med 5 timer i uka, det er nå åpent 53 timer. Besøket er økt noe til i alt (digital måling) i 2015 som er høgere enn styringsmålet. Alle aldersgrupper og lag i befolkningen er bibliotekbrukere, noen med daglige besøk. Biblioteket representerer et nasjonalt system og i 2015 utgjorde lånere fra andre kommuner 32 % av aktive lånere. E-bokutlånet utgjorde 2,8 % av det totale. Det er fylkeskommunen som kjøper inn e-bøker for alle kommunene i fylket. 62

63 Biblioteklovens formålsparagraf pålegger bibliotekene å nå ut til alle med aktiv formidling av kunnskap og kultur. Biblioteket samarbeider med barnehager, skoler og eldreinstitusjoner for å nå alle. Det ble ved hjelp av Arbeidssentralen kjørt ut 180 bokkasser med i alt bøker til skoler og barnehager, gitt klasseundervisning til 47 skoleklasser og holdt 36 lesestunder. Det er en betydelig økning i forhold til fjoråret. Det er arrangert 13 barnearrangement og 11 voksenarrangement, noen i samarbeid med andre. I 2015 har 83 % av flyktningene etter endt introduksjonsprogram kommet ut i arbeid eller et ordinært utdanningsløp. Dette nivået er høgere enn styringsmålet. Flyktningetjenesten gjennomførte bosetting i to store bolker i Halvparten av året har tjenesten vært uten nærledelse. Dette har vært svært krevende for ansatte, som likevel har gjennomført bosettingen på en forsvarlig måte. Ansatte og brukere opplever likevel en kvalitetsmessig reduksjon. På grunn av flyktningetilstrømmingen ble flere private asylmottak etablert i Det er montert UV ved Reinsvatnet vannbehandlingsanlegg. Dette for å sikre kvaliteten på produsert vann samt tilfredsstille kravet om to sikkerhetsbarrierer m.h.t. parasitter. Enheten har fortsatt utfordringer med for mye overvann inn på avløpsrenseanleggene, men det jobbes aktivt med rehabilitering og separering av avløpssystemet. Vannforbruket i 2015 er redusert med ca. 15 % i forhold til 2014, noe som skyldes at 2 3 store vannlekkasjer er avdekket. Antall klagesaker innenfor byggesak har gått ned i Antall klagesaker som sendes fylkesmannen varierer årlig mellom 0 og 5 (1 klagesak oversendt fylkesmannen i 2015). Klagesaksbehandling er ressurskrevende, og enheten jobber forebyggende for å redusere antallet. Ansatte Medarbeiderkartleggingen i 2015 viser at samlet resultat for avdelingen som er høgere enn målingen som ble foretatt i Resultatet i 2015 tilsvarer gjennomsnittet for hele kommunen, men er noe lavere enn styringsmålet. Hver enhet arbeider aktivt med arbeidsmiljøet, både ut fra behovet for å sikre nærvær, men også ut fra tankene omkring arbeidsmiljøets effekt på yteevnen. Dette gir utslag i ulike tiltak i enhetene; eksempelvis helsefremmende og sosialt tiltak, lagbygging, fokus på trakassering/mobbing, samhold og samarbeid. Det totale sykefraværet i avdelingen er 8,8 % i 2015 en nedgang i forhold til 2014 (10,3 %). På de aller fleste enheter er sykefraværet lavt, noe som kan tilskrives målrettet arbeid i enhetene. Det er likevel fortsatt noen enheter i avdelingen som sliter med høyt fravær. Økonomi Avdeling for samfunnsutvikling har en samlet innsparing på kroner. De fleste enheter har innsparinger i forhold til budsjett som følge av generelle utgiftsreduksjoner, innsparte lønnsutgifter og merinntekter. Enhet veg, trafikk og park har et merforbruk på kroner. 63

64 Kostra tall for avdelingen: Samferdsel Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Andel nto. dr.utg. for samf. i alt av samlede nto. dr.utg Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. innb., kommunale veier og gater Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate 2,5 % 2,6 % 1,3 % 0,9 % 1,7 % 1,5 % Produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Bto. dr.utg. i kr pr. innbygger for komm. veier Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Dekningsgrad Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb 11,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 38,3 % 59,8 % Kvalitet Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innb 65,0 % 64,6 % 34,9 % 48,5 % 33,6 % 9,9 % Økonomi Salgs- og leieinntekter samferdsel i prosent av brutto dr.utg. innen området 25,5 % 23,0 % 2,3 % 29,7 % 34,5 % 40,6 % 64

65 Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger for kommunale veier Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Prioritet Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr. pr. km kommunal vei og gate Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe I Steinkjer er driftsutgiftene til kommunale veier og gater høge målt i kroner pr. innbygger. Kommunen ligger betydelig over sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Når det gjelder utgiftene pr. km. kommunale veger og gater har Steinkjer lave utgifter sammenlignet med andre. Forklaringen er at Steinkjer har en flere kilometer med kommunale beger og gater som skal driftes og vedlikeholdes. 65

66 Kultur Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifte Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år ,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder 15,4 % 15,7 % 9,7 % 21,1 % 14,3 % 11,0 % Økonomi Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter 3,2 % 3,0 % 3,4 % 3,7 % 3,8 % 3,9 % 66

67 Prioritet - Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger i kroner Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til kulturformål i Steinkjer er lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Utgiftene i Steinkjer har vært stabile over tid. Landbruk Steinkjer 2014 Steinkjer 2015 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Kvalitet Nto driftutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr Nto driftutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. (kr) Kvalitet Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb Steinkjer Elverum Ringsaker Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling i Steinkjer er i hovedsak stabile de siste årene sammenlignet med utviklingen i andre kommuner. 67