«Stråler og gift på godt og vondt»



Like dokumenter
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Strålebehandling ved lungekreft. Oversikt. Indikasjoner, gjennomføring og effekt ved manifestasjoner i og utenfor thoraks

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Kurs i Lindrende Behandling


FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Lindrende strålebehandling

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Prioriteringsveileder - Onkologi

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når er pasienten døende?

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Neoadjuvant behandling for hvem?

Lungekreft. Martin Petersen, overlege lungeseksjonen, SUS

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Når er en pasient døende?

Hjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Lindrende strålebehandling Jeg skal snakke om : Strålebehandling (RT) Christine Undseth

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Cancer pulmones. Cancer pulmones. Cancer pulmones. Aldersfordeling. Årsaker. hva er aktuell i utredning og behandling?

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Prioriteringsveileder onkologi

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Prioriteringsveileder onkologi

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»?

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn

In this world nothing is certain but taxes and death. Benjamin Franklin

In this world nothing is certain but taxes and death

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

Å gjenkjenne den døende fasen

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13

Onkologisk radiologi: Presentasjon av virksomhet. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Akutt onkologi. Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO

Fysisk aktivitet og kreft

Lungekreft tiden teller

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

Akutt onkologi. Akutt onkologi. Akutte tilstander relatert til kreftsykdommen

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon

Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Palliativ behandling, omsorg og pleie

Palliasjon og hode-halskreft Kolding, Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet.

Ditt medmenneske er her

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Undervisning ambulant rehabiliteringsteam

Lindrende behandling

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Transkript:

«Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS

Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ

Radikal onkologisk behandling Kirurgi Strålebehandling Kjemoterapi Kurativ intensjon Høy gevinst- aksepterer mer bivirkninger Akutte bivirkninger: Krever oppfølgning og støttebehandling Langtidsbivirkninger: Økt kunnskap (synergisme, additiv effekt) Krever oppfølgning over lang tid (Hjertesvikt? Lungefibrose? Endokrine funksjoner? Sekundær kreft)

Adjuvant onkologisk behandling Kjemo- endokrin- og antistoffterapi Etter kirurgi Rettet mot micrometastaser Bakgrunn: statistisk risiko for tilbakefall Kurativ intensjon, øke langtidsoverlevelse Ønskelig: Prediktive faktorer for best mulig seleksjon for behandling Bør ha: Tolerable akutte bivirkninger Lite langtidsbivirkninger

Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ

Palliativ behandling = symptomlindring Medisinsk behandling Tumorrettet Ikketumorrettet (=symptomrettet) Omsorg Pleie

Palliativ omsorg og behandling Til hvem? Alvorlig syke og døende pasienter Pårørende Når? det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig det er behov for lindring av smerter eller andre plagsomme symptomer, eller psykiske, sosiale eller åndelige/eksistensielle plager pasienten er i terminal stadiet pasienten er død (sorgarbeid og oppfølging av etterlatte)

Symptomlindring Medisinsk behandling Tumorrettet Ikketumorrettet (=symptomrettet) Kjemoterapi Strålebehandling Endokrinbehandling Kirurgi Radiologisk intervensjon Antistoff-behandling Veksthemmere Omsorg Pleie

Palliativ onkologisk behandling for hvem? Palliativ / symptomatisk behandling Kurativ/livsforlengende behandling

Palliativ onkologisk behandling Kjemoterapi Strålebehandling Endokrinterapi Kirurgi Radiologisk intervensjon Antistoffbehandling Veksthemmere Intensjon: Forbedret livskvalitet - symptomlindrende - livsforlengende

Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende

Målet er: best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende Felles mål Kommunikasjon «Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.» European Association for Palliative Care, EAPC Verdens helseorganisasjon, WHO

Utfordring: Behandlingen bør være godt tolerert ha lite akutte bivirkninger Langtidsbivirkninger ofte lite relevante

Indikasjon for palliativ strålebehandling og kjemoterapi Lindring av smerter andre plagsomme symptomer ex Dyspnoe Blødninger Ulcerasjoner Kompresjon (vener, medulla, nerverøtter) Trykksymptomer Forebygging av symptomer Fracturfare Trykksymptomer hjerne Forlenget levetid

Palliativ kjemoterapi Betydelig økt antall pasienter Flere behandlingslinjer Erfaringer fra ABK poliklinikk og sengeposter 1K og 2K Økende antall i tilgjengelig behandling Økt kunnskap om effekt og toleranse også for eldre pasienter gjennom kliniske studier Mer og bedre behandling for kjemoterapirelaterte komplikasjoner

Vurdering før oppstart med kjemoterapi: Funksjonsstatus (ECOG): < 2? Kjemosensitiv tumor? Lokalisasjon? Raskt voksende tumor/ metastaser? Forventet levetid? Komorbiditet? Pasientens ønske?

Kjemoterapi -bivirkninger Kvalme, oppkast Benmargssuppresjon (anemi, lave trc og leuk) Fatigue Slimhinne affeksjon (stomatitt, mucositt, diare, gastritt) Polynevropati Hudaffeksjon (utslett, pigmentering, «hand - foot» syndrom) Alopeci Cardiomyopati Pneumonitt/ lungefibrose Encephalopati/ nevrotoksisitet Leverpatologi Nyresvikt

Palliativ strålebehandling - dose og fraksjonering Symptom? Almenntilstand? Lokalisasjon av metastase / tumor? Tidligere strålebehandlet i samme område? Forventet levetid? 8 Gy x 1 (skjelett) 4 Gy x 5 (skjelett, hjerne) 8,5 Gy x 2 (lunge, 1 behandling pr uke) 3 Gy x 10 (lunge, hjerne, skjelett) 2,8 Gy x 15 (småcellet lungekreft) Hypofraksjonering

Eksempler på palliativ strålebehandling:

Vena cava superior syndrom (=Stokes krage) = avklemming av v. cava sup./ v. brachiocephalica Symptomer/tegn: hevelse og økt trykk i hals, hode og overekstremiteter dyspnoe økte kartegninger, venestase, rubor Behandling: Steroider ( til alle) Stent (vurderes ved NSCLC) Strålebehandling (1. valg ved NSCLC) Kjemoterapi (1. valg ved SCLC)

K

Skjelettmetastaser: Fokale lesjoner patologisk fraktur (fracturfare) truende tverrsnittslesjon / radikulopati Smerter Utbredte lesjoner m / hyperkalsemi Bisfosfonat

Generelt: Palliativ strålebehandling tolereres vanligvis godt gir ofte god symptomatisk effekt kort behandlingstid langtidsbivirkninger oftest lite relevante Må være praktisk gjennomførbart

Hjernemetastaser Multiple metastaser: Total hjernebestråling Solitær hjernemetastase (ved MR): Kirurgi / stereotaktisk stråling (forutsetter god PS og lite sykdomsaktivitet ellers) stereotaktisk stråling (gammakniv); nevrokirurgisk avd., HUS.

Stråleterapi - bivirkninger Forskjellige typer normalvev har ulik toleranse for stråling: Raskt prolifererende vev; slimhinner, hud, beinmarg, har rask cellulær «turnover» og gir raskt synlig vevsskade (under og like etter behandling) Akutte Strålereaksjoner (dager, uker) Langsomt proliferende vev; lunger, nyrer, hjerte, lever, CNS Sene Strålereaksjoner (måneder, år) Intermediære vev

Fortsettelse stråleterapi -bivirkninger Generelt: trøtthet Spesifikt: avhengig av type vev Hvor man stråler Total stråledose Fraksjonsdose Behandlingstid Behandlingsvolum Hb-nivå Røyking Diabetes Bindevevssykdommer Alder M.m

Spesifikke bivirkninger: Hudreaksjoner (milde, moderate, alvorlige) Munnhule- svelg problemer Dysfagi Kvalme, oppkast Diare Pneumonitt Cerebralt ødem Somnolens syndrom

«Stråler og gift på godt og vondt» -oppsummering: Ved inkurabel kreft bør palliativ kjemo- og strålebehandling vurderes for å lindre / forhindre plagsomme symptomer Type behandling, varighet, dose og fraksjonering vurderes individuelt bl.a avhengig av symptom almenntilstand forventet levetid

Til beste for våre pasienter: Godt samarbeid Ta kontakt!

Palliasjon Aktiv behandling Livskvalitet Pleie Omsorg

må individualiseres Pårørende Aktiv behandling Omsorg Hobbyer Livskvalitet Pleie Jobb Trygghet Venner

Tusen takk for oppmerksomheten!

Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Tradisjonelt: Ikke-kurabel kreftsykdom Kort forventet levetid WHO, 2011: Alle pasienter med livstruende sykdom Tidlig i sykdomsforløpet