Energisparing og meir klimavenleg energibruk i eksisterande bygningar i Hordaland 2011-2013 SLUTTRAPPORT PROSESS HUSBANKEN SAKSNUMMER 11/2002 ENOVA REFERANSE 11/75 Eit felles prosjekt mellom Bergen kommune, Universitetet i Bergen og Hordaland fylkeskommune 1
Innleiing Målet med prosjektet har vore å vidareutvikle arbeidet med energisparing og meir klimavenleg energibruk i eksisterande bygningar i Hordaland i samarbeid mellom eigedomseininga i Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Saman med mål om kutt på 1 GWh pr organisasjon og energikonvertering, har felles kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling vore i fokus. Prosjektet er forankra i gjeldande Energi- og klimaplan for Bergen kommune, Universitetet sin miljøplan og Klimaplan for Hordaland. Prosjektet er eit tiltak i handlingsprogrammet i Klimaplan for Hordaland. Prosjektleiing har vore ved Stein Olav Hjelseth og Brita Svartveit i Norconsult. Like viktig som ekstern prosjektleiing, har den interne organisasjonen hos kvar aktør vore; driftspersonalet på dei enkelte bygg, områdeleiarar, sentralt personell med driftsansvar og leiinga i eigedomsavdelingane. Arbeidet har også ført til politiske vedtak. Samstundes som vi i prosjektet har jobba med energioppfølgingssystem hos kvar einskild aktør og kartlagt bygg og energieffektiviseringspotensiale, har vi hatt fokus på erfaringsutveksling og kompetanseutvikling og nettverk for personar på ulike nivå i organisasjonane. I tillegg til denne sluttrapporten på prosess og kommunikasjon knytt til prosjektet, har prosjektleiar frå Norconsult laga sluttrapport med oversyn over energioppfølgingssystem for dei tre organisasjonane og kartlagde bygg med potensiale for energieffektivisering og konvertering. 2
Innhold Innleiing... 2 Innhold... 3 1. RESULTAT I HØVE TIL DELMÅL... 4 delmål 1... 4 delmål 2... 4 delmål 3... 6 2. UTVIKLING I DEI TRE ORGANISASJONANE... 7 Universitetet i Bergen... 7 Bergen Kommune... 8 Hordaland fylkeskommune... 8 3. PROSJEKTØKONOMI... 9 4. VEDLEGG... 10 Vedlegg 1 Møtedetaljar... 11 Vedlegg 2 Medieoppslag... 21 Vedlegg 3 Prosjektplan... 26 3
1. RESULTAT I HØVE TIL DELMÅL delmål 1 Prosjektet skal gjennomføre meir systematisk energioppfølgjing gjennom kartleggjing, energieffektivisering og evt energikonvertering hos prosjektdeltakarane. Kvar aktør skal redusere energiforbruket med minst 1 mill kwh utfrå forbruket i 2010 innan utgangen av mai 2013. Energisparinga blir temperaturkorrigert. a) Det er laga Byggoversikt for Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, i tråd med tilsagnet frå Enova. Denne rapporten vart sendt som sluttrapport på Enova sitt tilsagn sommeren 2012.. Bergen kommune held på med å gjennomføre ENØK-analysar og energimerke sine bygg. Universitetet i Bergen har energimerka sine. Alle fylkeskommunen sine bygg var energimerka ved inngangen til 2013. b) Det er arbeidd for å utvikle energioppfølgingssystem i dei ulike organisasjonane, både med prosjektleiar og i kvar organisasjon. Norconsult gjekk gjennom opplegga i kvar organisasjon og med leverandørane av energioppfølgingssystema for å dokumentere og vidareutvikle rutinar.. Prosjektleiar har til dels vore rettleiar for organisasjonane. c) Dato for å sjekke utvikling i energiforbruket er sett til 01.01.2014 for å kunne sjå effekten av prosjektet og kan difor ikkje rapporterast nøyaktig pr 29.10.2013 når rapporten blir avslutta. d) Energikonvertering er ein langsiktig prosess. Hordaland fylkeskommune kopla fjernvarme il sentraladministrasjonen før prosjektet starta. I løpet av prosjektet, des. 2011 vedtok Fylkesutvalet i Hordaland å ikkje nytte oljefyr til grunnlast og det har vore gjennomført i heile 2012 og 2013. delmål 2 Organisasjonane skal bli meir medvetne på klimavenleg nybygging, rehabilitering, drift og vedlikehald. Tenkinga skal vere forankra både i leiinga og på operativt nivå etter prosjektet er gjennomført. Under dette delmålet er det gjennomført fleire aktivitetar. Tanken er at kurs, seminar og møte skal gi auka forståing til personar med ulike funksjonar i organisasjonane. Vidare at det gir ein ekstra effekt av at alle nivå/funksjonar og i fleire organisasjonar er opptekne av dette same temaet til same tid. 4
a. Oppstartseminar 30.08.11 Møtet vart halde for styringsgruppe, arbeidsgruppe og spesielt inviterte i driften Rune Rosseland som innleigd innleiar. I Norconsult sine lokale. b. EOS Kurs for driftspersonell Stein Olav Hjelseth heldt hausten 2013 kurs for driftspersonell frå dei tre organisasjonane. c. Fagdag for driftspersonell i Bergen kommune og ved UiB 06.06.2013 vart det arrangert fagdag med tema «SD-anlegg som Enøk-verktøy» på Troldhaugen frå kl 10.00 til kl 13.30. John Hegdal frå Rambøll sto for det faglege og det var 57 deltakarar. d. Case seminar Case-seminara har hatt driftspersonell som primær målgruppe, men arbeidsgruppa og fleire frå styringsgruppa og ein del andre interesserte har vore til stades. Målet har vore å vise fram eit døme på korleis ein driv energioppfølging i kvar organisasjon og også fortelje om arbeidet med energieffektivisering og konvertering. Avdelingaleiarane og forskjellige personar frå organisasjonane har halde innlegg. Case seminara har vore gode høve for driftspersonell å treffast og kunne diskutere slike tema. Dessutan har dette vore eit høve å løfte arbeidet fram i lyset gjennom å invitere våre eigne informasjonsavdelingar til å skrive om saka. Agenda for dei tre møta er i vedlegg 2 Møtedetaljar. e. ENOVA og KS arrangerte EPC-seminar i Bergen 12.juni 2012 med tilrettelegging frå HFK f. Styringsgruppa Har hatt 8 møte t.o.m.14.05.13 i tillegg til det første møtet med ENOVA 17.12.10 g. Arbeidsgruppa 12 møte frå 20.01.11 til 26.04.13. Møta varer typisk i 1,5 til 2 timar og har ofte hatt følgjande deltakarar: Ringås frå Bergen, Andersen/Tøsdal/Nygård frå UiB, Gundersen/Orvedal og Nybø HFK og Stein Olav Hjelseth på dei fleste unnateke dei to siste. 5
delmål 3 Prosjektet skal få fram kunnskap med stor overføringsverdi og erfaringar skal formidlast til kommunar og andre store aktørar. Medlemene i arbeidsgruppa har halde innlegg i ulike samanhengar. Nokre kommunar har signalisert interesse for å starte liknande arbeid når deira politiske eller administrative representantar har høyrt om prosjektet i samband med klimaplan for Hordaland. a. Regionalt prosjekt Erfaringar frå prosjektet er grunnlag for samtalar med Nordhordland og Gulen IKS og med Samarbeidsrådet for Sunnhordland om å lage tilsvarande prosjekt eller eit EPC-prosjekt for ein gruppe kommunar. Det er forslag til tiltak på dette handlingsprogrammet 2014 i Klimaplan for Hordaland. b. Anna formidling Sølvi Ringås heldt innlegg i Bergen Næringsråd hausten 2010 der ho også nemnde prosjektet vårt som var under oppstart. Det er halde to innlegg på frokostmøte i Bergen 19.10.2011 Tore Andersen, UiB heldt innlegget «komplekse varmepumpeanlegg er en utfordring» 28.11.12 HFK heldt innlegg om rehabilitering av Årstad Vidaregåande skule https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-byutvikling-klima-ogmiljo/6580/article-100692 c. Studentoppgåver: Det er tatt kontakt med Høgskolen i Bergen ved fleire høve og med ulike personar for å prøve å få studentoppgåver hos ein av dei tre prosjektpartane. Det har vore vanskeleg å få til. Både fordi det var liten respons frå Høgskolen i Bergen ingeniør og fordi deltakande organisasjonar vegra seg mot å skulle ha rettleiingsansvar for ein student. UiB og HFK har sagt at dei kunne kanskje prøve dette, men det har framleis ikkje kome på plass, visstnok er det liten (inga) interesse blant studentane. d. Avslutningskonferanse I samarbeid med VVS-foreningen i Bergen arrangerte prosjektet eit ope seminar som avsluttingskonferanse. Husbanken i Bergen var med på planlegginga av seminaret. Kommunane, andre byggeigarar og driftspersonale og næringsliv var målgruppe. Det var 100 påmelde til ettermiddagsseminaret 24.09.13. Det var ein fin treffstad og ein god måte å formidle erfaringar og ny kunnskap til aktørar i Hordaland. Programmet ligger i vedlegg 2 Møtedetaljar. 6
2. UTVIKLING I DEI TRE ORGANISASJONANE Universitetet i Bergen UiB har gjennomført energimerking av 82 bygg, ca. 320.000 m². Parallelt ble det gjennomført energivurdering av de tekniske anleggene samt at det ble laget en tiltaksliste som rangerte de 10 mest lønnsomme enøk - tiltakene. Prosjektet ble slutt rapportert i desember 2012.» Etter en offentlig anbudsrunde var det Sweco AS som fikk oppdraget med å gjennomføre energimerkingen av bygningsmassen, energivurderingen av de tekniske anleggene samt utarbeidelse av en liste over de mest lønnsomme enøk - tiltakene. Det har vært en tett dialog mellom Sweco og driftspersonellet for å finne de beste og mest kostnadseffektive rutinene for gjennomføring underveis i prosjektperioden. Dette gjelder innhenting av div. underlag som f.eks. tegninger og FDVer. Vedrørende selve energimerkingen av byggene har dette gått relativt smertefritt. Innhenting av informasjon og utfylling av dokumenter i forbindelse med energivurderingen har vært den mest tidkrevende delen av prosjektet for begge parter. Dels pga. kompliserte skjema og dels pga manglende grunnlagsdokumentasjon/fdv.» UiB har etablert EOS. Det var Siemens sitt EMC system som ble levert etter en offentlig anbudsrunde. EMC ble levert i februar 2012. Energirådgiver på det tidspunktet sluttet ved UiB omtrent samtidig med levering av EOS, og UiB har vært uten energirådgiver i ca. 1 år. Arbeidet stoppet og EOSen har lagt i «dvale» i dette året. Dvs. at UiB hadde en god fremdrift i første del av energinettverksprosjektet og er kommet godt i gang igjen etter at ny energirådgiver ble ansatt)1. februar 2013. Tiden har gått med til kvalitetsikring av grunnlagsdata, arealer og målere for å komme på et nivå der vi kan bruke EOSen slik hensikten har vært, til Energiledelse. I disse dager er ansvarsstruktur og rapporteringsrutiner delvis på plass. Kvalitet sikringsarbeidet pågår kontinuerlig» Kvalitetsikring av tall i EOSen er den viktigste jobben nå. Dette jobbes det med kontinuerlig. Dette har også vist seg å være den største utfordringen ved etablering av EOS. Riktige data på rett bygg. Målere som virker og som er registrert på riktig sted, for å nevne noe. 7
Bergen Kommune Bergen kommune valgte ut totalt 46 bygg i prosjektet. 21 skoler, 8 barnehager, 8 helsebygg, 2 administrasjonsbygg, 3 kultur-/ idrettsbygg og 4 svømmehaller, med et totalt areal på 223 800 m2 til kartlegging i prosjektet. Uavhengig av dette prosjektet er kommunen i gang med en storstilt tilstandskartlegging av sine bygg. Skal fullføres innen 2015. Av de 46 bygg i prosjektet er 9 ferdig kartlagt pr august 2013.I forbindelse med den pågående tilstandskartlegging blir det utarbeidet en enkel enøkanalyse. 9 bygg i prosjektet har pr. august 2013 fått utført en slik analyse. I løpet av 2015 vil nær samtlige kommunale bygninger ha fått en enkel enøkanalyse. Fra høsten 2013 blir energimerking og energivurdering av tekniske anlegg i stor grad utført samtidig med tilstandskartleggingen. Bergen kommune har hatt energioppfølgingssystem fra tidlig på nittitallet, men har manglet etablerte rutiner for oppfølging og rapportering. Forbedring på dette område har hatt stor fokus i prosjektet. Rutiner for energioppfølging er laget og utprøvd på Skranevatnet skole. Videreføring til de resterende bygg er godt i gang, men er ikke fullført pr august 2013. Driftspersonell er kurset i EOS og har fått opplæring i bruk av energioppfølgingsverktøyet i løpet av prosjektperioden. Bergen kommune har de siste 20 årene installert ca 150 SD-anlegg. Mange av disse har de siste årene blitt oppgradert eller skiftet ut. Med unntak av 1 skole, 1 sykehjem og 7 barnehager hadde samtlige bygg i prosjektet installert SD-anlegg før prosjektstart- Med begrensede midler tilgjengelig for Enøktiltak, har de prioritert å ha stor fokus på energieffektiv bruk og drift av eksisterende anlegg. Bergen kommune gjennomførte i perioden 2003 2009 et Enovastøttet prosjekt på 186 av kommunens bygg. Disse byggene følges fremdeles opp og rapporteres årlig både internt og til Enova. 43 av de 46 bygg i samarbeidsprosjektet er inkludert i disse 186. Hordaland fylkeskommune For Hordaland fylkeskommune fungerer Klimaplan for Hordaland 2010-2020 som ein overordna strategi for overgang til fornybar energi og energieffektivisering av bygg og anlegg. Prosjektet er godkjent politisk i tre handlingsprogram for Klimaplanen, først i Handlingsplan 2010-11 då løyvinga på kr 200.000 vart gjeven og også i HP 2012 og 13. Fokus på dette arbeidet i prosjektet har medverka til at midlar til rehabilitering er auka i fylkesbudsjettet frå kr 2 mill i 2011 til 5 mill i 2012 Som eit steg på vegen mot ein energipolitikk for Hordaland fylkeskommune, må Fylkestinget sitt vedtak i des. 2011 nemnast. Då dei handsama Klimaplanens handlingsprogrammet for 2012, vedtok Fylkestinget Olje skal ikkje vere førstevalet for oppvarming av fylkeskommunale bygg, sjølv om det i 8
periodar kan vere billegaste alternativet. Vi må likevel behalde oljefyringsanlegg som beredskap og for topplast. Miljø og klima er no på veg til å bli ein del av kvalitetssystemet til Hordaland fylkeskommune. Dei fleste einingane i Hordaland fylkeskommune er sertifiserte som miljøfyrtårn eller liknande. Det er utarbeidd miljørapport frå 2007 og frå 2013 blir miljøstyring systematisert for heile verksemda. Ansvaret for dette ligg hos Regionaldirektøren som rapporterer til toppleiargruppa. Hordaland fylkeskommune følgjer til kvar tid gjeldande forskrift om krav til byggverk for nybygg og rehabiliteringsprosjekt. Det vil vere energioppfølgingssystem ved alle einingar og til dels også sentrale driftsstyringsanlegg når heile prosjektet er avslutta. Alle fylkeskommunale bygg er energimerka. 3. PROSJEKTØKONOMI Prosjektet er finansiert gjennom kostnadsdeling prosjektbetaling fra de organisasjonene som har deltatt, samt gjennom eksterne tilskudd. Finansiering og påløpte kostnader, i tusen kr., er vist under: Finansiering Kostnadar Navn på organisasjon Beløp Beløp Kostnadstype Hordaland fylkeskommune 200 847 Prosjektleiering Bergen kommune 200 35 Anna konsulentbruk o.l. Universitetet i Bergen 200 41 Andre kostnader Enova 200 Husbanken 200 SUM 1 000 923 Netto kostnad eks. mva I forhold til budsjetterte kostnader syner sluttregnskapet noe lavere tall knyttet til ekstern prosjektledelse og til formidling/koordinering/samlinger enn antatt. Dette skyldes i all hovedsak at en underveis i prosjekt har valgt å erstatte deler av den eksterne konsulentbruken, med bruk av egne folk, primært internt i Hordaland fylkeskommune. Slike «interne kostnader» kommer ikke med i oversikten. Reell ressursbruk har derfor vært minst i samsvar med forutsetningene. 9
4. VEDLEGG Det er følgjande vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Møtedetaljar g Medieoppslag Prosjektplan Dessutan har Norconsult laga ein sluttrapport om Energioppfølging og oversyn over energisparepotensialet i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune sine bygg. 10
Vedlegg 1 Møtedetaljar SAMLINGAR FOR DRIFTSPERSONELL Tid 7.10 2011 EOS-kurs kurs for UiB og Bergen kommune. Møterom i HFK 20.oktober 2011 EOS- kurs for HFK Haust 2011EOS-kurs på Voss for HFK Deltakarar 48 deltakarar 36 deltakarar HFK Haust 2011 EOS-kurs på Stord for HFK HFK 11.sept 2012 Case-seminar UiB Miljø- og enøkfokus i eigne bygg 27.11 2012 Case-seminar Bergen Energioppfølgingsrutiner ved Skranevatnet skole, Bergen. Kommunen fortalte om sitt arbeid og Kjell Hanto var henta inn frå ETA Energi 11.04.2013 Case-seminar HFK Rehabilitering, energikonvertering og energileiing ved Bergen Maritime VGS. I tillegg fortalte Geir Andersen frå Drammen kommune sitt arbeid med bygg og energi. http://www.hordaland.no/aktuelt/nyhende/lonsamtfor-fylkeskommunen-a-energispare/, 18 deltakarar 31 deltakarar Ca 50 deltakarar. Arbeidsgruppa kom fram til følgjande fordeling av dei 55 sitteplassane i auditoriet: UiB - 10 stk, Bergen kommune - 15 stk, HFK - 25 stk. 05.06.13 Fagdag for driftspersonell Deltakarar frå Bergen kommune og nokre frå UiB. 11
MØTE I ARBEIDSGRUPPA Tid Deltakarar 20.01.11 Ringås, Holmås, Bergen Tore Andersen, UiB Orvedal, Nybø, HFK 07.06.11 (møte nr 1) Ringås, Holmås, Bergen Tore Andersen, UiB Gundersen, Orvedal, Nybø, HFK Stein Olav Hjelseth 23.08.11 kl 09.00 11.00 Orvedal, Ringås, Andersen 30.08 AG samles før seminaret Orvedal, Ringås, Andersen, Hjelseth, Nybø 07.09 eller 06.09? kl 12.30 14.30 (møte nr 3) Ringås, Holmås, Bergen Tore Andersen, UiB Orvedal, Nybø, HFK Stein Olav Hjelseth 20.09.11 Ringås, Bergen Tore Andersen, UiB Orvedal, Nybø, HFK Stein Olav Hjelseth 30.11.11 kl 12.30 14.00 (møte nr 5) Ringås, Bergen Andersen, UiB Gundersen, Orvedal, Nybø HFK Stein Olav Hjelseth 20.01.12 (møte nr 6) Ringås, Bergen Andersen, UiB Gundersen, Orvedal, Nybø HFK Stein Olav Hjelseth 21.06.12 Orvedal, Gundersen, Ringås, Nygård, Hjelseth, Nybø 12
28.09.12 på BKB (møte nr 8) Ringås, Bergen, Jan-Terje Nygård, UiB Gundersen, Orvedal, Nybø HFK Stein Olav Hjelseth 20.02.2013 Sølvi Ringås, Jan-Terje Nygård, Mona Tøsdal og Karen Nybø 26.04.13 Sølvi Ringås, Mona Tøsdal, Helge Gundersen, Roald Orvedal og Karen Nybø 24.06.13 Sølvi Ringås, Mona Tøsdal, Helge Gundersen, Karen Nybø, Stein Olav Hjelseth, Brita Svartveit, Svein Erik Rollsatd MØTE I STYRINGSGRUPPA Tid Deltakarar 17.12.10,møte med Enova Gjesdahl, Ringås og Holmås fra Bergen kommune, T.Andersen, UiB, Haavardtun, Orvedal og Nybø fra HFK, Gjervan og Brekke fra Enova 28.04.11 H.Haavardtun, E.Berge, B.Høysæter, S.Bang- Andersen, K.Nybø 30.08.2011 H.Haavardtun, E.Berge, A.Øiestad, P.F.Gjesdahl, S.Bang-Andersen, S.O.Hjelseth, K.Nybø 01.11.2011 H.Haavardtun, E.Berge, A.Øiestad, S.Ringås, S.Bang-Andersen, S.O.Hjelseth, K.Nybø 13.03.12 H.Haavardtun, E.Berge, B.Høysæter, S.Bang- Andersen, S.O.Hjelseth, K.Nybø 15.05.12 H.Haavardtun, E.Berge, B.Høysæter, P.F.Gjesdahl, S.Bang-Andersen, S.O.Hjelseth, K.Nybø 11.09.12 H.Haavardtun, E.Berge, S.Bang-Andersen, S.O.Hjelseth, K.Nybø 08.01.13 H.Haavardtun, E.Berge, B.Høysæter, H.Blytt, S.O.Hjelseth, K.Nybø 14.05.13 H.Haavardtun, E.Berge, B.Høysæter, H.Blytt, R.Orvedal, S.Ringås, M.Tøsdal, K.Nybø 13
PROGRAM PÅ DEI TRE CASE-SEMINARA Universitetet i Bergen - miljø- og ENØKfokus i eigne bygg Tirsdag 11.sept 2012, kl 13-15 Seminarrom 5 i Jus-bygget, Universitetet i Bergen 13.00-13.10. Velkommen v/ Even Berge, Eiendomsdirektør, Universitetet i Bergen 13.10 13.20 Om samarbeidsprosjektet Energisparing og meir klimavenleg energibruk i eksisterande bygningar i Hordaland v/ Helge Haavardtun, Eigedomssjef, Hordaland Fylkeskommune 13.20-13.30 Miljøhandlingsplanen for Universitetet i Bergen, UiB v/ Even Berge, Eiendomsdirektør, Universitetet i Bergen 13.30 14.00 Universitetets ENØK-satsing v/ Jan Terje Nygård, Bygningssjef, Universitetet i Bergen 14.00 14.20 Energioppfølgingssystemet ved Universitetsbiblioteket v/ Stein Olav Hjelseth, prosjektleiar, Norconsult 14.20 14.30 Spørsmål 14.30 15.00 Synfaring på sjøvarme/varmepumpe-anlegget til UiB Prosjektet skal vidareutvikle arbeidet med energieffektivisering i eksisterande bygningar i Hordaland og er eit tiltak i Klimaplan for Hordaland. Seminaret er ope for tilsette i dei tre organisasjonane. 14
Energioppfølgingsrutiner ved Skranevatnet skole, Bergen kommune Tirsdag 27.11.2012, kl 13-15 Teatersalen, 1.etg. Bergen rådhus 13.00-13.15 Velkommen v/sølvi Ringås, Etat for eiendom, Bergen kommune 13.15 13.20 Energisparing og meir klimavenleg energibruk i eksisterande bygningar i Hordaland kort presentasjon av samarbeidsprosjektet v/ Helge Haavardtun, Eigedomssjef, Hordaland fylkeskommune 13.20 13.30 Etat for eiendom organisering - enøkarbeid v/ Harald Blytt, leder for Byggteknisk avdeling i Etat for eiendom, Bergen kommune 13.30-13.40 Oversikt over Bergen kommune sine bygg i prosjektet presentasjon av Skranevatnet skole v/sølvi Ringås, Etat for eiendom, Bergen kommune 13.40 13.50 EOS-rutiner ved Skranevatnet skole v/ Stein Olav Hjelseth, prosjektleder, Norconsult 13.50-14.00 Skranevatnet skole driftstekniske utfordringer v/ driftstekniker Magne Vågenes 14.00-14.10 Pause 14.10-15.00 EOS / energiledelse v/ Kjell Hantho, Eta Energi Samarbeidsprosjektet Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune presenterer erfaringar frå Universitetet i Bergen: 15
Rehabilitering og energioppfølging ved Bergen Maritime Videregående Skole Onsdag 3.april 2013, kl 12.30-15 Bergen Maritime Videregående Skole, Vestre Strømkai 10, Auditoriet i 1.etasje 12.30 13.00 Lett servering i kantina i 5.etasje 13.00-13.15 Velkommen og nokre ord om prosjektet Klimamål i Hordaland fylkeskommune og tiltak på eigedom v/ Helge Haavardtun, Eigedomssjef, Hordaland fylkeskommune (HFK) 13.15 13.35 Rehabilitering «pluss» på Bergen Maritime Videregående skole v/rune Hatlebrekke, Trond Helland Svein Ove Steffensen, alle frå Eigedomsseksjonen, HFK 13.35 13.45 EOS-rutinar ved Bergen Maritime Videregående Skole 13.45-13.55 Pause v/ Roy Erling Lohne Johnsen, Helge Gundersen, Eigedomsseksjonen, HFK 13.55 14.15 Energioppfølging av Drammen kommune sine bygg, sin energibruk, bruk av energileiingsverktøy døme Marienlyst ungdomsskole v/geir Andersen, Teknisk leder i Drammen Eiendom KF 14.15 14.45 Synfaring med vekt på ventilasjon, belysning, varme Eigedomsseksjonen viser rundt 14.45 15.00 Spesialtilbod ved Bergen Maritime nytt simulatorsenter v/jørgen Eriksen, Avd.leiar for petroleum, Bergen Maritime Videregående skole 16
PROGRAM FAGDAG 5.JUNI 2013 10:00: Velkommen og praktiske opplysninger 10:05 11:00 SD-anlegget som Enøk-verktøy v/john Hegdal Kort innføring i Byggautomatisering Web-basert SD-anlegg oppbygging/ virkemåte Hvorfor SD-anlegg i bygg Hva bør styres av SD-anlegget m.besparelser 11:00 11:45 Lunsj 11.45 12:30 Planlegging, Installasjon og overlevering av et velfungerende SD-anlegget v/john Hegdal ITB-koordinator hva er det? Infrastruktur/ Anleggsoppbygging Prosjektering Automatiseringsnivå Funksjonskontroll/ overlevering Drift og vedlikehold 12:30 12:45 Pause 12:45 13:30 SD-anlegget som feilsøkingsverktøy (demo av SD-anlegg) v/john Hegdal Daglig driftsgjennomgang Hvordan benytte SD-anlegget til feilsøking Demo av «Live SD-anlegg» med feilsøkingseksempler Spørsmål/ problemstillinger 17
NORSK VVS Energi og Miljøteknisk Forening Hvis du ikke kan lese denne posten, klikk her. Hjemmeside Tips en venn Registrere Avregistrere Byggherrene utveksler erfaringer - Seminar om energieffektivisering VVS-Foreningen i Bergen har gleden av å invitere til et spennende seminar om energieffektivisering i eksisterende næringsbygg og offentlige bygg. I tillegg til innspill fra erfarne bransjeaktører blir det servering av middag. Tid: Tirsdag 24. september, kl. 14:00-18:00 Sted: Scandic Bergen City Pris: Gratis (for første 100 påmeldte) Påmeldingsfrist: Tirsdag 10. september Her finner du påmelding til seminaret. Energieffektivisering av eksisterende næringsbygg og offentlige bygg - Byggherrene utveksler erfaringer 18
Mange byggherrer har gjennomført ulike tiltak for energieffektivisering, og gjennom seminaret vil vi forsøke å utveksle erfaringer. Hordaland Fylkeskommune, Universitetet i Bergen og Bergen kommune har nylig avsluttet et toårig samarbeid om energieffektivisering. De vil oppsummere prosjektet og si noe om hva man vil gjøre fremover I tillegg vil DnB Næringseiendom fortelle om sin satsing innen feltet og en sosiologiprofessor fra Sintef Byggforsk-miljøet fortelle om de menneskelige aspektene knyttet til energieffektivisering. Til slutt vil Entra fortelle om de enkle tingene som gir resultater. Seminaret arrangeres i samarbeid mellom Hordaland Fylkeskommune, Bergen kommune, Universitetet i Bergen, Norconsult og Norsk VVS Energi-og Miljøteknisk forening. Du finner påmelding til seminaret om energieffektivisering her. Program: 14.00: "Klimavennlig Energibruk" Hordaland Fylkeskommune v/eiendomssjef Helge Haavardtun 14.20: "Miljøsatsing i praksis" DNB Næringseiendom AS v/erlend K. Simonsen 15.00: "Breeam in Use - et verktøy for energieffektivisering" DNB Næringseiendom AS v/tore Grimstad 15.30: Matpause 16.15: "Menneskelige faktorer rundt energieffektivisering" NTNU v/professor Thomas Berker 16.45: "Strategi for energibruk i Bergen Kommune" Bergen Kommune v/harald Blytt, leder for byggteknisk avdeling 17.00: Pause 17.15: "Erfaringer fra prosjektperioden" Universitetet i Bergen v/even Berge, Eiendomsdirektør UiB 17.30: "Viktige forutsetninger for suksess" Entra Eiendom v/odmund Fintland 19
18.00: Slutt Meld deg på seminaret her. NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Tlf: 22 70 83 14 - post@vvs-foreningen.no 20
Vedlegg 2 Medieoppslag Internettomtale i Hordaland fylkeskommune frå Case seminar nr 3 om rehabiliteringa ved Bergen Maritime Vidaregåande skole. Lønsamt for fylkeskommunen å energispare Vi har som mål å kutte straumbruken med 11 millionar kilowattmar innan 2020. Pengane vi brukar til slik investering, vil vi meir enn spare inn. Det er difor lønsamt for oss å satse på energisparing, seier eigedomssjef Helge Haavardtun i Hordaland fylkeskommune. Synfaring på Bergen maritime videregående skole som skal oppgraderast for 26-30 millionar kroner: Sølvi Ringås, energikonsulent i Bergen kommune, teknisk leiar Geir Andersen i Drammen Eiendom KF, Mona Tøsdal, enøkingeniør ved Universitetet i Bergen, Karen Nybø i Hordaland fylkeskommune, Trond Helland i Hordaland fylkeskommune, Elisabeth Sørheim ved klimaseksjonen i Bergen kommune og Helge Gundersen, energiansvarleg i Hordaland fylkeskommune. (foto: Bjarte Brask Eriksen) Systematisk energioppfølging Saman med Universitetet i Bergen og Bergen kommune er fylkeskommunen med i eit prosjekt om energisparing og klimavennleg energibruk. Prosjektet har synleggjort tiltak der kvar organisasjon skal spare ein million kilowattimar. Prosjektet har gått over to år og blir avslutta i år. Vi kan spare straumbruken gjennom ei meir systematisk energioppfølging. Dessutan har vi gjort organisasjonane meir medvite på klimavenleg 21
rehabilitering, drift og vedlikehald. Kunnskapen som vi har fått fram, skal vi formidle vidare, seier Haavardtun. Ut med fossilt brensel Hordaland fylkeskommune har som mål å spare meir enn ein million kilowattimar. Innan 2020 er målet i klimaplanen å redusere straumbruken med 20 prosent. Det utgjer 11 millionar kilowattimar. Vi har vurdert tiltak som gjer dette mogeleg og som vil bli lønsamt for fylkeskommunen. Vi skal rehabilitere fem prosent av bygningsmassen årleg med energisparing. 80 prosent av varmebruken kjem no frå andre kjelder enn direkte verkande elektrisitet og/eller fossilt brensel. All bruk av fossilt brensel skal vere ute av fylkeskommunale bygningar innan 2020, seier Haavardtun. Det nye ventilasjonsrommet doblar kapasiteten ved Bergen maritime vidergående skule og fører til eit mykje betre inneklima: Svein Ove Steffensen i Hordaland fylkeskommune (t.v.) og inneklimaekspert Geir Andersen i Drammen Eiendom (t.h.) saman med enøkspesialistar frå Universitetet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. 400.000 kvadratmeter bygningsmasse Som eit ledd i å redusere straumbruken er den totale fylkeskommunale bygningsmassen på 400.000 kvadratmeter energimerket, enøkanalysert og lønsame enøktiltak er vurdert. I dag har 90 prosent av dei vidaregåande skulane i fylket fått eit energioppfølgingssystem. Her blir straumbruk og fjernvare automatisk loggført, og driftsleiarane får oversikt over energibruken ved skulen, seier eigedomssjef Helge Haavardtun. Rehabilitering for 26-30 millionar ved Bergen maritime videregående skole Ved mange av dei vidaregåande skulane i fylket er det i gang arbeid med energiøkonomisering, gjerne i samband med rehabilitering. Ved Bergen maritime videregående skule er planen å bruke 22
mellom 26 og 30 millionar kroner. Driftsleiarar i Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen og Bergen kommune har vore på synfaring for å bli orientert om arbeidet som pågår. Dobla kapasitet gjev betre inneklima Prosjektleiar Rune Hatlebrekke fortel at prosjektet skal gå over to-tre år. Prosjektet går både på inneklima og rehabilitering av den 7800 kvadratmeter store bygningsmassen. Samstundes blir bygningen universelt utforma. I 6. etasje har vi bygd eit nytt vifterom og går over frå to til fire ventilasjonsaggregat. Dette doblar kapasiteten og gjev betre inneklima. I tillegg til nytt ventilasjonsanlegg går vi over frå elektrisk oppvarming til fjernvarme. Vi installerer varmekjele i kjellaren med vassboren varme over heile skulen. Vindauga blir skifta ut etter kvart, vi isolerer taket, og skifter ut lysarmaturen. Himlingane i taket skiftar vi ut for å betre akustikken. Og skulen skal få to handikaptoalett, fortel prosjektleiar Rune Hatlebrekke. Vi går over frå to til fire ventilasjonsaggregat, fortel prosjektleiar Rune Hatlebrekke med det nye ventilasjonsanlegget til Bergen maritime videregående skole. http://www.hordaland.no/aktuelt/nyhende/har-redusert-energibruken-med-ein-millionkilowattimar/ Har redusert energibruken med ein million kilowattimar Vi kjem ganske bra ut av prosjektet vi har hatt om energisparing og overgang til klimavennleg energi. I år reknar vi med å spare ein million 23
kilowattimar (1 GWh) i Hordaland fylkeskommune. Det seier eigedomssjef Helge Haavardtun. Vi har fått meir klimavennleg drift i Hordaland fylkeskommune, seier eigedomssjef Helge Haavardtun saman med klimarådgjevar Karen Louise Nybø (t.v.) og klima- og naturressurssjef Gudrun Mathisen. (foto: Bjarte Brask Eriksen) Fått push til å setje i gong Energisparingsprosjektet er eit samarbeid med Universitetet og Bergen kommune. Det starta i 2011 og er no avslutta. Målet har vore at kvar av oss skulle spare ein million kilowattimar i år. Det trur eg vi har greidd. Prosjektet har gjort oss meir medvite på klimavennleg rehabilitering, drift og vedlikehald. Vi har sett på prosjekt hos kvarandre og korleis vi skal spare energi. Det som har vore nyttig er pushet vi har fått i organisasjonane til å setje i gong. Vi har fått fram kunnskapen og delt den med kvarandre. Vi ser at vi kjem lengre når vi står saman, seier Helge Haavardtun, som har vore styreleiar for energispareprosjektet til dei tre store offentlege aktørane i fylket: Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen og Bergen kommune. Fekk kontroll over energibruken Det første fylkeskommunen gjorde var å få kontroll og oversikt over energibruken. All bygningsmasse er kartlagt, og eit energiøkonomiseringssystem (EOS) er installert. Vi starta med drifta av bygningane. Alle bygningar i fylkeskommunen var ferdig energimerka i 2012. Det omfattar 400.000 kvadratmeter. Det kosta oss 4,2 millionar kroner, og vi har fått enøkanalyse med tiltak som vil bli lønsame å gjennomføre. Tiltak med ein nedbetalingstid på mindre enn 10 år er lønsame. Her er sparepotensialet 10 millionar kilowattimar (10 GWh) som utgjer 20 prosent av energibruken i fylkeskommunen i dag. 24