Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Møte med etatslederne 19. mars 2014
Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Fokus 1: Se på de ulike problemstillingene som skaper vann på avveie og flom- /skredskader i små nedbørfelt; Noe som er en stor utfordring for robust infrastruktur og naturskade. Fokus 2: Svært viktig med samarbeid mellom alle etatene, utveksling av erfaringer og kompetanseoppbygging; I 2012 arrangerte vi en egen involveringssamling, som var fullbooket og svært vellykket. Erfaringene derfra er brukt og skal vi bygge videre på i prosjektet fremover.
Utfordring 1: Endringer i klimaet og endringer i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør; stor usikkerhet i nedbør-avrenning for små felt Menneskelig påvirkning, f.eks. skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de site tiåra
Utfordring 2: Holde infrastrukturen åpen Mange vannrelaterte hendelser de siste åra Nesten hver annen måned fra april til november har det vært flomhendelser som har påført jernbane, veier og bebyggelse store ødeleggelser og økonomiske kostnader Vann på avveie, erosjon, utvasking og skred
Hvorfor Dp 5 - Noen hendelser og årsaker til skadene Source: telen.no and Notodden municipality
Utilstrekkelig stikkrennekapasitet og overflateavrenning på jordbruksareal => erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms => store ødeleggelser på jernbanen over en strekning på ca. 1 km
4 Lokal bekk på avveie gjennom boligområde
=> Kolaps av veidrenering - gjentetting => Ny flomvei over jordbruksareal
=> Jernbanefyllinga utvasket
Hovedårsaker til hendelsene Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, samt større og mer intens avrenning Se på hele feltet: Hva vi gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms Ved inngrep, som skogsdrift, jordbruk, lokalveier, bebyggelse/urbanisering, samt hovedveier og jernbane. Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen og drensveiene.
Strategier for å møte disse utfordringene - 1 Kartlegging av høyrisiko-/sårbare områder Inspeksjon av sårbare områder/strekninger og forbedring av drenerings systemene osv. Gjøre de mer robust! Forbedre grunnlaget for riktigere dimensjonerings beregninger for stikkrenner og dreneringsveier i små felt Trinnvis beredskap
Strategier for å møte disse utfordringene - 2 - Samarbeid melom problemeiere i hele dreneringsfeltet - Vei og jernbane - Kommune - Grunneiere - Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport NIFS ønsker å stimulere samarbeid mellom etatene
Det vi har observert og konkludert med Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Flom, erosjon og jordskred i felt < 10-20 km 2 : Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre
DP 5.1 Flom- og dimensjoneringsberegninger i små felt Stor utfordring: Veldig få avrenningsstasjoner i små felt med korttidsdata, samt korte serier og lite kvalitetskontrollert Få nedbørstasjoner med korttidsdata, samt korte serier og lite kvalitetskontrollert Det er laget en stasjonsoversikt i form av rapport over alle små felt i Norge med vannføringsmålinger. Flomfrekvensanalyser er utført for 162 stasjoner med nedbørfelt mindre enn 50 km². Rapporten er snart ferdig. To rapporter med analyser av korttidsnedbør og IVF-kurver for Øst-, Sør- og Vestlandet er publisert av MET. Analyser for resten av landet er utført og vil bli publisert i løpet av mars. Det jobbes nå med bl.a. sammenligning av metoder for flomberegning i små felt og anbefaling av metoder. Alt dette arbeidet er grunnlaget for utarbeidelse av en veileder for flom- og dimensjoneringsberegninger i små felt; som skal være ferdig i 2015.
DP5 resultater
DP5 resultater
DP 5.2 Tiltak og samarbeid ved utbygging og drift Initiere samarbeid ved utbygging og drift Valgt Gudbrandsdalen som pilotområde; Utgangspunkt: godt samarbeid mellom JBV og SVV (drift og ny E6 Biri-Otta) Samarbeide om vannhåndtering i sidevassdragene til Lågen og avrenningen i dalsidene for å få kontroll på drenering og massetransport som fører til vann på avveie, erosjon og skred, slik at en kan få mindre hendelser og skader ved neste flomsituasjon. Utprøving av tiltak i felt Kvistdammer ved Minnesund stasjon + studietur til Slovakia (bygd 100.000 dammer) Skriftlig rapportering Fortløpende produksjon av faktaark og rapporter Håndbok om drenering inkludert ulike type tiltak i hele dreneringsområdet
DP5 resultater
Masteroppgaver Tre oppgaver ferdig i 2013 Fem oppgaver ferdig i 2014 Minst fem oppgaver 2014/2015
Dp 5.3 Hendelser og kostnader Fem hendelser er plukket ut: Notodden 2011 Rørosbanen 2011 Ål i Hallingdal 2011 Burud (Frida) 2012 Dovrebanen/Gudbrandsdalen 2011 og 2013 Lager felles fagrapporter fra disse hendelsene; Bl.a. vurdere årsaken til skadene basert på meteorologiske og hydrologiske data Kartlegging av menneskelig påvirkning Samfunnsøkonomiske analyser av hendelsene Oppsett av analyser er laget I gang med å skaffe alle aktuelle data
Samarbeid med andre prosjekt og etater Fremtidens byer og Nedre Eiker kommune Kartlegging av flomveier og sårbare punkt/områder i sidevassdrag og bekker Exflood prosjektet Faktaark om kvistdammer DSB Rapport: Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen i 2013 Ringebu, Sør - og Nord Fron Pilotprosjekter Regionalplan for Lågen og sidevassdragene styrt av OFK Sitter i arbeidsgruppa og NIFS sitt arbeid gir innspill til planen, bl.a. mal for samarbeid om organisatoriske og tekniske tiltak
Unikt tverretatlig samarbeid innen vann-, flom- og skredforvaltning i Gudbrandsdalen. Alle hendelsene og spesielt de omfattende skadene i Gudbrandsdalen i forbindelse med flommene i 2011 og 2013 har med all tydelighet vist behovet for et bredt samarbeid på tvers av etater og sektorområder; OFM, OFK, JBV, SSV, NVE, kommunene og grunneierne Opprettet tre små pilotfelt i tre ulike kommuner: Avholdt tre møter og forankret problemstillingen hos alle stor enighet Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt må registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Kjøre hydrologisk modell for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Finner da de sårbare punktene hvor en bør starte å gjøre tiltak Inngå partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift Utføre/bygge ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse»)
Unikt tverretatlig samarbeid innen vann-, flom- og skredforvaltning i Gudbrandsdalen. Både Regionalplanen og DSB sin rapport av myndighetenes forebyggende arbeid og håndtering av flommen i 2013 (som RP tar utgangspunkt i) har fokus på problemene i sidevassdragene og dalsidene, og at det må gjøres kartlegging og tiltak for å minske sårbarheten NIFS Dp 5 sitt arbeid har vært en sterk påvirkende årsak til dette!
Status på samfunnsøkonomisk kostnadsvurdering flom- og skred Eksempel Gudbrandsdalen mai 2013 Utfordringer: - Grunnet manglende registrering og analyser hos de enkelte etatene vil det ikke være mulig å fange opp alle samfunnsøkonomiske kostnader - Vanskelig å få tak i alle aktuelle data, f.eks. fra forsikringsselskap
Flomhendelse i Gudbrandsdalen mai 2013 Kostnader i sum Post Beskrivelse Beløp (mill. 2013-kroner) 1 Samfunnsøkonomiske kostnader jernbanesektoren > 380,7 2 Samfunnsøkonomiske kostnader veisektoren (for tiden kun > 165,0 gjenoppbyggingskostnader) 3 Utbetalinger forsikringsselskaper 410,0 4 Samfunnsøkonomiske kostnader kommuner (kostnader som ikke > 136,7 ligger inne i post 1 og 3, ) 5 Andre Sum (foreløpig) > 1092,4 27
Viktige innspill fra prosjektet Behov for flere stasjoner med meteorologiske og hydrologiske korttidsdata; f.eks. timesverdier (eller kortere) for nedbør og vannføring Behov for mer fagkompetanse hos alle infrastruktureiere mht dreneringsutfordringer Bestillerkompetanse og kontroll ved planlegging, utbygging og fornyelse I forbindelse med drift og vedlikehold Bedre innsamling, koordinering og utveksling av data Mer robuste tiltak både ved utbygging og fornyelse etter flomhendelser sjekke eksisterende og forbedre drift og vedlikehold Mer samarbeid i sårbare områder/felt for å redusere faren for hendelser pga konsekvensene av klimaendringer og økt menneskelig påvirkning på drensveiene
Takk for meg!