ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer som bryter ned penicilliner og de fleste cefalosporiner Smittevernenheten SSHF
ESBL hva er det? Forts. Egenskapen utvikler seg vanligvis hos følgende bakterier: Klebsiella E.coli Proteus spp. Salmonella spp. Pseudomonas aeroginosa Kan overleve i miljøet 2d 10 mnd Smittevernenheten SSHF
Bakteriene har ofte sitt reservoar i tarmen Ofte tilfeldige funn Økt risiko ved innleggelse i sykehus i utlandet Screening tas vanligvis ikke, men må vurderes for eks. ved utbrudd. Er vanskelig å bli kvitt
Gjør ikke skade når den holder seg i tarmen Ved infeksjon kan den forlenge/komplisere behandlingsforløpet Ved funn blir journalen på sykehuset merket med kritisk info. smitte.
Antibiotikapolitikk: Den viktigste risikofaktoren for utvikling av resistens er bruk av antibiotika Forskrift om smittevern i helsetjenesten: Alle helseinstitusjoner skal ha skriftlige retningslinjer for bruk av antibiotika i virksomheten Bør fremme nøktern antibiotikabruk og bruk av smalspektrede antibiotika Smittevernenheten SSHF
www.wikipedia.org Utveksling av resistensgener mellom bakterier Etter D.Skaare, 2012
Smittemåte Smitter via direkte og indirekte kontakt og fekal-oral smitte Via personalets og beboeres hender på grunn av mangelfull håndhygiene Dårlig rengjort utstyr og felles kontaktpunkt
Hva betyr det for dere dersom dere får en beboer med påvist ESBL?
Tiltak vurderes i forhold til: Beboer med påvist ESBL uten økt risiko for å spredning Beboer med påvist ESBL med økt risiko for å spredning Risikofaktorer: Diaré, inkontinens, fremmedlegemer, pågående infeksjon med ESBL dannende bakterie
Beboer med påvist ESBL uten økt risiko for spredning, Skal ha enerom med eget toalett Skal før rommet forlates - ha rene bleier, bandasjer, drenasjesystem uten lekkasje - ha utført håndhygiene Desinfiser berøringspunkt på hjelpemidler før de bringes ut i fellesareal. (Beboerbundet)
forts Skal utføre håndhygiene før måltid og ikke forsyne seg selv. Berøringspunkt på toalettet desinfiseres daglig Sengetøy og tekstiler forurenset med kroppsvæsker håndteres som smittetøy Personalet bruker stellefrakk/plastforkle ved stell/undersøkelse/sengeredning
Beboer med påvist ESBL med økt risiko spredning Bruk gul smittefrakk med lange ermer og hansker ved stell Alt flergangsutstyr som tas ut av rommet desinfiseres Avfall som inneholder infeksiøst materiale kastes som risikoavfall Tekstiler håndteres som smittetøy
Forts Renhold: bruk smittefrakk, hansker og rombundet rengjøringsutstyr. Daglig desinfeksjon av berøringspunkt i beboerens rom. Kan oppholde seg i fellesareal dersom sekresjon er under kontroll.
Smitteverntiltak Viktig med godt og hyppig renhold av toalettene. Oppfordre/hjelp beboere og besøkende til/med god håndhygiene. Husk å melde funn av resistent mikrobe ved overflytting/behandling/u.s. i annen avd. Ingen restriksjoner utenfor helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner God håndhygiene Ringer og armbåndsur hindrer god håndhygiene og skal ikke brukes i arbeidstiden Negler skal være korte og uten neglelakk Kunstige negler er ikke tillatt
Hansker Skal være knyttet til konkrete arbeidsoppgaver Skal tas av ved avbrudd i en arbeidssituasjon (eks. ta telefonen, hente utstyr etc.) NB! Håndhygiene! Hansker er ingen absolutt barriere mot gjennomtrenging av mikroorganismer, kan ha mikroskopiske hull før bruk hull kan oppstå under bruk
Arbeidsantrekk Skal være rent hver dag og skiftes ved synlig forurensing, skal vaskes på >85 grader Stellefrakk brukes ved stell av beboer ved fare for forurensing av arbeidsantrekket. NB! Beboerbundet. eller Plastforkle (engangs) brukes ved fare for fuktig forurensing.
Skille rent og urent Svært viktig tiltak for å unngå smitteoverføring Desinfeksjonsrom definert som urent rom Rengjort/desinfisert utstyr og tøy skal oppbevares i rent lager