Akademisk skriving og overganger mellom og innenfor utdanninger Akademisk skriving og dialogisk rettleiing i høgare utdanning, Bergen, 10. november 2016
Om overganger Foto: Ivar Leidus, Wikimedia Commons Foto: Evelyn Simak, Wikimedia Commons 2
Mitt perspektiv Fagbakgrunn Institusjonsbakgrunn Arbeidsfelt nå 3
Dagens korte innlegg Overganger og utvikling i høgere utdanning (tilbakeblikk) Overganger og studentvariasjon (sideblikk) Overganger og motivasjon (overblikk) Og til slutt 4
Overganger og utvikling a. Til lavere grad: studiekompetanse definerer sluttpunktet på videregående opplæring b. Til høyere grad: opptakskrav oppgir innhold og nivå på starttidspunktet Skriving og overgang til lavere grad? Kompetansemål - Vg3, norsk Kompetansemål - samfunnsfaglig engelsk 5
Overganger og utvikling drøfte, presentere, tolke, analysere, gjøre rede for, sammenfatte, velge, vurdere argumentasjon/relevant informasjon (norsk, samfunnsfaglig engelsk, VG3) bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon (norsk, VG3) bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning (norsk, VG3) bruke hensiktsmessig, situasjonstilpasset språk (samfunnsfaglig engelsk) Ansvaret for måloppnåelse planfestet i læreplan for VGO. 6
Overganger og utvikling Ansvar på den andre siden av «overgangen» - (tilbakeblikket)? Hvordan gjøre denne kunnskapen relevant? Hvordan sørger vi for «situasjonstilpassing»? Hvordan definerer vi «hensiktsmessig»? Hva er «saklig argumentasjon»? Hvem har ansvar for å sikre at skrivingen settes inn i den nye sammenhengen? 7
Overganger og utvikling I verste fall, ligger det implisitt i løsrevne LUB er Kan tydeliggjøres, f.eks. gjennom: Egne emner (F.eks. Examen facultatum, HF, UiB) Plassering i integrerte løp (f.eks. krav i nye grunnskolelærerutdanning fra 2017) 8
Overganger og utvikling Fra 1. til 2. syklus: er det samme problem? Er den nye «situasjonen» tilstrekkelig kontekstualisert? F.eks. er det nye «diskurssamfunnet» tilstrekkelig avklart? Er skriveoppgaver satt inn i en klar læringssammenheng? 9
Overganger og studentvariasjon (sideblikket) På den andre siden av «overgangen»: ser vi alle? Variasjonsparametre: Valg av videregående opplæring Vektlegging innenfor læreplanens rammer (mengde og type skriving) Personlig engasjement og interesse Kulturell/språklig bakgrunn Erfaring med ulike arbeidsformer 10
Overganger og studentvariasjon (sideblikket) Sjekker vi variasjonen? Er vi beredt til å handle på grunnlaget av det vi finner? Behov Ressurspersoner 11
Overganger og studentvariasjon S1. Hvem sørger for at alle er klare? S2. Hvordan hjelper vi dem som ikke er det? S3. Er vi gode nok til å bruke tilgjengelige ressurser? Skrivesenter, veiledere, rådgivere, mm. S4. Kommuniserer vi hvor viktig dette arbeidet er? 12
Overganger og motivasjon (overblikket) 13
Overganger og motivasjon (overblikket) Hvorfor skal vi dit? Hvorfor denne veien og ikke andre? Hvorfor denne måten å reise på og ikke andre? Finnes det andre veier? Hva skjer hvis jeg velger en annen vei? Må vi alle gå samlet? 14
Overganger og motivasjon (overblikket) Foto: E. Gammie, Wikimedia Commons 15
Overganger og motivasjon (overblikket) Akademisk skriving og vitenskapelig praksis: motivasjon kan styrkes ved å synliggjøre koblingene mellom: Akademisk skriving og andre vitenskapelige praksiser Akademisk skriving og vitenskapsteoretisk ståsted Akademisk skriving og valg/bruk av forskningsmetode 16
Overganger og motivasjon (overblikket) Hvordan kan dette gjøres? Eksempler fra progresjon i den nye grunnskolelærerutdanningen vitenskapsteori og metode (i fagene) 17
Overganger og motivasjon 1. år: Innføring i akademisk lesing og skriving Innføring i vitskapsteori Forskingsmetode: Observasjon 2.år: Forskingsetikk Vidare om å lese, skrive, analysere og tolke vitskaplege tekstar. Kjeldekritikk Metode: tekstanalyse/ dokumentanalyse, intervju 3.år: Vitskapsteori. FoU-oppgåve. Akademisk skriving og presentasjon. Metode: kvantitativ og kvalitativ 4.år: Forskingsdesign, vitskapsteori og forskingsetikk Metodefordjuping Skisse til masteroppgåve 5.år: Formidling av forskingsarbeid. Masteroppgåve 18
Overganger og motivasjon (overblikket) Skrivegrupper og akademiske fellesskap Skriveseminarmodell Forskergrupper som fellesskap Tekstdiskusjoner kobles til læring på tvers av domener (akademiske, profesjonsmessige): fellesnevneren er tekst som praksis 19
Og til slutt Utfordringene ved overganger: blikket? Overblikket: motivasjonen og den kritiske refleksjonen omkring praksiser må fremheves Ansvar og oppfølging bør ligge i programmene 20
21