Håndbok om kjemiske undersøkelser

Oppslagsbok Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper

Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Naturfagsenteret Det er ikke tillatt å trykke opp eller videredistribuere denne boka.

Innhold Undersøk kjemiske reaksjoner............... 4 Hvordan bruke denne boka................ 5 Undersøk på en trygg måte................. 6 Dette trenger du.......................... 8 Dette kan du observere.................... 13 Dette kan du prøve å endre................. 23 Finn et spørsmål du kan undersøke........... 26 Hva er et eksperiment?.....................28 Atomer og molekyler..................... 30 Grunnstoffenes periodesystem............. 32 Ordliste................................ 34 Stikkordregister.......................... 36

Undersøk kjemiske reaksjoner Har du noen gang helt natron i en skål med eddik og sett hvordan det har blitt dannet gassbobler? Da har du sett en kjemisk reaksjon. En kjemisk reaksjon skjer når stoffer endrer seg og blir til nye stoffer. Ved å bruke denne boka, få hjelp fra en voksen og bruke noen hverdagsstoffer som er lette å finne, kan du undersøke ulike kjemiske reaksjoner. Du kan finne ut hvilke stoffer som reagerer når de blandes, og hvilke som ikke reagerer. Du kan se etter bevis for at det kan ha skjedd en kjemisk reaksjon. Du kan observere de nye stoffene som er dannet. Denne boka vil hjelpe deg med å planlegge dine egne kjemiske undersøkelser.

Hvordan bruke denne boka Start med å lese om «Undersøk på en trygg måte» (side 6 7). Les s. 8 11 «Dette trenger du». Her får du ideer til hva slags utstyr og materialer du trenger for å gjøre undersøkelser. Denne delen har også liste over noen trygge stoffer og blandinger du kan undersøke. Ved å lese delen som heter «Dette kan du observere» (side 13 21), kan du få hjelp med å finne ut hva som skjer i din reaksjon. Delen som heter «Dette kan du prøve å endre» (side 23 25) kan gi deg ideer om nye ting du kan prøve ut i dine undersøkelser. Delen som heter «Finn et spørsmål du kan undersøke» (side 26 27), hjelper deg med å finne et spørsmål du kan undersøke nærmere. Lær hvordan et eksperiment er forskjellig fra andre typer undersøkelser i delen som heter «Hva er et eksperiment?» (side 28 29) Hvis du vil lære mer om hva som faktisk skjer i en kjemisk reaksjon, kan du lese delen om «Atomer og molekyler» (side 30 31) og ta en titt på «Grunnstoffenes periodesystem» (side 32 33).

Undersøk på en trygg måte Sjekk alltid med en voksen før du går i gang med undersøkelsene dine. For å undersøke på en trygg måte, bør du følge disse reglene: 1) Få hjelp av en voksen. Hvis du ikke forstår hvordan du kan undersøke på en trygg måte, kan du spørre om hjelp fra en voksen. 2) Undersøk aldri farlige stoffer. På side 10 finner du en liste over noen stoffer og blandinger du ikke bør bruke. Se på emballasjen om du finner noen faremerker. Spør en voksen om stoffene er trygge å bruke før du begynner og hvordan du bruker dem trygt og sikkert. 3) Spør en voksen før du blander ulike stoffer med hverandre. Noen stoffer kan reagere og danne farlige stoffer når de blandes sammen. 4) Ikke bland kjemi og spising. Smak aldri på et stoff hvis ikke en voksen har sagt det er greit og vist deg en trygg måte å gjøre det på. I undersøkelsene dine skal du ikke bruke bokser som brukes til mat og drikke. Ikke ta med deg mat der du gjør undersøkelser.

5) Lukt som en kjemiker. Når du skal lukte på noe, må du ikke stikke nesa di nær stoffet. I stedet skal du bruke hånden og vifte lufta over stoffet mot nesa di. Det er slik kjemikere lukter på stoffer på en trygg måte. 6) Beskytt deg selv. Bruk briller og et forkle eller en gammel skjorte for å beskytte klærne dine. Sett opp håret i en hestehale hvis du har langt hår. Pass på at ermene på genseren ikke henger ned, slik at genseren kommer borti stoffene du undersøker. 7) Hold stoffene unna klærne og huden din. Det er viktig at du ikke tar deg i ansiktet, øyne, munn, ører eller nese når du gjør undersøkelser. Hell og bland stoffene forsiktig så de ikke spruter. Vær forsiktig slik at du ikke velter glass med stoffer i seg. 8) Si fra til en voksen hvis det skjer et uhell. Hvis du får et stoff på huden din, skyller du huden godt med vann. Hvis du søler ut et stoff, spør du en voksen om hjelp til å tørke opp. 9) Rydd skikkelig opp etter undersøkelsen. Vask området der du har gjort undersøkelsene med en klut, og vask alt utstyret du har brukt. Vask hendene dine også. Følg instruksjoner om hva du gjør med stoffer som er igjen etter undersøkelsene.

Dette trenger du Denne delen av boka lister opp en del ting du kan komme til å trenge i undersøkelsene dine, som briller og hansker. Den lister også opp stoffer og blandinger du kanskje vil undersøke, som for eksempel natron og eddik. Utstyr du trenger til undersøkelser: briller hansker forkle eller gammel skjorte plastkopper plastskjeer

Annet utstyr du kan trenge: tomme flasker tomme bokser små plastposer som kan lukkes tett (lynlåsposer) ballonger rørepinner målesylinder målebeger og måleskjeer termometer vekt linjal målebånd

Dette bør du ikke bruke i en undersøkelse Noen stoffer kan være veldig farlige, enten alene eller når du blander dem med andre stoffer. Du bør ikke undersøke: ammoniakk eller salmiakk blekemidler (klorin) løsemidler medisiner

Hva KAN du undersøke? Pass på at du bare bruker trygge stoffer i de kjemiske undersøkelsene dine. Denne lista gir deg noen tips om hvilke stoffer og blandinger du kan undersøke. Husk å sjekke med en voksen før du begynner å undersøke et stoff eller en blanding selv de som står på denne lista. Vær sikker på at du forstår hvordan du bruker stoffene på en trygg måte. Se sikkerhetsguiden på side 6 7. natron 7 % eddik vann vegetabilske oljer salt sukker gjær rødkålsaft blåbærsaft sitronsaft mineralvann kritt fenolrødt bromtymolblått universalindikator kalsiumklorid

Dette kan du observere I en kjemisk reaksjon kalles stoffene du starter med utgangsstoffer. I løpet av reaksjonen vil utgangsstoffene bli til nye stoffer. De nye stoffene kalles produkter. Ofte kan du observere bevis for at det skjer en kjemisk reaksjon. Du ender kanskje opp med stoffer som har en annen farge enn utgangsstoffene. Eller du har en reaksjon som starter med et fast stoff og en væske, og som danner en gass. Denne delen av boka vil hjelpe deg med å finne ut hva du kan observere i en kjemisk reaksjon. Du kan lese denne delen for å finne ut hvilke typer reaksjoner du synes er spennende. Du finner også tips og råd til hvordan du kan observere og måle resultatene du får når du undersøker kjemiske reaksjoner. utgangsstoffer kjemisk reaksjon produkter

Temperaturendring Noen kjemiske reaksjoner gir fra seg energi i form av varme. Når disse reaksjonene skjer, kan du føle og måle at temperaturen stiger og at det blir varmere. Andre reaksjoner bruker energi og gjør at ting rundt blir kaldere. Du kan føle og måle at temperaturen synker og at det blir kaldere. Observere og måle Hvis du blander utgangsstoffene i en pose, kan du kjenne på utsiden av posen. Blir blandingen (og posen) varmere eller kaldere? Kanskje temperaturen ikke endrer seg? Du kan også prøve å blande utgangsstoffene i et beger, og bruke et termometer for å måle temperaturen i blandingen. Les av termometeret før du starter, og noter temperaturen flere ganger underveis etter at reaksjonen har startet.

Hva skjer? Noen kjemiske reaksjoner gir fra seg energi, ofte som lys eller varme. Andre reaksjoner bruker energi. I disse reaksjonene vil blandingen bli kaldere. Eksempel: Varmepakninger Når du åpner en varmepakning, blir den fort varm. Dette skjer på grunn av en reaksjon som gir fra seg energi. Utgangsstoffene inni pakningen er blant annet jernpulver som er et grått, fast stoff. Når du åpner varmepakningen, blander utgangsstoffene seg med oksygen i lufta og det skjer en kjemisk reaksjon som gir fra seg energi i form av varme. Temperaturen i en varmepakning over tid Tid etter blanding 0 minutter 30 minutter 1 time 1 time 30 minutter 2 timer 2 timer 30 minutter 3 timer Temperatur 24 C 49 C 53 C 53 C 52 C 51 C 40 C

Fargeendring I noen kjemiske reaksjoner skjer det en fargeendring. En fargeendring kan være bevis for at det har blitt dannet nye stoffer. Observere og måle Fargeendringer kan være lett å observere! Prøv å bruke nøyaktige ord når du beskriver en fargeendring. I stedet for å skrive «rosa», kan du skrive «mørk rosa» eller «lys rosa» eller «rødrosa». Dette vil hjelpe deg å huske fargeendringen bedre. Da kan du sammenligne med andre fargeendringer du kan komme til å observere senere.

Hva skjer? Del 1: Endre egenskaper Ulike stoffer har ulike egenskaper. Farge er en egenskap som kan variere. I noen kjemiske reaksjoner vil produktene ha annen farge enn utgangsstoffene du startet med. Fargeendringer kan være bevis for en kjemisk reaksjon, men fargeendring betyr ikke alltid at det har skjedd en kjemisk reaksjon. Hvis du blander blå og gul konditorfarge, får du en grønn farge. Den blå og gule konditorfargen er der fremdeles, men når de er blandet sammen ser de grønne ut. Det er ikke dannet noen nye stoffer, så denne blandingen er IKKE en kjemisk reaksjon. Eksempel: Rusting Rusting er en kjemisk reaksjon som skjer når jern reagerer med oksygen i lufta. Utgangsstoffene er jern og oksygen, og produktet er rust eller jernoksid som er det kjemiske navnet for rust. Jern har grå farge, mens jernoksid er oransje.

Hva skjer? Del 2: Indikatorer Noen fargeendringer i kjemiske reaksjoner skyldes syrebase-indikatorer. En syre-base-indikator er et stoff som skifter farge når den blandes med en syre eller en base. Det er mange forskjellige indikatorer. En universalindikator får ulike farger etter hvilken syre eller base den blandes med, og hvor mye det er av syren eller basen. Eksempel: Fenolrødt Fenolrødt er en indikator som er rød når den er blandet med vann. Når du tilsetter karbondioksidgass til en blanding av fenolrødtløsning og vann, blir blandingen gul. Denne fargeendringen er bevis for at det skjer en kjemisk reaksjon. Karbondioksid reagerer med vann, og det dannes en syre. Fenolrødtløsning blir gul når den blandes med en syre. Pusten din inneholder karbondioksid. Hvis du blåser opp en ballong, får du karbondioksid inne i ballongen. Når gass fra ballongen går gjennom et sugerør og ned i blandingen med fenolrødtløsning og vann, skifter blandingen farge fra rød til gul.

Syrer og baser Syrer og baser har ulike egenskaper. Baser, for eksempel såpe, er ofte glatte. Syrer, for eksempel eddik, smaker ofte surt. (Men smak ALDRI på et stoff for å finne ut om det er en syre uten at en voksen har sagt det er greit. ) For å forstå syrer og baser, kan du tenke på temperatur. Du vet at ting kan være varmt, kaldt eller midt i mellom. På samme måte kan stoffer være en syre, en base eller midt i mellom (nøytral). Både syrer og baser kan være farlige. Tabellen nedenfor viser hvilke farger vi får når vi blander ulike væsker med en universalindikator. syre nøytral base - bilbatterisyre - eddik - sitronsaft - kaffe - melk - ferskvann - ammoniakk (Salmi) - blekemiddel (Klorin) Fargen til en universalindikator når den blandes med ulike væsker Væske sitronsaft eddik natron løst i vann sjøvann flytende såpe Fargen til universalindikatoren når den blandes med væsken rød rød blå mørk grønn mørk grønn

Danne gass De fleste utgangsstoffene du kommer til å jobbe med i dine undersøkelser, er faste stoffer (ofte pulver) eller væsker. Men de faste stoffene og væskene kan reagere med hverandre og danne en gass! Dannelse av gass kan være bevis for at det skjer en kjemisk reaksjon. Observere og måle Hvis du ser bobler i en væske, kan det være tegn på at det dannes en gass. Du kan fange gassen fra en kjemisk reaksjon ved å blande utgangsstoffene i en plastpose som kan lukkes og bli helt tett. Hvis du lukker posen fort, blir gassen igjen inne i posen. Posen blåses opp fordi gass trenger mer plass enn de faste stoffene eller væskene som lagde den. Du kan også blande stoffene i et glass eller en flaske, og feste en ballong over åpningen. Du må fort sette på ballongen med en gang reaksjonen starter. Hvis ballongen blåses opp, dannes det gass. Du kan også sammenligne hvor mye gass som dannes i de ulike reaksjonene. Gjør reaksjonene i to eller flere like store flasker, og fest like store ballonger over åpningen. Du kan måle hvor store ballongene blir ved å bruke hyssing og en linjal.

Det er umulig å tette en ballong eller en plastpose helt slik at ikke noe gass slipper ut. Når det dannes gass, er det derfor viktig at du observerer og måler med en gang. Hva skjer? I kjemiske reaksjoner dannes nye stoffer med andre egenskaper enn utgangsstoffene. En egenskap kan være at stoffet er en gass ved romtemperatur. Eksempel: Natron og eddik Når natron og eddik blandes, skjer det en kjemisk reaksjon. I denne reaksjonen er produktene karbondioksid (gass), vann og natriumacetat. Mengden av utgangsstoffer du bruker i reaksjonen påvirker mengden produkter som dannes. Tabellen viser data fra eksperimenter hvor det er brukt natron og ulike mengder eddik. Mengde gass dannet i reaksjonen med natron og eddik Mengde utgangsstoffer (i ml) Mengde gass som dannes (i ml) 5 ml natron + 20 ml eddik 5 ml natron + 40 ml eddik 5 ml natron + 60 ml eddik 5 ml natron + 80 ml eddik 5 ml natron + 100 ml eddik 5 ml natron + 120 ml eddik 325 ml 725 ml 1175 ml 1300 ml 1300 ml 1300 ml

Dette kan du prøve å endre Denne delen av boka forteller hva du kan endre i en kjemisk reaksjon. Noen ganger er det spennende å gjøre undersøkelsen din på flere ulike måter og sammenligne det som skjer. (For å finne ut mer om det å sammenligne undersøkelser, se side 27 29.)

Hvilke utgangsstoffer? Det er mange ulike stoffer og blandinger å undersøke i verden! Side 11 har en liste med utgangsstoffer du kan bruke i undersøkelsene dine. Etter å ha gjort en kjemisk reaksjon med bestemte utgangsstoffer, kan du prøve å ta bort eller bytte ut ett av utgangsstoffene med et annet stoff. Hvor mye? Noen ganger skjer det spennende ting når man blander to utgangsstoffer. Det kan dannes gass, eller temperaturen kan stige. Dannes det mer gass, eller stiger temperaturen til produktene enda mer hvis du bruker mer av utgangsstoffene? For å undersøke disse spørsmålene, kan du prøve å endre mengden av det ene utgangsstoffet mens du bruker samme mengde av det andre. På denne måten kan du se hvor mye av det ene utgangsstoffet som fører til at det skjer en endring. Hvis du vil undersøke hva som skjer når du bruker ulike mengder av utgangsstoffene, må du vite hvordan du kan måle mengden av stoffene nøyaktig. Du kan bruke måleskjeer eller målebegre for å måle mengdene. Hvis du har en vekt, kan du veie utgangsstoffene isteden.

Hvor varmt eller kaldt? Du kan prøve å endre temperaturen på utgangsstoffene dine. Blir reaksjonen annerledes hvis et av utgangsstoffene er varmere eller kaldere? Hvis du bruker vann, kan du prøve å bruke kaldt vann, lunkent vann og varmt vann fra springen. Du kan bruke et termometer for å måle temperaturen. Vær forsiktig ved bruk av åpen flamme, komfyr eller mikrobølgeovn når du gjør undersøkelser. Spør en voksen hvis du trenger hjelp.

Finn et spørsmål du kan undersøke Det kan være lurt å ha tenkt ut et spørsmål på forhånd når du skal undersøke en kjemisk reaksjon. Men det kan være vanskelig å velge et godt spørsmål. Noen veldig gode spørsmål kan være vanskelige å undersøke fordi de er for omfattende, eller for vanskelige å besvare med en undersøkelse. Hvorfor-spørsmål er ofte det. Andre spørsmål er det lettere å finne svaret på i bøker. Her er noen typer spørsmål du kan undersøke: Hva skjer hvis.-spørsmål: Dette er ofte gode spørsmål å stille mens du fremdeles undersøker noe. Hva skjer hvis jeg blander natron og eddik? Spørsmål om mål: Når du vet hva som skjer i en reaksjon, kan du stille spørsmål om mengder, temperatur eller tid. Dette vil hjelpe deg å finne ut mer om reaksjonen. Hvordan endres temperaturen i reaksjonen mellom natron og eddik? Hvor lang tid vil det ta før det slutter å boble i reaksjonen mellom natron og eddik?

Sammenlignende spørsmål: Etter å ha funnet en spennende reaksjon, vil du kanskje undersøke hvordan det påvirker reaksjonen å endre mengde eller temperatur på stoffene. Eller hva hvis du tar bort et av utgangsstoffene, eller bruker et annet stoff isteden? For å svare på slike spørsmål, må du gjøre et eksperiment hvor du sammenligner to eller flere reaksjoner. Når du leser den neste delen av boka lærer du mer om eksperimenter. Hvordan påvirkes temperaturen når vi endrer mengden av natron? Dannes det mer gass hvis vi bruker varmere eddik? Hvordan påvirkes reaksjonen hvis vi bruker sitronsaft i stedet for eddik?

Hva er et eksperiment? Et eksperiment er en type undersøkelse. Vi gjør eksperimenter for å svare på sammenlignende spørsmål. Når du skal gjøre et eksperiment, må du sette opp den samme reaksjonen på to eller flere forskjellige måter. Så sammenligner du hvordan reaksjonene skjer. Du må bare forandre på én ting av gangen. La oss si at du bestemmer deg for å gjøre et eksperiment. Du ønsker å teste hvordan temperaturen til en blanding av natron og eddik blir påvirket hvis du endrer mengden natron. Du kan teste reaksjonen på tre ulike måter: 1 teskje natron + 2 teskjeer eddik 2 teskjeer natron + 2 teskjeer eddik 3 teskjeer natron + 2 teskjeer eddik

For hver reaksjon måler du temperaturen tre minutter etter å ha blandet stoffene. Legg merke til at mengden av eddik er lik i hver reaksjon. Du holder én ting lik hele tiden. I dette eksperimentet er mengden av natron det eneste du endrer. På denne måten er du sikker på at det du observerer er på grunn av endringen av mengde natron.

Atomer og molekyler Forskere undersøker kjemiske reaksjoner for å lære mer om atomer og molekyler. Atomer er bitte små deler som absolutt alt i hele verden er bygget opp av. Tabellen på side 32 33, grunnstoffenes periodesystem, viser alle de ulike typer atomer forskerne kjenner til foreløpig. Atomer kan gå sammen og danne molekyler. Rene stoffer er laget av én type atomer eller molekyler. I en kjemisk reaksjon settes atomene i utgangsstoffene sammen på nye måter, og på den måten danner de nye stoffer. Disse nye stoffene er produktene i reaksjonen. oksygenatom hydrogenatom hydrogenatom vannmolekyl (H 2 O)

Den kjemiske formelen til vann er H 2 O. Hvordan lese en kjemisk formel? Alle rene stoffer kan beskrives med en kjemisk formel. Den kjemiske formelen forteller deg hvilke atomer som er i stoffet, og hvor mange det er. For eksempel er den kjemiske formelen til vann H 2 O. H står for hydrogen og O står for oksygen. Da vet du at vannmolekylet består av hydrogenatomer og oksygenatomer. Det lille 2-tallet etter H forteller deg at hvert vannmolekyl inneholder 2 hydrogenatomer. Det er ikke noe lite tall etter O. Det betyr at det bare er ett oksygenatom i et vannmolekyl. Den kjemiske formelen til karbondioksid er CO 2. Kan du finne ut hvilke atomer som finnes i et karbondioksidmolekyl?

Grunnstoffenes periodesystem Dette er en tabell som viser alle de ulike typer atomer forskerne kjenner til foreløpig. Hver atomtype kalles et grunnstoff. Det finnes over hundre ulike grunnstoffer. Hvert grunnstoff har sitt eget atomsymbol. Det består av en stor bokstav og ofte en liten bokstav i tillegg, som O for oksygen og Na for natrium. Tabellen er laget slik at grunnstoffer med lignende egenskaper står under hverandre.

Ordliste atom: den minste delen et stoff er bygd opp av base: et stoff som er løselig i vann og som ofte føles glatt, som for eksempel såpe bevis: kjennetegn, funn, spor eller ledetråder som hjelper til med å forklare noe eller gi svar på et spørsmål blanding: to eller flere rene stoffer som er blandet sammen data: informasjon som samles i en undersøkelse eller eksperiment egenskap: det du kan observere eller måle og som sier noe om et stoff eksperiment: en undersøkelse der du setter opp forskjellige situasjoner du kan sammenligne, og endrer på én ting av gangen energi: evnen til å endre stoffer og stoffblandinger som for eksempel å gjøre noe varmere eller få det til å bevege seg fast stoff: et stoff som har en bestemt form, slik som sukker, salt, stein eller tre forklaring: en måte forskere bruker bevis til å svare på spørsmålene sine gass: et stoff som vanligvis er usynlig, er uten form og sprer seg rundt, som for eksempel luft grunnstoff: et stoff laget av bare en type atomer, som for eksempel hydrogen eller jern indikator: et stoff som har ulik farge når det blandes med en syre eller en base kjemi: læren om hva stoffer og stoffblandinger er laget av og hvordan de reagerer kjemiker: en person med utdanning i kjemi, for eksempel en forsker kjemisk reaksjon: det som skjer når stoffer blir til andre stoffer løse opp: å bryte et stoff ned til deler som er så små at man ikke kan se dem, som når sukker løses i vann

Ordliste molekyl: en gruppe atomer som er satt sammen på en bestemt måte måling: et tall som gir informasjon om vekt, størrelse, mengde, hastighet eller temperatur observasjon: informasjon som du samler ved hjelp av en eller flere av sansene dine observere: å bruke en eller flere av sansene dine for å samle informasjon om noe produkt: et stoff som dannes i en kjemisk reaksjon reagere: forandre seg for å danne nye stoffer sammenligning: forteller om likheter og forskjeller mellom to eller flere ting rent stoff: laget av kun en type atomer eller en type molekyler, for eksempel gull eller vann syre: et stoff som er løselig i vann og som smaker surt, for eksempel eddik tabell: en måte å notere informasjon med ord og tall inni ruter temperatur: hvor varmt eller kaldt noe er undersøke: å studere eller prøve å finne ut mer om noe undersøkelse: det man gjør for å finne ut mer om noe utgangsstoff: et stoff du har i begynnelsen av en kjemisk reaksjon væske: et stoff som er flytende og forandrer form, slik som vann

Stikkordregister atom 5, 11, 30 34 base 11, 18 19, 34 BTB 11 data 15, 21, 34 eddik 4, 8, 11, 19, 21, 26 29 egenskap 17, 19, 21, 32, 35 eksperiment 5, 27 29, 34 fast stoff 13, 20, 35 fenolrødt 11, 18 gass 4, 13, 20 12, 24, 27, 34 gjær 11 hydrogenperoksid 11 indikator 11, 18 19, 34 ispose 15 kalsiumklorid 11 kjemisk reaksjon 4 5, 13 18, 20 21, 23 30, 34 kritt 11 mineralvann 11 molekyl 5, 30 31, 35 natron 4, 8, 11, 19, 21, 26 29 notere 14, 16, 35 mål 7, 9, 13 14, 16, 20 21, 24, 26, 29, 35 observasjon 4 5, 13 14, 16, 20 21, 29, 35 produkt 13, 17, 21, 24, 30, 35 rust 17 salt 11 sitronsaft 11, 19, 27 sukker 11 syre 11, 18 19, 21, 34 såpe 19 undersøkelse 4 11, 20, 23 28, 30, 35 universalindikator 11, 18 19 utgangsstoff 13 15, 17, 20 21, 24 25, 27, 30, 35 vann 7, 11, 15, 18 19, 21, 25, 30 31 vegetabilsk olje 11 væske 13, 19 20, 34

Stoffliste med formler natron (natriumhydrogenkarbonat, NaHCO 3 ) eddik (blanding av vann, H 2 O, og eddiksyre, CH 3 COOH) vann (H 2 O) vegetabilske oljer (vegetabilske oljer er laget av planter og består av atomer av karbon, C, hydrogen, H, og oksygen, O) salt (NaCl) sukker (C 12 H 22 O 11 ) gjær (gjær er en levende organisme som fordøyer sukker og danner karbondioksid, CO 2 ) rødkålsaft (syre-baseindikator) sitronsaft (blanding av vann, H 2 O, og andre stoffer som sitronsyre, C 6 H 8 O 7 ) mineralvann (inneholder oppløst karbondioksid, CO 2, også kalt kullsyre) kritt (kalsiumkarbonat, CaCO 3 ) hydrogenperoksid (H 2 O 2, vanligvis blandet i vann, H 2 O) fenolrødt (en indikator, C 19 H 14 O 5 S, vanligvis blandet i vann, H 2 O) bromtymolblått, BTB (en indikator, C 27 H 28 Br 2 O 5 S, vanligvis blandet i vann, H 2 O) universalindikator (en blanding av flere indikatorer, inkludert BTB) kalsiumklorid (CaCl 2 ) Bokstavene og tallene etter hvert stoff viser den kjemiske formelen til stoffet. Se side 31 for å lære å lese en kjemisk formel.

Forskerføtter og leserøtter Lesebøker til Kjemiske endringer: Kjemiske reaksjoner overalt Håndbok om kjemiske undersøkelser Hva skjer med atomene? Bobler som sprekker Kommunisere kjemi Det er ikke tillatt å trykke opp eller videredistribuere denne boka. Boka er oversatt og tilpasset norske forhold av Naturfagsenteret (Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen), i henhold til avtale med Lawrence Hall of Science and the Graduate School of Education at the University of California, Berkeley. Boka er kun tillatt brukt i kurssammenheng og i forskningsøyemed. Program Directors: Research Director: Senior Advisor: Principal Editor: Jaqueline Barber, P. David Pearson Gina Cervetti Elfrieda Hiebert Ashley Chase Additional members of the Chemical Changes book development team: Josey Baker John Erickson Lynn Barakos Megan Goss Kevin Beals Sonya Grayson Jonathan Curley Suzanna Loper Steve Dunphy Jen Tilson Delta Education: Design and Production: Gail Bishop Nessman, Melissa Southwell, Jeanette Wall, Mathew Bacon Dinardo Design, LLC Credits Cover Photographs: (clockwise from I) Steve Dunphy/LHS, Shutterstock, Steve Dunphy/LHS, Naturfagsenteret Illustrations: Pages 19, 32-33: Scott MacNeill; Page 30: Wikimedia Commons Photographs: Pages 1: Naturfagsenteret; Page 3: Naturfagsenteret; Page 4: E. R. Degginger/Photo Researchers, Inc.; Pages 7-8: Shutterstock; Page 9: Steve Dunphy/LHS; Page 10: Shutterstock; Page 12: Lawrence Migdale/Photo Researchers, Inc.; Page 14: Andrew Lambert Photography/Photo Researchers, Inc.; Page 18: Naturfagsenteret; Page 20: Naturfagsenteret (venstre bilde); Page 21: Steve Dunphy/LHS; Page 22: Juice Images/Corbis; Page 23: Photos.com; Page 24: Shutterstock; Page 25: istockphoto; Page 26: Photos.com; Page 27: Jim Cummins/Corbis; Page 28: Naturfagsenteret; Page 29: Naturfagsenteret; Page 31: istockphoto

Kjemiske endringer Hvordan kan du undersøke kjemiske reaksjoner? Er du interessert i blandinger som bobler eller endrer farge? Kjemiske reaksjoner er morsomme å undersøke. Les denne boka for å finne ut hvordan du undersøker på en trygg måte. Du finner også tips om hvordan du kan finne ut hva som egentlig skjer i en reaksjon. Med denne boka blir du i stand til å utføre kjemiske undersøkelser på egen hånd. Om forfatteren Suzanna Loper har alltid vært interessert i kjemi. Hun fikk et kjemisett da hun var ti år. Hun undersøkte kjemiske reaksjoner i timevis. Hun skrev denne boka slik at andre kan få lære hvordan man kan undersøke kjemiske reaksjoner. Oversatt og tilpasset norske forhold av Naturfagsenteret