Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Transkript

1 Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger, gir andre farger enn syrer gir Nøytraliserer en base Nøytraliserer en syre ph < 7 ph > 7 Leder strøm Leder strøm Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Føles glatte Reagerer med karbonater og gir CO 2 -gass

2 Figur s. 45 Syrekonstant (K a ) for noen syrer Navn Formel K a i mol/l ved 25 ºC Salpetersyrling HNO 2 5,6 0 4 Hydrogenfluoridsyre (flussyre) HF 6,3 0 4 Eddiksyre CH 3 COOH,8 0 5 Hydrogencyanidsyre (blåsyre) HCN 6,2 0 0

3 Figur s. 46 [CH 3 COOH] [H 3 O + ] [CH 3 COO ] Konsentrasjon før protolyse: 0,833 mol/l 0 mol/l 0 mol/l Konsentrasjon ved likevekt: 0,833 mol/l x x x

4 Figur s. 47 Syrekonstantene til noen flerprotiske syrer Navn Formel K a i mol/l Ka Ka 2 Ka 3 Fosforsyre H 3 PO 4 7, , ,8 0 3 Karbonsyre H 2 CO 3 4, ,8 0 Svovelsyre H 2 SO 4 uendelig stor,2 0 2 Svovelsyrling H 2 SO 3,5 0 2,0 0 7

5 Figur s. 48 0, M NaOH 0, M NH 3 Løsninger av sterke og svake baser med samme konsen trasjon har ulik elektrisk ledningsevne. Det skyldes forskjell i antall ioner i løsningen.

6 Figur s. 48 Basekonstant (K b ) for noen baser Navn Formel K b i mol/l ved 25 C Etylamin CH 3 -CH 2 -NH 2 4,6 0 4 Karbonation 2 CO 3 2, 0 4 Ammoniakk NH 3,8 0 5 Hydrogenkarbonation HCO 3 2,3 0 8 Acetation CH 3 COO 5,6 0 0

7 Figur s. 50 Den relative styrken til noen syrer og baser som er korresponderende Syre Base Økende syrestyrke gir ikke sur løsning i vann saltsyre HCl Cl kloridion svovelsyre H 2 SO 4 HSO 4 hydrogensulfation salpetersyre HNO 3 NO 3 nitration oksoniumion H 3 O + H 2 O vann svovelsyrling H 2 SO 3 HSO 3 hydrogensulfittion hydrogensulfation HSO 4 2 SO 4 sulfation fosforsyre H 3 PO 4 H 2 PO 4 dihydrogenfosfation metansyre (maursyre) HCOOH HCOO metanation (formiation) etansyre (eddiksyre) CH 3 COOH CH 3 COO etanation (acetation) karbonsyre H 2 CO 3 HCO 3 hydrogenkarbonation dihydrogenfosfation H 2 PO 4 2 HPO 4 hydrogenfosfation ammoniumion + NH 4 NH 3 ammoniakk hydrogenkarbonation HCO 3 2 CO 3 karbonation hydrogenfosfation 2 HPO 4 3 PO 4 fosfation vann H 2 O OH hydroksidion hydroksidion OH O 2 oksidion gir ikke basisk løsning i vann Økende basestyrke

8 Figur s. 53 [H 3 O + ] i mol/l ph = = 0 0 = , = = 0 0 = 0 0,0 = = = ,00 = = = 0 3 3

9 Figur s [H 3 O + ] SURT NØYTRALT BASISK ph Magesyre Eddik Sitronsaft Vann Havvann Melk Blod Salmi (ammoniakkløsning) Inndelingen av ph-skalen i surt, nøytralt og basisk område og eksempler på ph i noen løsninger.

10 Figur s. 55 ph Metyloransje Bromkresolgrønt Metylrødt Rød Gul Rød Gul Blå Gul Lakmus Bromtymolblått Fenolrødt Fenolftalein Rød Gul Gul Fargeløs Blå Blå Rød Rød Farge og omslagsområde for forskjellige syre-base- indikatorer.

11 Figur s. 56 Indikatorfarge rødkål rød lyserød fiolett blågrønn grønn gul ph-område

12 Figur s Li Be B C N O F Sure oksider Na K Mg Ca Si P As S Se Cl Br Basiske oksider Rb Sr Te I Cs Ba At Oksider av alkalimetaller og jordalkalimetaller i vann gir basiske løsninger. De aller fleste oksidene av ikke-metaller i vann gir sure løsninger.

13 Figur s. 64 ph poh [H 3 O + ] [OH ] Sur løsning Nøytral løsning Basisk løsning Sammenhengen mellom ph og poh og mellom [H 3 O + ] og [OH ].

14 Figur s. 66 [HCOOH] [H ] [HCOO ] Konsentrasjon før protolyse: 0,0 mol/l 0 0 Konsentrasjon ved likevekt: 0,0 mol/l x x x

15 Figur s. 67 K b for noen enprotiske baser ved 25 ºC b Navn (formel) Elektronprikkmodell Kb i mol/l H N H Ammoniakk (NH 3 ),8 0 5 H H Metylamin (CH 3 NH 2 ) H C N H 3,6 0 4 H H O Karbonation (CO 2 3 ) O C,8 0 4 O H O Acetation (CH 3 COO ) H C C 5,6 0 0 H O *Rød bokstav viser atom med ledig elektronpar som kan ta opp H +

16 Figur s. 68 [NH 3 ] [NH 4+ ] [OH ] Konsentrasjon før protolyse: 0,0 mol/l 0 0 Konsentrasjon ved likevekt: 0,0 mol/l x x x

17 Figur s. 69 peleusballong Et nøyaktig volum av HCl-løsningen suges opp i pipetten med en peleusballong, og løsningen overføres til en annen kolbe for titrering. pipette Et nøyaktig volum av HCl-løsnin NaOH-løsning med kjent konsentrasjon Volum tilsatt NaOH-løsning Byrette Prøveløsning med indikatoren BTB Kolbe Ved start Ved ekvivalenspunkt

18 Figur s. 72 ph D 0 9 Ekvivalenspunkt C B 4 Halvtitrerpunkt A 3 Startpunkt Volum tilsatt NaOH(aq) i ml Titrerkurve for titrering av eddiksyreløsningen i eksem pelet på forrige side. Her titrerer vi med 0,05 mol/l NaOH.

19 Figur s. 73 ph A Startpunkt Volum tilsatt NaOH(aq) i ml

20 Figur s. 74 ph B Halvtitrerpunkt Volum tilsatt NaOH(aq) i ml ph Ekvivalenspunkt C Volum tilsatt NaOH(aq) i ml

21 Figur s. 76 ph Volum tilsatt NaOH(aq) i ml D

22 Figur s. 77 ph Ekvivalenspunkt Volum tilsatt av standardløsningen i ml Volum tilsatt NaOH (aq) i ml

23 Figur s. 78 ph 4 Sterk syre titrert med sterk base ph 4 Sterk syre titrert med svak base ph 4 Svak syre titrert med sterk base Ekvivalenspunkt 7 7 Ekvivalenspunkt Ekvivalenspunkt 7 0 Volum tilsatt base 0 Volum tilsatt base 0 Volum tilsatt base Metyloransje Fenolftalein Titrerkurver er avhengig av syre- og base styrken på de løsningene som benyttes. Titrering med indikator forutsetter at vi velger en indikator med omslagsområde innenfor den bratte delen av titrerkurven. Det er bare ved tiltrering av sterk syre med sterk base at vi kan bruke både metyl oransje og fenolftalein som indikator.

24 Figur s. 79 Nøyaktighet dårlig god svært god dårlig Presisjon dårlig god svært god svært god