Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et."

Transkript

1 Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme som protoner. 0,015% av H-atomer har nemli oså et nøytron i kjernen. Eenskaper Syrer har sur smak, nøytraliserer baser, farer blått lakmuapir rødt, har ph under 7, leder elektrisk strøm, reaerer med alle uedle metaller, o oså med karbonater o ir CO -ass. Baser har bitter smak, nøytraliserer syrer, farer rødt lakmuapir blått, har en ph over 7, leder elektrisk strøm o reaerer med noen uedle metaller. Definisjoner En syre er et stoff som kan avi H En base er et stoff som kan ta opp H Protolyse er en reaksjon der det skjer en overførin av H Vannets eenprotolyse, ph o poh Vann er en amfolytt, det kan både avi o ta opp H. I vann har vi derfor en eenprotolyse: HO( l) HO ( aq) OH ( aq). Denne eenprotolysen har et likevektsuttrykk: [ HO ] [ OH ] = W. W er tempraturavheni. Ved 5 C er W = 10-1 (/). Produktet av konsentrasjonen av oksoniumioner o hydroksidioner er altså konstant. Tilsetter vi en syre øker [H O ], o da minker [OH - ]. Tilsetter vi en base skjer det omvendte. ph o poh er et uttrykk for konsentrasjon oksoniumioner o hydroksidioner: ph = lo[ H O ] o poh = lo[ OH ] Hvis W = 10-1 så er ph poh = 1. Av likevekten H O( l) HO ( aq) OH ( aq) ser vi at [H O ] o [OH - ] alltid er like i rent vann. 1 [ HO ] [ OH ] = 10 Da [ HO ] = [ OH ] kan vi ta roten på bee sider o vi får; [ HO ] = 10 = 10 eller [ OH ] = 10 = 10 ph o poh er da -lo10-7 = 7

2 ph i løsniner av sterke syrer En sterk syre protolyserer fullstendi, o konsentrasjonen av HO i løsninen er derfor den samme som konsentrasjonen av syren. 1 av syren reaerer med vann o danner 1 oksoniumioner (o 1 base-par). Eksempel: 0,05 M HNO 100% HNO H O H O NO [ HO ] = [ HNO] = 0,05 ph = lo[ H O ] = lo 0,05 = 1, ph i løsniner av svake syrer Svake syrer protolyserer ikke fullstendi, det instilles en likevekt: HA( aq) HOl ( ) HO ( aq) A (HA brukes som en enerell formel for en svak syre.) Svake syrer har en bestemt protolyserad som vi kan oppi som en tempraturavheni [ HO ] [ A ] syrekonstant, a : a =. [ HA] Sterke syrer har a > 1, men vi jobber sjelden med syrekonstanter for sterke syrer, fordi de protolyserer fullstendi. Svake syrer har a < 1. [ HO ] Vi kan oså oppi protolyserad i prosent = 100% [ HA ]start Eksempel: 0,10 M maursyre Denne likevekten instilles: HCOOH ( aq) HO( l) HO ( aq) HCOO ( aq) ved start: 0, ved likevekt: 0,10 -

3 Ved oppsla ser vi at = 1,8 10 = 5 [ HO ] [ HCOO ] Ved likevekt jelder: a = = 1,8 10 = = [ HCOOH ] [ HCOOH ] 0,10 1,8 10 0,10 1,8 0, ,8 10 = = 1,8 10 1,8 10 1,8 10 1,8 10 a CHCOOH 5 = 0 = [ H O ] = [ HCOO ] =,15 10 likevekt likevekt ph = H O = = lo[ ] lo,15 10,8 [ HO ],15 10 [ HCOOH ] 0,10 Protolyserad = 100% = 100% =,15% start Enprotiske o flerprotiske syrer Syrer som kan avi ett (o bare ett) H -ion kalles enprotiske syrer. Eksempler: HNO, HNO, o CH COOH. I karboksylsyrer er det bare H-atomet i den funksjonelle ruppen -COOH som kan avis som H. Syrer som kan avi flere H -ioner per formelenhet kalles flerprotiske syrer. H SO, (COOH) er toprotiske syrer, mens H PO er en treprotisk syre. Det trens mer eneri å dra løs ett H -ion av HPO - enn av H PO -. O det trens mer eneri å dra løs ett H -ion av H PO - enn av H PO. På runn av dette har forskjellie protolysetrinn forskjellie syrekonstanter. For samme syre er det stor forskjell på syrekonstanten i de forskjellie trinnene, dette jør av vi kan se bort ifra de H O -ionene som blir dannet i andre (o eventuelt tredje) protolysetrinn. ph berenes altså av a1 fordi a1 >> a >> a. Eksempel: 0,10 M askorbinsyre Askorbinsyre er en toprotisk syre med ekylformel CHO eller HCHO a 1 = 7, a = 5,0 10

4 Denne likevekten instilles: H CHO HO HO CHO ved start: 0, ved likevekt: 0,10-7, = 0,10 = 7,9 10 0,10 7, ,9 10 7,9 10 = [ HO ] = [ CHO ] =, ph lo[ HO ] lo(, 10 ),61 = = = ph i løsniner av sterke baser Sterke baser har stor evne til å protolysere, o vi forutsetter at de protolyserer fullstendi når vi rener ut ph. Vi rener først ut [OH - ], poh o til sist ph. Eksempel: 0,011 M Ca(OH) Ca( OH ) ( aq) Ca ( aq) OH ( aq) 1 Ca( OH ) 1 Ca OH [ OH ] = [ Ca( OH ) ] = 0,011 = 0,0 poh = lo 0,0 = 1,66 ph = 1 poh = 1 1,66 = 1, ph i løsniner av svake baser Det finnes to store rupper med svake baser: Nitroenforbindelser som NH o aminer. (RNH, R NH, R N) Neative ioner fra svake syrer. Eksmpler: CHCOO - o CN -. Baser har et ledi elektronpar som trekker til se H fra et vannekyl. Svake baser protolyserer ikke fullstendi, det instilles en likevekt: B( aq) H O( l) BH ( aq) OH ( aq) (HB brukes som en enerell formel for en svak base.)

5 Svake baser har en bestemt protolyserad som vi kan oppi som en tempraturavheni [ BH ] [ OH ] basekonstant, b : b =. [ B] [ OH ] Vi kan oså oppi protolyserad i prosent = 100% [ B ]start Eksempel: 0,10 M metylamin Denne likevekten instilles: CHNH ( aq) H O( l) CHNH( aq) OH ( aq) ved start: 0, ved likevekt: 0,10 - Ved oppsla ser vi at =,6 10 b CH NH b = =,6 10 = = [ BH ] [ OH ] [ B] 0,10 0,10 =,6 10 0,10,6 10,6 10 = 5,6 10,6 10 = 0 5 [ CH NH ] = [ OH ] = = 5,8 10 poh = = lo(5,8 10 ), ph = 1,= 11,76 Sammenhenen mellom a o b for et syre-base-par Forskjellen på en syre o en base i et syre-base-par er en H. Eksempler på syre-basepar: HSO - o SO -, CH COOH o CH COO -, NH o NH. 1 a b = W = 10 For et syre-base-par jelder (ved 5 C) Eksempel: Eddiksyre Molekylformelen for eddiksyre er CHCOOH. Da forskjellen på en syre o en base i et syre-base-par er et H -ion, er den korreonderende basen CH COO.

6 aeddiksyre aeddiksyre b W CHCOO b CHCOO = 1, = 1,8 10 = b CHCOO 1 10 = = 5, , ph i saltløsniner Når vi løser salter (ioneforbindelser) o måler ph, kan vi få nøytrale, sure o basiske løsniner. Ut fra syre-base-eenskapene til de ionene saltet består av, kan vi forutsi surhetsraden av en vannløsnin av saltet. Eksempler NaCl() s Na ( aq) Cl ( aq) Na Cl H O inen reaksjon H O inen reaksjon Nøytral løsnin. NH Cl( s) NH ( aq) Cl ( aq) NH ( aq) H O( l) NH ( aq) H O ( aq) Cl H O( l) inen reaksjon Sur løsnin. CH COONa( s) CH COO ( aq) Na ( aq) CH COO ( aq) H O( l) CH COOH ( aq) OH ( aq) Na ( aq) H O( l) inen reaksjon Basisk løsnin. Eksempel: 0,50 M CH COONa b CHCOO 5, = = 5, ,50 = 5,6 10 0,50 5,6 10 5,6 10,8 10 = 0 = [ CH COOH ] = [ OH ] = 1, poh = = 5 lo(1,67 10 ),78 ph = 1,78 = 9,

7 Eksempel:,0 NH Cl i 100m vann NH Cl() s NH ( aq) Cl ( aq) Cl ( aq) HO( l) inen reaksjon NH HO( l) NH( aq) HO ( aq),0 5,5 ved start: = 0, ,1 ved likevekt: 0,561- a NH = 5, = 5, ,561 = 5,6 10 0,561 5, ,6 10,1 10 = = [ NH ] = [ H O ] = 1, ph 5 =lo(1,77 10 ) =,75 Hvis et salt består av to ioner som bee kan funere som syre eller base må vi sammenlikne a for det ioner som reaerer som syre med b for det ionet som reaerer som base. Hvis a = b er løsninen nøytal. Hvis a > b blir løsninen sur, o hvis a < b er løsninen basisk. Eksempel: CH COONH ivann CH COONH CH COO NH CH COO H O CH COOH OH NH H O NH H O b CHCOO a NH a = 5,6 10 = 5, = = nøytral løsnin b

8 Sure metallioner En løsnin av jern(iii)klorid er sur. Når jern(iii)klorid blir løst, blir hvert Fe -ion omitt av seks vannekyler. Disse seks vannekylene bindes med oksyenatomene inn mot metallionet i et hydratkompleks, [Fe(H O) 6 ]. ompleksionet virker som en syre : [ Fe( H O) ] ( aq) H O( l) [ Fe( OH )( H O) ] ( aq) H O( aq) 6 5 I et lite metallion med høy ladnin er blir ladninsfordelinen ekylene endret slik at O-H-bindinene blir svekket o H avis. Alkalimetallioner som Na o påvirker ikke surheten i en løsnin. Det er fordi de er relativt store ioner med relativt liten ladnin. Vannekylene blir ikke trukket like mye til disse ionene som til små metallioner med relativt høy ladnin som for eksempel Fe. Buffere ir kontroll med ph En buffer er en løsnin med en slik sammensetnin at ph endrer se lite når vi tilsetter moderate mender syre eller base til løsninen. En endrin i ph på 0, i blodet vårt er livstruende, derfor er det bra vi har buffersystemer som holder phen mellom 7,5 o 7,5. Vi kan lae en buffer ved å løse en svak syre o et lettløseli salt av syren eller ved å løse en svak base o et lettløseli salt av basen. En buffer vil da inneholde en sur komponent o en basisk komponent, o komponentene utjør et syre-base-par. Eksempel: Eddiksyre-acetat-buffer Svak syre: CHCOOH ettløseli salt av syren: CHCOONa Når vi har natriumacetatet et får vi den basiske komponenten CH COO : CH COONa CH COO Na Den sure komponenten er CHCOOH. Den sure o den basiske komponenten utjør et syre-base-par. ph i løsninen bestemmes av likevekten CHCOOH HO HO CHCOO poh i løsninen bestemmes av likevekten CHCOO H O CH COOH OH I føle ovenstående likevekter o e Châteliers prinsipp: Hvis vi tilsetter H O -ioner, vil de fleste reaere med CH COO o danne CH COOH o H O. Hvis vi tilsetter OH -ioner, vil de fleste reaere med CH COOH o danne CH COO o HO. [ OH ] o [H O ] vil altså ikke øke merkverdi så lene vi har nok av bufferkomponentene.

9 I en buffer finner vi phen slik: [ base] start ph = pa lo (hvor pa = lo a) [ syre] start Eksempel: 7,00 natriumacetat i 100 m 1,00 M eddiksyre fortynnet til 0,500 ph i eddiksyre-acetat-bufferen er bestemt av likevekten CH COOH HO HO CH COO CH COONa CH COO Na m 7,00 nch 0,085 COONa = n = = = CH COO M 8,0 0,085 [ basestart ] = = 0,17 0, 5 m nc H 1 COOH = c v =,00 0,1 = 0,1 0,1 [ syrestart ] = = 0, 0,5 achcooh = 1, [ base] 0,17 ph = = = start 5 lo a lo lo(1,8 10 ) lo,67 [ syre] start 0, Eksempel: 50 m 1,0 M NH Cl o 50 m 0,50 M NH fortynnet til 1,0 ph i ammonium-ammoniakk-bufferen er bestemt av likevekten NH Cl NH Cl NH HO NH HO n = nn H Cl = c v = 1 0,5= 0,5 NH 0,5 [ syre] = = 0,5 1 nnh = c v= 0,5 0,5= 0,5 0,5 [ base] = = 0,5 1

10 Oppsla: p = 9,5 a NH [ base] start 0,5 ph = pa lo = 9, 5 lo = 9, 0 [ syre] 0,5 start Eksempel: Tilsettin av 5,0 m 1,0 M HCl til 0,5 en eddiksyre-acetat-buffer med ph =,68. Når vi tilsetter HCl, dannes altså H OoCl. I dette buffersystemet vil HO nhcl c v n n tilsatt H HCl m O reaere med CH COO o danne CH COOH o HO. [ HO ] = = = 5 10 = = 510 ol tilsatt 510 = = 0,01 0,5 Vi setter opp likevekten for bufferen o en oversikt over konsentrasjonene før o etter tilsetnin av syre. Vi ser bort fra volumendrin ved tilsettin av 5 m saltsyre til 0,5 buffer. I bufferen, ved likevekt, har vi før renet ut at [ CHCOO ] = 0,171 o at [ CHCOOH ] = 0,00. CH COOH H O H O CHCOO før tilsetnin: 0,00 0 0,171 etter tilsetnin: 0,00 0, ,1710,010 ph [ base] 0,161 = pa lo =,7 lo =,6 [ syre] 0,10 Bufferkapasitet Med bufferkapasitet mener vi hvor odt en buffer kan tåle forandriner i ph, altså å kunne nøytralisere H O o OH - -ioner. Vi får best buffer kapasitet hvis vi har like stor konsentrasjon av syre o base i bufferen. En buffer kan nøytralisere like mane H O -ioner som det er basisk komponent i bufferen. En buffer kan nøytralisere like mane OH - -ioner som det er sur komponent i bufferen. Hvis vi fortynner en buffer med vann, blir phen uforandret, men bufferkapasiteten blir mindre, fordi konsentrasjonen av komponentene blir mindre.

11 øselihet o fellin av salter Mettet, umettet o overmettet løsnin Vi skriver oppløsnin av natriumklorid slik: NaCl() s Na ( aq) Cl ( aq) Vi har en mettet vannløsnin av et salt når det, selv etter omrørin i lan tid, blir liende noe fast stoff på bunnen av karet. Noe av saltet år stadi ut løsninen som ioner o samtidi blir det avsatt like mane overflaten@ av den faste ioneforbindelsen. Antall ioner o uløst stoff er konstant i en mettet løsnin. Det er en dynamisk likevekt mellom fast stoff o oppløst stoff. I vårt eksempel: NaCl() s Na ( aq) Cl ( aq) Hvis en løsnin inneholder mindre oppløst stoff enn en tilsvarende løsnin i likevekt (mettet) kalles den umettet. En løsnin kan oså inneholde mer oppløst stoff enn en mettet løsnin, den kalles da overmettet. En slik løsnin er ustabil. Fast stoff vil beynne å krystallisere ut hvis løsninen blir forstyrret ved for eksempel rørin. øseliheten til salter Salter kan løses. Ved en bestemt temperatur har en mettet saltløsnin konstante konsentrasjoner. Saltets konsentrasjon i en mettet saltløsnin er et uttrykk for saltets løselihet ved den bestemte temperaturen. øseliheten til en mettet Ca( OH ) -løsnin ved 5 C = 0,011. løsnin Da M m = 7,1 ser vi at vi kan skrive løseliheten som 0,8. Ca ( OH ) løsnin Vi kan oså skrive den som 0,8 0,8 = 0, 08. løsnin 1000 m vann 100 m vann Vi kan altså oppi løseliheten til et salt som antall formelenheter av løst salt per liter løsnin, eller antall ram løst salt per 100 m vann. De fleste, men ikke alle salter får høyere løselihet når temperaturen øker. ettløselie, tuntløselie o uløselie salter Vi klassifiserer salter som vist i tabellen under. Masse salt i 100 m vann ved 5 C Eksempel ettløseli > 1 Nitrater, Na -salter, -salter o NH -salter. Tuntløseli 0,01-1 Uløseli < 0,01 At et salt er uløseli betyr som vist ikke at det er uløseli, men at det er veldi lite løseli. Inen salt er totalt uløselie.

12 Drivkrefter i oppløsninsreaksjoner Ved oppløsnin av et salt på ionene i saltes fjernes fra hverandre. Det krever eneri. Det krever oså eneri for å bryte hydroenbindiner mellom vannekylene for å i plass til ionene et. Når ionene hydratiseres, omis av vannekyler, vinnes det eneri. Vinnin av eneri er en drivkraft i oppløsninsreaksjoner. Øknin av uorden er en annen. Hvis temperaturen synker under en oppløsninsreaksjon, år saltet i løsnin på runn av stor øknin av uorden i systemet. Å berene disse variablene er vanskli, derfor viser vi til erfarin o måliner når det jelder løselihet. øselihetslikevekter for tuntløselie o uløselie salter øselihetroduktkonstanten jelder for et tuntløseli eller uløseli salt i en mettet løsnin. er lik produktet av konsentrasjonen av ionene i saltløsninen opphøyd i en ekonent lik koeffisienten til ionet i den balanserte likninen for likevektsreaksjonen. Eksempel: Vi blander bariumsulfat o får likevekten BaSO( s) Ba ( aq) SO ( aq). Forholdet mellom venstre o høyre side er konstant. Vi kan sette opp et likevektsuttrykk. [ Ba ] [ SO ] = [ BaSO ] [ BaSO] = [ Ba ] [ SO ] = = [ Ba ] [ SO ] [ BaSO ] Et annet eksempel: Zn(OH) ( s) Zn ( aq) OH ( aq) = [ Zn ] [ OH ] Eksempel: øseliheten for bariumsulfat BaSO() s Ba ( aq) SO ( aq) [ Ba ] [ SO ] = 10 = 1,1 10 = 1,1 10 = 1, øseliheten til bariumsulfat er altså 1, øseliheten kan oså skrives i ; 100 m mi en liter = Mm n=, 1,05 10 =,5 10 m =,5 10 = 0,5m i hundre milliliter -5

13 For salter som inneholder like mane ioner i formelenheten kan vi bruke til å sammenlikne løseliheten. For salter som har forskjelli antall ioner per formelenhet må vi rene ut løseliheten. Eksempel: Størst løselihet av CaCO o M(OH) CaCO () s Ca ( aq) CO ( ) [ Ca ] [ CO ] = = 8, = c = 8,7 10 = 9, 10 ( ) = = = 9 5 M( OH ) ( s) M ( aq) OH ( aq) [ M ] [ OH ] = = = c = 1, 10 øseliheten til M( OH ) er større enn løseliheten til CaCO Ioneprodukt o fellin Hvis vi for eksempel blander en løsnin med kjent ion1-konsentrasjon med en løsnin med kjent ion-konsentrasjon kan vi berene ioneproduktet Q = [ion 1 ] * [ion ] ut fra konsentrasjonene i ioneblandinen. Hvis Q < ( er ioneproduktet i en tilsvarende Q mettet løsnin), er løsnin umettet, hvis Q > vil fast stoff felles ut helt til Q = (mettet løsnin).

14 Eksempel: Blandin av 10 m 0,0 M ANO o 10 m 0,00 M NaCl ANO( s) A ( aq) NO( aq) Stoffmende A : n= v c= 0, 01 0, 0 = 10 NaCl( s) Na ( aq) Cl ( aq) 5 Stoffmende Cl : n= v c = 0, 01 0, 00 = Q = = = 1,8 10 Q >,vi får fellin av ACl( s). øselihet o fellesioneffekt Hvis vi har en mettet sølvkloridløsnin o tilfører kloridioner eller sølvioner endres ikke. er en konstant som uttrykker forholdet i likevekten (mettet løsnin). øseliheten til ACl, derimot, endres. Vi kan forklare dette med e Châteliers prinsipp om likevekter. Når vi har en likevekt ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) o tilfører kloridioner vil likevekten motsette se endrinen i konsentrasjon o bruke kloridionene til å danne ACl(s). øseliheten til et salt avtar altså når vi tilsetter ioner som oså er i saltet. Dette kalles en fellesioneffekt. Eksempel: Sølvklorid o sølvklorid i 0,10 M NaCl ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) [ A ] [ Cl ] = = 1, c = = 1,8 10 = 1,

15 NaCl Na Cl [ Cl ] = [ NaCl] = 0,1 Vi ser bort i fra volumforandrinen vi får når vi tilsetter ACl til NaCl-løsninen. ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) [ ACl] [ Cl ] = ( 0,10) = 1, ,101,8 10 = 0 c = = 1, øseliheten til saltet blir altså dårliere i NaCl løsninen på runn av fellesioneffekten. Eksempel: Påvirknin av en mettet vannløsnin (likevekt) med tilsettin av HNO ACl( s) A ( aq) Cl ( aq) Vi tilsetter HNO ; Inen reaksjoner. HNO H NO Cu OH s Cu aq OH aq ( ) ( ) ( ) ( ) Vi tilsetter HNO ; OH H H O HNO H NO Da hydroksidionene fra den mettede vannløsninen reaerer med tilsatte H -ioner vil likevekten forskyves mot høyre o mer kobber(iii)hydroksid vil oppløses. CaSO ( s) Ca ( aq) SO ( aq) Vi tilsetter HNO ; SO H HSO - HNO H NO Da hydroksidionene fra den mettede vannløsninen reaerer med tilsatte H -ioner vil likevekten forskyves mot høyre o mer kalsiumsulfat vil oppløses.

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

FASIT (Oppg. bok / ekstra oppg.)

FASIT (Oppg. bok / ekstra oppg.) Fsit 6 FASIT (Oppg. bok / ekstr oppg.).1 Syre-bsereksjoner.1 En syre er et stoff som kn vgi H -ioner. En syre gir sur løsning i vnn. b 1 Syre Sur løsning Syre Syre 5 Sur løsning. HBr H O Br H O b HNO H

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser

Syrer og baser. 2 4 Syrer og baser Syrer og baser Syrer og baser Når du er ferdig med dette kapitlet, skal du kunne a definere syre og base og gjøre rede for syre-basereaksjoner b gjøre beregninger med K a, K b og K w c måle ph med ulike

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

H. Aschehoug & Co. Side 1 av 5

H. Aschehoug & Co.  Side 1 av 5 1 Kvalitativ uorganisk analyse 1 a gl, aso og ZnO a,, F og G,,, F og G c,, og F d a Løs unnfallet i varmt vann (ly(ii)klorid løses) og sentrifuger Test filtratet med KI og K ro Gult unnfall av PI og PrO

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon. Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi - løsningsforslag 13. januar 2017 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av 18 oppgaver med vekting angitt

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Eksamen i KJM00 Generell kjemi Eksamensdag: onsdag 9. desember 205 Oppgavesettet består av 7 oppgaver med følgende vekt

Detaljer

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT TALM1008 Fysikk og jemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14 Oppgave 1 a) Det skal skrives navn på fem forbindelser : LiCl : Litiumklorid H 3PO 4 : Fosforsyre FeI 3

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Fredag 8. desember 2017 kl. 14.30-18.30 (4 timer) Alle 17 oppgaver skal besvares. Hver

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 7 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Tirsdag 13.desember 2011 Tid : 09:00-15:00 Sted : Adm.bygget B154 og aud.max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp"

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 2009

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 2009 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT11 JEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, HØST 009 OPPGAVE 1 a) Sterk syre,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse. Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER Dette er noen utdrag fra læreboken "Kort og godt kjemi" som brukes ved Bioingeniørutdanningen. Både layout og en del andre detaljer er ikke likt med boken 1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER 1.1 ATOMER 1 Atomkjernen

Detaljer

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel kont august 2013

TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel kont august 2013 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT TALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel kont august 2013 Oppgave 1 a) Det skal skrives navn på tre forbindelser : KNO 2 : kaliumnitritt. Ionet NO 2 kalles for

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i KJM1101 Generell kjemi Fredag 8. desember 2017 kl. 14.30-18.30 (4 timer) Alle 17 oppgaver skal besvares. Hver

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B

1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B 1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Sammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven

Sammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer