DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER Denne presentasjonen er laget av 3 byggeledere på byggherreseksjonen i Midtre Hålogaland distrikt: Jon-Roger Sørvang Magne Berg Kristoffer Angell Presentasjonen tar for seg drift og vedlikehold av grusveger i barmarksesongen og noen problemstillinger knyttet til vinterdrift. Vi har hentet stoff fra: HB 018 Vegbygging HB 111 Standard for drift og vedlikehold Temahefte for drift og vedlikehold Først litt generelt: HB 018 Et grusdekke består av mekanisk stabilisert grus (knust fjell eller knust grus) og bør kun benyttes på atkomstveger med ÅDT < 300 og samleveger med ÅDT < 100. Ved høyere trafikk kan vedlikeholdet ofte bli kostbart. Grusdekke skal ikke brukes på hovedveger. Unntaket er midlertidig veg i anleggsfase. 1
En veg med grusdekke skal med et normalt vedlikehold gi rimelig gode kjøreforhold hele året uten dannelse av vaskebrett, slaghull og store spor. Mht. støvbinding tillates det at normal trafikk produserer en tynn støvsky som ikke reduserer siktbarheten. Avvanning Man bør påse at det er liten fare for at dekket blir vasket bort, eller bløtes for sterkt opp. Tverrfall Tverrfallet skal minst være 4%, og ikke over 8%. Ved takfall aksepteres krumning/avrunding over de midtre 2,0 m. Underliggende lag Grusdekke og vegfundament skal bygges opp av stabile/velgraderte materialer. Ved behov skal fiberduk/filterlag benyttes for å separere materialer mellom over- og underbygning. I det følgende vil vil ta for oss: Fjerning av torvkanter Årlig oppgrusing Krav til grusmaterialer Høvling Støvbinding 2
Fjerning av torvkanter En av de første oppgavene i våronna på grusvegen er fjerning av eventuelle torvkanter. Dette arbeidet må ikke forsømmes. Torvkantene hindrer avrenning fra grusdekket og fører til vannansamling som igjen gir slaghull og lav kjørekomfort. Torvkanter Torvkanter fjernes enklest ved å kombinere høvel og hjullaster. Høvel til å skjære inn og hjullasteren til å laste opp. Enkelte steder kan det ligge til rette for å planere disse massene direkte i skråning. Årlig oppgrusing Fuktighet viktig Utlegging av grus bør skje tidlig på våren mens vegen ennå har god fuktighet. Tilført grus bør også ha jordfuktig konsistens. 3
Før tilførsel av ny grus bør eksisterende grusdekke høvles opp og formes slik at man oppnår god kontakt mellom gammelt og nytt materiale. Utlegging av grus bør skje ved bruk av: Lastebil med spredeluke Høvel med bakmontert grusstrengspreder som tilleggsutstyr Eventuelt vanntankbil for ekstra tilførsel av vann Vedlikeholdsstandarden stiller ingen krav til tykkelsen på grusdekket. For å ha muligheter til å bearbeide grusdekket slik at det beholder god jevnhet og riktig tverrfall, må grusdekket ha en viss tykkelse og korngradering. Tykkelsen av grusdekket bør være minst 50 mm og maksimal kornstørrelse ikke over 19 mm. 4
Krav til grusmaterialer Korngradering Materialet i grusdekket skal ha en korngradering slik at det er stabilt og tett. Korngradering for knust fjell og knust grus skal være innenfor kornkurven og skal være mest mulig parallell med grense-kurvene vist i neste bilde. Korngradering For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Andel fullstendig knuste korn skal minst være 30%, andelen avrundete korn skal være maksimalt 60%. 5
HØVLING Tverrfall Tverrfall på en grusveg bør være 4% på rettstrekninger og inntil 8% i kurver avhengig av kurveradius og fartsnivå for å sikre god vannavrenning. På rettstrekninger skal det i følge håndbok 111 være et tverrfall mellom 1,5 og 4,5 % og lokale avvik på ± 2% aksepteres. Det anbefales likevel at tverrfallet ikke underskrider 2 % da det selv med 2 % tverrfall skal lite til av spor eller fordypninger før det blir vanndammer som raskt utvikler seg til hull. HB 111 Det skal iverksettes høvling når kjørefarten senkes med mer enn 20 km/t i forhold til normal hastighet på stedet. Slik hastighetsreduksjon er vanligvis forårsaket enten av slaghull eller av vaskebrett. Tiltak skal iverksettes senest i løpet av en uke. Høvelbehov Partier med horisontal veg og for lite tverrfall fører til slaghull i nedbørrike perioder. Viktig Høvling bør starte så snart nedbøren opphører. 6
Vaskebrett Ustabil grus med for lite innslag av finstoff og/eller for lav fuktighet ved utlegging, fører til vaskebrett. Lytt til værvarslinga: Iverksett høvling når været skifter fra nedbør til opphold, før opptørking La høvelen stå når grusdekket er helt tørt Høvling av tørt grusdekke fører til at grusen avgir finstoff som støv. Resultat: ødelagt grus. Støvbinding HB 111: Bakenforliggende kjøretøy skal kunne ses tydelig ved normal kjørefart og avstand. På lite trafikkerte veger (ÅDT mindre enn 300) uten randbebyggelse og utenfor tettbygd strøk kan kravet reduseres noe. 7
Videre om støv: Krav til støvforhold er vanskelig å beskrive. Støvet er finstoffet i grusdekket og det trengs for å binde grusdekket sammen, tette for vanngjennomtrengning og for å holde på fuktigheten. Dersom finstoffet forsvinner vil de største steinene i grusdekket også løsne og faren for steinsprut øker. Ideelt sett bør en derfor ikke akseptere at finstoffet støver bort, men det er vanskelig helt å unngå at det dannes støv. Videre om støv: Støvdemping av grusdekker bør gjøres minst en gang årlig for å få minst mulig støvproblemer. Best effekt oppnås når støvdempingen gjøres i slutten av teleløsningsperioden, mens det enda er rikelig med fuktighet igjen i vegdekket. Det er da enkelt å høvle støvdempingsmiddelet inn i grusen og med rikelig tilgang på fuktighet blir effekten av tiltaket optimalt. Støvdempingsmidler: Det vanligste støvdempingsmidlet er kalsiumklorid (CaCl2). Andre midler som benyttes er magnesiumklorid (MgCl2) og Dustex. Dustex er et biprodukt fra celluloseproduksjonen og leveres og spres ut i flytende form. Materialet leveres i konsentrert form og det må tynnes ut før utlegging. Vanligvis benyttes 1 del Dustex-konsentrat og 2 deler vann. 1600 1700 liter konsentrat, tilsvarende ca 5000 liter utblandet væske pr km veg, er en vanlig dosering som legges ut på våren. På lavtrafikkerte veger er det vanligvis ikke behov for mer enn en behandling pr år. På mer trafikkerte veger eller i tørre somre, vil det være behov for en behandling til i løpet av sommeren eller høsten. Erfaring har vist at årlig behov avtar etter hvert som grusdekket blir mettet. 8
Støvdemping med Dustex Slik foregår utlegging av Dustex med tankbil og spredebom. Støvdemping anbefalt dosering Trafikkmengde Grusmengde Kalsiumklorid Dustex (m3/km) (tonn/km) (l/km) ÅDT > 500 70-100 2,0 3,5 3000 ÅDT 500-300 50-70 1,5 2,0 2500 ÅDT < 300 25-50 0,7-1,5 2000 Viktig Støvdempingsmidler må tilføres i fuktig grus samtidig med oppgrusing på tidlig vår (i slutten av teleløsningsperioden). Mislykket/manglende støvdemping fører til at grus for store verdier går tapt. 9
Vinterutfordringer Svært viktig å sørge for at grusvegstrekninger er høvlet og i god stand før grusdekket fryser. Gjelder første gang om høsten og etter alle mildværsperioder i løpet av vinteren. Vinterutfordringer Ved brøytebehov i eller rett etter en mildværsperiode må det tas hensyn til faren for at snøplog går ned i underlaget. Stor fare for skade på personell og utstyr. Dette var det vi hadde tenkt å si om drift og vedlikehold av grusveger og om grusvegers fortreffelighet. Takk for oppmerksomheten. 10