Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 Korgen Saksb.: Åsmund Andersen e-post: fmnoaad@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/8748 Deres ref: 13/1017 Vår dato: 7.2.2014 Deres dato: 10.12.2013 Arkivkode: 432.4 Dispensasjon fra verneforskriften - Avslag på deler av søknad - Tursti - Sjøforsen naturreservat - Hemnes kommune Fylkesmannen i Nordland viser til kommunens søknad av 4.12.2013 om dispensasjon fra verneforskriften for Sjøforsen naturreservat til etablering av turstier gjennom naturreservatet. Fylkesmannen har delt opp behandlingen av søknaden i tre vedtak. En del av søknaden har vi utsatt avgjørelsen av. Vedtakene er for oversiktens skyld opplistet først i brevet. Vedtak 1 Hemnes kommune gis dispensasjon til rydding og merking av eksisterende sti fra gården Sjøforsen til Finnenget og videre langs elveforbyggingen mot Haganeset, samt eksisterende avstikkende sti til Kalneset husmannsplass. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriften kapittel VI, punkt 4. Vilkår for dispensasjonen: - Tiltaket skal være ferdigstilt innen 2015. - Tillatelsen gjelder kun rydding 1 meter til hver side av stien - Tillatelsen gjelder kun rydding av lauvtrær med diameter under 15 cm i brysthøyde og einer. - Større trær og bartrær kan kvistes for greiner som er til hinder for ferdselen. - Vindfall kan kuttes og legges til side i reservatet. - Virket fra ryddingen må ikke fjernes ut av området. Det skal legges til side for stien. - Tillatelsen gjelder bare høyst nødvendig merking inne i reservatet. Vedtak 2 Hemnes kommune gis dispensasjon fra vernebestemmelsene til grusing av sti på den delen av elveforbyggingen mellom Finnenget og Haganeset som ligger innenfor naturreservatet. Dispensasjonen gis med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Vilkår for dispensasjonen: - Tiltaket skal være ferdigstilt innen 2015. - Dispensasjonen inkluderer tillatelse til bruk av traktor og minigraver på elveforbygningen i forbindelse med tilretteleggingsarbeid. - Oppsynsmann Arild Bjørge, tlf.:48194895, skal varsles ved arbeidets start og slutt. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77
Vedtak 3 Fylkesmannen i Nordland avslår søknad fra Hemnes kommune om å bygge ny tursti langs Røssåga fra enden av elveforbygningen til husmannsplassen på Kalneset. Avslaget gis etter verneforskriftens kapittel IV, punkt 1 og 3. Utsatt vedtak Vi har utsatt behandlingen av den delen av søknaden som angår tilrettelegging av en om lag 50-100 meter lang strekning av stien i elvedalen ved Finnenget. Vi vurderer at vi har behov for mer detaljerte opplysninger om tiltaket og dets virkninger på verneverdiene før vi kan avgjøre denne delen av søknaden. Søknaden Kommunen ønsker å etablere en 5 kilometer lang rundløype fra Korgen sentrum via gården Sjøforsen, gjennom naturreservatet og videre langs Røssåga til Korgenbrua. Gjennom naturreservatet vil turløypen for det meste gå på eksisterende sti, der det bare vil være behov for rydding av mindre vegetasjon og vindfall. Unntaket er et litt brattere parti på om lag hundre meter der stien kommer ned til Røssåga. Her ønsker kommunen å bearbeide stien med gravemaskin. Det ønskes å legge rør der stien krysser bekk og å stabilisere stien med duk. Kommunen ønsker også å rydde kratt på elveforbyggingen langs Røssåga fra Finnenget mot Haganeset, samt legge grus på den delen av elveforbyggingen som bare består av grov stein. Kommunen søker i tillegg til denne turløypen også om å lage en ny sti langs Røssåga fra enden av elveforbyggingen til husmannsplassen på Kalneset (200-250 m). Dette for å få en ekstra sløyfe på turstien. Siden dette er et nokså ulendt område søkes det om å benytte liten gravemaskin til tilretteleggingen av stien. Hjemmelsgrunnlaget for avgjørelsene Sjøforsen naturreservat ble etablert ved kgl. res. av 31.8.2001. Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har granskog på marine avsetninger, samt boreal regnskog med en frodig og godt utviklet lavflora med flere interessante og til dels sjeldne/truede arter. I henhold til kapittel IV, punkt 1, i verneforskriften er vegetasjon, herunder døde busker og trær, fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. I følge kapittel IV, punkt 3, må det ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, herunder blant annet bygging av veier, drenering, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse. Av kapittel VI, punkt 4, framgår det at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Tiltakene i søknaden som ikke er opplistet i verneforskriftens unntaksbestemmelser må vurderes etter den generelle unntaksparagrafen i naturmangfoldloven, 48. I henhold til 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Side 2 av 7
Fylkesmannens begrunnelse For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget for dispensasjonen bygger på informasjon i søknaden, befaring, samt annen tilgjengelig informasjon om naturverdier (Naturbase, Artskart, naturtypekartlegging m.m.). Verneformål og verneverdier i naturreservatet er hovedsakelig knyttet til den gamle urørte naturgranskogen i området. Granskogen er en boreal regnskog eller kystgranskog. Det er en helt spesiell skogtype som bare finnes i kystnære områder i Midt-Norge og Helgeland. Skogtypen er kategorisert som en sterkt truet naturtype på Norsk rødliste for naturtyper (2011). Den er spesiell på grunn av høy luftfuktighet og har mange fuktighetskrevende arter, spesielt lavarter. Det er registrert flere sjeldne og truede arter i naturreservatet. Forsiktig tilrettelegging av tursti gjennom naturreservatet vil mest sannsynlig i liten grad påvirke dette unike naturmiljøet. Potensielle uheldige virkninger av tiltaket som må unngås er uttørking av skogbunnen som følge av at skogen åpnes for mye opp og endrede dreneringsforhold i forbindelse med tilrettelegging av sti. Fylkesmannen anser at det foreligger nødvendig informasjon og tilstrekkelig kunnskap om naturverdier og virkningen av tiltaket for avgjørelse av hoveddelen av søknaden, i henhold til kunnskapskravet i naturmangfoldloven 8. For denne delen av søknaden trenger man ikke handle etter føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9. For den delen av søknaden som gjelder tilrettelegging av sti i elvedal vurderer vi at kunnskapsgrunnlaget vårt foreløpig er for spinkelt til at dispensasjon kan gis. Vi har valgt å utsette behandlingen av denne delen av søknaden til snøen har smeltet, og vi bedre ser nødvendigheten og konsekvensene av eventuelle tiltak her. Siden kommunen ønsker rask tilbakemelding, og stien som helhet ikke avhenger av dispensasjon til tilrettelegging av sti i elvedal, så har vi behandlet ferdig den øvrige delen av søknaden. Rydding og merking av eksisterende stier Rydding, vedlikehold og merking av eksisterende stier er tiltak som verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelse åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Men når det framgår at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til noe, så betyr det ikke at forvaltningsmyndigheten skal gi tillatelse. Formuleringen betyr kun at forvaltningsmyndigheten kan vurdere om en søknad gir grunnlag for å gi dispensasjon. Søknaden må likevel vurderes i lys av verneformål og verneverdier. Vi vurderer at hvorvidt rydding av skog vil medføre konflikt med verneformål eller skade vesentlige verneverdier avhenger av omfanget til ryddingen. Åpnes skogen for mye opp kan skogbunnen tørke ut, og det viktige regnskogpreget ødelegges. Større åpenområder i skogen vil også kunne bidra til økt vindfall av gamle trær. Men en forsiktig rydding langs stien vil medføre minimal påvirkning på naturverdiene. Jamfør naturmangfoldloven 10 må forvaltningsmyndigheten vurdere den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. I Sjøforsen naturreservat er det gitt en annen dispensasjon til rydding av skog. Det er dispensasjon av 24.9.2013 gitt til Statskraft for rydding av krattskog som er oppvokst på gammel elvebredd, og ellers vil bli skylt med elven etter omleggingen av uttaket fra Nedre Røssåga kraftstasjon. Vi er ikke kjent med andre tiltak Side 3 av 7
i naturreservatet. Vi vurderer at siden det i verken Statkrafts dispensasjon eller i denne søknaden er snakk om felling av gammel grantrær, som verneformål og verneverdier hovedsakelig er knyttet til, så vil ikke omsøkt tiltak medføre overbelastning av økosystemet på noen måte. Vi vurderer at prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (naturmangfoldloven 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering (naturmangfoldloven 12) ikke er relevante for denne delen av søknaden. På bakgrunn av dette vurderer vi at søknaden oppfyller kravene til dispensasjon innenfor rammene av et sett med vilkår. Det er vilkår om at det kun skal ryddes krattskog i en sone på opp til 1 meter til hver side av stien stien. Vilkår om at store trær ikke må hugges, bare kvistes, er satt for at gammelskog er levested for svært mange arter. Unntaket er vindfall over stien som kan kuttes og legges til side. Videre er det satt vilkår om at hugde busker og greiner ikke må fjernes fra naturreservatet, men skal få ligge. Dette er fordi biologisk mangfold i form av sopp, lav og innsekter som lever på trærne ikke skal fraktes ut av området. Disse må gis mulighet til å spres videre til andre trær i reservatet ved å la virket ligge i reservatet. Merking er et viktig tilretteleggingstiltak for ferdsel på en turvei. Omfanget og utformingen må likevel alltid vurderes nøye slik at skiltingen ikke blir et uheldig innslag i naturområdet. Hensikten med skilting og merking må være å gi de som skal bruke stien den informasjon de har behov for, og ikke overdrive dette. Derfor har vi også satt som vilkår at det bare skal utføres høyst nødvendig merking inne i naturreservatet. Vi anbefaler at eventuelle informasjonsplakater samlokaliseres med verneplakatene som allerede står på grensen til naturreservatet ved innfartsveien. Fylkesmannen er positiv til eventuelt samarbeid om nye felles informasjonstavler, dersom kommunen ser behov for dette. Vi anbefaler også det inne i naturreservatet bare skiltes der stien deler seg. Skilt inne i reservatet bør fortrinnsvis være av tre, da dette bryter minst med opplevelsen av det naturlige. Skilt av metall passer best i urbane strøk. Treskilt med utfreste bokstaver og fargelagt tekst, er holdbare, lettleste og forholdsvis rimelige. Vi vurderer at en dispensasjon til denne delen av søknaden utgjør liten presedensvirkning for andre tilsvarende områder. Det er hovedsakelig fordi det er vanlig at verneskrifter har et unntak for rydding og vedlikehold av eksisterende stier og veier. På bakgrunn av dette vurderer vi at dispensasjon kan gis se vedtak 1. Grusing og tilrettelegging av eksisterende sti på elveforebygging er tiltak som går utover det som kan defineres som vedlikehold. Derfor må tiltaket vurderes i henhold til den generelle unntaksbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48. Paragrafen åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak «dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Fylkesmannen vurderer at dispensasjon til tilrettelegging av sti ikke kan gis ut fra «sikkerhetshensyn» eller «vesentlig samfunnsinteresse», ut fra definisjonene som tillegges disse begrepene i Ot. prop. nr. 52 (2008-2009). Derfor er det av avgjørende betydning at vedtakene ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig for at dispensasjon kan gis. I følge Ot. prop. nr. 52 (2008-2009) kan dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48 ikke anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller Side 4 av 7
spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen gjelder i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene. Fylkesmannen vurderer at elveforbygningen, som er en steinvoll langs elvebredden, er et kunstig element i naturreservatet uten betydning for den verneverdige gammelskogen ovenfor. Derfor er det uten betydning for verneformålet at det tilrettelegges for tursti langs elveforbygningen. Elveforbygningen er bevokst av krattskog, som det er lite trolig inneholder vesentlige verneverdier. Av samme begrunnelse vurderer vi at den samlede belastningen på økosystemet, jf naturmangfoldloven 10, vil i liten grad økes med dette tiltaket. Siden tiltaket i liten grad vil påvirke viktige naturverdier, vurderer vi det som et «bagatellmessig inngrep», selv om arbeidet er tenkt utført ved hjelp av maskiner. Vi vurderer at prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (naturmangfoldloven 11) ikke er relevant dersom den motoriserte ferdselen begrenses til elveforbygningen, da denne er solid bygget med grov stein. Dersom det kjøres av elveforbygningen inn i naturreservatet kan terrengskade oppstå. Da kan det være aktuelt å pålegge retting og revegetering. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering (naturmangfoldloven 12) vurderes som mindre relevant også for denne delen av søknaden, da arbeidet skal utføres på en del av reservatet (elveforbygningen) som vi vurderer ikke er viktig for verneverdiene. Vi vurderer videre at tiltaket i liten grad vil ha presedensvirkning på tilsvarende søknader i andre naturreservater, da tiltaket gjelder et kunstig bygget område av naturreservatet uten viktige naturverdier. Det gjør at tiltaket oppfyller vilkårene for dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Dispensasjon kan derfor gis se vedtak 2. Etablering av ny sti fra enden på elveforbyggningen til husmannsplassen på Kalneset er også et tiltak som ikke faller inn under unntakene som forvaltningsmyndigheten har anledning til å gi dispensasjon til i henhold til verneforskriften. Tiltaket må derfor også vurderes etter den generelle unntaksparagrafen i naturmangfoldloven 48. Stien ønskes bygget langs Røssåga om lag 200-250 meter i skråningen som elven har gravd ut i de marine løsmassene som Sjøforsen naturreservat hovedsakelig ligger på. Stien kan ikke legitimeres ut fra «sikkerhetshensyn» eller «vesentlige samfunnsinteresser». Stien kan trolig lages uten behov for hugging av større trær, men bratt og kuppert terreng medfører behov for en god del planering med minigravemaskin. Vi kjenner ikke til viktige verneverdier som vil bli direkte berørt av tiltaket, men det er heller ikke gjort noen omfattende kartlegging av reservatet, så det kan ikke utelukkes heller. Planering av sti langs elveskråningen vil kunne øke muligheten for mindre jordras, som kan ha konsekvenser for verneverdier. Topografien på terrenget stien ønskes lagt i indikerer at jord har glidd ut tidligere. Av flere grunner vurderer vi at tiltaket ikke fyller forutsetningen hjemmelsgrunnlaget for den generelle unntaksparagrafen, naturmangfoldloven 48. Først og fremst er tiltaket for omfattende til at det kan regnes som et «bagatellmessig inngrep» på lik linje med grusingen av elveforbygningen. Siden tiltaket i tillegg er permanent, og ikke bare av forbigående karakter, vil en dispensasjon til tiltaket oppfattes som en uthuling av rammene for vernevedtaket. I Norge er det en forholdsvis restriktiv forvaltningspraksis til søknader om å bygge turstier/veier i naturreservater. Derfor vil en dispensasjon sannsynligvis gi en uheldig presedensvirkning, som kan medføre press på liknende søknader, i dette og andre Side 5 av 7
tilsvarende verneområder, som kan få uheldige konsekvenser for verneverdier. På bakgrunn av dette vurderer vi at søknaden om å etablere ny sti må avslås se vedtak 3. Tilrettelegging av sti opp elvedal Vi vurderer at vi ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven 8, til å fatte vedtak vedrørende den delen av søknaden som gjelder tilretteleggingen av sti opp elvedalen, der stien møter/forlater elvebredden til Røssåga, ved Finnenget. Det var for mye snø i området på befaringsdagen 21. januar 2013 til at vi kunne se og vurdere omfanget av tiltaket. For at vi skal kunne behandle dette ber vi om å få tilsendt bilder av stien i dette området når snøen har smeltet, tatt med om lag 10 meters mellomrom, samt en konkret beskrivelse av hva tiltaket her innebefatter med henvisninger til bildene. Saksopplysninger Vedtak 1 er fattet med hjemmel i verneforskriftens kapittel VI, punkt 4, vedtak 2 er fattet med hjemmel i Naturmangfoldloven 48 og vedtak 3 er fattet med hjemmel i verneforskriftens kapittel IV, punkt 1 og 3. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at underretning om dette vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø. Med hilsen Christian Brun-Jenssen (e.f.) fagleder vern Åsmund Andersen rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Naturvernforbundet i Nordland Loftfjellveien 7 8602 Mo i Rana Statskog fjelltjenesten avd. Mo Vedlegg: Kart over dispensasjonsområdene Side 6 av 7
Side 7 av 7