Skape felles forståelse for sentrale læringsutbytter for oppgraderingskursene i sammenheng med ny rammeplan

5.12.2011 Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad, rom S-502 Fagmøtet ble avholdt ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad 22.-23.11.2011 med over 40 deltakere fra alle ingeniørutdanningene i Norge, samt noen representanter for tekniske fagskoler. Alternative opptaksveier til ingeniørutdanning omfatter forkurs, realfagskurs, tresemesterordning (TRESS) og Y-vei. Det er også mulig å starte ingeniørutdanning på bakgrunn av teknisk fagskoleutdanning når nødvendig matematikk og fysikk er tatt i tillegg. Målene for samlingen var definert slik: Hovedmål: Delmål: Skape en felles plattform for alternative opptaksveier i den nye ingeniørutdanningen og bidra til å sikre enhetlig nivå i utdanningstilbudene Skape felles forståelse for sentrale læringsutbytter for oppgraderingskursene i sammenheng med ny rammeplan Sikre felles forståelse av regelverk for opptak, vurderingsordninger og overgangsmuligheter Foreslå modeller for faglig organisering av forkurs/realfagskurs, Tres og Y-vei Utvikle ideer til god fagdidaktikk for oppgraderingskursene Vurdere muligheter for Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon og ev. konsekvenser av dette

Dag 1 tirsdag 22. november 2011 Fagmøteleder Terje Karlsen ønsket velkommen til fagmøtet, og ga deretter ordet til dekan for HiØ s avdeling for ingeniørfag, Synnøve Narten, som ønsket velkommen til HiØ og studiested Fredrikstad. Synnøve ga en oversikt over HiØ s virksomhet i Halden og Fredrikstad. I Fredrikstad er tre avdelinger: Helse- og sosialfag, Ingeniørfag og Akademi for scenekunst. Hun la vekt på utviklingen i studietilbudene ved ingeniørutdanningen og den betydningen alternative opptaksveier har for rekruttering. Framover er det viktig for avdelingen å starte masterløp innen materialteknologi og arbeide videre med samarbeidspartnerne innen Oslofjordalliansen og en mulig fusjon mellom HiBu, HiVe og HiØ. Terje gikk deretter gjennom bakgrunn og mål for fagmøtet før han ga ordet til første foredragsholder, Ole Bernt Thorvaldsen fra UHR/NRT. Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning v/ole Bernt Thorvaldsen, UHR/NRT Ole Bernt tok utgangspunkt i den nye rammeplanen og visjonen om ingeniøren som en samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig person med evne til aktivt å bidra til fremtidens utfordringer. Deretter ga han et historisk tilbakeblikk på ingeniørutdanningen i Norge fra 1912 ved de tekniske skolene og opptakskravene til slik utdanning opp gjennom historien. Ingeniørutdanningen var opprinnelig basert på folkeskole og forkurs eller realskole, og var treårig. Realartianere fikk en toårig ingeniørutdanning. I 1977 ble de tekniske skolene til ingeniørhøgskoler og overført fra fylkene til staten, mens forkursene fortsatt var underlagt fylkene og lov om videregående opplæring. Fra 1981 ble ingeniørutdanningen etter hvert en treårig høgskoleutdanning landet rundt. Staten overtok fra 1990 også 23 forkursklasser. Forkurset har alltid vært ettårig, mens det de senere også har kommet en variant med et halvårig realfagskurs for personer med generell studiekompetanse. Mange tas opp til forkurs, men gjennomføringen kan bli klart bedre, og mange av de uteksaminerte fortsetter ikke med ingeniørutdanning. Spørsmålet er om disse går ut av utdanningssystemet, eller fortsetter ved andre teknologirelaterte bachelorutdanninger eller begynner på femårige masterløp i teknologi og derfor ikke registreres. Videreutvikling av forkurset med utgangspunkt i ny rammeplan bør utføres i samarbeid mellom de institusjonene som tilbyr dette, det eksisterende samarbeidet om eksamensavviklingen opprettholdes, og de institusjonene som ikke er med på opplegget, anbefales å delta.

Fagskolen har mange ulike utdanninger og er underlagt lov om fagskoler. Dagens fagskoleutdanning innen teknologi åpner for overgang til ingeniørutdanning for beslektede program. Slike studenter kan gis maksimalt 60 studiepoeng fritak etter nærmere retningslinjer. Det anbefales at institusjonene samarbeider om lister over hvilke fagskoleutdanninger dette kan omfatte. Rekruttering fra fagskolen har utgjort 5-10% av opptaket til ingeniørutdanning. TRESS-ordningene, dvs. opptak til ingeniørutdanning på bakgrunn av generell studiekompetanse, men uten nødvendig realfaglig fordyping, var opprinnelig ganske like, men er nå blitt ganske ulike, både i omfang, opplegg og vurderingsordning. Her bør en få til en harmonisering. Studentene skal kunne dokumentere samme læringsutbytte innen starten av andre studieår, og det kan tilrettelegges for SAK. Y-veien startet som et direkte opptak ved HiT på bakgrunn av fagbrev i elektro. Studentene fikk fritak for visse emner, og måtte ta matematikk, fysikk og norsk på nivå med forkurset i stedet. Senere er det kommet til flere institusjoner som tilbyr Y- vei, og tilbudet omfatter de fleste store studieprogram. Det er ikke Y-veitilbud ved de største ingeniørutdanningsinstitusjonene. For elektro har 2/3 av fagbrevene et større omfang enn normalmodellen. Etter ny rammeplan kan Y-vei gi fritak for inntil 30 studiepoeng, delt mellom valgfrie emner og tekniske spesialiseringsemner. Allmennfaglige grunnlagsemner på videregående skoles nivå som anses nødvendige for å gjennomføre studiene, skal ikke gi studiepoeng. SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er noe departementet mener er viktig for å heve kvaliteten og gi et godt faglig og økonomisk fundament slik at hver institusjon kan spisse sin profil og faglige satsing og det tverrfaglige samarbeidet kan fremmes. Hva er teknisk fagskoleutdanning i dag, og hva blir den? v/terje Bogen, Fagskolen i Oslo Fagskolen i Oslo ble født som Kristiania tekniske aftenskole i 1876. Den ligger i dag i Sofienberg, og skal flytte til Kuben kompetansesenter for yrkesfag på Økern i 2013. Der skal det legges vekt på samhandling med næringslivet og innovasjon på sitt felt. P.t. er det i 487 studenter og 28 lærere ved skolen, samt en del eksterne lærere og forelesere. Skolen gir teknisk utdanning innen bygg, elektro og maskin, og har også flere helsefaglige tilbud. Fagskoleutdanning i Norge er en yrkesrettet tertiærutdanning som skal tilfredsstille arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse. Utdanningen godkjennes av NOKUT, og skolene skal ha et system for kvalitetssikring og kan godkjennes for

fagområder. Teknisk fagskoleutdanning er sentral i utdanningen av ledende driftspersonell og mellomledere, og har godkjente tilbud innen bygg og anlegg, elektro, datateknikk, teknikk og industriell produksjon, kjemi, maritime fag og petroleumsteknologi. Skoleslaget gir også mange tilbud innen helsefag. Undersøkelser av uteksaminerte fagskoleteknikere viser at de fleste som studenter var i arbeid før de begynte på utdanning, og at de fikk nye jobber etter endt utdanning. Ca. 7% velger videre utdanning. Det er viktig at høgskolene legger til rette et 2 + 2-løp for fagskolestudenter. Fagskolen er i utvikling, og det vil komme mange nye utdanninger i framtida for å ivareta næringslivets behov for mellomledere og fagansvarlige. Opptaksveier til ingeniørutdanning v/trine Hotvedt, Samordna opptak Trine tok først for seg rekrutteringsveiene til ingeniørutdanning og reformene i videregående opplæring. Med Reform 94 fikk grunnkurs og VK1 i yrkesfaglige løp 2+2 uketimer norsk, 2+2 uketimer engelsk, 3 uketimer 1M, 2 uketimer naturfag og 2 uketimer samfunnsfag. Hun viste også en humoristisk måte å finne x på ut fra ulike betraktninger. Kunnskapsløftet fra 2009 innebærer også endringer for yrkesfaglige løp. Norsk vil ha 2+2 uketimer fortsatt, mens for engelsk kan det bli en endring, forslaget er 140 årstimer i løpet av to år (høringsfrist 6.12.11). Matematikk tilbys i to varianter, 1T eller 1P, begge med ca. 3 uketimer. Naturfag får ca. 2 uketimer og samfunnsfag ca. 3. I studieforberedende utdanningsprogram må privatister ta både FYS1 og FYS2, samt R1 og R2 i matematikk. Nytt er et programfag på ca. 3 uketimer, Matematikk X, som kan velges av dem som tar R1 eller S1. Kravene til generell studiekompetanse kan ses på SO s hjemmesider, og info om norsk som andrespråk finnes på utdanningsdirektoratets sider. Trine gjennomgikk også fagskoleutviklingen. I dag gir fagskolen ikke generell studiekompetanse, men den kan gi opptak til ingeniørutdanning dersom kandidatene dokumenterer de spesielle opptakskravene. Det ble reist spørsmål om hvorfor forkursstudenter som bare tar matematikk og fysikk ikke får konkurransepoeng for sine resultater i disse emnene når de søker opptak til ingeniørutdanning, men bare gis poeng for resultatene fra videregående skole. Det ble besvart med at forkurset har høgskolenes karaktersystem, og ikke videregående skoles. De som tar fullt forkurs, tas opp til ingeniørutdanning gjennom SO ved hjelp av en konverteringsskala.

Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning (TRESS) og Y-vei Institusjonene var bedt om på forhånd å sende inn en kort presentasjon omkring disse punktene: Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative opptakskurs til endringene i den nye rammeplanen for ingeniørutdanning? Hva er gjort og hva planlegger vi for å styrke læringen? Hva gjør institusjonen alene, og hva ønsker vi at fellesskapet skal gjøre av faglig tilpasning for alternative opptaksveier, og ev. konsentrasjon av tilbud? HiT Jens Harald Aarnes og Anne M. Blichfeldt tok utgangspunkt i den nye rammeplanen, og ser at nåværende TRESS-ordning ved HiT er en minimumsløsning, og bør forbedres. Neste år vil en ha fem ukers sommerkurs i matematikk og to uker fysikk, mens første semester vil inneholde 40 h matematikkurs. HiT ser det som en fordel at søkere fra forkurs har lik bakgrunn landet rundt og at felles eksamensoppgaver sikrer likt nivå og er mindre belastende for den enkelte institusjon. Svein Thore Hagen presenterte Y-veien ved HiT hvor utgangspunktet var å redusere et fireårig studium til spesialtilpasset treårig bachelorutdanning ut fra forutsetningen at fagbrevutdanning er likestilt med spesiell studiekompetanse. HiT har utviklet sin Y- vei i nært samarbeid med organisasjoner i arbeidslivet. Y-veien ved HiT startet med elektro, men omfatter nå alle programmer. Søkningen og gjennomføringen har vært meget bra. Etter den nye rammeplanen har HiT laget to ulike programplaner for ordinære studenter (kalt A-veien) og fagbrevstudenter (kalt Y-veien). Programplanen for Y-veien, elkraftteknikk ved HiT viste at de ordinære matematikkemnene ble kjørt i andre studieår, mens oppraderingsemner gikk i første studieår, men ikke som tilleggsemner. Dette førte til en meningsutveksling om det ble gitt studiepoeng for oppgraderingsemner på videregående skoles nivå.

HiØ Øystein Holje og Per Erik Skogh Nilsen presenterte HiØ s innlegg. Sommerundervisningen i TRESS og Y-veien går over seks uker (fem uker matematikk og en uke fysikk), og har et stramt opplegg med veksling mellom forelesninger og regneverksted (med studentassistent), personlige tester hver dag og ukentlige tellende prøver. I høstsemesteret har studentene fire timer undervisning i uka i matematikk og seks timer fysikk. Alle prøver underveis i matematikk og fysikk gis en helhetsvurdering til slutt hvor det gis bestått/ikke bestått i hvert av emnene. Y-veistudentene har også et norskkurs med fire timer per uke i vårsemesteret. Forkurset følger forkursplanen av 2008, og sentralgitt eksamen i de store emnene. Erfaringene fra i TRESS/Y-vei og forkurs er mest positive, noe som bunner i at studentene blir fulgt tett opp med tilbakemeldinger underveis slik at de hele tida vet hvor de står. Arbeidsmoralen hos Y-veistudentene er spesielt høy. En negativ side er at progresjonen er svært rask i TRESS og Y-vei, fravær slår derfor stort ut. De med svakest studiekompetanse sliter mest. Utfordringen framover er derfor å inkludere Y- veien i oppleggene. HiBu Ingerid Fossum tok utgangspunkt i dagens form for Y-vei, en industribachelor over fire år hvor det er undervisning to til to og en halv dag i uka, og de andre dagene i bedrift. Systemet gjør samundervisning noe utfordrende, og det er en del frafall. Kombinasjonen mellom praktiske oppgaver og teori er derimot veldig bra. Ved HiBu vil en nå gå over til en treårig Y-vei og et samarbeid med fagskolen. Dette vil da bli et fulltidsstudium over tre år hvor studentene ev. også kan shoppe kurs. Som tidligere vil Y-veien omfatte studieprogrammene Vann og miljø og Automasjon. HiVe Vibecke S. Homan presenterte tilbudene ved HiVe. Tresemesterordningen har seks uker matematikk og en uke fysikk om sommeren, med frammøteplikt og en prøve som bare gir studentene en pekepinn. I høstsemesteret er det matematikkundervisning, fire timer forelesning og to timer øving i uka. Begge deler med lærere. Studentene skal ha tilsvarende undervisning i fysikk i vårsemesteret. For øvrig følger studentene de ordinære førsteårsemnene.

Realfagskurset går i vårsemesteret og omfatter matematikk og fysikk med forkursets pensum, og studentene går opp til forkurseksamenene. HiVe har p.t. ikke vanlig forkurs og Y-veitilbud. HiOA Tomas Syrstad Ruud nevnte at HiOA har svært god søkning til alternative opptaksveier, og HiOA tar opp ca. på forkurs og 30 til treterminsordning. Strykprosenten er høy i matematikk. Treterminstudentene har ingeniøremnet Matematikk 1000 i vårsemesteret og andre sommersemester. Etter den nye rammeplanen blir fysikken i treterminordningen omtrent som før, mens det vil bli problematisk å tilpasse matematikken til nye systemer. På forkurset er det mange studenter som bare tar matematikk og fysikk. Forkurset har hovedsakelig skriftlig eksamen, bortsett fra Teknologi og samfunn som har mappevurdering. I første omgang blir forkurset uendret etter innføringen av ny rammeplan, men det blir mye jobb med ting som må endres. Ingeniørfaglig innføringsemne ved HiOA vil ikke overlappes av Teknologi og samfunn. HiST Guri Sivertsen Korpås orienterte. HiST har svært stor søkning til forkurset, men tar bare opp tre ordinære klasser, en realfagsklasse og to klasser med halvårig realfagskurs. Ledelsen ønsker flere forkursklasser. Ved HiST jobber en nå med omlegging av ingeniørutdanningene i forhold til den nye rammeplanen. For å styrke læringen er det opprettet digitale læringsrom og oppgradering av fysikkutstyr, og det er opprettet Student respons system, SRS, og nye vurderingsmetoder. Det brukes arbeidskrav og skriftlig eksamen i fysikk og matematikk, mens det er mappevurdering i engelsk, norsk og teknologi og samfunn. UiS Tore Wiig ga uttrykk for at UiS muligens fortsatt vil ha Rogaland kurs- og kompetansesenter som operatør for fjernundervisningsbasert forkurstilbud, men det kan også være at UiS vil ta hele forkursundervisningen selv. UiS har p.t. ikke tresemesterordning og heller ikke Y-vei, men vurderer Y-vei elektro, og har vært litt i kontakt med HiT.

SKSK Per Vold orienterte om alternative opptak til Sjøkrigsskolen. Gjennom flere år har SKSK hatt forkurs, men planlegger også å starte Y-vei for elektronikk og data fra 2012. Vårsemesteret i denne ordningen er tenkt å være et kombinert realfag- og forkurssemester hvor de som har fagbrev og får karakteren tre eller bedre i matematikk og fysikk, starter på Y-veien i høstsemesteret, mens de andre må fullføre forkurset før de starter på ingeniørutdanningen. Det er tenkt to sommersemestre for Y-veien. Problematisk at oppgraderingeemnene ikke gir studiepoeng, men HiT s ordning synes å muliggjøre det. UiA Morten Brekke fortalte at UiA har alle formene for alternative opptaksveier, forkurs, realfagskurs, Tres og Y-vei. Tres og Y-vei har felles sommerkurs på seks uker med matematikk og fysikk og en påfølgende test som må bestås. I tillegg kommer oppgraderingskurs i første studieår med R2 og Fy1, samt norsk for Y-veien. Det gis ikke fritak i programfag for Y-veistudenter, og Y-veien har stor belastning, men studentene jobber hardt og har høy gjennomføringsprosent. UiT Ole Kristian Fossum redegjorde for UiT s alternative opptaksveier. UiT har p.t. forurs og TRESS, og planlegger å starte Y-veitilbud innenfor eksisterende studieretninger i samarbeid med HiN. Teknologi og samfunn på forkurset må fjernes/erstattes av noe annet fordi mye av det nå vil ligge i ingeniørfaglig innføring. I matematikk og fysikk på forkurset er det tverrfaglig prosjekt i vårsemesteret. Det er viktig å styrke læringen på forkurset fordi det er stor frafallsprosent. Det er planlagt en rekke tiltak av faglig og sosial karakter. TRESS har sju uker sommerundervisning i matematikk og fysikk, og fysikken fortsetter i første semester. Obligatoriske tester etter sommerundervisningen, og en vurderer nå om det skal stilles krav til bestått. Justering av forkursplanen etter innføringen av ny rammeplan bør være et felles ansvar. HiN Sidsel Naustvoll kunne opplyse at ca. 70% av studentene ved HiN kommer inn gjennom alternative opptaksveier. Foruten i Narvik, har HiN forkursklasser i Alta,

Bodø og Mo i Rana. Tres-undervisningen starter ca to uker etter ordinær semestertstart, og holder på to-tre uker etter semesterslutt. Tres-studentene undervises i forkurspensumet i matematikk og fysikk, og disse studentene har både matematikk 1 og matematikk 2 på våren, samt fysikk og statistikk. I forhold til den nye rammeplanen er det bare planlagt ev. å starte et realfagskurs. Y-veistudenter ved HiN gis fritak i 45 studiepoeng til fordel for oppgraderingsemner. Reduksjon av fritaksrammen til 30 studiepoeng blir en utfordring. HiN vil vurdere samordning mellom Tres og Y-vei, og HiN vil sannsynligvis åpne flere studieprogrammer for Y-vei fra 2012. HSH Rune Hjelmeseter fortalte at tresemesterordningen ved HSH hittil har hatt sju uker sommerundervisning i matematikk/fysikk, med avsluttende prøver som må bestås for opptak til ordinært løp. Påfølgende sommer har det vært femukers undervisning i kjemi og miljø. TRES-studenter har noe dårligere resultater (pga. lite modning), men mindre frafall. Ca. halvparten av studentene kommer gjennom TRES. Neste år vurderer HSH i tillegg til den første sommerundervisningen å ha fysikkurs på høsten mot reduksjon av 10 stp. i andre emner, og forskyve disse 10 stp. til andre sommer. Ev. konsentrasjon av alternative opptaksveier vil trolig gi færre studenter siden mange av disse studentene trolig ikke vil flytte. Faglig tilpasning mellom ingeniøremnene i matematikk/fysikk og oppgraderingskursene bør kanskje ha en felles vurderingsordning? HiSF Eli Nummedal fortalte at HiSF bruker sentralgitte eksamener på forkurset, og hun mente emnet Teknologi og samfunn burde revurderes siden mye av det ble dekket i ingeniørfaglig innføring. Tres ved HiSF har seks uker sommerkurs i matematikk som må beståes. Tres-fysikken gis i høstsemesteret og en uke i januar. Også dette emnet avsluttes med en prøve som må beståes. HiSF vurderer å øke omfanget av Tresundervisning noe. Y-veien ved HiSF vil framover samordne matematikk og fysikk med Tres, og i tillegg ha et norskemne. Det er vanskelig å gi fritak i tekniske spesialiseringsemne. Y- veistudentene bidrar til et godt læringsmiljø med sin erfaringsbakgrunn.

HiG Liv Torjussen orienterte. HiG har fire ingeniørutdanningsprogram, men ikke lenger forkurs. Institusjonen har derimot både TRES og Y-vei. TRES har fem sommeruker med undervisning i R1. I høstsemesteret har disse studentene R2-pensumet og M1 (ingeniørmatematikk), og i vårsemesteret TRES-fysikk og ingeniøremnet Fysikk/kjemi. For øvrig følger studentene alle øvrige ingeniøremner i første studieår, men vil få noe fritak senere i studiet. HiG har ikke TRES-tilbud for fleksi-studenter. Innpassing av fagskolestudenter er noe vanskelig å gjennomføre etter den nye rammeplanen pga. obligatoriske fellesemner og progresjonen i emnene. Fagskolestudentene følger TRES-opplegget og har egne regler for fritak, 25 50 stp. avhengig av programvalg. Det er godt samarbeid med Fagskolen i Gjøvik. P.t. har HiG Y-vei for data og elektro. Studentene følger TRES og har eget kurs i norsk. HiG vurderer å utvide Y-veien med maskin og bygg, men det er utfordrende fordi disse fagbrevretningene har mindre matematikk enn elektro. Fritak i tekniske emner kan gi problemer i emner som bygger på disse. HiÅ Knut Hellen og Solveig Skorpen presenterte HiÅ s alternative opptaksveier. Ingeniørutdanningen ved HiÅ omfatter også maritim utdanning. HiÅ tar opp ca. 90 forkursstudenter, hvorav litt over halvparten består og litt over halvparten av disse begynner ved HiÅ. I tillegg har HiÅ et halvårig realfagskurs om våren. HiÅ har Y- veitilbud for alle ingeniørprogram. Der gis sju uker matematikkundervisning om sommeren, og Y2-matematikk på 10 stp. og 5 stp fysikk om høsten, samt 5 stp. norsk på våren. HiÅ har ikke hatt TRES de siste tre årene, men vil tilby det igjen i 2012. Studenter fra fagskolens byggprogram gis mulighet for inntil 60 stp. innpassing. Framover vurderer HiÅ muligheten for å tilby TRES og Y-vei fra påske med eksamen i juni i realfag og ha norsk for Y-veien i høstsemesteret. HiB Halvor Austenå ga innledninsgvis en oversikt over søkerutviklingen til ingeniørutdanning via SO som viste klar økning, og den store økning til forkurs og realfagskurs ved HiB. HiB søker derfor om midler i statsbudsjettet for 2013 til å øke opptaket. Erfaringen fra HiB er at studenter som kommer fra forkurs/realfagskurs ofte gjør det bedre enn andre medstudenter.

Opptak fra fagskolen med avkorting, er en utfordring. HiB har en slik avtale med Btf, men denne må revideres i forbindelse med den nye rammeplanen. En annen sak er at HiB har fått en bestilling fra en industrigruppering på Stord om en toårig ingeniørutdanning der basert på teknisk fagskole og jobb i bedrift. Strategisk avgjørelse tas sammen med HSH medio desember. Besøk på vitensenteret Inspiria, Sarpsborg På ettermiddagen var det lagt inn besøk på det nye vitensenteret Inspiria som ligger inntil E6 i Sarpsborg. Her ble vi mottatt av styreleder Osmund Ueland som ga en engasjert framstilling av framveksten av Inspiria som hadde sin spede begynnelse på Tune-tekniker n, dvs. ingeniørutdanningen ved HiØ da denne lå i Sarpsborg. Vitensenterets profilering er temaene energi, miljø og helse. Alle skoleelever i grunnskole og videregående skole i Østfold blir årlig busset gratis inn til vitensenteret. Etter orienteringen fikk deltakerne en omvisning i Østfoldrommet, og fikk så anledning til å bese utstillingen og prøve seg på ulike aktiviteter. Besøket ble avsluttet med en visning i Planetariet hvor vi fikk oppleve Big Bang. 1700-tallsmiddag på Fredriksten festning Kveldens middag var lagt til Kongshallene i Fredriksten festning hvor vi fikk 1700- tallsmiddag, dvs. et skikkelig måltid uten kniv og gaffel. Verten ga først en historisk introduksjon om festningen, og under middagen holdt Tore A. Kro fra HiØ et anskuelig foredrag med tema hvorfor Π er feil, noe som ga deltakende matematikere noe å tenke på. Dag 2 onsdag 23. november 2011 Dag 2 var viet noen foredrag og gruppearbeid på bakgrunn av framkomne momenter hittil og deltakernes ideer om veien framover. Studentenes erfaringer v/sverre Lindseth, NSO Sverre Lindseth representerer Norsk studentorganisasjon og studerer til daglig ved NTNU. Han la vekt på at alternative opptaksveier er svært viktig for rekruttering til

ingeniørutdanning og som et middel for å få nok ingeniører til oppgavene i samfunnet. Kunnskapssamfunnet har et stort behov for ingeniører. Forkurset er en god billett til videre ingeniørstudier, og forkunnskaper som kommer til nytte i utøvelsen av ingeniøryrket må verdsettes. Tilrettelegging for Y-veistudenter er derfor viktig. Det er også verd å merke seg at studentene som kommer via alternative opptaksveier har stor studiemotivasjon. Kvalitetssikring av TRESS og Y-vei v/erik Devold, NITO NOKUT anbefalte en kvalitetssikring av TRESS og Y-vei til ingeniørutdanning. UHR/NRT nedsatte derfor i 2009 en gruppe for å se nærmere på dette. Gruppa bestod av Bjørn Olsen, NITO (leder), Marianne Bygdnes (stud.repr.), Karl Olav Nummedal, HiB, Terje Karlsen, HiØ og Jan Petter Hestvik, REC (næringslivsrepr.) Erik Devold fungerte som sekretær for gruppa. Rapporten ble levert i mai 2010. Erik Devold gjennomgikk mandatet for gruppa hvor målet var å få en oversikt over bl.a. omfang, opptakskrav, studieinnhold og gjennomstrømming, samt å gi tilråding. Det viste seg vanskelig å framskaffe fullstendige data fra alle institusjonene, men det innkomne var likevel nok til å trekke en del konklusjoner. Opplegg og innhold/krav i TRESS og Y-vei er veldig forskjellig landet rundt. Et likhetstrekk er at ordningene krever mer ressurser enn den ordinære utdanningen, uten at dette er gitt institusjonene. Små og mellomstore ingeniørutdanninger får flest søkere via disse opptaksordningene, og for de store institusjonene har ordningene mindre betydning. Arbeidsgruppa anbefaler nasjonale retningslinjer og harmonisering av omfang/innhold på oppgraderingsemner og at kandidatene må bestå disse slik at vi ikke får A- og B-lag. Videre tilråder gruppa ikke nasjonalt opptak til TRESS og Y-vei, og anbefaler at det settes i gang avtakerundersøkelser f.o.m. 2012. Hvordan skape motivasjon for å trene mattemuskelen v/farid Nolen, AiT Mathivation Center Farid Nolen, er utdannet I fysikk ved Chalmers I Göteborg, og er nå ansatt ved Västsvenska Handelskammaren. Han har vært engasjert av bl.a. NHO i Østfold i forbindelse med realfagssatsing i regionen for å bidra til motivasjon for realfag i skolen. Både i denne sammenheng, i landet for øvrig og andre steder i verden har han drevet motivasjonsprogram for realfag. Jf. også ENT3ER.NO.

Farids utgangspunkt for undervisning i matematikk er: Hva skal vi bruke dette til? Gode svar på dette spørsmålet gir motivasjon. Han ville slå i hjel myten Jeg er ikke noe mattemenneske, som vi ofte hører. Krittet ville han se på som en vekt. Dersom vi bare løfter lette vekter, ikke anstrenger oss, blir vi ikke sterkere. Lærerne må derfor se studentene som individer som må gis utfordringer, slik at de strekker grensene sine. Når studentene sier at de ikke skjønner, er det et tegn på frustrasjon. Ikke å fatte er et godt utgangspunkt for å komme videre. All vitenskap er å sprenge grenser, komme videre i noe som er usikkert. Einstein fattet ikke, derfor søkte han kunnskap. Det er de dyktige som ikke fatter som bringer oss videre. Høgskolene skal utdanne innovatører, ikke kopister. For å overvinne matteterskelen er det nødvendig å bryte ned forestillinger: jf. umulig mulig kjedelig. Undervisningen må bli opplevelsesbasert. Det gir liten læring å skrive av tavla. Lærerne må derfor interaktivt konstruere eksempler og ikke følge læreboka, matematikk handler om å knekke mønstre. Da blir tråden: ikke kjenne igjen kjenne igjen rutine. Studentene må komme til innsikt selv. Trening må av natur overdrive. Alt kan utvikles gjennom nysgjerrighet. Ydmykhet er en god egenskap. Gruppearbeid Deltakerne ble inndelt i seks grupper som arbeidet med følgende problemstillinger: Hvordan skape best mulig lest for felles faglig innhold og vurderingsordninger i oppleggene for forkurs, Tres og Y-vei? Må alle gjøre alt, eller kan fellesskapet gjøre noe for oss? Felles opplegg for innpassing av fagskoleutdanning? Hvordan skape et felles forum for fagdidaktikk på området? Gruppene presenterte sine momenter slik: Gruppe 5 - Felles eksamen i forkurs er viktig for å sikre nivå - Det må være felles læringsutbytte av TRESS - Mobilitet forutsetter en viss likhet - Fagskoletilpasning er en stor utfordring og krever lokale løsninger - Forum for fagdidaktikk kan skapes gjennom møteplasser, nasjonalt/regionalt Gruppe 4 - Oppgraderingskursene i TRESS/Y-vei kunne ha en plan som forkurset

- Ønskelig med klarere krav utenfra til den enkelte institusjon - Forkurseksamenene er gjennomarbeidet og bra - Det bør gis fastere normer for undervisningsressurser - Viktig å tenke langsiktig og ha medvirkning for kontinuerlig forbedring Gruppe 3 - Arbeidsdeling om Y-vei og fagskoleopptak er vanskelig - Felles lest for oppgraderingen i TRESS og Y-vei - Oppgraderingsemner må ha naturlige vurderingsformer - Fravær av felles normer gjør mobilitet vanskelig Gruppe 6 - Bra med forkurssamarbeid - Karakterskalaen på forkurset må endres hvis nødvendig for poeng - Engelskemnet og norsk som andrespråk i forkurset må avklares - Teknologi og samfunn må ses på i forhold til innføringsemnet - I Y-veien burde det gis fritak for gr.l. tekn. emner i første år - Fagskolekandidater bør få tilrettelegging for å søke SO Gruppe 2 - TRESS bør ha felles studieplan som forkurset - Y-veien er i så mange varianter at det er vanskelig med felles plan - Elementer fra gjeldende forkursplan bør brukes i harmoniseringsarbeidet - SAK må komme på overordnet nivå - Felles forum for fagdidaktikk, for eksempel årlige samlinger, jf. NTNU Gruppe 1 - TRESS bør ha felles læringsutbytter og innholdsmal, ikke vurd. - En person bør gis ansvar for innkalling til felles fagforum, også med adm. - For Y-veien er det vanskeligere å gjøre ting felles - Bedre å gi Y-vei fritak i grunnleggende emner enn spesialisering/vf - Fagskolen burde ha en nasjonal standard - Forkurset bør revideres i forbindelse med ny rammeplan Oppsummering Ole Bernt Thorvaldsen tok utgangspunkt i at departementet hadde bevilget fire millioner kroner til fagmøter for å implementere den nye rammeplanen. NRT er et lite organ, og skal prosessen gå bra, forutsetter det at personer ved institusjonene er villige til å engasjere seg i arbeidet.

Det bør undersøkes hvorfor det er så stort sprik mellom søkning til forkurset og at mange som består dette ikke søker ingeniørutdanningene. Går de til masterprogrammene i teknologi eller til andre studier? Har tilbyder og studenter samme mål? Karakterskalaen til forkurset kan konverteres siden forkurset ikke er en del av høyere utdanning, selv om kursene går ved høgskolene. Vær også oppmerksom på at det er endringer i matematikken i vgs., dette vil også ha konsekvenser for ingeniørutdanning. Forskjellene som er avdekket når det gjelder TRESS bør ses nærmere på. Grunnlaget studentene får skal være likeverdig med spesialiseringen fra vgs. Y-veien er underlagt de førende læringsutbyttene nasjonalt, og fritaksmengden bør også ses på, spesielt den store forskjellen mellom høgskolene i omfanget av fritak som gis for samme fagbrev. Terje Karlsen takket til slutt deltakerne for å ha fått fram mye info og ideer om alternative opptaksveier, og stemningen på fagmøtet tyder på vilje til å finne felles gode løsninger for framtida. Terje Karlsen fagmøteleder/referent

22.11.2011 Fagmøte - Alternative opptaksveier Tid: tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Sted: HiØ, Fredrikstad, rom S-502 PROGRAM 22.11. 1000 1015 Velkommen til HiØ v/dekan Synnøve Narten, HiØ Åpning, mål og bakgrunn (inkl. kaffe/rundstykker) v/terje Karlsen, HiØ 1015 1030 Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning v/ole Bernt Thorvaldsen, NRT/UHR Kort spørsmåls-/kommentarrunde 1030 1100 Hva er teknisk fagskoleutdanning i dag, og hva blir den? v/terje Bogen, Fagskolen i Oslo Kort spørsmåls-/kommentarrunde 1100 1115 Pause 1115 1230 Endringer i VGO og opptaksgrunnlag. Mulige konsekvenser for alternative opptaksveier. v/trine Hotvedt, SO Spørsmåls-/kommentarrunde 1230 1315 Lunsj 1315-1400 Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei: Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative opptakskurs til endringene i den nye rammeplanen for ingeniørutdanning? Hva er gjort og hva planlegger vi for å styrke læringen? Hva gjør institusjonen alene, og hva ønsker vi at fellesskapet skal gjøre av faglig tilpasning for alternative opptaksveier, og ev. konsentrasjon av tilbud?

1400 Bussavgang fra Kråkerøy til Inspiria, Sarpsborg 1430 1530 Vi blir inspirert på Inspiria - orientering - aktivitetsbesøk 1530 1630 Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei forts. (møterom Castor, Inspiria) 1630 1700 Planetariet, Inspiria 1700 Bussavgang fra Inspiria, Sarpsborg til Rica City Hotel, Fredrikstad, Nygaardsgt. 44-46 (inngang fra Gunnar Nilsens gate) tlf. 69385600 1900 Bussavgang fra Rica City Hotel, Fredrikstad til Fredriksten festning, Halden 1945 1700-tallsmiddag i Kongshallene, Fredriksten Kåseri - Hvorfor Π er feil v/ Tore Kro, HiØ 2215 Bussavgang fra Fredriksten festning, Halden til Rica City Hotel, Fredrikstad 23.11. 0845 0900 Studentenes erfaringer og ønsker v/sverre Lindseth, NSO 0900 0930 Kvalitetssikring av Tres og Y-vei - Momenter fra utredningsgruppe v/erik Devold, NITO Kort spørsmåls-/kommentarrunde 0930 1015 Hvordan skape motivasjon for å trene mattemuskelen? v/farid Nolen, AIT Mathivation Center Spørsmål/diskusjon 1015 1030 Kaffe

1030 1200 Gruppearbeid (rom S-502 og S-222) - Hvordan skape best mulig lest for felles faglig innhold og vurderingsordninger i oppleggene for forkurs, Tres og Y-vei? - Må alle gjøre alt, eller kan fellesskapet gjøre noe for oss? - Felles opplegg for innpassing av fagskoleutdanning - Hvordan skape et felles forum for fagdidaktikk på området? 1200 1300 Lunsj 1300 1400 Resultatframlegg og diskusjon i plenum 1400 1430 Oppsummering og veien videre v/ole Bernt Thorvaldsen, NRT/UHR og Terje Karlsen, HiØ

Fagmøte - Alternative opptaksveier 23.11.2011 Tid: tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Sted: HiØ, Fredrikstad, rom S-502 Deltakere Navn Institusjon E-post Tlf. Andreassen, Tommy NELFO tommy@nelfoostfold.no 90145663 Antonsen, Dag HiST dag.antonsen@hist.no 73559504 Austenå, Halvor HiB halvor.austena@hib.no 48181667 *Blichfeldt, Anne M HiT anne.m.blichfeldt@hit.no 35575114 *Bogen, Terje FiO terje.bogen@ude.oslo.kommune.no 90911567 Brekke, Morten UiA morten.brekke@uia.no 37253252 **Devold, Erik NITO erik.devold@nito.no 91383958 Fjeldstad, Ståle HiST stale.fjeldstad@hist.no 95994882 Fossum, Ingerid HiBu ingerid.fossum@hibu.no 32869545 Fossum, Ole Kristian UiT ole.kristian.fossum@uit.no 77660350 Hagen, Svein Thore HiT svein.t.hagen@hit.no 35575170 Hansen, Kjell Birger HiN kjellbirger.hansen@hin.no 95810224 *Hauge, Frode KD fh@kd.dep.no 22247765 Hellen, Knut HiÅ khel@hials.no 70161217 Hjelmeseter, Rune HSH rune.hjelmeseter@hsh.no 98892572 Holje, Øystein HiØ oystein.holje@hiof.no 69104053 Homan, Vibecke S. HiVe vibecke.s.homan@hive.no 33031175 *Jacobsen, Mette Mo KD mmj@kd.dep.no 92898002 Julbø, Brit HSH brit.julbo@hsh.no 91557982 Karlsen, Terje HiØ terje.karlsen@hiof.no 95798426 Kløkstad, Geir UiA geir.klokstad@uia.no 37253223 Larsen Aud ØF audlar@ostfoldfk.no 69973302 **Lindseth, Sverre NSO sverre.lindseth@gmail.com 91190654 Lurås, Inger Johanne UiT inger.johanne.luras@uit.no 77660333 Løset, Laila HiØ laila.loset@hiof.no 48049096 Moe, Tor FiG tor.moe@oppland.org 92417487 Nilsen, Per Erik Skogh HiØ per.e.nilsen@hiof.no 47288523 Naustvoll, Sidsel HiN sidsel.naustvoll@hin.no 76966448 Nummedal, Eli HiSF eli.nummedal@hisf.no 48218755 Pedersen, Henrik André NITO-SØ ferrarihap@gmail.com 99309770 *Pettersen, Merete FiO merete.pettersen@ude.oslo.kommune.no 91784745 Roppestad, Robert HiØ robert.roppestad@hiof.no 69215346 Ruud, Tomas Syrstad HiOA tomas-syrstad.ruud@hioa.no 22453269 Sivertsen, Guri Korpås HiST guri.sivertsen@hist.no 73559491 Skorpen, Solveig HiÅ ss@hials.no 70161259 Spondalen, Lisbeth HiØ Iisbeth.spondalen@hiof.no 41231420 Skretting, Karl UiS karl.skretting@uis.no 99489123 Thorvaldsen, Ole Bernt NRT ole-bernt.thorvaldsen@uhr.no 22453954 Torjussen, Liv HiG livt@hig.no 95725470 Tvedt, Terje HiÅ ttv@hials.no 90945587 *Vold, Per SKSK per.vold@sksk.mil.no 55505086 *Wiig, Tore UiS tore.wiig@uis.no 97081570 Aarnes, Jens Harald HiT jens.h.aarnes@hit.no 35575212

*=bare 1. dag **=bare 2. dag Foredragsholdere Thorvaldsen, Ole Bernt Bogen, Terje Hotvedt, Trine Devold, Erik Nolen, Farid Lindseth, Sverre NRT FiO SO NITO AIT Mathivation Center NSO Fagmøteleder Karlsen, Terje HiØ terje.karlsen@hiof.no 95798426 Gruppeinndeling Gruppe 1 S-502 Andreassen, Tommy, NELFO Brekke, Morten, UiA Fossum, Ingerid, HiBu Nilsen, Per Erik Skogh, HiØ Torjussen, Liv, HiG Pedersen, Henrik André, NITO-SØ Gruppe 2 S-502 Antonsen, Dag, HiST Hjelmeseter, Rune, HSH Lurås, Inger Johanne, UiT Gruppe 3 S-502 Austenå, Halvor, HiB Devold, Erik, NITO Hagen, Svein Thore, HiT Kløkstad, Geir, UiA Spondalen, Lisbeth, HiØ Lindseth, Sverre, NSO Gruppe 4 S-222 Fjeldstad, Ståle, HiST Hellen, Knut, HiÅ Homan, Vibecke S., HiVe Naustvoll, Sidsel, HiN Aarnes, Jens Harald HiT Gruppe 5 S-222 Fossum, Ole Kristian, UiT Julbø, Brit, HSH Larsen, Aud, ØF Sivertsen, Guri Korpås, HiST Skretting, Karl, UiS Gruppe 6 S-222 Hansen, Kjell Birger, HiN Moe, Tor, FiG Nummedal, Eli, HiSF Roppestad, Robert, HiØ Skorpen, Solveig, HiÅ