Psykisk helse og rusteam/recovery

Like dokumenter
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery

konsekvenser for miljøterapien

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Prosjekt «Bo og aktivitet Stubben» Balsfjord

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Å bli presset litt ut av sporet

Samhandlingsteamet i Bærum

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Mann 21, Stian ukodet

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

Narvik Svømmeklubbs veileder

Lokale brukerundersøkelse høsten fylkessammenligning

Recoverykompetanse AS

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?)

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler til prosjektfriung.

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

KoRus vest-bergen Reidar Dale

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Recovery. Reidar P. Vibeto

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Jobbmestrende Oppfølging

Hva skjer på Varden september-november 2015

KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp. Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Referat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Mot til å møte Det gode møtet

Elisabeth Franzen Trondheim

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

La din stemme høres!

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

Transkript:

Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent

PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle dager i året. Kjennetegn brukergruppen: ALVORLIG PSYKISK LIDELSE OG ALVORLIG RUSMIDDELBRUK kognitiv svikt, redusert somatisk helse, kasteballer, ufb, dømt til behandling, TPH, mangelfullt rusfritt nettverk, ressurser ligger brakk, sosialt utstøtt og stigmatisert, vold etc.

Psykisk helse og rusteam Sentrale oppgaver: Koordinering av, og samarbeid med tjenester i bydelen. For eksempel NAV Sørge for kontakt med spesialisthelsetjenesten, spesielt nært samarbeid med ROP( LDPS) Hjelp til daglige gjøremål, veiledning Ernæring, fysisk aktivitet, hygiene, økonomi.

Psykisk helse og rusteam Sentrale oppgaver: Motivasjon, krisehåndtering, bidra til ADL Være forutsigbare, tilgjengelige, fleksible og ubyråkratiske Møte brukerne der han/hun er i forhold til utfordringer/tilstand/behov. Det som er nødvendig.

PSYKISK HELSE- OG RUSTEAM -Ansvarliggjøring på alle livets områder. -Hjelper til med økonomi(nav) -Følger opp bruker der han er(i sin (kommunale) bolig, fengsel, institusjon, hospits etc) -Følger opp krisesituasjoner raskt -Følger til avtaler, minner på avtaler -Styrke brukers evne til å bruke nødvendige helse og sosialtjenester - Hvis bruker ikke møter til avtaler, forsøker vi på nytt og på nytt.. - Hyppige(etter behov), faste hjemmebesøk. -.

PSYKISK HELSE- OG RUSTEAM. -Hjelper dem direkte eller koordinerer ift praktiske ting.(flytting, Ikeabesøk, skru sammen en seng etc) Alltid tilgjengelige på tlf. Tilbud om diverse aktiviteter(kafe, trening, turer, kino, ishockeykamper etc) Ikke konfronterende stil, ikke alltid så raske på å sette grenser, og setter grenser på en rolig, respektfull måte. Akseptere atferd. Ydmyke, engasjerte og på tilbudssiden. Hjelper dem til å beholde boligen sin( eks. åpner ikke post..).

PSYKISK HELSE- OG RUSTEAM Fokuserer på her og nå og fremover i samtaler. Hva er brukeren interessert i å snakke om... -Møter brukeren der han/hun er mentalt/psykisk - Har ikke rusfrihet som mål, men rusreduksjon. - Finne løsninger (fort), følg det opp og avslutt..

.

.

FORSKNINGSSPØRSMÅLET Hvordan beskriver personer som mottar tjenester fra psykisk helse og rusteam sine erfaringer med om oppfølgingen er i tråd med ROP-retningslinjens anbefaling nr. 37 om recovery?

Recovery i ROP-retningslinjen 37 «Når det er etablert en god relasjon, er det vesentlig at man har et helhetlig perspektiv på pasientens tilfriskning. Målet er å finne pasientens egne ressurser når det gjelder å finne meningsfylt aktivitet, å få jobb, øke det sosiale nettverket, løse økonomiske og boligmessige behov for å øke livskvalitet og selvfølelse. Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvaliteten bedres.».

Avgrensning og metode Utført innenfor kort periode Individuelle intervjuer, 52 % av brukerne Fokusgruppeintervju ikke benyttet Men vitenskapelig fundamentert studie ved bruk av anerkjent kvalitativ metodologi og analysemetoder gir antagelser om at studien har høy troverdighet og relevans. (Biong og Soggiou).

Hva er dine erfaringer med Psykisk helse og rusteam når det gjelder: Relasjonene til de som jobber i teamet (respekt) Samarbeidet med de som jobber i teamet (IP) At hjelpen du får har et helhetlig perspektiv At ansatte i teamet har fokus på tilfriskningen din (tilknytning, håp, identitet, mening, egenamakt)

Hva er dine erfaringer med Psykisk helse og rusteam når det gjelder: Om hjelpen bidrar til økt sosialt nettverk At du får hjelp til økonomiske og boligmessige behov Om hjelpen bidrar til bedre helse Om hjelpen bidrar til symptom- og rusmestring

FUNN Helhetsinntrykk: det er grunn til å anta at teamet bidrar positivt til brukernes livskvalitet, i tråd med ROP-retningslinjen. 11 svarkoder (basert på spørsmålene) ble inndelt i tre kodegrupper

1. Å respektere grensene jeg har Omhandler hvordan deltakerne erfarte og evaluerte kontakten mellom teamet og seg selv «Teamet maser på meg, det er ok at de maser, bare det ikke blir for mye. Det har ikke blitt for mye enda At det holder avtaler, det er viktig, og at de gjør som de har sagt.de er veldig punktlige De er nysgjerrig på ressursene mine Disse er de eneste som tar meg alvorlig. Jeg stoler på teamet Det skal mye til for meg for å droppe avtaler med dem for å si det sånn»

2. Å få ha de målene som er viktige for meg Omhandler hvordan brukerne erfarte og evaluerte samarbeidet mellom teamet og seg selv «Vi lager mål sammen, mål som er viktige for meg noe jeg gjerne vil Det jeg synes er bra er at fokuset er på å mestre hverdagen og ok, jeg har et rusproblem, jeg har psykiske problemer, men jeg har snakket så mye om det før Vi snakker heller om hvordan det funker i hverdagslivet det er bedre å ha fokus på nå «nå er det sånn og sånn». De er mer opptatt av det som fungerer.

3. Å hjelpe meg med alt jeg spør om Omhandler hvordan deltakerne erfarte og evaluerte innholdet i tjenestene fra teamet. «Det er liksom ikke noen rammer på hjelpen du kan få Her tar de tinga i henda og gjør noe med det. De skriver rapporter og hjelper meg med NAV det er veldig positivt for jeg har møtt så mye motgang gjennom tiden Teamet hjalp meg å skaffe arbeid gikk sammen med meg til arbeidsgiver og NAV Vi hadde rett og slett trening på å komme meg ut, for det var det jeg trengte der og da De er nysgjerrige på ressursene mine. Jeg har aldri møtt noe liknende. Jeg har gått fra helvete til himmelen»

Her tar de tinga i henda og gjør noe med det (hovedkonklusjon) Denne beskrivelsen rommer de ulike forholdene i kodegruppene knyttet til kontakten, samarbeidet og innholdet i tjenestene. Poenget med å ta tingene i henda og gjøre noe med det var å utvikle kontakten og samarbeidet og innholdet i tjenestene fra å «gjøre for» til at brukerne «gjør selv». Dette er noe av det mest sentrale i recoverytankegangen.

Her tar de tinga i henda og gjør noe med det Brukernes erfaringer kan forstås som at teamets innsats tilrettelegger for øvingsarenaer i hverdagen og på ulike områder knyttet til deres livskvalitet I betydningen av å respektere de grensene som brukerne har, synes å være knyttet til å skape forutsetninger for områdene håp og identitet I betydningen av at brukerne får ha de målene som er viktige for dem, synes å være knyttet til å skape forutsetninger for relasjon og gjensidig respekt.

Egne konklusjoner For en rimelig penge har vi fått en rapport som ledere og ansatte er meget stolte av. Motivasjonsøkning Vi har fått bekreftelser på at den relativt dyre tjenesten pr. bruker har effekt og kan forsvares. Vi har fått bekreftelser på at samhandling med bruker og samarbeidspartnere i praksis fungerer.

Egne konklusjoner Møt brukeren der han/hun er. Finn hva han/hun ønsker/vil. Jobb på brukerens premisser så langt det lar seg gjøre. Bruk deg selv, jobb for å skape så liten avstand som mulig og selvfølgelig innenfor faglig forsvarlighet. Ha en real og «vennskapelig» tilnærming. Bruk mest mulig primærpasient-funksjon (relasjon).

Interessert i å lese rapporten? http://www.napha.no/bedre-livskvalitet-med-recovery/ http://rop.no/artikler/tar-tingene-i-henda-og-gjoer-noemed-det http://psykiskhelsearbeid.no/content/7204/finnesrecovery-i-tjenesten Fjørtoft & Tjelta 2014 tar tinga i henda og gjør noe med det.

tar tingene i henda og gjør noe med det SLUTT