Mastergradsprosjekter

Mastergradsprosjekter Åpen fremlegging Program m/ prosjektsammendrag Institutt for optometri og synsvitenskap Master i optometri og synsvitenskap (MOS) Master i synspedagogikk og synsrehabilitering (MSS) Onsdag 8. juni 2016 Moderator: Vibeke Sundling Rom/auditorium: Becker er Norges Optikerforund har klarert 4 etterutdanningspoeng i deres etterutdanningsprogram (NOFEP) for deltagelse på arrangementet

09:00 Velkomsthilsen av studiekoordinator (MOS) førsteamanuensis Per Lundmark og moderator for dagen førsteamanuensis Vibeke Sundling 09:05 1. Forekomst av synsanomalier hos barn i tidlig skolealder 6-7 år (MOS) Heidi Rygh Refseth (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 09:25 2. Prevalens av självrapporterad allergi, andel med okulär allergi och allvarlighetsgrad av okulära symptom undersökt i en norsk optometrisk verksamhet (MOS) Sanna Ekeroth (veileder førsteamanuensis Bente Monica Aakre) ca. 09:45 3. Små barn med synssvekkelser i en digital verden (MSS) Inger Lene Hustuft (veileder førsteamanuensis Vibeke Sundling) ca. 10:05 05 Pause (15 ( min) 10:30 4. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Sammenheng mellom leseferdighet, øyemotorikk og visuell persepsjon Simon Dørheim (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 10:50 5. Vision and Reading Abilities in Icelandic Children aged 8-12 years (MOS) Jona Birna Ragnarsdottir (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 11:10 10 6. Forekomst av tørre øyne hos voksne pasienter i norsk optometrisk praksis (MOS) Ingeborg Sand (veileder førsteamanuensis Vibeke Sundling) ca. 11:30 Lunsj (45 min) 12:15 7. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Klinisk vurdering av øyemotorikk og visuell persepsjon Liv Barane Frøyland (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 12:35 8. Synsfunksjon nksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Sammenheng mellom akkommodasjon og astenopi Anne Marit Hegge (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) ca. 12:55 9. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8 12 år (MOS) - Vurdering av binokulær funksjon Eli Aspelund (veileder førsteamanuensis Trine Langaas) 13:15 15 Avslutning ved moderator Vibeke Sundling Norges Optikerforbunds (NOF) utmerkelse «Sølvretinoskopet for beste masteroppgave» vil i ettertid bli tildelt til det masterprosjektet som totalt sett blir vurdert som best. Dette etter NOFs retningslinjer for prisen.

1. Forekomst av synsanomalier hos barn i tidlig skolealder 6-76 år av Heidi Rygh Refseth BAKGRUNN: Den eneste offentlige synsundersøkelsen av barn i Norge i dag foregår på helsestasjonen på 4-årskontrollen. Ingen barn undersøkes av autorisert øyehelsepersonell. Det finnes ikke tall på hva syn og samsynssatus er på norske barn i dag. FORMÅL: Målet med denne studien var å vise prevalensen av synsanomalier på en gruppe norske skolebarn ved 6-7 års alder. METODE: Elever ble rekruttert fra to skoler i Lillehammer kommune. Det ble sendt ut spørreskjema i forkant av undersøkelsene. 57 elever ble testet, seks elever ble ekskludert. Det ble tatt en rekke syns- og samsynsmålinger som ble analysert i SPSS. RESULTATER: 18 barn (32%) hadde symptomatisk score på symptomspørreskjemaet. Fire barn (7,8%) hadde dårligere enn 0,09 i avstandsvisus binokulært. På nær hadde 40 barn (78%) dårligere enn 0,09 i visus binokulært, tre av disse under 0,3. 14 barn hadde stereosyn som var dårligere enn 60". Ni barn (17,6%) ble retinoskopert til +1,75 DS på ett eller begge øynene. Ett barn (2%) ble retinoskopert til +2,25 DS. Det ble det målt forier på nær utenom normalområdet på 18 barn (35%); To barn ble målt til 8 exofori, ett barn til 7 esofori, ett barn til 5 esofori, syv barn til 3 esofori og syv barn til 1 esofori. 42 barn (82,4%) hadde en monokulær akkommodasjonsamplitude som er dårligere enn normalverdien på 15,5 ±2. Binokulært så lå 24 barn (47,1%) under normalen. Det er korrelasjon mellom symptomatisk spørreskjema og binokulær akkommodasjonsamplitude til blur (P=0,022). Seks barn (11,8%) hadde en pseudokonvergens insuffisiens. Fem barn (9,8%) ble i dette studiet identifisert som akkommodasjons excess. 16 barn (31,4%) hadde et konvergensnærpunkt som ligger under normalverdiene. Men bare ett av de (2%) tilfredsstilte kravene til konvergens insuffisiens. KONKLUSJON: Alle barna var lettere til middels hypermetrope. Det ble målt avvik på samsynstestene, der akkommodasjonsmålingene pekte seg ut med størst og høyest prevalens av avvik. Det er likevel litt for få barn i denne studien til å gi et helt sikkert bilde av prevalens av synsanomalier. Nøkkelord: Prevalens, synsanomalier, barn

2. Prevalens av självrapporterad allergi, andel med okulär allergi och allvarlighetsgrad av okulära o symptom undersökt i en norsk optometrisk verksamhet. Av Sanna Ekeroth Sammanfattning Inledning: Denna studie var en tvärsnittsstudie. Man har önskat finna prevalensen av självrapporterad allergi och okulär allergi av de som uppsöker en norsk optometrisk verksamhet. Vilken allvarlighetsgrad okulära symptom har, hur ögonsymptom behandlats och vem som har bistått besvären. Metod: Prevalensen bestämdes genom att i anamnesen fastställa om det finns allergi eller inte. De som responderat positivt har sedan fått fylla ut ett frågeformulär. Insamlingen av data utfördes av en specifik optiker under tidsintervallet mellan september 2014 och april 2015. Allergierna självrapporterades och symptom graderades enligt allvarlighetsgrad, frekvens och vilka månader under året symptomen upplevdes. För att se om det är något sammanhang mellan variabler på kategorinivå har det använts en χ2-test. Resultat: Totalt tillfrågades 590 personer (genomsnittsålder 44, 3 ± 16,5 år, 69 % kvinnor), av dessa hade 18,5 % (n=109) allergi. Allergisk konjunktivit uppgavs av 45 % (n=47) av allergikerna, 8 % totalt. Av allergikerna hade 50 % någon form av ögonsymptom, från milda till moderata besvär. Av de som tog medicin för sin allergi var det 81 % (n=81), 5,7 % (n=6) hade någon gång tagit ledigt från arbetet och 47,6% (n=40) använde ögondroppar. Av ögondropparna användes antihistaminer eller okulära smörjmedel. Av allergikerna hade 3,6 % (n=3) fått hjälp av en optiker för medicinering. 18,4% (n=19) kunde tänka sig en specialistundersökning för att ytterligare utreda sin okulära allergi och bästa sättet att behandla den. Slutsats: Allergi och okulär allergi är relativt vanligt bland de som uppsöker optiker. Hälften av alla allergiker hade från milda till moderata ögonsymptom. Närapå lika många använder någon form av ögondroppar. De flesta som använder ögondroppar för sin allergi använder antihistaminer. Nästan en femtedel kunde tänka sig en specialistundersökning för att ytterligare utreda sin okulära allergi och hur man på bästa sätt behandlar denna. Klinisk relevans: Få en uppfattning om förekomst och allvarlighetsgrad av okulära symptom hos allergiker som uppsöker optiker. En avhandling inlämnad till Høgskolen i Sørøst-Norge för graden master i optometri och synvetenskap. Fakultet för hälsovetenskap, institut för optometri och synvetenskap av Sanna Ekeroth 29.04.2016 Nyckelord: Allergi, okulär allergi, symptom och behandling.

3. Små barn med synssvekkelser i en digital verden av Inger Lene Hustuft Studien har kartlagt om barn med moderat og alvorlig synssvekkelse (0-5 år) tar i bruk digitale enheter ved samme alder som normaltseende barn, og om det er ulikheter i hvordan digitale enheter brukes. I tillegg ble det undersøkt hvem barna bruker digitale enheter sammen med og foreldrenes holdning til barnas bruk av digitale enheter. Bakgrunnen for å undersøke disse spørsmålene var at små barns hverdag i større og større grad digitaliseres. Fra en synspedagogs ståsted var det et ønske å få vite om barn med synssvekkelser i like stor grad som normaltseende barn hang med i denne utviklingen. Det er viktig at nettverket av fagpersoner rundt barn med synssvekkelser får kunnskap om disse barnas bruk av digitale enheter og om den skiller seg fra normaltseende barns bruk. Det ble sendt ut spørreskjema til foreldrene til barn med synssvekkelser (n=42) som fikk, eller hadde fått tjenester fra Statped, fagavdeling syn. Kontrollgruppen (n=94) ble rekruttert fra to barnehager. Studien viste at mange barn i dag trer inn i den digitale verden i tidlig alder. Nær halvparten var ett år eller yngre første gang de brukte nettbrett og smarttelefon. Funnene antydet en dreining de siste årene med hensyn til hvilke digitale enheter barna bruker. Studien viste også at foreldre til barn i førskolealder i stor grad var positive til og opptatt av sine barn deltagelse i den digitale verden. Foreldre til barn med synssvekkelse var i større grad positive til bruk av digitale enheter og mer deltagende enn foreldre til barn med normalt syn. Dette stiller krav til at fagpersoner i nettverket rundt de synshemmede barna har en bevissthet om temaet, og er i stand til å bistå med aktuelle råd og veiledning. Studien avdekket ingen digitale skiller mellom barn med synssvekkelser og barn med normalt syn for aldersgruppen 0 til 5 år. De aller fleste hadde tilgang på digitale enheter, men vi fant at det ikke var ensbetydende med at barnet brukte disse selv. Selv om de fleste barna i begge gruppene hadde erfaringer fra bruk av ulike digitale enheter fra tidlig alder, var det fortsatt noen barn som ikke hadde det. Det å ha god digital kompetanse er viktig i dagens samfunn, og barnehagen er en arena som kan bidra til at alle barn får erfaringer med digitale enheter før de begynner på skolen. For barna med synssvekkelse er det viktig at det finnes kunnskap om bruk og tilrettelegging av digitale enheter i nettverket rundt barna, slik at disse enhetene kan være et nyttig hjelpemiddel som barna syns det er naturlig å bruke. Nøkkelord: Små barn med synssvekkelser, bruk av digitale enheter, digitalt skille, foreldres holdning til digitale enheter

4. Lesing og synsfunksjon hos barn 8-12 8 år: Sammenheng mellom leseferdighet, øyemotorikk og visuell persepsjon. Av Simon Dørheim Bakgrunn: På tross av at man stort sett er enig i at synet ikke er årsak til spesifikke lesevansker er det fortsatt uklart i hvor stor grad lesing påvirkes av synsmessige forhold. Om det er sammenheng mellom leseferdighet, øyebevegelser og visuell persepsjon er omstridt. Formål: Formålet med studien har vært å se etter sammenhenger mellom syn og lesing. Med syn menes mer enn tradisjonelle optometriske målinger. Det har i studien blitt lagt særlig vekt på øyemotorisk og visuell prestasjon. Metode: Forsøkspersonene ble rekruttert fortløpende i forbindelse med synsundersøkelse i optometrisk praksis. De som valgte å delta i studien ble etter en omfattende synsundersøkelse satt opp på ny time for utvidet testing. Utvidet testing bestod av Develompental Eye Movement test (DEM), Test of Visual Perceptual Skills 3rd ed. (TVPS), Groffman Visual Tracing test og Språk 6-16. Resultater: 70 barn i alderen 8-12 år har deltatt i studien. 32 av barna rapporterte at de hadde eller opplevde lesevansker. Det ble funnet god korrelasjon mellom øyemotorikk og lesehastighet når øyemotorikk testes med DEM (Pearson r=0,540, p<0,001). Det ble også funnet god korrelasjon mellom visuell persepsjon og språkforståelse når visuell persepsjon testes med TVPS (Pearson r=0,506, p<0,001). Det ble i tillegg funnet statistisk signifikante forskjeller både i tradisjonelle synsvariabler, øyemotorisk prestasjon og visuell persepsjon ved sammenligning av de som rapporterer lesevansker og de som ikke rapporterer lesevansker. Det ble ikke funnet korrelasjon mellom GVT og lesetester. Konklusjon: Lesehastighet og språkforståelse ser ut til å påvirkes av både tradisjonelle synsvariabler, øyemotorikk og visuell persepsjon. Nøkkelord: Syn, lesing, lesevansker, øyemotorikk, visuell persepsjon.

5. Vision and Reading Abilities in Icelandic Children ages 8-12 years Av Jona Birna Ragnarsdottir Abstract

6. Forekomst av tørre øyne hos voksne pasienter i norsk optometrisk praksis av Ingeborg Sand Formål: Studiens primære formål var å kartlegge forekomsten av tørre øyne hos pasienter i norsk optometrisk praksis ved hjelp av spørreskjema og kliniske tester for tørre øyne. Metode: 192 kvinner og menn i alderen 18 70 år deltok i studien. Datainnsamlingen foregikk i ulike avdelinger hos Krogh Optikk AS i februar-mars 2016. Undersøkelsene ble utført ved hjelp av spørreskjema og ordinære kliniske optometriske tester for tørre øyne. I tillegg ble kjønn, alder, gjennomsnitt antall timer med PC-skjerm per dag og medisinbruk notert. Vi definerte tørt øye basert på symptomer på tørt øye (Ocular Surface Disease Index, OSDI 23) og minst et positivt funn på tørre øyne (Fluorescein Break-Up Time, FBUT 5 sekunder, phenol rød tråd-test, PRT 10 mm og/ eller staining gradert ved Oxford Grading Scheme 3). Spearmans Rank-Order-korrelasjon ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom symptomer og kliniske tegn på tørre øyne, og Kji-kvadrattest ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom risikofaktorer og tørre øyne. Resultater: Av de 192 pasientene ble 54 (28%) diagnostisert med tørre øyne etter gjeldende diagnosekriterium. Det ble funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom symptomer på tørre øyne og følgende tørre øyne funn: FBUT (rs=0,286, p < 0,0005), LIPCOF (rs=0,145, p=0,45), konjunktival injeksjon (rs=0,324, p < 0,0005) og ekspresjon av meibomske kjertler (rs=0,211, p=0,003). Ved undersøkelse av sammenheng mellom risikofaktorer og tørt øye ble det funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom aldersgrupper og tørt øye, χ²= 8,831, p = 0,012. Sammenhengen ble funnet å være noe svak (Cramers V = 0,214). Det ble ikke funnet sammenheng mellom tørt øye og de øvrige undersøkte risikofaktorene, kjønn, kontaktlinsebruk, medisiner og arbeid ved PC-skjerm. Konklusjon: Studien viser at tørre øyne er en relativt hyppig forekommende tilstand hos pasienter undersøkt hos optiker. Tørt øye er en underdiagnostisert tilstand som kan påvirke syns- og livskvaliteten til pasientene som rammes. Dersom optikere blir dyktigere til å avdekke tilstanden hos sine pasienter, vil flere pasienter få tilgang til riktig behandling enten hos sin optiker i førstelinjetjenesten eller hos øyelege i spesialisthelsetjenesten. Dette vil bidra til å bedre pasientenes synsfunksjon og livskvalitet og forebygge skader øyets overflate. Nøkkelord: Forekomst tørre øyne, keratokonjuctivitis sicca, MGD, OSDI

7. Synsfunksjon og leseferdigheter hos barn 8-12 12år en klinisk vurdering av øyemotorikk og visuell persepsjon. Av Liv Barane Frøyland

8. Synsfunksjon og leseferdighet hos barn 8-12 år Sammenheng mellom akkommodasjon og astenopi Av Anne Marit Hegge Hensikt: Sammenheng mellom synsfunksjon og leseferdigheter er blitt debattert og diskutert i mange artikler siste år. Det finnes lite norsk forskning rundt temaet akkomodasjon og lesing, og internasjonale studier gir ingen klare konklusjoner. Formålet med dette studiet var å se på om det var en sammenheng mellom lesehastighet og akkomodasjon i et utvalg av norske barn som kom til undersøkelse i optometrisk praksis, og i hvilken grad symptomer var relatert til akkommodasjonsfunksjon. Metode: 79 barn fra 8 til 12 år, som kom til synsundersøkelse på 5 ulike steder i Norge, ble rekruttert til studiet. Alle gjennomgikk synsundersøkelse og et utvidet batteri av tester for samsyn og fokusering på nær. Akkommodasjonsamplitude, positiv- og negativ relativ akkommodasjon, monokulær og binokulær akkommodasjonsfasilitet, MEM retinoskopi og krysskort ble utført. Symptomer ble registrert ved bruk av «Convergence Insufficiency Symptom Survey» (CISS) skjema som barna måtte besvare. Resultater: 45 barn møtte inklusjonskriteriene for videre analyse. 23 av barna rapporterte om lesevansker og 68 % i denne gruppen hadde akkommodasjonsproblemer. Gjennomsnittlig CISS skår var høyere for barna med lesevansker (20,6 poeng +/-7,1) enn for de uten lesevansker (12,0 poeng +/-9,1), (ANOVA p=0,001) Ved bruk av en grenseverdi på 16 poeng hadde CISS skjemaet en sensitivitet på 68,2% og en spesifisitet på 73,9% for identifisering av lesevansker. Det ble ikke funnet signifikant forskjell på symptomer hos barna som ikke hadde lesevansker uavhengig om de hadde akkommodasjonsvansker. Konklusjon: CISS skjema er godt egnet for å finne barn med lesevansker, men ikke så godt egnet til å finne barn med akkommodasjonsvansker uten redusert konvergens. Sammen med objektive tester av akkommodasjons- og konvergens-evne kan CISS skjemaet hjelpe optikeren til å sette diagnose og beslutte riktig håndtering av barn som kommer til optometrisk undersøkelse. Nøkkelord: Akkomodasjon, leseferdigheter, barn, symptomer

9. Synsfunksjon og leseferdigheter blant barn mellom 8 og 12 år. Vurdering av binokulær funksjon. av Eli Aspelund Bakgrunn: Synet er menneskets mest avanserte og dominerende sans. Derfor er det viktig å oppdage og behandle eventuelle problemer knyttet til synsfunksjonen så tidlig som mulig. Synet spiller en viktig rolle for et barns læringsprosess, men nøyaktig hvilken sammenheng det er mellom syn og læring er ikke kjent. Studier i andre land antyder sammenheng mellom lesehastighet og binokulær funksjon. Det er derimot lite forskning på dette området i Norge. Formål: Kartlegge synsfunksjonen til barn i alderen 8-12 år som oppsøker en optometrisk praksis for en synsundersøkelse. Gjøre en vurdering av binokulær funksjon i forhold til resultat oppnådd på «Språk 6-16 deltest Lesehastighet» Metode: Alle friske barn med norsk som hovedspråk ble tilbudt å delta i studien. De gjennomgikk en grundig synsundersøkelse, samt tilleggstester av øyemotorisk presisjon, persepsjon og en screeningstest «Språk 6-16». De utvalgte målingene for binokulær funksjon som er vurdert er fori med von Graefes avstand og nær, fori med Howell forikort nær, AC/A-forhold, fusjonsreserver avstand og nær, konvergensnærpunkt, stereosyn og vergensfasilitet. Resultater: Studien inkluderte 81 barn der flesteparten var ukorrigerte på tidspunktet for synsundersøkelsen. Vurdering av synsfunksjon finner gjennomsnittsverdier nært opptil det angitt i litteraturen. På bakgrunn av resultatet på «Språk 6-16 deltest Lesehastighet» ble 63 barn vurdert til å ha «normal og høy lesehastighet» og 18 barn «lav lesehastighet». Sammenligning av binokulær funksjon på avstand og nær i disse to gruppene viste ingen statistisk signifikant forskjell. Konklusjon: Synsfunksjonen til et utvalg friske, norske barn skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnittsverdier angitt i andre studier. Barna i gruppen «lav lesehastighet» hadde ikke statisk signifikant dårligere binokulær funksjon enn barna i gruppen «normal og høy lesehastighet». Nøkkelord: synsfunksjon, binokulær funksjon, «Språk 6-16 deltest Lesehastighet»