Rv. 34 Grime Vesleelva i Søndre Land kommune Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger Januar 2009
Forord 1 Rv 34 utgjør hovedforbindelsen mot hovedstadsområdet, hovedflyplass, Gran og Lunner kommuner for Nordre og Søndre Land. Vegen brukes også som forbindelse mellom Gardermoen, Oslo-området og Valdres. Rv 34 gjennom Søndre Land er en del av den gamle kongevegen mellom Oslo og Bergen. Dette var lenge en av de sentrale hovedvegene i Norge. Dagens riksveg 34 mellom Grime og Vesleelva er smal og svingete og har dårlig vegfundament. Vegbredden varierer mellom 5,5 og 7 meter. Det er mange avkjørsler og bebyggelsen ligger til dels tett inntil vegen. Dette skaper problemer både for trafikksikkerhet og framkommelighet. I gjennomsnitt over året trafikkerer til daglig om lag 1600-1700 kjøretøy vegen. Antall varierer noe med hvor en befinner seg innenfor parsellen. Rundt ti prosent av kjøretøyene er tunge. Vegen går gjennom et jord- og skogbruksdistrikt og fungerer både som lokal- og gjennomfartsveg. Det er nå utarbeidet en forhåndsvurdering av mulig bompengefinansiering av rv. 34 Grime - Vesleelva som presenteres i denne rapporten og som vil danne grunnlag for lokalpolitisk behandling i de berørte kommunene og i fylkeskommunen. Øvrige strekninger på rv. 34 er ikke med i denne forhåndsvurderingen, men strekningene og standard er omtalt. Forhåndsvurderingen er utarbeidet av Statens vegvesen region øst.
Innhold 2 1. Bakgrunn og grunnlag 3 1.1 Tidligere utredninger og initiativ...3 1.2 Nasjonal transportplan 2010-2019 og Statens vegvesens handlingsprogram 2010-2013...3 2. Beskrivelse av utbyggingsprosjektet 5 2.1 Ny veg:... 5 2.2 Dagens situasjon...5 2.3 Mål for planen...5 2.4 Planstatus...8 2.5 Utbyggingskostnad...8 2.6 Virkninger av prosjektet...8 3. Bompengeordning 9 3.1 Rammebetingelser for bompengeinnkreving...9 3.2 Plassering av bomstasjon...9 3.3 Reduksjon i trafikkgrunnlaget... 10 3.4 System for innkreving... 10 3.5 Takster og rabattordninger... 10 4. Finansieringsopplegg 12 4.1 Formell prosedyre i bompengesaker forhåndsvurdering... 12 4.2 Foreløpig vurdering av alternative finansieringsopplegg, alle kostnader i 2008-kroner... 13 5. VEDLEGG: Øvrige strekninger på rv. 3 14 5.1 Status... 14 5.2 Trafikkmengder... 14 5.3 Ulykker og ulykkestyper:... 14
1. Bakgrunn og grunnlag 3 1.1 Tidligere utredninger og initiativ Behovet for utbedring av rv. 34 mellom Grime og Vesleelva har vært tatt opp ved en rekke anledninger og i flere fora opp gjennom årene. I 1992 ble det utarbeidet et forslag til detaljplan for utbedring av strekningen Grime - Vesleeelva. Denne planen var til høring i 1992, men ble ikke fulgt opp med noen formelle planvedtak da nødvendig bevilgning uteble. Som et resultat av lokalpolitisk enighet mellom kommunene i Vestoppland ble utbygging av Grime Vesleelva i St.prp. nr. 74 (2000-2001) Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland knyttet opp mot rv. 4 utbyggingen i Oppland. Fase 1 av denne rv. 4 utbyggingen omfattet strekningen Reinsvoll - Hunndalen (omlegging forbi Raufoss) samt bygging av forbikjøringsfelt på strekningen Lygna Nord Einavoll. Fase 2 omfattet omlegging av strekningen Roa - Jaren, bygging av forbikjøringsfelt på strekningen Amundrud Almenningsdelet (Lygna Sør) samt utbedring av rv 34 på strekningen Grime - Vesleelva. Fase 1 er ferdig utbygd, Lygna N Einavoll i 2004 og Reinsvoll Hunndalen i 2006. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplaner for hele Fase 2. Reguleringsplanene er vedtatt i Gran kommune og Søndre Land kommune, men ikke i Lunner kommune. Lunner ønsker å utrede nye alternativer. I den senere årene er det flere ganger reist spørsmålet om utbygging av rv. 34 kan delfinansieres med inntekter fra en bomstasjon på rv. 4 Roa Jaren. Bakgrunnen for dette er det såkalte nytteprinsippet. Det vil si at de som betaler bompenger, skal ha nytte av vegprosjektet. Sammenhengen må også gå andre vegen, slik at de som har nytte av et vegprosjekt, også skal betale bompenger. Samferdselsdepartementet ønsker å legge stor vekt på nytteprinsippet og de siste signalene fra sentralt hold går ut på at koblingen av rv. 34 mot rv. 4 ikke lenger er aktuell. På bakgrunn av dette er det foreslått at Grime Vesleelva lanseres som et eget bompengeprosjekt uavhengig av rv. 4. Foreliggende forhåndsvurdering danner grunnlag for å vurdere hvorvidt man skal gå videre med denne saken. 1.2 Nasjonal transportplan 2010-2019 og Statens vegvesens handlingsprogram 2010-2013 Rv. 34 inngår i det som benevnes øvrig riksvegnett. Som følge av den planlagte
forvaltningsreformen vil det bli opp til de nye regionale myndigheter å prioritere midler til utbedring av rv. 34. Forvaltningsreformen planlegges innført fra 1.1.2010. I inneværende Handlingsprogram (HP) for 2010 2013 er rv. 34 Grime Vesleelva inne med 70 mill kr. I forslag til NTP 2010 2019 har øvrige riksveger (inkludert rv. 34) i hele Oppland en ramme på 50 mill kr pr år. NTP 2010 2019 forventes behandlet i Stortinget våren 2009. Revidert Handlingsprogram 2010 2013 forventes behandlet høsten 2009. Dette innebærer at det i skrivende stund ikke foreligger forslag om statlige investeringsmidler til Grime Vesleelva. 4
2. Beskrivelse av utbyggingsprosjektet 5 På strekningen Grime Vesleelva viser vedtatt reguleringsplan løsninger og standard på ny veg. Planbeskrivelse og plantegninger er tilgjengelig på Vegvesenets internettside: www.vegvesen.no\vegprosjekter\rv.34 Grime-Vesleelva 2.1 Ny veg: Veglengde 10.3 kilometer, Det blir ca 2.6 km gang-/sykkelveg og ca 4.5 km gangforbindelse basert på rester av den gamle kongevegen og nye traktorveger/atkomstveger. Til sammen 7.1 km. Vegbredde 7.5 meter 34 busslommer skal utbedres og tilpasses Ca 120 boliger får ny og mer trafikksikker atkomst til vegen Ca 80 boliger får tiltak mot støy 2.2 Dagens situasjon Vegen går gjennom et jord- og skogbruksdistrikt øst for Randsfjorden. Vegen fungerer både som lokal- og gjennomfartsveg. Bebyggelsen ligger til dels tett inn på vegen med adkomst direkte til denne. Dagens vegbredde varierer mellom 5,5 og 7m. 2.3 Mål for planen Bedre standarden på vegen gjennom følgende tiltak: Øke vegbredden med mulighet for å markere midtlinje for skille mellom kjøreretninger. Rette ut svinger samt høy- og lavbrekk Samle avkjørsler og plassere disse på steder med god oversikt. Etablere busslommer. Beholde gang- og sykkelveg fra sør fra barnehagen (tidl Grime skole) til Grimebakken og forlenge den fram til avkjørsel til Grimebakken. Gang- og sykkelveg i nord fra Søndre Halmrast t.o.m. golfbaneområdet. Dette gir til sammen 2,6km gang og sykkelveger På strekningen mellom Grimebakken og Søndre Halmrast finnes øst for riksvegen deler av en gammel kongeveg. Ved å koble denne sammen med å bygge traktorveger og benytte elementer i forbindelse med avkjørselsreguleringer kan vi få lengre sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelser. Etablere opplagsplasser for henting av tømmer med større kjøretøy. Gjennomføre støytiltak etter gjeldende retningslinjer.
Det tas sikte på å bygge en terrengtilpasset veg formet i forhold til det kulturlandskapet den går gjennom. Vegen gis en standard slik at den kan skiltes med 80 km/t med unntak av et område i sør fra Grime barnehage til Grimebakken og i nord fra Søndre Halmrast og nordover forbi golfbanen. 6
RV. 34 GRIME - VESLEELVA 7
2.4 Planstatus 8 Reguleringsplan er vedtatt i Søndre Land kommune 23. juni 2008 Vedtatt reguleringsplan er en forutsetning for videre behandling/finansiering. Det betyr og at Statens vegvesen har det formelle grunnlag for å starte grunnervervsprosessen når finansiering er ordnet. 2.5 Utbyggingskostnad Utbyggingskostnaden er beregnet til ca 170 millioner i 2008 prisnivå. 2.6 Virkninger av prosjektet Forslag til ny rv 34 forutsettes å gi området en oppgradert veg der det er tatt hensyn til: Trafikksikkerhet Trafikkavvikling for gjennomgangstrafikk og lokal trafikk Gående og syklende Vegtrafikkstøy Eksisterende bebyggelse
3. Bompengeordning 9 3.1 Rammebetingelser for bompengeinnkreving St.meld. nr. 24 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006 2015 sier om bompengeinnkreving: Bruk av bompenger er hjemlet i veglovens 27. Det er et prinsipielt skille i riksvegnettet mellom stamveger og øvrige riksveger. Stamvegene er underlagt nasjonal prioritering, mens fylkeskommunens prioriteringer skal tillegges avgjørende vekt for øvrige riksveger, innenfor føringer fastlagt av Stortinget og departementet. Bompengeandel og nytteprinsippet: I utgangspunktet stilles det i dag krav om minst 50 pst bompengeandel for at et bompengeprosjekt skal bli godkjent. Denne andelen varierer imidlertid fra prosjekt til prosjekt, avhengig bl.a. av hvor stor andel av finansieringen lokale myndigheter ønsker at bilistene skal bidra med, trafikkgrunnlaget mm. I praksis er det akseptert en del prosjekter der bompengeandelen er lavere enn 50 pst. Lav bompengeandel er uheldig fordi det lettere kan føre til at ulønnsomme prosjekter blir for høyt prioritert. Samferdselsdepartementet mener på denne bakgrunn at minimum 50 pst bompengeandel må være et krav ved framtidige bompengeprosjekter. Det er tidligere lagt til grunn at de som betaler bompenger, skal ha nytte av vegprosjektet. Sammenhengen må også gå andre vegen, slik at de som har nytte av et vegprosjekt, også skal betale bompenger. Samferdselsdepartementet ønsker å legge stor vekt på nytteprinsippet. Det er viktig å etablere klare kriterier som gir en rettesnor for hvordan prinsippet skal følges. Det vil her være forskjell mellom enkeltprosjekter og pakker. For enkeltprosjekter bør prinsippet være enkelt å praktisere ved at bomstasjonen etableres i tilknytning til prosjektet. Det skal ikke planlegges lengre bompengeperiode enn 15 år. Perioden kan etter søknad til Vegdirektoratet forlenges med inntil fem år. Det foreligger egne retningslinjer for standard takstsystem som gir mulighet for rabatt på 30, 40 og 50 % avhengig av antall forhåndsbetalte passeringer. Før en bompengesak fremmes for Stortinget til endelig godkjenning, skal det foreligge detaljplanoverslag med maksimal usikkerhet ±10 %. Det vil i praksis si at det må foreligge godkjent reguleringsplan for vegtiltaket. 3.2 Plassering av bomstasjon Plasseringen av bomstasjonen inngår i forslag til bompengeordning og skal vedtas av
kommunestyret. Plasseringen skal senere utredes nærmere innenfor de rammene som er gitt i det omtalte nytteprinsippet (se kap. 3.1). Normalt skal bomstasjonen plasseres på eller i tilknytning til utbyggingsstrekningen. Som utgangspunkt for beregning av bompengetakst i kap 4 er det regnet med plassering av bomstasjonen i søre ende av parsellen. 10 3.3 Reduksjon i trafikkgrunnlaget Det må tas høyde for en viss reduksjon i trafikken når det innføres bompengebetaling fordi noen trafikanter: dels vil benytte andre kjøreruter uten bomavgift (trafikklekkasje til andre ruter) dels vil benytte andre transportmidler dels vil utelate noen bilreiser Det må derfor påregnes en reduksjon i trafikkgrunnlaget pga bompengene som særlig er avhengig av størrelsen på bomavgiften, tilgangen til alternative transportmidler, aktuelle omkjøringsveger uten bomavgift og muligheten for alternative reisemål for innkjøps- og arbeidsreiser mv. I den foreløpige vurdering av finansieringen (pkt 4.2) er reduksjon i trafikkgrunnlaget antatt til 15 %. 3.4 System for innkreving Betaling av bompenger vil skje i en automatisk bomstasjon. I en slik stasjon finnes verken betjening eller myntautomat. Stasjonen består av et antennepunkt der alle passerende kjøretøyer registreres automatisk. Registrering kan skje på to måter: De bilister som har tegnet et AutoPASS-abonnement hos bompengeselskapet, har montert en elektronisk brikke i bilen. Via denne brikken blir passering registrert og avgift belastet kundens AutoPASS-konto (forhåndsinnbetalt beløp). Bilister uten brikke eller gyldig AutoPASS-avtale registreres ved hjelp av videobilde som tas av kjøretøyets registreringsnummer og det sendes faktura i ettertid til bileieren for antall registrerte passeringer over en viss periode. Den store fordelen ved automatiske bomstasjoner er at de ikke krever bygging av ekstra kjørefelt ut over det selve vegen krever, men at alt utstyr plasseres på stolper ved siden eller på portaler over vegen. Dessuten vil driftskostnadene være lavere enn ved bemannede bomstasjoner. 3.5 Takster og rabattordninger Det forutsettes at takstene justeres i samsvar med prisutviklingen. En del trafikantgrupper er fritatt for betaling av avgift. Det gjelder blant annet syklende, motorsyklister, utrykningskjøretøyer og busser i rute. I henhold til gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg
skal det være en ordning som gir rabatt ved forhåndsinnbetalt avgift. 11 I den foreløpige vurdering av finansieringen (pkt. 4.2) er det antatt et inntektsbortfall på grunn av abonnement og rabatt på 25 %. Når forslag til plassering av bomstasjon foreligger vil det i senere utredninger bli vurdert forholdet mellom lokal- og gjennomgangstrafikk og belastningen på de ulike grupper. Det er Vegdirektoratet som skal godkjenne takst- og rabattsystemet for bompengeselskapet.
4. Finansieringsopplegg 12 4.1 Formell prosedyre i bompengesaker forhåndsvurdering Formelle prosedyrer knyttet til bompengeprosjekter er beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 102 Bompengeprosjekter. I figuren nedenfor er vist hvilke faser som normalt må gjennomgås ved forberedelse av et bompengeprosjekt. Hovedansvarlig for framdriften i hver fase er markert med gult. Planlegging av et vegprosjekt etter plan- og bygningsloven og forberedelse av et bompengeprosjekt er to selvstendige prosesser. Disse prosessene er likevel knyttet til hverandre ved at det til de ulike stegene i bompengesaken knyttes krav til planavklaring. Når det fremmes foreløpig forslag til bompengeordning (fase 4) skal det foreligge vedtatt kommunedelplan for (evt deler av) prosjektet. Når endelig forslag til bompengeordning fremmes (fase 6) skal det foreligge vedtatt reguleringsplan for (evt deler av) prosjektet. Fase 1 2 Interesseorganisasj Kommuner Fylkeskommuner Initiativ om utredning av alternativ finansiering 3 Kartlegging av lokalpolitisk oppslutning 4 5 6 Høring 7 Høring 8 9 Prinsippvedtak om bompengeordning Uttalelse til bompengeordning, evt vedtak om garanti Endelig vedtak om bompengeordning evt vedtak om garanti Bompenge selskap Evt opprettelse av Bompengeselskap Evt opprettelse av bompengeselskap Bompengeavtale Statens vegvesen Regionkontor Forhåndsvurderinger Foreløpig forslag til bompengeordning Endelig forslag til bompengeordning Oversendelse av saken til VD Vegdirektoratet (VD) Omtale i NTP Forbered-else av saken til SD Samf. Dep (SD) Omtale i NTP Framlegg av St.prop for Stortinget Storting Orientering til Stortinget i NTP Vedtak i Stortinget 10 Driftsavtale Driftsavtale Denne forhåndsvurderingen for rv. 34 Grime - Vesleelva utgjør fase 2 i tabellen ovenfor og er basert på lokale initiativ framkommet i 2008. En forhåndsvurdering skal kartlegge om det finnes tilstrekkelig grunnlag for å fortsette
arbeidet med en mer konkret utredning om (delvis) bompengefinansiering. Forhåndsvurderingen skal ikke være for detaljert, men skal primært klarlegge om det er grunnlag for å gå videre med prosjektet og hvordan dette eventuelt skal skje. Spesielt er det viktig å få kartlagt hvor stort bompengebidraget (bomtakstene) må være, basert på antatte utbyggingskostnader og statlige bevilgninger. 13 4.2 Foreløpig vurdering av alternative finansieringsopplegg, alle kostnader i 2008- kroner Basert på forutsetningene beskrevet nedenfor er det beregnet hvilke bompengetakst som er nødvendig for å finansiere utbyggingen med henholdsvis 30, 40 og 50 % statlig investeringsandel. Innkrevingsperioden er 15 år som er maks tillatt. Før endelig forslag til bompengeordning legges fram vil det bli utarbeidet mer nøyaktige beregninger samt følsomhetsanalyser som viser virkningen av endringer i de angitte forutsetninger. Alt Statlig andel, mill kr (%) Anleggskostnad, millioner kr Bompengetakst, kroner Maksimal lånegjeld, millioner kr Finansieringskostnader, millioner kr 1 170 85 (50 %) 25,- / 50,- 109 45 2 170 70 (40 %) 28,- / 56,- 128 49 3 170 50 (30 %) 33,- / 66,- 153 53 Forutsetninger: Start bygging i 2011 og start bompengeinnkreving i 2014 Statlig bevilgning i 2011 2013 Innkreving (begge retninger): Automatisk bomstasjon Trafikk: ÅDT 2007: Trafikkvekst iht. prognoser fra Vegdirektoratet pr. 1.10.2008 Antatt trafikksvinn pga. bom: 15 % Rabattordning: Standard iht. takstretningslinjer. Antar 25 % inntektsbortfall pga. abonnement/rabatt Innkrevingsperiode: 15 år 1600 kjt/døgn Innkrevingskostnad: 2 mill. kroner årlig Årlig prisstigning drift av bomstasjon: 2,5 % Årlig prisstigning veganlegg: 4 % Årlig takstøkning: 2 % Lånerente: 6,5 %
5. VEDLEGG: Øvrige strekninger på rv. 34 14 5.1 Status Riksveg 34 er totalt 56 km lang og går fra Jaren i Gran kommune til Svingvoll i Søndre Land kommune. 15 av de 56 km, dvs 27 %, har ikke nødvendig bredde for gul midtmerking Fartsgrenser: 80 km/t på 31 km, dvs 55% 50-70 km/t på 26 km Foruten Grime Vesleelva er det stedvis bæreevnesvikt på strekningene Frogner Røykenvik, Gullerud Horn og Hov Rødnes. Det er ikke gjort noen beregninger av utbyggingskostnader på øvrige strekninger 5.2 Trafikkmengder Jaren-Augedals bru (Brandbu N) ÅDT 5700-2000 Augedals bru-grime ÅDT 2000-1700 Grime-Rødnes (9 km nord for Hov) ÅDT 1700-1800 Hov sentrum ÅDT 3200 Rødnes-Svingvoll ÅDT 1800-1600 5.3 Ulykker og ulykkestyper: Antall ulykker Døde Alvorlig skadde Lettere skadde Møteulykker Utforkjøring Annet Jaren-Brandbu 3 3 1 2 Brandbu-Grime 15 6 16 3 9 3 Grime-Rødnes 11 1 4 23 8 3 Rødnes-Svingvoll 7 1 9 3 3 1 Sum 2003-2007 36 2 10 51 6 21 9 Sum rv. 34 1998-2002 46 1 11 64 10 23 13