Bærekraftig logistikk er lønnsom



Like dokumenter
KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer Colin Campbell

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

Innst. 223 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S ( )

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober Erling Sæther

Møte i NVF miljøutvalg den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no )

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Miljøarbeid i Posten Norge

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

ASKO er en del av NorgesGruppen

Ambisjon-mål-resultater

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Innspill til behandling av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff

Bærekraftig og Klimanøytral

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016

Bærekraftige byer tar i bruk ladbare biler hvordan implementere. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Ruters miljøstrategi

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

MILJØ PROGRAM. Slik kan kollektivreiser gi bedre miljø FRA KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGEN OG NHO TRANSPORT MILJØPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRAFIKK 1

Forurensning av luften

Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Mandat for Transnova

Veien mot fornybar distribusjon

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Bærekraftig og klimanøytral

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar , Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Taxisentralen i Bergen BA

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

CO2-besparelser av forsert innfasing av lastebiler med fornybare fremdriftsløsninger

Transport i klimasammenheng Hvordan bidra til oppfyllelse av Parisavtalen og veien mot lavutslippssamfunnet?

Det vises til departementets invitasjon til høringsinnspill til anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

BRING Stavanger. Del av ett av Nordens største post- og logistikkonsern. Næringsforeningen mars 2017

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

NLF - status for lastebileierene. Norges Lastebileier-Forbund Geir A. Mo Administrerende direktør Nyttekjøretøykonferansen, 26.

Veitrafikk og luftforurensning

Saknr. 15/ Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Mobil energibruk kommunal transport

Veien mot fornybar distribusjon

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene oktober 2009 Eva Solvi

Ambisjon-mål-resultater

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Miljøvennlig avfallstransport

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Kan godstransport være miljøvennlig?

Alternativer til fossil diesel og bensin

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Informasjon om Schenkers Miljøsertifisering av våre transportører

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Utslipp fra veitrafikk

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity,

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Transkript:

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og medlemsbedriftene for å redusere klimagass- og andre miljøskadelige utslipp samtidig som lønnsomhetskravene styrkes. Klimaprogrammet baseres på en helhetlig strategi der bedriften, transportmidlene, terminalene, sjåfører, underleverandører og myndighetene deltar i utviklingen av miljøvennlige løsninger. Logistikkundene krever at leverandørene kan dokumentere gode miljø- og klimaløsninger. I økende grad er dette en forutsetning for å komme til forhandlingsbordet om nye transportkontrakter. Stortinget har vedtatt de kommende års norske klimapolitikk. Denne vil bli revidert gjennom en egen Stortingsmelding høsten 2011. Transportsektoren står for 29 prosent og en økende andel av klimagassutslippene i dag. Vi kan derfor vente oss strengere og flere krav fra myndighetenes side for å begrense utslipp fra transportmidler NHO LTs medlemsbedrifter benytter. Retningsgivende mål Realistiske mål for utslippsreduksjoner pr tonn transportert er: 20 % reduksjon av CO2 og sterk reduksjon av NOX og andre partikler innen 2015 forutsatt at: Mesteparten av medlemsbedriftenes transportarbeid utføres med biler drevet av høyinnblandet bio-diesel, biogass eller naturgass. Dette forutsetter avgiftsincentiver fra myndighetenes side. Mesteparten av sjåførene sysselsatt eller innleid av medlemsbedriftene har gjennomfør økokjøringskurs. 2

50 % av sysselsatte biler hos medlemsbedriftene har Euro 4-motorer eller bedre. 30 % innen 2020 forutsatt at: Motorteknologien utvikles videre i takt med hva som har skjedd de siste 10 år, slik at drivstofforbruket ytterligere reduseres med oppimot 30 %. En stor andel av bilene har motor Euroklasse 6. Utslippsreduksjoner etter 2020 kvantifiseres ved neste revisjon av NHO LTs klimastrategi, ventelig ved utgangen av 2012. Tiltak Tiltakene beskriver hva bedriftene, NHO LT, myndighetene og transportkunden må gjennomføre for å nå målene. Hva bør bedriftene gjøre? Hver enkelt NHO LT-bedrift bør selv sette seg årlige mål for sin reduksjon i utslippene ut fra bransjens samlede mål (se Retningsgivende mål over), velge aktuelle tiltak, utpeke ansvarlige og sørge for jevnlig rapportering av måloppnåelse. 1) Innarbeide standard miljøkrav i avtaler med kunder og leverandører. NHO LT har utviklet en standard miljøavtale for transportleverandøren og en revidert NSAB 2000 i forhold til transportkundene. 2) Arbeide for hastighetssenkning, for eksempel ved at hastighetsregulator stilles ned til 80-85 km/t. 3) Ta i bruk mest mulig miljøvennlig drivstoff, for tiden svanemerket biodrivstoff. Stille krav til oljeselskapene om minst 30 pst. innblanding i alt 3

drivstoff for flåteleveranser innen 2012, forpliktende for egen bildrift og transportleverandør. Det forutsettes at høyinnblandet drivstoff prismessig er konkurransedyktig med ordinær diesel. Virkningsgrad for B30 (RME) Well to Wheel er 15-20 %. Gjennomføre prosjekter med bioetanol eller LNG for lastebiler i byer framsatt offentlig støtte fra å dekke merkostnader til teknologien er bærekraftig. 4) Etablere obligatorisk økokjøring. Det gir vesentlig utslippsreduksjon umiddelbart, noe lavere effekt over tid. Alle sjåførene bør innen utgangen av 2012 miljøgodkjennes etter gjennomført opplæring. 5) Ta i bruk ny motorteknologi og stille krav til Euromotorklasse til transportleverandører. 6) Løpende utvikle organiseringen av transporten med best mulig ressursutnyttelse. 7) Benytte jernbanetransport mellom de store terminalene. Benytte båttransport der dette er praktisk mulig. 8) Når det økonomisk og praktisk ligger til rette for det; ta i bruk modulvogntog for å øke utnyttelsen pr enhet og dermed redusere utslipp pr tonn. 9) Engasjere seg i prosjekter og FoU for utvikling av miljøvennlig godsframføring. 10) Redusere energibruken i bygg og annen fast eiendom (terminaler/kontor) som medlemmene disponerer. Ved nybygg bør det stilles energikrav som tilsvarer lavenergistandard (som tilsvarer omtrent 50 prosent lavere energiforbruk enn dagens gjennomsnitt). 4

11) Effektiv og miljøbevisst avfallshåndtering på kontor og terminal. Hva må NHO LT gjøre? 1) Etablere klimapanel med representanter på høyt kompetent nivå fra medlemsbedriftene, miljøkompetanse, samarbeidende organisasjoner etc. Siktemålet er å overvåke utviklingen iht. klimaprogrammet, formidle kunnskap etc. 2) Utvikle anbefalt miljøoverenskomst til bruk i standardavtalene som medlemsbedriftene har med leverandører og kunder. 3) Bidra til å utvikle livsløpsanalyser og klimaregnskap for tunge kjøretøy. 4) Arbeide for at myndighetene legger til rette for at bedriftene kan gjennomføre tiltak som beskrevet i dette dokumentet. 5) Legge opp sin egen miljøpolicy, utvikle handlingsplan etc. og i tillegg påvirke NHO-fellesskapet aktivt til å velge miljøeffektive transportløsninger, både for gods og personer. 6) Tilrettelegge for bedriftenes miljøsatsing gjennom opplæringstilbud. Hva må myndighetene gjøre? 1) Sikre at tiltak er i harmoni med tilsvarende i EU-området. 2) Avgiftspolitikken bør være forutsigbar. Det prinsipielle grunnlaget for avgiftspolitikken bør ligge fast. Prinsipielt bør CO2-avgiften på nyttetransport tilsvare kvoteprisen på klimakvoter i det internasjonale markedet. Fortsatt fritak for CO2- avgift på miljøvennlig drivstoff inntil markedet er bygget opp. 5

3) El-biler skal ha gode rammebetingelser. Det samme gjelder introduksjonen av hybride lastebiler. 4) De større byene står overfor betydelige utfordringer med å løse transportbehovet. Et nødvendig virkemiddel her er å innføre elektronisk veiprising i kombinasjon med økt utbygging av kollektivnettet. Veiprisingen bør variere med når og hvor bilene kjører, utslipp og vekt på kjøretøyet. Et slikt system vil stimulere til mer effektiv utnyttelse av veinettet og redusere de samfunnsmessige kostnadene ved kjøring i by. Det er en forutsetning at veiprising erstatter dagens drivstoffavgifter for å unngå dobbeltbeskatning. 5) Luftforurensingen gjennom lokale utslipp i de større byene er blitt et vesentlig problem, sannsynligvis på grunn av den høye andelen av dieselpersonbiler. Det bør ikke være noe avgiftsinsentiv for kjøp av dieseldrevet personbil, men heller en støtte til el-biler, små motorer, hybridbiler og uttesting av drivstofftyper som LNG og bioetanol for personbiler. 6) Sikre at bruk av økonomiske virkemidler raskt følges av konkrete løsninger for å fremme reduserte utslipp, slik at ikke avgifter, gebyrer mv. får preg av alternativ allmenn skattlegging. 7) Sikre at alle offentlige myndigheter koordinerer sin eksterne og interne transport av gods ved å kjøpe kollektive transport- og logistikkløsninger. Særlig om lokale utslipp i store byer. De senere år er lokal forurensing i de største byene blitt problematisk og tilnærmet akutt på vindstille vinterdager. Dette skyldes i stor grad det økende 6

innslaget av dieseldrevne personbiler, delvis fremskyndet av myndighetenes avgiftsfavorisering av dieselbiler. 30 % av personbilene er nå dieseldrevne og det meste av nybilsalget er dieseldrevne motorer. Dette fører til at lokale utslipp, særlig Nox og NO2, overstiger tillatte NO2-grenser på vindstille dager. Bykommunene, særlig i Bergen og Oslo, utreder tiltaksplaner. NHO LT foreslår: 1) Bio 2 generasjon må uttestes; forsøk med naturgass, bioetanol, biogass. Lastebilflåter med bioetanol/biogass må få støtte av Nox-fondet som er etablert for fremdriftsmotorer. 2) Støtte en avgiftspolitikk som fremmer bruk av el-biler, hybridbiler, bensinbiler og små motorer. 3) Staten må etablere egen kollektivstrategi og bygge gang/sykkelvegnett. Kontaktperson Erling Sæther Tlf: 23 08 87 79 erling.saether@nholt.no 7