Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor KS 01.12.11 Steinar Aasnæss
Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk Faktabok 2011 stami.no/noa
Faktabok 2011 - Form - Publikasjonen er ment å være et oppslagsverk for våre lesere. 280 sider tilsier at boken ikke er ment å skulle leses fra perm til perm, men at leseren kan søke seg frem til temaer som man ønsker kunnskap om. - Det er ønskelig at faktainformasjon fra boken brukes sammen med egen erfaringsbasert kunnskap og egne data. - Er trykket opp i et begrenset opplag ment for eget bruk, departement, tilsyn, partene og øvrige samarbeidspartnere. - Tilgang via STAMI sine hjemmesider stami.no og i overvåkingsverktøyet stami.no/noa
Faktabok 2011 - Innhold - En bredere fremstiling av arbeidsmiljø- og helsetilstanden blant norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert. - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og utdanning. - Bakgrunnsdata om norsk befolkning og de yrkesaktive; Eksponeringer og risikoforhold; Helse, sykefravær, uførhet, arbeidsskader og dødelighet; Andre aktiviteter av betydning for arbeidsmiljø og helse. - Eksponering er de påvirkningene som gir effektene vi observerer som velvære, motivasjon, helse, arbeidsevne, fravær, pensjonering og kostnadene av disse.
Flere og bedre datakilder Utvidet LKU Faktabok 2011 - Forbedringer 47 yrkesgrupper (felles yrkeskode på tvers av flere av våre datakilder) Utstrakt bruk av næring spesielt i kjemi kapittelet (felles næringskode EXPO, PR OG LKU) Samlet eksponering og samlet effekt (på tvers av ulike datakilder) Det er fortsatt behov for videreutvikling av registre og datakilder som våre indikatorer baseres seg på. Sammen med våre dataleverandører og register eiere jobber vi kontinuerlig med å utvikle datagrunnlaget for overvåkingssystemet. Det er fortsatt en lang vei å gå før overvåkningssystemet er komplett.
Overordnet bilde: Arbeidsmiljø og helse i Norge De alle fleste arbeider under gode arbeidsforhold og har god helse Ni av ti sier de er tilfreds med jobben Generell positiv utvikling av arbeidsmiljø og helse En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for negative arbeidsmiljø faktorer og har arbeidsrelaterte helseplager Fortsatt utfordringer med å sikre et arbeidsmiljø som gir gode arbeidsforhold, velvære, motivasjon, god helse og arbeidsevne for alle
47 yrkesgrupper Et mål å skape mest mulig ensartete grupper mht arbeidsmiljø/ arbeidsoppgaver/ eksponeringer (Kilde: SSB, LKU 2009)
Et blikk på kommunal sektor
Yrkesgruppe /kommunalt ansatte
Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø De fleste yrkesaktive rapporterer: Tilfredshet og motivert i jobben Gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har Støtte fra kollegaer og rettferdige ledere. Utfordringer knyttet til: Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid samt seksuell trakassering og vold og trusler om vold innenfor enkelte yrkesgrupper. Helse- og omsorgssektoren, i undervisningssektoren og i servicesektoren.
Trender i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø 1989 2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken) Kilde: SSB, statistikkbanken
Trivsel, tilhørighet og motivasjon Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive er fornøyde med jobben og føler seg ofte motivert og engasjert i arbeidet. Prosentandel som nokså ofte, meget ofte eller alltid føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt, etter yrkesgruppe Åtte av ti føler høy eller svært høy grad av tilhørighet til bedriften eller virksomheten de jobber i. Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive føler seg nokså ofte, meget ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt. Over 90 prosent av norske yrkesaktive mener at de har gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har. Opplevelsen av tilhørighet har sammenheng med blant annet fravær og produktivitet og kan være en avgjørende faktor for gjennomføringen av effektive omstillinger på arbeidsplassen. Kilde: SSB, LKU 2009
Jobbtilfredshet etter sektor Alt i alt, hvor fornøyd er du med din jobb? kommunal virksomhet, 48 43 fylkeskommunal virksomhet, 49 43 et aksjeselskap, organisasjon el lign, 49 41 en statlig virksomhet 49 42 Svært fornøyd Ganske fornøyd Alle yrkesaktive 49 41 et personlig eid firma, 54 39 0 20 40 60 80 100
Innsats og belønning Modellen tar for seg arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor innsatsen blir kompensert i form av en tilfredsstillende belønning. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og den belønningen som mottas i form av lønn, anerkjennelse og statuskontroll En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/ karsykdommer og depresjon. - Siegrist J. et al., 2004
Belønningsmodellen måles gjennom følgende spørsmål: Innsats: Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer på jobben. Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og anerkjennelsen jeg fortjener i jobben. Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre?
Innsats-belønning (u)balanse Størrelse på lønnen riktig ift innsats kommunal virksomhet, 23 24 en statlig virksomhet 22 18 fylkeskommunal virksomhet, 24 13 Delvis uenig Alle yrkesaktive 18 14 Helt uenig et personlig eid firma, 16 12 et aksjeselskap, organisasjon el lign, 15 10-20 40 60
Innsats-belønning (u)balanse Ift. innsats/prestasjon får respekt/anerkj. fylkeskommunal virksomhet, 11 4 kommunal virksomhet, 7 3 et personlig eid firma, 6 2 Delvis uenig Alle yrkesaktive 6 2 Helt uenig et aksjeselskap, organisasjon el lign, en statlig virksomhet 5 6 2 2-5 10 15 20
Manglende belønning (anerkjennelse og lønn) Intensitetskrav og Innsats - belønning 75 % 25 prosent av mennene og hele 40 prosent av kvinnene oppgir manglende lønn i forhold til innsats, mens færre opplever manglende respekt og anerkjennelse (henholdsvis sju og ni prosent) 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 Ufaglært Fører(buss/bane)skipsbefal/flyger Prosessoperatør Renholder Sjåfør Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog Fysioterapeut, radiograf ol. Barne og ungdomsarbeider Frisør sekretær Tømrer Pleie- og omsorgsarbeider Funksjonær Vakt-/politi Selger Lektor,lærer med universitets utd. Sykepleier Førskolelærer Lege/tannlegesekretær Lærer 3 årig h.skole Kokk, kjøkkenassistent Post-/bank Alle yrkesaktive Kunstner vei/anlegg Yrker m høyere univ utd. Lagermedarbeider Advokat ol Designer Revisor Operatør næringsmiddel Rørlegger Primær n.yrke innkjøper, megler hotell/restaurant Butikk medarbeider Arb. med info, marked, idrett, relgion Elektriker Ingeniør, tekniker (bygg/elektro) Mekaniker Ingeniør, tekniker (data) Lege, psykolog ol. Leder i mindre privat virskomhet Adm.dir Systemutvikler Sivilingeniør Mellomleder 15 10 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 % Høye jobbkrav
Krav / kontroll modellen Ref:Karasek 1979 Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta med arbeid hjem? Hvordan passer følgende beskrivelse på din nåværende jobb? "Det er vanligvis ikke tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte." (reversert) Hvor ofte opplever du avbrytelser som forstyrrer deg i arbeidet? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du selv bestemme hvilke oppgaver du skal få? I hvilken grad kan du selv bestemme hvordan du skal gjøre arbeidet? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid?
Ikke tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte et personlig eid firma, 6 11 et aksjeselskap, organisasjon el lign, 4 13 Alle yrkesaktive 5 15 en statlig virksomhet 6 15 svært godt godt fylkeskommunal virksomhet, 7 20 kommunal virksomhet, 8 21-5 10 15 20 25 30 35
KRAV OG KONTROLL ET SAMLET BILDE Lærer Sykepleier Lege/tannlege sekretærer Hotell/restaurant
Rettferdig ledelse etter sektor Nærmeste sjef behandl. ansatte rettf/upartisk fylkeskommunal virksomhet, 7 6 12 kommunal virksomhet, 5 5 12 et aksjeselskap, organisasjon el lign, 5 6 10 meget sjelden eller aldri Alle yrkesaktive 5 5 11 nokså sjelden av og til et personlig eid firma, 7 4 10 en statlig virksomhet 4 4 10-10 20 30
Arbeidstid Utbredelsen av skift og turnusarbeid har økt jevnt de siste femten årene, og om lag 91 000 personer oppga å jobbe regelmessig natt i 2009. Sju av ti jobber heltid, og kvinner står for 75 prosent av deltidsarbeidet Det var om lag 60 000 undersysselsatte i 2009, og om lag tre av fire undersysselsatte var kvinner. Undersysselsetting er mest vanlig i den yngste aldersgruppen (16-24) blant både kvinner og menn. 17 prosent av alle yrkesaktive, eller nærmere 400 000 personer jobber 45 timer eller mer per uke. Under halvparten oppgir at dette er overtid som skal kompenseres i form av avspasering eller overtidsbetaling Nærmere en av tre rapporterte at de ble kontaktet av arbeidsplassen utenom arbeidstid 14 prosent opplever at kravene på jobben går utover privatlivet nokså ofte eller svært ofte
Mekanisk arbeidsmiljø Mekaniske eksponeringer i arbeid er blitt noe mindre utbredt de siste 15 årene Betydelige yrkesforskjeller. Høyest nivå av mekaniske eksponeringer finner vi innenfor en rekke: Mannsdominerte, faglærte og ufaglærte, manuelle yrker: - tømrere, trearbeidere, rørleggere, bygghåndverkere, mekanikere sveisere plate-/verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/stein- /murarbeidere, samt Kvinnedominerte helse- og serviceyrker: - renholdere, frisører, servicepersonell (hotell/restaurant), lege-/tannlegesekretærer og pleieog omsorgsarbeidere
Trender i mekanisk eksponering på norske arbeidsplasser 1989-2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken) (kilde: SSB, Statistikkbanken)
Samlet mekanisk eksponering 15 mest eksponerte yrkesgrupper SSB, LKU 2009
Fysisk arbeidsmiljø Uheldige fysiske eksponeringer i arbeidssituasjonen som støy, dårlig inneklima, vibrasjoner, ugunstige temperaturer, lysforhold og stråling er blitt litt mindre utbredt de siste 15 årene, Støy er fortsatt et problem i mange bransjer og yrkesgrupper, men den totale eksponeringen er betydelig redusert de siste årene. Andelen som blir mye utsatt for sterk kulde, har holdt seg stabil Andelen yrkesaktive som er utsatt for varme, er nesten halvert i den samme perioden.
Trender i fysisk arbeidsmiljø 1989-2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
Kjemisk arbeidsmiljø Eksponering for kjemikalier forekommer i de fleste områder i arbeidslivet Stor variasjon mellom næringene og yrkesgruppene med hensyn til omfanget av og typen kjemisk eksponering Bedre kunnskap om kjemiske eksponeringer, teknologisk utvikling i industrien og reguleringer av arbeidslivet har redusert de kjemiske eksponeringene vesentlig i de typiske industriyrkene Fortsatt mange som utvikler yrkesrelaterte sykdommer grunnet kjemikalieeksponeringer. I enkelte tilfeller er helseeffektene svært alvorlige, og i verste fall kan utfallet være dødelig.
Trender i kjemisk arbeidsmiljø 1989-2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)
Kjemikalier med CMR-merking (antall)
Biologisk arbeidsmiljø Tilvekst av arbeidsplasser i nye industrier der det forekommer biologisk materiale, som avfallshåndtering og kompostering av matavfall. I alt 13 prosent av alle yrkesaktive rapporterte at de håndterer kroppsvæsker, levende eller døde dyr, laboratoriemateriale eller avfall en fjerdedel av tiden eller mer. Eksponeringsmålinger for trestøv og melstøv i ulike virksomheter viser at en høy andel av prøvene er over administrativ norm.
Arbeidsmiljøeksponering, næring
Helseplager samlet - 10 mest utsatte yrkesgrupper Blant yrkesgruppene som rapporterer mest plager, finner vi både mannsdominerte yrker med faglært og ufaglært manuelt arbeid og mer kvinnedominerte yrker innenfor helse og omsorg og servicesektoren. matlaging, renhold, service og helse. Et flertall av yrkesgruppene med mye muskel- og skjelettplager og psykiske plager er også utsatt for psykososiale og mekaniske faktorer. Med unntak av nedsatt hørsel i noen yrkesgrupper hvor det er risiko for smell og høyt lydnivå, samt eksem blant frisører og renholdere, er det relativt små yrkesforskjeller i forekomsten av selvrapporterte arbeidsrelaterte plager knyttet til hud, pust og syn.
Selvrapporterte arbeidsrelatert Muskelskjelettplager: 40-60 % tilskrives jobben Angst og depresjonsplager: 50% tilskrives jobben Andel av diverse kroppslige plager som tilskrives jobben; 40 prosent av øyeplagene 31 prosent av hørselsplagene 26 prosent av eksemplagene 14 prosent av luftveisplagene helseplager Nesten annenhver ny pasient mellom 20 og 67 år som henvender seg til primærhelsetjenesten, mener selv de har en arbeidsrelatert lidelse (Hilt et al., 2003).
Selvrapportert helse Arbeidstakers helse Muskel- og skjelettplager er utbredt, og kvinner har gjennomgående høyere forekomst enn menn. Smerter i nakke, skulder og øvre del av rygg er den hyppigst rapporterte arbeidsrelaterte helseplagen Psykiske plager vurderes også hyppig å være arbeidsrelatert, om lag halvparten av de med slike plager sett under ett mener de har sammenheng med arbeidet Forekomsten er høyest hos lavt utdannede Sykefravær/sykenærvær I underkant av 40 prosent av det selvrapporterte fraværet med varighet over 14 dager blir vurdert å være arbeidsrelatert Over halvparten av yrkesaktive oppgir at de i løpet av siste år har gått på jobb selv om de var så dårlige at de egentlig burde ha holdt seg hjemme Sykefraværet er generelt høyere hos kvinner enn hos menn, dette gjelder særlig i aldersgruppen 25-34 år Sykefravær under svangerskap forklarer ca 1/4 av den totale kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet
Sykefravær etter kjønn og yrke Kilde: NAV
Arbeidsskader Arbeidsskader: Arbeidsskadedødsfall Arbeidsskader antas å utgjøre ca tolv % av alle skadetilfeller i Norge Arbeidsskader rammer ofte unge mennesker spesielt menn Håndverkere og ansatte i primærnæringene mest utsatt Tegn tyder på at tallet på arbeidsskader er synkende, men det kan se ut som nedgangen i antallet arbeidsskadedødsfall har stanset opp Størst risiko finner mann i fiskeri, bergvære, skipsfart og pmærnæringene Kilde: Tilsyn, Dødsårsaksregisteret
Prosentandel av kvinnelige arbeidstakere 20 39 år med minst ett legemeldt sykefravær <1 d, gravide i 3 trimester og ikke gravide, etter yrke (Antall med sykepengerettigheter i parrantes) 24 prosent av den totale kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet skyldes sykefravær under svangerskap Av alle arbeidstakere som var gravide i 4. kvartal 2008, hadde nærmere seks av ti minst ett legemeldt sykefravær. Figuren viser andel gravide som har hatt minst ett legemeldt sykefravær i 3. trimester i 4. kvartal 2008. Det er fører (buss,bane)/ skipsbefal/ flyger, sykepleier og pleie- og omsorgsarbeider som har høyest andel. Kilde: NAV
Oppbrukte sykepengerettigheter etter kjønn og yrke Forekomst av oppbrukte sykepengerettigheter var i 2009 22 per 1000 sysselsatte. Nær 60% av dem finner vi i aldersgruppen 45-69 år. Ser vi på kjønn og yrke har gruppen sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) høyest forekomst blant kvinner med en forekomst på 66 pr 1000, fulgt av tømrer og trearbeider samt fører (buss, bane)/skipsbefal/flyger. For menn ligger frisørene høyest, fulgt av renholder og sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip). Kilde: NAV
Forebyggende arbeid Nærmere 60 prosent av de yrkesaktive er fagorganisert 87 prosent oppgir at virksomheten har verneombud 75 prosent svarer at virksomheten har et arbeidsmiljøutvalg (AMU) For 2009 svarer 55 prosent at virksomheten har bedriftshelsetjeneste, sammenlignet med 62 prosent i 2003 I bedriftshelsetjenesten falt totalt antall årsverk fra 2550 til 2220 for perioden 2000 2009 Arbeidstilsynet nådde i 2009 om lag 7 prosent av virksomhetene i Norge gjennom tilsyn. Under tre prosent av landets leger melde arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Når det gjelder forseelser mot arbeidsmiljøloven, har tallet på anmeldte lovbrudd vært relativt stabilt siden 2003. I 2009 var det 714 anmeldte forhold.
Tilknytning til BHT Bergverksdrift (78) Kraft-/vannforsyning (111) Utvinning av råolje/naturgass (89) Finans/forsikring (181) Off. administrasjon/forsvar/trygd (501) Industri (726) Bygge-/anleggsvirksomhet (400) Transport/lagring (296) Alle næringer (5027) Forretningsmessig tj.yting (164) Helse-/sosialtjenester (936) Informasjon/kommunikasjon (187) Faglig/vitenskapelig/tekn. tj.yting (269) Undervisning (403) Omsetning/drift av eiendom (34) Overnatting/servering (76) Varehandel/reparasjon av motorvogner (440) Private tjenester ellers (102) Jord-/skogbruk/fiske (34) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % Kilde: SSB, LKU 2009
Prosentandel av virksomheter i næringen som fikk tilsyn i 2009 Kilde: Arbeidstilsynet
Overvåkingsverktøy stami.no/noa