M a r k e d
I n n l e d n i n g Markedsområdet hadde ansvaret for å utvikle og gjennomføre prosjekter for å oppnå en optimal utnyttelse av lekenes inntektspotensiale. Samtidig hadde enheten et ansvar for å bidra til markedsføringen av lekene gjennom ulike prosjekter. Lekenes samlede bruttoinntekter beløp seg til ca. NOK 3765 millioner (inntekter i amerikanske dollar er, i denne fordelingen, omregnet med kurs 7). Inntektene ble fordelt mellom arrangementet (dvs. LOOC) og norsk og internasjonal idrett på denne måten: LOOC...NOK 2896 millioner Idretten (Norges olympiske komité, Den internasjonale olympiske komité, Den amerikanske olympiske komité, andre)...nok 869 millioner LOOCs netto inntekter fordelte seg slik (merk at dette er bruttoinntekter fratrukket diverse avgifter og justert i henhold til til LOOCs regnskapsprinsipper, inklusive omregning av inntekter i US dollar, her til fast kurs 6): Kringkastingsrettigheter...NOK 1432 millioner Sponsorinntekter......646... Lisensprogram (OL-produkter)......143... Billetter......155... Andre prosjekter......43... Totalt...NOK 2419 millioner LOOCs oppnådde resultat oversteg opprinnelig inntektsbudsjett med ca. NOK 149 millioner. Enheten var ansvarlig for nevnte prosjekter i alle faser med unntak av billettopplegget og kringkastingsoperasjonen. Markedsområdet hadde ansvaret for utforming av strategi for billettsalg, og for inngåelsen og den kommersielle oppfølging av kringkastingsavtalene. Gjennomføring av billettmarkedsføring, salg og effektuering, samt den kringkastingsfaglige oppfølging ble overført til andre enheter. Nedenfor redegjøres for inntektsprosjektene, inklusive et eget kapitel om LOOCs tilrettelegging for samarbeidspartnernes gjesteprogrammer ( hospitality ) og Sponsorlandsbyen. Dette ble ivaretatt av en egen prosjektgruppe i markedsområdet. Videre redegjøres i eget kapittel for arbeidet i en egen juridisk avdeling som ble etablert i markedsområdet. Denne hadde blant annet ansvaret for kontraktsarbeidet og arbeidet med beskyttelse av LOOCs merker (emblemer og betegnelser som kjennetegnet lekene) mot bruk som ikke var tillatt av LOOC.
G e n e r e l t o m a r b e i d e t i m a r k e d s o m r å d e t Studier av markedsprogrammene til tidligere OL-arrangører, nær kontakt med Den internasjonale olympiske komité, analyser og vurderinger av norske markedsforhold og samarbeid med rådgivere og agenter dannet grunnlaget for LOOCs arbeid med inntektsprogrammene. Den overordnete strategi for inntektsarbeidet ble utformet i løpet av høsten 1989 og våren 1990. Strategien baserte seg på et konsept som skulle optimalisere LOOCs inntekter gjennom en kommersialisering av produktet Lillehammer-OL. Markedsarbeidet ble ivaretatt med en egen organisasjon som ble bygget opp i løpet av perioden 1989-1992. Det siste året før avviklingen av lekene arbeidet 39 personer i markedsområdet og under gjennomføringen av arrangementet besto marked av 75 personer, hvorav 36 var frivillige funksjonærer. Markedsområdets kompetanse ble sammensatt og utviklet i forhold til oppgavenes innhold. Krav til kompetanse var forskjellig i de ulike faser. F a s e n e k a n b e s k r i v e s s l i k : Fase I juni 1989 desember 1990 Oppgaver f Strategi f Identifisere og engasjere riktig kompetanse gjennom egen organisasjon og eksterne rådgivere/agenter f Utvikle konsepter og standardkontrakter Fase II mars 1990 juni 1993 Oppgaver f Salg, forhandlinger og kontraktsinngåelse f Prosjektetablering Fase III juni 1990 mai 1994 Oppgaver f Prosjektgjennomføring f Oppfølging av kontrakter f Kundeservice Fase IV august 1992 mars 1994 Oppgaver f Operativ planlegging av gjennomføring av lekene, og selve gjennomføringen LOOC hentet ekstern kompetanse ved å engasjere agenter og rådgivere i flere prosjekter; f Trans World International (New York) som agent i forbindelse med salg av kringkastingsrettighetene utenfor Europa. f International Management Group (London) som rådgiver i forbindelse med utviklingen av sponsorprogrammene. f ISL Marketing (Lucerne/New York) som agent i forbindelse med de internasjonale sponsoravtalene. f International Numismatic Group (Geneve) som salgsagent for myntprogrammet utenfor Skandinavia. f International Licensing & Marketing (London) som agent i forbindelse med salg av OL-produkter utenfor Norge. f Oslo Patentkontor som agent i forbindelse med varemerkeregistrering innen- og utenlands. f Reklame-, PR- og kommunikasjonskompetanse var engasjert i varierende omfang i forbindelse med gjennomføring av ulike prosjekter.
Kringkastingsrettigheter Foruten å optimalisere inntektene var det et mål for LOOC å inngå TV-avtaler som ga bredest mulig dekning av vinterlekene. LOOC gjorde senderrettigheter tilgjengelig til noen land for bare symbolske vederlag. Salg og forhandlinger skjedde i et nært samarbeid med IOC. Trans World International var LOOCs agent med hensyn til salg og forhandlinger i land utenfor EBU-området. LOOC oppnådde stor sikkerhet i sitt inntektsarbeid i og med inngåelsen av avtalen med CBS (USA) allerede i august 1989 på brutto USD 295 millioner tilsvarende NOK 2065 millioner (kurs 7 kr.). Lekenes brutto inntekter på kringkastingsavtaler utgjorde ca. NOK 2464 millioner (tilsvarer ca. USD 352 millioner). Av dette ble ca. NOK 791 millioner (ca. USD 113 millioner) kanalisert til idretten via Den internasjonale olympiske komité og Den amerikanske olympiske komité. LOOCs andel av bruttoinntektene ble ca. USD 239 millioner, som omregnet med kurs 6 kr. utgjør NOK 1432 millioner. Ansvaret for den kringkastingsfaglige oppfølging ble ivaretatt av en egen kringkastingsseksjon. Markedsområdets ansvar ble dermed salgs- og innledende kontraktsarbeid, kontraktsforhandlinger og den kommersielle oppfølging. I tillegg hadde marked ansvaret for hospitality-service for de største TV-selskapene. LOOC inngikk rettighetsavtale med følgende selskaper og organisasjoner: CBS (USA), EBU (Europa inkl. tidligere OIRT-land), NHK (Japan), CTV (Canada), Network 9 (Australia), TV New Zealand (New Zealand), M-Net (Afrika), Televisa (Mexico), Star TV (Asia), ABU (Asia), Koch Tavares (Brasil), Raya Helou (Venezuela), Cablevision (Argentina), Sports International (Puerto Rico), KL Chile (Chile og Bolivia), TV Del Pacifico (Equador), TV Cable Bogota (Columbia), RCTI (Indonesia), CVM- TV (Jamaica), Channel 6 & 18 (Trinidad og Tobago).
S p o n s o r p r o g r a m m e n e LOOC utformet sponsoropplegget i tre kategorier: f Birkebeinerlauget f TOP III f Offisiell Leverandør Bedriftene i det nasjonale/skandinaviske programmet Birkebeinerlauget og det verdensomspennende programmet TOP III var sidestilt som lekenes hovedsamarbeidspartnere. Bedriftene innenfor Offisiell Leverandør hadde mer begrensete rettigheter i et mindre omfattende program. Bruttoverdien av bedriftenes totale bidrag beløp seg totalt til ca. NOK 841 millioner. Av dette ble vel NOK 52 millioner kanalisert til norsk og internasjonal idrett via Norges olympiske komité, andre nasjonale olympiske komiteer og Den internasjonale olympiske komité. Korrigert for dette, samt justeringer i forhold til LOOCs regnskapsprinsipper, utgjør LOOCs netto sponsorinntekter ca. NOK 646 millioner. Vesentlige faktorer for det vellykkede resultat var: f Grundig forarbeid inkl. studier av tidligere OL og andre relevante arrangementer. f Vektlegging av tilpasning av konseptene til det norske marked. f Vektlegging av eksklusivitetsprinsippet. f Aktiv medvirkning fra LOOCs egen ledelse og organisasjon i salgsarbeidet. B i r k e b e i n e r l a u g e t LOOC utformet sitt nasjonale/skandinaviske sponsorprogram med et utpreget norsk tilsnitt. Rettighetspakken ble bygget rundt tre hovedelementer: 1.Bedriftenes eksklusive bruk av OL-merkene. 2. Aktiv markedsføring av bedriftene i regi av LOOC. 3. Tilrettelegging for bedriftenes gjesteprogrammer under lekene (Hospitality-rettigheter).
Mer enn 70 store norske og skandinaviske bedrifter ble i salgsfasen (1990-1991) presentert for konseptet Birkebeinerlauget. Etter omfattende forhandlinger ble tilsammen ni bedrifter engasjert i prosjektet. Gjennom spesiell kompetanse og leveranser av varer og tjenester hadde medlemmene av Birkebeinerlauget ansvaret for vitale deler av planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. Medlemsbedriftene i Birkebeinerlauget var ABB...Elektroteknologi og klima/ventilasjon BCP (tidl. Procordia)...Mineralvann, dagligvarer, øl og cateringtjenester IBM...Databehandlingsutstyr Posten...Posttjenester og arrangør av fakkelstafetten Sparebanken NOR...Bank og finans Statoil...Olje- og gassprodukter TBK...Telekommunikasjonsutstyr Televerket...Teletjenester Volvo...Kjøretøyer og transportplanlegging Det ble gjennomført et omfattende program for felles markedsføringsaktiviteter for Birkebeinerlauget før og under lekene. Målet med markedsprogrammet var å oppnå bevissthet og kunnskap hos definerte målgrupper om lekenes hovedsamarbeidspartnere. Aktivitetene omfattet blant annet annonsekampanjer, publikumskonkurranser, presseaktiviteter, seminar/utstillinger i Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger. LOOC stod som ansvarlig for planlegging og gjennomføring av aktivitetene i nært samarbeid med bedrfitene. LOOC gjennomførte i tillegg omfattende markedsføringsaktiviteter for bedriftene i OL-området like før og under lekene. T O P - p r o g r a m m e t Gjennom The Olympic Programme (TOP) fikk LOOC tilgang til omfattende bidrag fra internasjonale selskaper. Deltakerne i dette programmet var erfarne OL-sponsorer som bidro med viktig kunnskap for arrangøren. TOP-sponsorene er samarbeidspartnere for den olympiske bevegelse på verdensbasis. Det tredje TOP-programmet (TOP III) var et samarbeid mellom IOC, Lillehammer 1994, Atlanta 1996 og ca. 180 nasjonale olympiske komiteer. Den første TOP III-kontrakten ble signert i februar 1992 og den siste TOP III-sponsoren kom på plass i desember 1993. Følgende åtte internasjonale bedrifter var representert Bausch & Lomb...Optiske, munnhygiene og hørselsprodukter Coca-Cola...Leskedrikk IBM...Databehandlingsutstyr Kodak...Fotoutstyr og -tjenester Panasonic...TV- og videoutstyr Rank Xerox...Kopi- og telefaxmaskiner Time/Sports Ill...Publikasjoner Visa...Betalingskort De internasjonale sponsorene hadde rett til å anvende OL-merkene i sin markedsføring på verdensbasis. De verdensomspennende rettighetene medførte at TOP-sponsorenes markedsføringsaktiviteter fokuserte Lillehammer i flere land.
Offisiell Leverandør LOOC introduserte et tredje sponsorprogram høsten 1991. Den første kontrakten ble undertegnet i oktober 1991 og den siste 17. april 1993. Målgruppen var i første rekke norske bedrifter innenfor de produktkategorier som ikke berørte bedriftene i Birkebeinerlauget eller TOP-programmet. Deltakerne i Offisiell Leverandør kjøpte en mindre omfattende rettighetspakke og som motytelse fikk LOOC ulike leveranser av produkter og tjenester, samt kontante pengebidrag. Følgende 17 bedrifter deltok i Offisiell Leverandør Andersen Consulting CASE-verktøy og systemutviklingstjenester Dyno...Sprengstoff, kjemi- og plastprodukter Electrolux...Kjøkken Forma...Margarin og salater Gilde...Ferske kjøttvarer Gjensidige...Forsikringer Joh.Johannson...Kaffe Nidar...Sjokolade og sukkervarer Norsk Vinterutstyr...Bekledning Norsk Tipping...Spillprodukter Norske Skog...Papir og byggevarer NSB...Tog-, buss- og reisebyråtjenester Oppland Energiverk...Elektrisk kraft SAS...Fly- og hotelltjenester Seiko...Tidtaking Sætre...Kjeks- og snacksprodukter TINE Norske Meierier...Meieriprodukter
L i s e n s p r o g r a m m e t O L - p r o d u k t e r Med utgangspunkt i lekenes eget designprogram, og en vurdering av markedsforholdene i Norge, utviklet LOOC et bredt anlagt opplegg for offisielle OL-produkter (lisensprodukter). Dette utviklet seg til et omfattende produktprogram som i butikkverdi utgjorde over NOK 1,6 milliarder (inkl. MVA) LOOC inviterte produsenter til å søke om lisenser på produksjon og salg av OL-produkter. Det var stor interesse for lisensene, og LOOC engasjerte totalt 35 bedrifter i prosjektet. Lisensavtalene ble inngått på eksklusiv basis innenfor de ulike produktkategoriene. Interessen for produktene ble større enn både LOOC og lisenstakerne antok. Dette skyldes selvsagt nordmenns store interesse for OL generelt, men viktige forklaringer var også: f Produktenes egenkvalitet i form av design og kvalitet utover det faktum at de var Offisielle OL-produkter. f Aktiv videreutvikling over perioden (særlig innenfor bekledning). f God distribusjon. større grupper enn dem som tradisjonelt kjøper sports- og/eller souvenirprodukter. OL-produktene ble nærmest en mote, særlig når det gjaldt bekledning. Produktkvaliteten ble oppnådd gjennom et aktivt og krevende samarbeid mellom LOOC og den enkelte lisenstaker. Det ble et utfordrende møte mellom LOOCs absolutte krav til design, materialer og kvalitet og produsentenes kompetanse og erfaring med hensyn til produkter og markedsforhold. Prosessen førte frem til gode produkter med sterk markedsappell. LOOCs krav var at produksjonen skulle foregå i Norge. Det lyktes med noen unntak som skyldtes at det på enkelte områder ikke var mulig å rekruttere akseptable produsenter her i landet. Prosjektet ble positivt i en næringspolitisk sammenheng ved at mange små og mellomstore norske bedrifter på denne måten fikk effekt av Norges satsning på OL. LOOCs brutto totale lisensinntekter ble ca. NOK 161 millioner herav gikk NOK 18 millioner til idretten slik at LOOCs nettoinntekter ble NOK 143 millioner. Særlig var det viktig at produktene helt konsekvent ble utviklet med absolutte kvalitetskrav innenfor rammen av lekenes designprogram. Produktene hadde av den grunn appell til
M y n t p r o g r a m m e t I samarbeid med Norges Bank og Den kongelige Mynt utviklet LOOC et myntprogram for lekene med tilsammen 12 sølvmynter og fire gullmynter. Lanseringen av myntprogrammet i Norge skjedde høsten 1991. En abonnementsordning ble lansert og de 10 000 komplette settene ble raskt utsolgt. Sølvmyntene ble også solgt i par av to sølvmynter; én pålydende kr 50,- og èn kr 100,-. Totalt 40 000 sølvsett ble lagt ut for salg. Gullmyntene ble solgt enkeltvis. Den siste mynten av ialt 16 kom i salg høsten 1993. Noen av motivene var helt nye i norsk sammenheng. Eksempelvis var den første gullmynten preget med Kong Olav Vs portrett. Dette er den første norske gullmynten siden 1910 og således den eneste med Kongens portrett. Videre var gullmynt nr. to og de fire neste sølvmyntene de første myntene i proofkvalitet med H.M.Kong Harald Vs portrett. Myntserien inneholdt for første gang mynter med nynorsk tekst og samiskmotiv. Til lansering og salg utenfor Skandinavia knyttet LOOC til seg kompetanse fra International Numismatic Group i Sveits. LOOCs bruttoinntekter på myntprogrammet ser ut til å bli NOK 40 millioner, herav gikk NOK 7 millioner til idretten slik at nettoinntektene ble NOK 33 millioner.
A n d r e p r o s j e k t e r T - s k j o r t e a u k s j o n 19. mai 1991 var det 1000 dager igjen til vinterlekene begynte, og denne dagen startet LOOC en daglig auksjon av en spesiell T-skjorte med antall dager igjen til lekene påført.denne eksklusive nedtellingsskjorten ble meget populær, og da det var én dag igjen gikk skjorten for 60 000 kroner. Gjennomsnittsprisen pr. T-skjorte ble 2500 kroner. Auksjonen ble ikke bare en spesiell begivenhet på Lillehammer, men ga PR for lekene både i Norge og i utlandet. O L - a k s j e n Tanken bak OL-aksjen ble født da giverglade nordmenn sendte kontanter og sjekker til OL-presidenten som støtte til arrangementet. Som et bevis på nordmenns giverglede ble OL-aksjen utstedt høsten 1991. Samtidig ble den lansert over hele landet og idrettslag fikk tilbudet om å selge på provisjonsbasis. En egen variant ble solgt til bedriftsmarkedet. Totalt ble det solgt 40 000 aksjer. F r i m e r k e r o g f i l a t e l i Det ble utformet tre frimerke- og filateliprosjekter i forbindelse med lekene: f En samling på fem frimerkeblokker à fire frimerker med tegninger av tidligere norske olympiske mestre som motiver. Dette var et samarbeid mellom Posten, Lillehammer kommune og LOOC. f En samling frimerker og filateliprodukter solgt i et abonnementopplegg. Samlingen kombinerte frimerker og filateliobjekter (konvolutter, kort etc.) påført lekenes offisielle merker. Samlingen inneholder mer enn 100 ulike objekter. Dette var et samarbeid mellom lisenstakeren Olympiske Samlerservice og LOOC. f Et program med frimerker og særstempler som forkuserte på lekene. Dette prosjektet utgjorde til sammen ti ulike frimerker, og var et samarbeid mellom Posten og LOOC. B u t i k k LOOC opprettet en egen butikk for salg av OL-produktene på Lillehammer. Butikken ble et svært populært tilbud både for turister og lillehamringer. Under lekene hadde LOOC totalt ca. 25 utsalgssteder for OLprodukter på arenaene og andre steder. G r a f i s k e m a p p e r n o r s k n a t u r En vandreutstilling av grafiske blader produsert av norske kunstnere startet i februar 1993. Målet var å besøke alle landets kommuner i løpet av det siste året frem til lekene. Videre inneholdt utstillingen en presentasjon av planene for lekene på Lillehammer. P l a k a t s e r i e LOOCs offisielle plakatserie ble utformet med tilsammen 20 ulike plakater. Motivene var hentet fra sport, kultur og ulike olympiske temaer. D e t o f f i s i e l l e O L - p r o g r a m m e t LOOC utformet en egen offisiell programpublikasjon som ble distribuert i ca. 150 000 eksemplarer. LOOC samarbeidet med en agent om annonsesalget og med Narvesen om distribusjon.
G j e s t e p r o g r a m m e r H o s p i t a l i t y o g s p o n s o r l a n d s b y Samarbeidspartnernes mulighet til å benytte selve arrangementet til gjesteprogrammer ( hospitality ) for kunder, ansatte og andre forbindelser, var en viktig del av avtalen. LOOCs ansvar var å legge til rette for bedriftene, og vi la stor vekt på at bedriftenes gjester skulle få en positiv opplevelse av Lillehammer, avviklingen av vinterlekene og Norge som vertskapsland. Følgende nøkkeltall illustrerer dimensjonene (totalt for alle bedrifter ca.): f 145 000 billetter f 6000 gjester pr. dag/ ca. 25 000 i løpet av lekene f 60 000 gjestedøgn f 27 500 måltider f 200 busser hver dag Ett av suksesskriteriene skulle vise seg å være samarbeidet mellom de ulike fagavdelingene i LOOC, spesielt billett, transport, forpleining og arenautrustning var sterkt involvert i planleggingen og gjennomføringen. Helt vesentlig for gjennomføringen var sikring av tilstrekkelig kapasitet. Ved utgangen av 1992 var senger, måltider, billetter og transport sikret. Samarbeidspartnerne ble tilbudt å kjøpe seg inn i landsbyen. De fleste av sponsorbedriftene valgte denne løsningen som en del av sitt gjesteprogram. Foruten bedriftenes egne arealer, inneholdt teltene felles bar, resepsjon, utstillingsarealer etc. Interiør og eksteriør ble planlagt i nært samarbeid med de funksjoner i LOOC som hadde denne kompetansen. Det ble også reist varmetelt for samarbeidspartnernes gjester i Hajell Alpinanlegg, Kvitfjell Alpinanlegg, Hunderfossen Bob- og Akebane og på Birkebeineren Skistadion. Disse var vesentlig mindre i omfang, men målet var å gi et servicetilbud til sponsorene og deres gjester ute på arenaene. Som en del av gjesteprogrammet ble det også opprettet en OL-klubb i Oslo, forbeholdt LOOCs offisielle gjester, samarbeidspartnere og sponsorer. Klubben ble drevet i samarbeid med en restaurant/nattklubb. S p o n s o r l a n d s b y e n LOOC etablerte og drev en sponsorlandsby i Olympiaparken sentralt på Lillehammer. Landsbyen besto av ca. 6000 m 2 teltprovisorier.
B e s k y t t e l s e a v L O O C s m e r k e r Avgjørende for LOOCs inntektsprogrammer var å gi våre samarbeidspartnere eksklusive rettigheter innenfor deres respektive vare- og tjenestekategorier, blant annet til bruk av LOOCs merker slik at tredjemenn ikke kunne gjøre bruk av merkene. For å kunne yte eksklusivitet var det påkrevet for LOOC å skaffe seg full kontroll over merkene, for eksempel det olympiske symbol, Lillehammer-emblemet, maskotene, piktogrammene og krystallmønsteret. Av den grunn inngikk LOOC på et tidlig tidspunkt avtale med Norges olympiske komité (NOK). Gjennom varemerkeregistrering er komiteen innehaver av rettighetene til det olympiske symbol og betegnelsen OL, og disponerer over blant annet symbolet og betegnelsen i forbindelse med lekene. De merker LOOC selv utviklet for lekene ble søkt registrert som varemerker eller mønster for å beskytte mot ikke-tillatt bruk. Søknadene ble innvilget før lekene, og LOOC innehadde ved opphør av virksomheten blant annet følgende varemerker og/eller mønstre, i enten alle, eller de fleste aktuelle vare- og tjenesteklasser i Norge: f Lillehammer-emblemet, inkl. nordlysemblemet og det olympiske symbol f Maskotene f Piktogrammene f Krystallmønsteret f Det olympiske motto Citius Altius Fortius f Betegnelsen Lillehammer 94 og f Betegnelsene olympisk og olympic I tillegg til den beskyttelse som disse emblemer og betegnelser nyter som varemerker og/eller mønstre, er emblemene også beskyttet som åndsverk med hjemmel i opphavsrettsloven, og både emblemer og betegnelser er vernet av markedsføringslovens bestemmelser. Ytterligere vern ble gitt ved midlertidig lov av 11. juni 1993, nr. 93 om beskyttelse av det olympiske symbol m.m., hvoretter bruk av først og fremst OL-ringene og Lillehammer-emblemet ble gjort forbudt uten samtykke fra LOOC. Loven var et resultat av tvil som ble skapt gjennom en doktoravhandling om det olympiske symbols vern som varemerke. Av hensyn til den merkebruk som LOOC tillot utenlands, særlig bruk gjort av samarbeidspartnerne i TOP III og utenlandske fjernsynselskaper med senderettigheter fra lekene, måtte LOOC også beskytte merker i andre land. Derfor ble Lillehammer-emblemet (uten OL-ringene fordi eierskap til disse har de respektive lands nasjonale olympiske komitéer) og maskotene søkt varemerkeregistrert i aktuelle klasser, først og fremst alle vesteuropeiske land (med unntak av Portugal, Irland og Island) og USA, Canada, Japan, New Zealand, Australia. På grunnlag av denne omfattende beskyttelse av merkene bekjempet LOOC ikke-tillatt merkebruk i inn- og utland. LOOC avviste utallige forespørsler om merkebruk, og overvåket av media og vare- og tjenestemarkedene for å avdekke misbruk. Under lekene erfarte LOOC bare ubetydelig misbruk av merkene; enkelte piratprodukter ble omsatt. På LOOCs begjæring grep politiet inn med bøteleggelse og inndragning. LOOC var også forberedt på å bekjempe snikreklame på de olympiske arenaene under avviklingen. Et betydelig apparat var tilrettelagt for å forhindre og stanse snikreklame. Apparatet ble aldri satt på alvorlig prøve. Imidlertid var det en viss innsats for å sørge for at idrettsutøvere opptrådte i samsvar med det reglement som IOC har fastsatt for utøvernes klær og utstyr. Flere tilfeller av reklame-eksponering på klær og utstyr ble påtalt og forhindret. At få tilfeller forekom, skyldes etter LOOCs oppfatning arbeidet med å forhåndsinformere om, og skape forståelse for, forbudet mot reklame på de olympiske arenaer.
P a r a l y m p i c s LOOC inngikk avtale med Lillehammer paralympiske organisasjonskomité (LPOC) som innebar at LOOC tok ansvaret for inntektsarbeidet for LPOC. Med utgangspunkt i LOOCs samarbeidsavtaler var det naturlig at man søkte å oppnå en stordriftsfordel med en forlengelse av LOOCs kontrakter med de ulike bedriftene. Videre var det viktig å utnytte den kompetanse og kontaktflate LOOC hadde opparbeidet på markedssiden. For LOOC og IOC var det også viktig at OLs samarbeidspartnere fikk en førsterett til å tegne avtaler med LPOC. Inntektsprogrammet ble bygget opp med tre hovedsponsorer og ni sponsorer, samt et lisensprogram. Totale inntekter ble ca. NOK 14 millioner. LOOCs rolle var å bistå i oppbyggingen av programmet samt gjennomføringen av salget. Ansvaret for oppfølging av avtalene ble ivaretatt av LPOC.