Av Nathalie Puaschitz/Jens Reigstad Mai 2010

RAPPORT Forprosjekt: Ny teknologi for å produsere næringsmidler tilpasset personer med svelgevansker Mai 2010 1

Av Nathalie Puaschitz/Jens Reigstad Mai 2010 Figur 1 fra http://www.kealthfoods.com/ 2

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Forankring 4 3 Behovskartlegging 5 3.1 Bakgrunn dysfagi 5 3.1.1 Definisjon 5 3.1.2 Komplikasjoner 5 3.1.3 Epidemiologi 7 3.1.4 Økonomiske konsekvenser 8 3.2 Behov for nye ernæringsprodukter 9 4 Teknologianalyse 10 4.1 Dagens produkter rettet mot dysfagi pasienter 10 4.2 Internasjonale produsenter 12 5 Bearbeiding av informasjon 12 6 Finne bedrifter for videreføring 12 7 Konseptutvikling 13 7.1 Fordeler og ulemper med nåværende norske produkter 13 7.2 Forbedringsforslag 14 8 Målsetning 14 9 Etablering av hovedprosjekt 14 Referanser 15 3

1 Sammendrag Et forprosjekt som omhandler teknologi for å produsere næringsmidler tilpasset personer med svelgevansker er gjennomført i et samarbeid mellom Helse Bergen og InnoMed/Innovest. Rapporten belyser et behovsområde som ser ut til å være betydelig større enn forventet ved initiering av prosjektet. En grundig kartlegging av utbredelse og konsekvenser av svelgvansker viser at dette er et forsømt område. Vi mener dette må få konsekvenser for fremtidig satsing på ernæringstilbudet til eldre og utsatte pasientgrupper(dysfagi som komplikasjon). Rapporten viser at behovet for spesielt tilpasset mat er betydelig både i Norge og internasjonalt. Nye produkter vil derfor kunne treffe et stort men også umodent marked. Det er etablert kontakt med flere leverandører som viser interesse for å satse mot det som i tiden fremover blir en sterkt økende gruppe av konsumenter nemlig de eldre. 2 Forankring Det har blitt arrangert møter med flere avdelinger i Helse Bergen og med representanter for Bergen kommune. På Haukeland Universitetssykehus er det etablert kontakt med personer fra forskjellige avdelinger. Klinisk ernæringsfysiolog og ernæringskoordinator Kari Sygnestveit samt ledelsen på Forskning og utviklingsavdeling er viktige ressurser i sykehusets satsing på området. Fra kjøkkenet har Britt Lerøy og Unni Lodden Bårdsen stilt opp med sin kompetanse og fra Øre-nese-hals avdelingen assisterende avdelingssykepleier samt lege Borghild Ljøkjel. Videre har logoped Ingegjerd Haukeland vist interesse for prosjektet og for å bidra i den videre prosessen. I fortsettelsen er det også aktuelt å samarbeide med Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. I Bergen kommune er rådgiver Leiv Eide hovedkontakt sammen med fagutviklingskonsulent Kari Sunnevåg og FoU seksjonsleder Liv Berven, begge fra Løvåsen Undervisningssykehjem. Grunnlaget for en god industriforankring kom i stor grad på plass etter et Ernæringsmøte som ble arrangert den 9.april i regi av InnoMed/Innovest og FoU avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Fra NIFES stiller forskningssjef Livar Frøyland og Ingvild Eide Graf som rådgivere med sin kompetanse for sjømat og helse. Prosjektet har møtt stor interesse fra produsenten TINE ved Anne Sofie Biong, leder for ernæring ved TINEs FoU senteret. Leverandøren Lantmännen (AXA), og Lerøy konsernet (representert Ved Norsk sjømatsenter) har også begge signalisert interesse for å følge opp med egne prosjekter. 4

3 Behovskartlegging 3.1 Bakgrunn dysfagi 3.1.1 Definisjon Svelging er en kompleks, nevromuskulær aktivitet som blir stimulert av sensoriske reseptorer og 50 forskjellige muskelpar i munnen 1. Når den normale svelgeprosessen er forstyrret, kalles dette for dysfagi som betyr spise- eller svelgevansker. Dysfagi kan oppstå på grunn av skade i muskler og nerver som kontrollerer normal svelging. Dette er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom eller tilstand som ofte forekommer i kombinasjon med andre sykdommer og i forskjellige grader. 3.1.2 Komplikasjoner Det finnes flere utfordringer som dysfagi medfører. Faren for underernæring, spesielt protein- /energi underernæring er økt ved pasienter med svelgeproblemer. Dette kan resultere i vekttap, dehydrering, muskeltap, fatigue, aspirasjonspneumoni, og nedgang av den generelle helsestatus 2. Det har nylig blitt konstatert at svelgeproblemer er en medvirkende årsak til at innlagte eldre pasienter pådrar seg nosokomiale infeksjoner(alvorlig infeksjoner som oppstår under sykehusopphold). Økt morbiditet og mortalitet er dokumenterte konsekvenser av ikke diagnostisert og ikke behandlet dysfagi som har fått utviklet seg til en protein-/energi underernæring 2. Dysfagi og matinntak Aspirasjon Angst / nedsatt livskvalitet / depresjon Lungebetennelse Underernæring Død Figur 2 Skjematisk oversikt over konsekvensene forårsaket av dysfagi. 5

3.1.2.1 Problem aspirasjon En av dysfagiens hovedkonsekvenser er faren for å svelge vrangt. Det vil si at drikke eller mat blir suget inn i luftveiene (aspirasjon) istedenfor spiserøret. Dette kan føre til større gjentatte luftveisinfeksjoner og lungebetennelser (aspirasjonspneumoni). Etter en studie av William Baine ble det observert at aspirasjonspneumoni indikerer den høyeste dødelighetsrate av alle lungebetennelser og er den mest kostnadskrevende pneumonien. Ikke diagnostisert og ikke behandlet dysfagi har store konsekvenser, både i forhold til morbiditet og dødelighet 3. 3.1.2.2 Problem underernæring Vekttap, underernæring og dehydrering i følge av utilstrekkelig drikke- og næringstilførsel er et resultat av svekket kapasitet til å innta mat, og frykten for å svelge vrangt. Ved alvorlig grad av dysfagi blir det i enkelte tilfeller nødvendig med sondeernæring for å kunne opprettholde tilstrekkelig næringstilførsel. Kunstig ernæring også i form av sonderernæring er svært lite ønskelig for pasienten, og må være siste utvei for næringstilførsel. Risikoen for å utvikle en dysfagi øker med alderen pga. aldersrelaterte fysiologiske forandringer og generell sykdoms prevalens som er økende med alder 2. I tillegg har eldre personer et høyere behov for energi- og proteininntak, for å unngå utvikling av muskeldysfagi (muskelsvinn) 2. I de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring fra juni 2009 4 konstateres en generelt økt risiko for underernæring hos eldre, enslige, og pasienter med kroniske lidelser som kreft og hjertesykdommer 4. Disse grupper korrelerer med kjente risikogrupper for dysfagi. Dette vil innebære at dysfagi særlig konstatert hos eldre, hjerneslag- og kreftpasienter som er i en risikogruppe kan utløse ytterligere ernæringsproblemer. Det kan også være tilfelle at underernæring spesielt hos eldre, hjerneslag- og kreftpasienter er et resultat av dysfagien som har større innflytelse på ernæringsstatus enn vi kanskje er klar over? Oppslag i media viser at underernæring hos pasienter i pleieinstitusjoner i større grad kan spores til dysfagi enn til mangel på mat og drikke 5. Det er dokumentert at mellom 10 % og 60 % av pasienter i sykehus og sykehjem er underernærte og den forventete eldrebølgen vil gi oss enda store utfordringer i forbindelse med utbredelse av dysfagi og underernæringsproblematikk 2. 3.1.2.3 Problem nedsatt livskvalitet Dysfagi har en betydelig nedsettende effekt på livskvaliteten 7. Ellers vanlige sosiale aktiviteter, knyttet til vennskap og å føle seg akseptert i samfunnet i forbindelse med drikkeog matinntak, kan bli en sterk stressfaktor for pasienter 2 som spesielt opplever angst i 6

forbindelse med matinntak 8. Frykten for å svelge vrangt særlig i forbindelse med nevnte sosiale aktiviteter, kan i verste fall føre til depresjon og isolasjon 1. 3.1.3 Epidemiologi Dysfagi kan forekomme i alle aldersprupper men er mest utbredt blant eldre personer 3. Lidelsen kan være et resultat av diverse medisinske tilstander inkludert akutte eller progressive neurologiske sykdommer, traumer eller operasjoner. Etter en rapport fra WHO i 2002 ble estimert at antall eldre personer verden over i en alder av 60 år eller eldre, vil ekspandere fra 605 millioner til over mer enn 1,2 milliarder i løpet av året 2025. I 2001 utgjorde gruppen av eldre personer ca. 20 % av den totale befolkningen, og proporsjonen forventes til å øke til 29 % innen 2025. Størst økning ble observert i aldersgruppen mellom 80 år og eldre, og i Europa alene forventes at populasjonen av denne gruppen vil vokse fra 21,4 millioner i 2000 til 35,7 millioner i 2025 6. 2002 2025 20 % Eldre 29% Eldre Øvrige befolkning Øvrige befolkning Figur 3 Diagram med oversikt over antall eldre i 2002. Figur 4 Diagram med antall over eldre i 2025. Noen av de hyppigste årsaker til dysfagi er nevrologiske sykdommer som hjerneslag 1. I en norsk studie om eldre med akutt hjerneslag vises at opptil 80 % av dem vil utvikle dysfagi. Om lag 15.000 personer rammes av hjerneslag årlig i Norge, derunder er rundt 90 % over 65 år 9. Statistiske undersøkelser viser at 52 82 % av pasienter med Parkinsons sykdom, 100 % av pasienter med ALS (Amyotrofisk lateral sklerose), 44 % av pasienter med Multipel sklerose og 84 % av pasienter med Alzheimer sykdom utvikler dysfagi 10. I tillegg kommer andre utløsende sykdommer og lidelser som hodeskade, hjernesvulst, diverse kreftsykdommer i munnhule og svelg, psykiske lidelser og ulike muskelsykdommer som stråling, operasjoner, og sykdom eller skade i spiserør som kan føre til enten en intermitterende eller kronisk dysfagi 11. Dysfagi opptrer også hos mennesker med en generell nedsatt allmenntilstand, spesielt hos eldre og kronisk syke. Dysfagiproblematikken berører 50-64 % av innlagte 7

hjerneslagpasienter, 68 % eldre i hjemmesykepleien, og inntil 30 % av eldre som akutt innleggelse på sykehus 11. I Norge viser tall fra året 2008 (etter Helsedirektoratets register) at 4272 pasienter på sykehusinstitusjoner ble registrert med dysfagi- diagnosekoden R-13. Men mørketallene forventes å være høye siden kun noen få pasienter ved norske sykehus registreres med denne diagnosekoden kfr. uttalelse fra lege ved Øre-nese-hals-avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Særlig når svelgevansker kun er forbigående og pasientens hoveddiagnose er en annen blir diagnosekoden R-13 ikke tatt i bruk. Spesielt forekomsten av dysfagipasienter med en nevrologisk eller alders - relatert sykdom er svært høy men fortsatt lite kjent 12. En australsk studie viser at dysfagiforekomsten er påfallende vanlig i befolkningen og i studien viste seg at 16 % av 1000 tilfeldig spurte personer rapporterte en dysfagi 8. Nesten 40 % av amerikanere som er eldre enn 60 år, vil gjennomgå dysfagi 2. Og andre undersøkelser viser at dysfagi forekommer hos over halvparten av beboere på alders- og sykehjem 5. I artikkelen til Ediciones ble det konstatert at i 2010, 16.5000.000 pensjonister i USA kommer til å motta spesifikk pleie som følge av dysfagi 10. Derav vil forskjellige kliniske komplikasjoner vises i følgende tall: a) inntil 25-75 % av pasienter med dysfagi kommer til å vise en underernæring og/eller dehydrering. B) 30-50 % av pasienter vil lide en tracheobronkial aspirasjon som i 50 % av tilfelle vil føre til en aspirasjonspneumoni, med en inntil 50 % assosiert forekomst av dødelighet. Tallene viser at utbredelsen av dysfagi er et stort voksende problem som medfører store konsekvenser, både for pasienter, helsevesenet og samfunnet. Utfordringer vi vil møte neste årene blir dermed enda større enn i dag, særlig i forbindelse med aldersbølgen verden over. Det er derfor viktig å sette i gang tiltak som kan forebygge flere oppstående helsekomplikasjoner som for eksempel underernæring, aspirasjon og dermed forbundet høy pleiebehov for et stort antall personer som følge av dysfagi. 3.1.4 Økonomiske konsekvenser Både aspirasjonspneumoni og dysfagi er assosiert med et forlenget sykehusopphold og er derfor svært kostbart for helsesystemet og samfunnet 11. Underernæring fører til en lengre liggetid og dermed økte kostnader. I en artikkel, av A. Kind, estimeres kostnadene i USA, forårsaket av nevnte komplikasjoner, å være over 4,4 milliarder US Dollar årlig 13. I en annen artikkel ble det konstatert at kostnadene knyttet til ernæringsbehandling er lavere enn kostnadene knyttet til liggedøgn 4. Når det gjelder underernæring, så viser tall fra Europa og USA at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko som blir gitt målrettede tiltak, sparer minimum 20 prosent av liggetiden i sykehus. The Britisk Association for Parenteral 8

and Enteral Nutrition (BAPEN) har anslått behandling av pasienter med ernæringssvikt beløper seg til over 7 milliarder pund per år i Storbritannia, noe som tilsvarer om lag 10 % av de totale helsekostnadene. Til sammenligning var de rapporterte kostnadene knyttet til undervekt over dobbelt så høy som kostnadene knyttet til overvekt 4. Dette vil bety at målrettet behandling av dysfagi og dermed forebygging og hindring av underernæring, dehydrering og aspirasjonspneumoni, vil være svært kostnadseffektivt. 3.2 Behov for nye ernæringsprodukter Behandling av dysfagi fokuserer først og fremst på kartlegging av problematikken, og å finne den mest sikre måten for den enkelte person å svelge på for å unngå komplikasjoner som aspirasjonspneumoni, dehydrering og underernæring. Men også for å forbedre livskvaliteten deres. Et viktig tiltak er at pasienten får tilstrekkelig og hensiktsmessig næringstilførsel. Dette kan løses vha. den riktige matkonsistensen og tykkelsen på drikker. Det er geléartige matvarer som har vist seg å være en bra løsning. Men også mosete matvarer kan være et godt alternativ til en del av dysfagi pasienter. Personer med behov for konsistenstilpasset kost er ofte svake og syke. Under sykdom er matinntaket ofte nedsatt på grunn av dårlig matlyst, kvalme og slapphet. Samtidig har mange pasienter et økt behov for energi og proteiner for å få en raskere restituering. I aktuelle studier av Ney og Weiss tyder det på at et moderat høyere inntak av 1,0-1,3g proteiner /kg kroppsvekt eller 20 % -35 % av energi fra proteiner kan være nødvendig for å opprettholde nitrogen balanse og å utligne en potensielt lavere energi inntak, avtatt protein syntetisk effekt, og svekkende insulin aksjon ved eldre voksne. I tillegg er det kjent at risikoen for inadekvat protein inntak øker med 40 % for personer over 70 år 2. For å dekke behovet til disse pasientene er det derfor viktig at kosten er mer energitett og proteinrik enn hverdagskosten. Utfordringen med denne kostformen er å gjøre porsjonene små nok samtidig som de inneholder nok energi, protein og andre næringsstoffer. I et prosjekt ved geriatrisenter ved Wienerwald, Institutt for fysikalsk medisin og rehabilitasjon i Østerrike, viste det seg at gjennom en systematisk gjennomgang av dysfagiproblematikken med forsterket vekt på moset mat og geleringskost, kunne pasientens livskvalitet økes betraktelig 14. Ikke bare dysfagipasienter men underernærte generelt kan ha et stort utbytte av et nytt geleringsprodukt. Spesielt personer med dårlig sittende tannproteser og andre tannproblemer sliter ofte med tyggevansker og derfor et redusert matinntak og underernæring. 9

Når man ser bort fra behov for energi- og proteintett geleringskost for dysfagipasienter og eldre underernærte, så kan det også finnes et potensielt marked innen idrettskost. Produktene kan tenkes å benyttes av idrettsutøvere dersom produktene er spesiell energirike og lett å innta/tilberede, særlig etter lengre treningsøkter som i utholdenhetsidrett der kroppen krever en spesiell ernæringstilførsel. Også mellom treningsøktene der en fort absorpsjon / fordøyelse er ønskelig for å kunne starte neste treningsøkten fortes mulig uten å bli utsatt for magekramper, noe som ofte oppleves etter et større næringsrikt måltid. For tiden finnes det ingen lett fordøyelige produktløsninger for idrettsutøvere på markedet som er både protein- og energirike og samtidig baserer seg på naturlige matvarer. 4 Teknologianalyse Produksjon og salg av et nytt ernæringsprodukt for personer med svelgevansker representerer en spesiell utfordring i forhold til å nå frem til kunden på best mulig vis. Det betyr at det er viktig å ha sterkt fokus på markedsføringen som inkluderer et tett samarbeid mellom helsevesenet og industrien. En annen forutsetning for å kunne lykkes er å opprette gode informasjonskanaler innenfor enkelte ledd i helsevesenet (ernæringsfysiolog- kjøkkenlogoped - avdelingsleder- lege, etc.) og tilrettelegge for gode og store produksjons- og distribusjonsmuligheter. Det er trolig en del å lære av erfaringer fra andre land som viser at det er mulig å ha et større produktutvalg som også er tilgjengelig for det private markedet og gjerne med hjemmelevering. Industrielle kontakter i TINE, Lantmännen (AXA) og Norsk Sjømatsenteret er i gang med å søke etter nye produktmuligheter og produksjonsløsninger. 4.1 Dagens produkter rettet mot dysfagi pasienter For tiden finnes det et begrenset utvalg av produkter på markedet fra forskjellige produsenter som er rettet mot pasienter med dysfagi. I Norge brukes produkter fra NUTRICIA, NESTLÉ, Fresenius Kabi, og Sooft Meals Lettygd (tabell 1). Dette er hovedsakelig væskebaserte og pulverbaserte energiprodukter som Resource Energipulver fra NESTLÉ. Geléholdige produkter som er aktuelle for dysfagi pasienter er hovedsakelig i form av fortykningsmiddel fra NESTLÉ (Resource Thicken up ) og fra NUTRICIA ( Nutilis fortykningspulver) på markedet. Nevnte produsenter selger også en del mosete matvarer /produkter og puddingblandinger. Tabell 1 Oversikt over produkter som finnes på norsk marked, rettet mot dysfagipasienter. 10

Produsent/ produktfor m Pulvertilsetnin ger NUTRICIA NESTLÉ Nutrition Fresenius Kabi Nutilis Fortykningspulver Resource Thicken up: Fortykningspulver baserende på modifisert maisstivelse Blandes og oppløses I varme eller kalde drikker, suppe, saus eller puré smaksnøytral Energi: 368kcal/100g Protein: <0,5g Karbh.: 90g Fett: < 0,15 QimiQ Scandinavia AS www.softmeals.no Resource Energipulver: Blandes og oppløses I varme eller kalde drikker, supper og desserter, mat og drikke Nøytral smak Ekstra mye energi: 380 kcal / 100g Protein: <0,5 Karbh.: 94g Fett:<0,1 Mosete-, purèrte næringsprodukter, pudding Nutridrink Fruit Fruktpuré med eple- og jordbærsmak Fresubin Crème: 125g/beger inneholder: Energi: 225 kcal Proteiner: 12,5g Karboh.: 24g Fett: 9g Fiber:3g Cappuccino Markjordbær Sjokolade Vanilje Nougatrème Produkter baserende på rene matvarer Sooft Meals Lettygd: Ekstra mye energi og proteiner Svinestek, Medisterkaker, Kylling, Kalkunmedaljong, 11

Biff Fiskefilet- hvit, laks Broccoli, blomkål, gulrøtter, rotgrønnsak, spinat Ris, potetstappe 4.2 Internasjonale produsenter Det finnes også andre produsenter på internasjonalt marked som har satt fokus på utvikling av spesielle dysfagi produkter. http://www.findusfoodservices.se/special-foods.aspx?p=65363 http://www.finduscarecuisine.co.uk/index.php?s=research&p=und_dysphagia http://www.kealthfoods.com/ 5 Bearbeiding av informasjon Målsetning med dette prosjektet er å utfordre industrien til å Produktkrav: produsere nye næringsprodukter med konsistens (gelé) Basert på naturlige matvarer tilpasset personer med svelgevansker. Produktene skal være Gelébasert matvarebaserte på fisk, grønnsaker, melk, grove kornvarer, Proteinrikt nøtter, egg eller frukt, og skal i tillegg inneholde store andeler Energitett av kvalitative proteiner og mye energi. I tillegg skal Delikat utseende og god smak matvarene ha et delikat utseende og god smak. Et annet langsiktig mål vil være å få godkjent produktene for bruk på blå resept slik at NAV betaler en andel av produktet slik at konsumentene/ dysfagipasientene får mindre kostnader. Dette ville sannsynligvis øke produktomsetning siden totalkostnader for dysfagipasienten vil gå ned som videre vil påvirke etterspørsel på en positiv måte for produsenten. 6 Finne bedrifter for videreføring Det er gjort en kartlegging av aktuelle leverandører og disse er kontaktet i forbindelse med presentasjon av behovsområdet. Den 9. april 2010 ble det gjennomført et Ernæringsmøte der flere bedrifter deltok. På dette møtet ble det holdt en rekke presentasjoner der bakgrunnen for problemet ble belyst. Videre ble resultater fra forprosjektet som inkluderte behovskartlegging og muligheter for utvikling av et nytt ernæringsprodukt til personer med svelgevansker synliggjort. Representanter fra TINE, Lantmännen (AXA) og Norsk Sjømatsenteret og FoU aktører og representanter fra helsevesenet deltok aktivt i møtet. 12

En foreløpig rapport er distribuert til deltakerene i Ernæringsmøte som bakgrunnsmateriale. Det er videre holdt møter eller telefonisk kontakt med bedriftskontaktene. 7 Konseptutvikling 7.1 Fordeler og ulemper med nåværende norske produkter I praksis oppleves det ofte at personer med svelgevansker ikke er fornøyde med flertall av nåværende produkter. Både smak, produktutvalg, og næringsinnhold tilfredsstiller ikke behovet og etterspørsel for denne pasientgruppen. I punkt 4.1 omtalte produkter baserer seg ikke på rene matvarer som for eksempel melk, fisk, grove kornvarer, nøtter, egg eller frukt og grønt som samtidig er energi- og proteinrike. En stor fordel med rene matvarer er at disse foreligger i en naturlig struktur og er godt for fordøyelsen i motsetning til pulver og drikker fra apoteket. Det finnes for tiden kun QimiQ Scandinavia AS (Sooft Meals Lettygd) i Norge som tilbyr slike produkter spesielt rettet mot dysfagipasienter. Produsenten Qimiq Scandinavia AS fremstiller protein-, og energirike ernæringsprodukter som er basert på rene matvarer, smaker godt, ser delikate ut og har tilpasset konsistens for personer med svelgeproblemer. Disse produktene leveres i store dypfryste forpakninger à 3x1000 g per produkt, dette kan gjøre oppbevaringen vanskelig for små institusjoner. Det mangler for tiden et fullstendig tilbud innenfor det private markedet, spesielt for mindre institusjoner som sykehjem og brukere i hjemmesykepleien. Siden forekomsten av dysfagi er høyest hos eldre personer finnes pasientgruppene med det største behovet for produkter tilpasset personer med svelgevansker her. Effektiv markedsføring, godt produktutvalg, kommunikasjonen mellom helsesektoren og leverandører er svært viktig for å sikre en god utbredelse av næringsmidler for denne pasientgruppen. Bergen kommune vil starte et samarbeidsprosjekt/forskningsprosjekt på et Undervisningssykehjem i juni i år. I prosjektet skal et visst antall dysfagipasienter prøve ut produkter som er spesielt tilpasset personer med svelgevansker. 13

7.2 Forbedringsforslag Signaler fra markedet er at det trengs et større produktutvalg for alle måltider. Keath Food produsenten in South Wales (http://www.kealthfoods.com/ )har for eksempel ulike produkter på markedet og tilbyr hjemmelevering, bedriften har et stort produktutvalg som spesielt retter seg mot dysfagipasienter. Det vil også i Norge være viktig å kunne tilby matløsninger utenom middagen først og fremst til frokost eller kveldsmat. 8 Målsetning En optimal ernæring er forutsetning for effektiv restituering av inneliggende pasienter på sykehus, og riktig ernæring er avgjørende for å kunne opprettholde god helsestatus hos eldre i institusjon. Nye registreringer avdekker at mellom 25 og 30 % av pasientene har kliniske tegn på underernæring, årsakene til dette er sammensatte men konsekvensene er betydelige både for pasienter og helsevesenet. Det ble observert at mange pasienter blir avmagret pga. svelgevansker (dysfagi). Det finnes spesialprodukter på markedet som er et tilbud til pasienter som av ulike grunner blir for dårlig ernært, også gelebaserte produkter til dem med svelgeproblemer. Erfaringen hos helsepersonell er dessverre at maten ofte blir satt til side fordi pasientene opplever at den har feil smak eller feil konsistens. Dette kan videre føre til dårlig munnfølelse, nedsatt matlyst og andre helsekomplikasjoner. 9 Etablering av hovedprosjekt Det er to selskaper av betydelig størrelse som arbeider med planer for satsing på produkter koblet til resultater fra forprosjektet. TINE og Lantmännen (AXA) er i gang med å utarbeide innhold i prosjekter som vil ta hensyn til de spesielle behov som er dokumentert i vår regi, det holdes tett kontakt med produsentene. InnoMed bidrar aktivt for å sikre forankring i relevante helseinstitusjoner og ikke minst å sørge for god koordinering av aktivitetene. En tredje leverandør har også vist interesse for å satse på dette området og det diskuteres hvorvidt det er mulig å få til en brukermedvirkning på såpass mange prosjekter. InnoMed vil følge opp dette i dialog med kommunehelsetjeneste, helseforetak og leverandører. 14

Referanser 1. Mertl-Rotzer M. [Dysphagia - epidemiology, diagnostics, therapy and nutritionmanagement]. Laryngorhinootologie. Apr 2009;88(4):259-268; quiz 269-273. 2. Ney DM, Weiss JM, Kind AJ, Robbins J. Senescent swallowing: impact, strategies, and interventions. Nutr Clin Pract. Jun-Jul 2009;24(3):395-413. 3. Robbins J, Langmore S, Hind JA, Erlichman M. Dysphagia research in the 21st century and beyond: proceedings from Dysphagia Experts Meeting, August 21, 2001. J Rehabil Res Dev. Jul-Aug 2002;39(4):543-548. 4. Guttormsen AB, Hensrud A, Irtun Ø, et al. Nasjonale faglige retningslinjer for Forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling ernæring; juni 2009 2009. 5. Dysfagi. 2. ed. Oslo: Ad Notam Gyldendal; 1999:164. 6. World Health Organization, Tufts University school of nutrition an policy. Keep fit for life-meeting the nutritional needs of older persons. Geneva, Switzerland 2002. 7. Humbert IA, Robbins J. Dysphagia in the Elderly. Physical Medicine and Rehabilitation Clinics of North America. 2008;19(4):853-866. 8. Eslick GD, Talley NJ. Dysphagia: epidemiology, risk factors and impact on quality of life-a population-based study. Alementary Pharmacology & Therapeutics. 2008;27:971-979. 9. Ha L, Iversen PO, Hauge T. Ernæring til eldre med akutt hjerneslag. Tidskrift for Norsk Legeforening 2008;17(Medisin og vitenskap):1946-1950. 10. Aran Ediciones SL. Videofluoroscopy and neurogenic dysphagia. Revista Espanola de enfermedades digestivas. 2007;99:3-6. 11. Rosenvinge SK, Starke ID. Improving care for patients with dysphagia. Age Ageing. Nov 2005;34(6):587-593. 12. Ruiz de Leon A, Clave P. [Videofluoroscopy and neurogenic dysphagia]. Rev Esp Enferm Dig. Jan 2007;99(1):3-6. 13. Kind A, Anderson P, Hind J, Robbins J, Smith M. Omission of Dysphagia Therapies in Hospital Discharge Communications. Dysphagia. Jan 23 2009. 14. Karner A, Kandlbauer M, Popek I, et al. Spezialkost fuer DysphagiepatientInnen. Aktuell Ernaehrungsmedizin. 2007;32. 15