Lokal energiutredning 2007 for Versjon 1
Forord Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2007 for. Dokumentet er hovedsakelig en oppdatering av fjorårets utgave. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003 (FOR 2001-12-16 nr 1607). Forskriften finnes på nettsiden www.lovdata.no/cgi- wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/oe/oe-20021216-1607.html&emne=energiutredn*&&. Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle Hafslund Nett, årlig å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune hvor Hafslund Nett har områdekonsesjon. Det finnes også mer informasjon på NVE sine hjemmesider, www.nve.no. Områdekonsesjonæren skal også årlig holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i dagspressen og på www.hafslund.no/privat/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=39. Utredningen, presentasjoner og møtereferat legges ut på hjemmesiden til Hafslund etter hvert som de blir ferdige. Hensikten med utredningen er at myndighetene bl.a. ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. I veilederen til NVE står det bl.a. I flere dokumenter utarbeidet av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet er det pekt på potensialet for en bedre kobling mellom planlegging etter energiloven og kommunal arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Forskrift om energiutredninger skal bidra til å utløse noe av dette potensialet. En koordinering av energiutredninger i regi av nettselskapene og behandling av energispørsmål i den kommunale planprosessen kan bedre beslutningsgrunnlaget for begge parter og bidra til løsninger som gir en mer effektiv bruk av energi. Årets oppdatering er utført av Agder Energi Nettkonsult AS på oppdrag fra Hafslund Nett. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med informasjon og vært diskusjonspartnere under arbeidets gang. En spesiell takk til. Hafslund ønsker å gjøre utredningen ennå bedre, så har du noen forslag eller kommentarer så er jeg takknemmelig om du kontakter meg. Lars Bjerk Senioringeniør Tlf 95 19 71 78 lars.bjerk@hafslund.no 2
Sammendrag Som områdekonsesjonær er Hafslund Nett AS pålagt å lage lokale energiutredninger for alle kommunene hvor de eier distribusjonsnettet. Det omfatter kommunene Oslo samt Råde og Rygge i Østfold i tillegg til alle kommunene i Akershus unntatt Ski, Nesodden og Enebakk. I Aurskog-Høland har både Hafslund Nett og Setskog og Høland Elverk (HSE) konsesjon. HSE har ansvaret for at det utarbeides en felles energiutredning for denne kommunen. Kapasiteten i distribusjonsnettet med dagens tilknytninger anses som å være tilfredsstillende/god. Utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg kan forårsake at nettet må bygges ut Det totale energiforbruket i 2005 var 284,4 GWh, derav var 232,9 GWh elektrisitet, 22,6 GWh petroleumsprodukter, 2,2 GWh gass og 26,7 GWh biobrensel. Økningen i det totale energiforbruket i 2005 er på 7,0 % i forhold til 2004. Fordelingen av energiforbruket i 2005 mellom brukergruppene var henholdsvis 49,7 % for husholdningene, 45,6 % for tjenesteyting, 2,5 % for primærnæringer, 0,9 % for fritidsboliger og 1,3 % for industri. Lokale energiressurser som utnyttes i kommunen er ved avvirket til brensel, samt energibrønner som benyttes av både tjenesteytende sektor og i private husholdninger i kommunen. Det er ikke eksisterende kraftverk i kommunen, men i følge NVEs ressurskartlegging fra 2004 er det potensial for utbygging av et lite kraftverk i kommunen med midlere årsproduksjon 0,3 GWh. Og det er verken mini-, mikro-, eller småkraftverk under planlegging i kommunen. Det er mulig å utnytte noe mer energiutnyttelse av husholdningsavfall fra kommunen som i dag deponeres. Energibærere som generelt kan utnyttes mer i kommunen er grunnvarme der varme fra energibrønner utnyttes i en varmepumpe og solenergi i solfangere. I følge årets beregningsmodell er det potensial for å ta ut noe mer biobrensel fra tilvekst i kommunen. Det er utarbeidet prognoser for utvikling i energiforbruk i perioden 2006-2025 for kommunen. Med de forutsetninger som er gjort i dette arbeidet, kan man anta at energiforbruket i kommunen vil øke med 131 GWh i perioden. Økningen i energiforbruket skjer i hovedsak i husholdningene og tjenesteytende sektor. Energibærerne som vil ha størst økning er forbruket av elektrisitet og biobrensel. Elektrisitet utgjør en mindre andel av det totale energibehovet i 2025 i forhold til 2005. Området som omtales i årets utredning er Søndre og Nordre Moer. Dette er områder som ligger like syd for Ås sentrum. Det er et område med høy konsentrasjon av boliger, og i høringsutkastet til den nye kommuneplanen for perioden 2007 2019 er det foreslått en videre utbygging av boliger i området. Området ligger innenfor det foreslåtte konsesjonsområdet i konsesjonssøknaden fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) som er til behandling hos NVEs høsten 2007. Med utgangspunkt i 300 nye boliger og den gitte fordeling mellom boligtyper, vil det totale varmebehovet bli ca. 1,6 GWh per år for området. Det anbefales at muligheten for tilknytting til et fjernvarmeanlegg utredes nærmere når det foreligger mer konkrete planer om fjernvarmeutbygging i Ås og utbygging av boligfeltene ved Søndre og Nordre Moer. For boligområder kan det være økonomi i tilkobling av lavblokk og rekkehus, men for eneboliger blir rørkostnadene svært høye. 3
Innhold 1. Utredningsprosessen... 6 2. Informasjon om kommunen... 7 3. Dagens lokale energisystem... 12 3.1. Infrastruktur for energi... 12 3.1.1. Elektrisitet... 12 3.1.2. Fjernvarme... 19 3.1.3. Annen energi... 20 3.2. Energibruk... 20 3.2.1. Energibruk fordelt på energibærere... 20 3.2.2. Energibruk fordelt på brukergrupper... 24 3.2.3. Fjernvarme... 26 3.2.4. Indikatorer for energibruk i husholdninger... 26 3.3. Vannbåren varme... 28 3.4. Lokal energitilgang... 29 3.4.1. Vannkraft... 29 3.4.2. Biobrensel... 29 3.4.3. Avfall... 30 3.4.4. Utnyttelse av metangass... 31 3.4.5. Spillvarme... 31 3.4.6. Solenergi... 31 3.4.7. Grunnvarme... 31 3.4.8. Uteluften... 32 3.5. Energiflyt i kommunen... 33 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 34 4.1. Generelt om prognosen... 34 4.2. Befolkningsutvikling... 34 4.3. Husholdninger... 34 4.4. Utvikling innen tjenesteytende virksomhet... 35 4.5. Utvikling av industriell virksomhet... 35 4.6. Konklusjon... 36 5. Alternative løsninger... 38 5.1. Tidligere omtalte områder... 38 5.2. Områdeanalyse Søndre og Nordre Moer... 38 6. Potensialet for nye små vannkraftverk... 41 6.1. Potensial og planlagte utbygginger... 41 4
Figurliste Figur 2.1 Befolkningsutvikling... 7 Figur 2.2... 7 Figur 2.3 Normaltemperatur 1961-1990... 8 Figur 2.4 Sysselsetting 4.kvartal 2006 (Kilde SSB)... 9 Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2005 (Kilde SSB)... 10 Figur 2.6 Klimagassutslipp fordelt på kilder 2005 (Kilde SSB)... 10 Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene... 12 Figur 3.2 Hafslund Nett sitt forsyningsområde... 14 Figur 3.3 Distribusjonsnett og transformatorstasjoner... 15 Figur 3.4 Aldersprofil distribusjonsnettet... 16 Figur 3.5 Nedrevet høyspenningsline og brukket høyspenningsmast... 17 Figur 3.6 Påløpte KILE-kostnader, Hafslund... 17 Figur 3.7 Antall avbrudd per rapporteringspunkt Follo... 18 Figur 3.8 Leveringspålitelighet 2001-2006 Follo... 19 Figur 3.9 UMB sitt konsesjonsområde for fjernvarme i Ås... 20 Figur 3.10 Utvikling i bruk av energibærere... 21 Figur 3.11 Brukergruppenes forbruk i 2005... 21 Figur 3.12 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene... 22 Figur 3.13 Prioritert og uprioritert elektrisitet... 22 Figur 3.14 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene... 22 Figur 3.15 Forbruk av gass i brukergruppene... 23 Figur 3.16 Forbruk av biobrensel i brukergruppene... 23 Figur 3.17 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk... 24 Figur 3.18 Bruk av energibærere i 2005... 24 Figur 3.19 Energibruk i husholdningene... 25 Figur 3.20 Energibruk i industrien... 25 Figur 3.21 Energibruk i husholdningene i Ås, Akershus og Norge... 26 Figur 3.22 Energibruk i husholdningene i Ås, Akershus og Norge... 27 Figur 3.23 Prosentandel privathus med vannbåren varme i 2001, kommunene i Hafslund Netts konsesjonsområde... 28 Figur 3.24 Kvantum skogavvirkning i... 30 Figur 3.25 Gjenvinning husholdningsavfall 2006... 31 Figur 3.26 Antall energibrønner (Kilde NGU)... 32 Figur 3.27 Energisituasjonen i kommunen 2005... 33 Figur 4.1 Folkemengde 1990-2007 og framskrevet 2008-2025... 34 Figur 4.2 Prognose for energiforbruk fordelt på energibærere... 36 Figur 4.3 Prognose for energibærere brukt til fjernvarmeproduksjon... 36 Figur 4.4 Prognose for energiforbruk fordelt på energibærere... 37 Figur 5.1 Kart over Moer... 39 Figur 6.1 Beliggenhet småkraftpotensial... 41 5
1. Utredningsprosessen Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og derved bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. Dette er en oppdatering av fjorårets energiutredning. Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Hafslund Nett (HN), Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU) samt fjernvarmeprognoser fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). I tillegg har det vært telefonisk kontakt mellom Nettkonsult og kommuneadministrasjonen. For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i et eget dokument Generell del. I kapitler i energi-utredningen henvises det til dokumentet - Generelle del for mer informasjon om aktuelle temaet. Vedlegg A i dokumentet Generell del forklarer utvalgte ord og uttrykk brukt i utredningen. Den generelle delen er en selvstendig rapport som også blir liggende på Hafslund Nett sin hjemmeside: www.hafslund.no/privat/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=39. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Agder Energi Nettkonsult AS www.nettkonsult.no Gina Halsen 992 696 10 Gina.Halsen@ae.no Hafslund Nett AS www.hafslund.no www.as.kommune.no Fjernvarme Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Lars Bjerk 951 971 78 Lars.Bjerk@hafslund.no Solveig Viste 64 96 20 73 Solveig.Viste@as.kommune.no Håvard Hynne 90 60 40 27 haavard@hynne.net 6
2. Informasjon om kommunen ligger i Akershus og grenser mot kommunene Vestby, Frogn, Oppegård og Ski i Akershus samt Hobøl i Østfold. Informasjon i dette kapittelet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Folke og boligtellingen i 2001 og Ås sin kommuneplan for perioden 2007 2019. Befolkning I årets utgave vises både kommunens befolkningsprognose og SSBs midlere befolkningsprognose med middels nasjonal vekst. Per 1. januar 2007 hadde 14 83 innbyggere. De siste årene har befolkningsutviklingen i kommunen variert mellom en årlig økning på 0,4-2,3 %. Figur 2.1 viser befolkningsprognose både fra kommunen og SSB. Kommunen opererer med en befolkningsøkning på ca. 2 % per år. SSBs midlere befolkningsvekst antar en noe mindre befolkningsøkning i perioden. I energiprognosen i kapittel 4 tas det hensyn til kommunens befolkningsprognose. Figur 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur I 2007 bodde 84 % av innbyggerne i kommunen i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 89 % av innbyggerne i Akershus og 78 % av innbyggerne i Norge som helhet i tettbygde strøk. Kartet i Figur 2.2 er hentet fra GeoNIS, og plassering av bygninger i kommunen er markert med rødt i kartet. Figur 2.2 7
Tabell 2.1 Boligsammensetning 2001 Boligtype Ås Akershus Norge Enebolig 67 % 54 % 57 % Rekkehus 13 % 21 % 13 % Lavblokk 10 % 7 % 8 % Blokk 6 % 14 % 18 % Forretningsbygg 4 % 3 % 3 % Andelen av husholdningene i kommunen som bor i eneboliger var 67 % i 2001, se Tabell 2.1. Dette er høyere enn både fylkesgjennomsnittet i Akershus og landsgjennomsnittet. Det er verd å merke seg at Ås er en studentby, og at studentene ofte er registrert i sin hjemkommune og følgelig ikke kommer med i denne oversikten. En stor andel av eneboliger gjør at boligarealet per person er relativt stort, og energibehovet til oppvarming øker. 33 % av husholdningene i kommunen besto i 2001 av én person. Tilsvarende tall for Akershus er 31 %, og for hele landet 38 %. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning var 2,4, som er litt over landsgjennomsnittet på 2,3. Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. 73 % av husholdningene i kommunen eide sin egen bolig i 2001. Eiere av egen bolig har større incentiver for å iverksette energisparende tiltak enn leietakere. Da investerer man i egen eiendom, og man forventer kanskje å bli boende en stund slik at man får glede av investeringen. Energisparende tiltak kan også være med på å øke salgsverdien til en bolig. Klimatiske forhold ligger sør i Akershus og har kystklima, med relativt varme somre og milde vintre. Figur 2.3 viser hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 5,3 ºC og det kommer 785 millimeter nedbør i et gjennomsnittsår. Figur 2.3 Normaltemperatur 1961-1990 8
Næringsliv Figur 2.4 Sysselsetting 4.kvartal 2006 (Kilde SSB) I er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting den største næringen målt etter antall ansatte. Figur 2.4 viser at 41 % av de sysselsatte i kommunen jobber innen denne sektoren. Vare-handel, hotell- og restaurantvirksomhet samt forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift er andre viktige sektorer i kommunen. Utslipp av klimagasser Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Avtalen trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden 2008-2012. I perioden 1990 2006 økte de samlede klimagassutslippene i Norge med omtrent 8 %. For perioden 1990-2005 var økningen i samlet klimagassutslipp ca. 9 %, så det var en liten nedgang i samlede utslipp i 2006 i forhold til 2005. Dersom tiltak ikke iverksettes har SFT utarbeidet prognoser som tilsier at utslippet vil være 58,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020, en økning på 18 % i forhold til 1990-nivå. Prognosen inkluderer full rensing av CO 2 - utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Det står mer om klimagasser i SFTs rapport Klimagasser på nettsidene til SFT, http://www.sft.no/publikasjoner/2254/ta2254.pdf. Figur 2.5 og 2.6 tar utgangspunkt i samme utslippsdata. Dataene omfatter følgende grupper: Stasjonær forbrenning: Olje og gassutvinning, industri og bergverk, andre næringer, private husholdninger, forbrenning av avfall og deponi Prosessutslipp: olje og gassutvinning, industri og bergverk, landbruk, avfallsdeponigass og annet Mobil forbrenning: lette kjøretøy for bensin og diesel, tunge kjøretøy for bensin og diesel, motorsykkel/moped samt innenriks luftfart. På grunn av noen feil i statistikkbanken til SSB er ikke utenriks luftfart med i statistikken. Det er ikke alle kommunene som har utslipp fra alle gruppene. 9
Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2005 (Kilde SSB) Figur 2.5 viser utslippene av klimagasser per person i 2005 i Ås sammenlignet med Akershus og Norge. Det totale utslippet av klimagasser per person i kommunen er høyere enn utslippene i Akershus, men lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder for alle klimagassene, CO 2, CH 4 og N 2 O. Figur 2.6 Klimagassutslipp fordelt på kilder 2005 (Kilde SSB) Figur 2.6. viser utslipp per person fra stasjonær forbrenning, prosess og mobil forbrenning i kommunene i Hafslund Netts konsesjonsområde i tillegg til gjennomsnittsutslippene i Østfold, Akershus og Norge. Figuren viser at utslippene per person fra stasjonær forbrenning i Ås er mindre enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Utslippene per person fra prosess er høyere i Ås enn gjennomsnittlig i fylket, men mindre enn utslippene i Norge. Dette skyldes utslippene fra landbruket. Klimagassutslippene per person fra mobil forbrenning er større i Ås kommune enn gjennomsnittet både i fylket og landet. 10
Planarbeid i kommunen I 2003 ble det utarbeidet en klima og energihandlingspakke for Osloregionen. Dette var et samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus og Buskerud fylkeskommune. Hovedmålene fra klima- og energistrategien var: Osloregionen skal redusere sine klimagassutslipp i overensstemmelse med Kyotoprotokollens mål for Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå. Frem til 2010 skal utslipp fra mobile kilder ikke øke i forhold til nivået i 1997. Klimagassutslipp fra energibruk til oppvarming skal reduseres med minst 35 % i forhold til nivået i 1997. Utslipp fra avfallsdeponier og annen sluttbehandling av restavfall reduseres med minst 30 % i forhold til nivået i 1997. I følge Akershus fylkeskommune utarbeides det nå en statustrapport i forbindelse med den tidligere utarbeidede klima og energihandlingspakken. Denne skal etter planen fylkestingsbehandles i løpet av høsten 2007 og offentliggjøres i november/desember 2007. Rapporten fra 2003 er tilgjengelig på nettsiden til Akershus fylkeskommune, http://www.akershus.no/index.php?page_id=88&article_id=370 Ås er en av de 22 grønne energikommunene i Norge. "Grønne energikommuner" handler om å få kommunene til å satse på energieffektivisering, alternativ fornybar energi, som bioenergi, og å få ned klimagassutslippene i kommune-norge. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skal bruke 30 millioner kroner til prosjektet og vil blant annet bidra med midler til klima- og energipådrivere i de enkelte nettverkene. Kommunen har følgende planer og tiltak som relaterer seg til klima og energi per september 2007: Kommuneplan 2007-2019 Forprosjekt for varmeproduksjon og infrastruktur i Follo-området. (Kortnavn: Bioenergiproduksjon i Follo) Kretsløp Follo (, UMB, Follo Ren IKS) Lokal energiutredning 2006 Kommuneplanen har et eget kapittel som heter Klima og energi. Her nevnes blant annet mål fra den tidligere omtalte Klima og energihandlingspakke for Osloregionen. Kommunen har en målsetting om blant annet å øke bruken av alternative energikilder, redusere energibruk i kommunale bygg, bidra til at det blir gitt konsesjon for fjernvarme i kommunen, utvikle en klima og energiplan for kommunen samt å bidra til at innbyggere, ansatte og næringsliv får informasjon om tiltak som kan redusere klimagassutslipp. Kommunen har igangsatt bygging og utvikling av en sentral driftsovervåkingsstasjon (SD-anlegg) for kommunale bygg, og planer for SD-anlegg og energibruk er under revisjon. I tillegg vil kommunen stille miljøkrav til leverandører og produkter. En prosessbeskrivelse ved innkjøp vil blant annet stille krav om CO 2 -utslipp fra biler kommunen leaser. Prosjektet Bioenergiproduksjon i Follo var et samarbeidsprosjekt mellom de sju kommunene Vestby, Ås, Frogn, Ski, Enebakk, Oppegård og Nesodden. Planleggingen av biobrenselprosjektet startet desember 2004, og prosjekt var ferdig juni 2007. Konsulentfirmaet Sweco Grøner utarbeidet rapportene, og utredet til sammen 23 varmesentraler basert på bioenergi og da hovedsakelig flis eller pellets. Det totale varmebehovet for de aktuelle kommunene ble 150 GWh. Mer informasjon om dette prosjektet finnes på prosjektets hjemmeside: http://www.follolandbruk.no/skogbruk/bioenergiprosjektrapporter2007.html. 11
3. Dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi inkluderer blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og rørnettet for gassdistribusjon. 3.1.1. Elektrisitet Generelt om Elektrisitetsnettet Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer som vist i Figur 3.1. Produksjon Sentralnettet Sentral- og regionalnettslinje Regionalnettet Distribusjonsnettet Distribusjonsnettslinje Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det blant annet gir lavere tap og mindre dimensjoner på kabler, kraftlinjer og master. Statnett SF eier 80 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. De mest vanlige spenningsnivåene er 50 kv, 66 kv og 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene, i er dette Hafslund Nett. 12
Distribusjonsnettet også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen til forbrukeren. Høyspent fordelingsnettet har opp til 24 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning under 1000 V, hvor det aller vesentligste er 230 V eller 400V. Av de 120 TWh som forbrukes i Norge så distribueres ca. 14 % av dette over Hafslund Nett sitt distribusjonsnett. Tapet i regionalnettet til Hafslund ligger på ca. 1,5 % og distribusjonsnettet ca. 4,5 %. På nettsiden til NVE oppgis det at det totale tapet på nettet i Norge er ca. 8 % inkludert sentralnettet. Det tilsvarer 9,6 TWh. Det er mer enn all elektrisitetsforbruket innenfor Oslo kommunes grenser som ligger på ca. 8 TWh. For mer informasjon se NVEs hjemmeside, www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=10119. Generelt om Hafslund Nett Hafslund Nett (HN) er et datterselskap av Hafslund ASA og er landets største nettselskap og det femte største i Norden. Fakta for Hafslund Nett er vist i Tabell 3.1. Figur 3.2 viser forsyningsområdet til HN. Tabell 3.1 Fakta om Hafslund Nett Luftledning høyspenningsdistribusjonsnett Luftledning lavspenningsdistribusjonsnett Stolper Jordkabel høyspenningsdistribusjonsnett Jordkabel lavspenningsdistribusjonsnett Nettstasjoner - distribusjonsnett Transformatorstasjoner - regionalnett Volum distribusjonsnett Volum regionalnett Maksimal effekt distribusjonsnett Kunder Fylker Kommuner regionalnett Kommuner distribusjonsnett Mennesker regionalnett Mennesker distribusjonsnett 3 750 km 8 830 km 250 000 stk 6 170 km 11 230 km 13 445 stk 175 stk 15 000 GWh 20 000 GWh 3 900 MW 525 000 stk 3 stk 40 stk 22 stk 1,3 millioner 1,0 millioner 13
Hurdal Eidsvoll Nannestad Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Bærum Oslo Skedsmo Sørum Aurskog (-Høland) Asker Nesodden Frogn Vestby Oppegård ナ s Lørenskog Rælingen Ski Hobøl Enebakk Spydeberg Askim Fet Trøgstad (Aurskog-) Høland Rømskog Eidsberg Moss Våler Skiptvet Marker Rygge Råde Rakkestad Fredrikstad Sarpsborg Aremark Halden Hvaler Hafslund Netts fordelingsnett og regionalnett Hafslund Nett har kun regionalnettet Fylkesgrense Akershus - Østfold Figur 3.2 Hafslund Nett sitt forsyningsområde 14
Regionalnettet I er det tre transformatorstasjoner, Ås, Holstad og Nordby, som gir en god dekning i kommunen. Transformatorstasjonene er merket rødt i kartet i Figur 3.3. Trafostasjonene har alle to alternative 50 kv forsyningsveier. I tillegg er det 24 kv-kabelforbindelser mellom Nordby trafostasjon og Dyrløkke trafostasjon i Frogn kommune. Det er også slike forbindelser mellom Ås og Dyrløkke transformatorstasjoner. Figur 3.3 Distribusjonsnett og transformatorstasjoner For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen for området Oslo, Akershus og Østfold for 2007-2017 som er tilgjengelig på Hafslund Nett AS sin nettside, http://www.hafslund.no/privat/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=38. Høyspent Distribusjonsnettet Høyspenningsnettet i Ås er bygd ut for 24 kv, men drives på ca. 22 kv. Selv om det de siste 20 årene har vært lagt mye høyspenningskabler i som følge av utbygning, reinvesteringer av nettet og lignende er det fortsatt en god andel av luftlinjer i kommunen. Kapasiteten på nettet med dagens tilknytninger anses å være tilfredsstillende/god. Utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg kan forårsake at nettet må bygges ut. Spesielt er det sentrum, området Moer (syd for sentrum) og Nordbyområdet hvor det fort kan bli behov for oppgradering/nytt nett, dersom det kommer mer utbyggingen i området. Nyttige linker i den forbindelse er: Anleggsbidrag Hafslund Nett www.hafslund.no/privat/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=24 Fakta om strømnettet i Norge www.hafslund.no/privat/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=40 15
For at en utbygger skal være sikker på at det er ledig kapasitet i nettet til ønsket tid er det SVÆRT VIKTIG at utbygger så tidlig som mulig melder inn sitt EFFEKTBEHOV til Hafslund Nett. Det kan i spesielle tilfeller gå flere år fra behovet er meldt inn til et nytt anlegg kan idriftsettes. Å melde inn ett effektbehov kan gjøres på disse måtene Brev Hafslund Operatør A/S, 0247 Oslo E-post nettservice@hafslund.no Telefon 23 01 43 07 Alderssammensetning I de tidligere E-verkene som i dag er en del av Hafslund Nett var praksisen med å registrere året da anleggene ble bygget svært varierende. Dette gjør det umulig å si hvor gammelt nettet er. Men i 2001 ble det gjort en studie over nettet til Follo. Resultatet er vist i Figur 3.4. Figuren viser at nett som er eldre enn 30 år utgjør en betydelig andel av nettet, nett eldre enn 1976. Dette er nett som er økonomisk utrangert, men fyller allikevel en teknisk funksjon i dag. Figur 3.4 Aldersprofil distribusjonsnettet Avbrudd og leveringspålitelighet Selv om HN har fokus på leveringspålitelighet er det ikke mulig å unngå feil på det høyspente distribusjonsnettet. I dette kapittelet sees det på gjennomsnittelig antall feil og på leveringspåliteligheten. Forutsetningene som ligger i bunnen er de som NVE har fastsatt i henhold til KILE, Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi, som NVE innførte fra 1.1.2001. 16
KR [mill.] 120 100 80 60 40 20 0 Påløpte KILE-kostnader 105 53 57 42 2003 2004 2005 2006 Figur 3.6 Påløpte KILE-kostnader, Hafslund Figur 3.5 Nedrevet høyspenningsline og brukket høyspenningsmast KILE regulerer blant annet nettselskapenes inntekter avhengig av hvor mye energi som ikke blir levert på grunn av planlagte avbrudd og feil på høyspenningsnettet med varighet over 3 minutter. Figur 3.6 viser hvilke KILE-kostnader Hafslund Nett har hatt i perioden 2003-2006. 2003 var et meget spesielt år med mange feil i forbindelse med uværet som herjet over Romerike. Mer informasjon om KILE finnes på NVEs hjemmeside, www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=2012. Selv kortere avbrudd med varighet mindre enn 3 minutter kan skape problemer for sluttbrukerne. Hafslund Nett installerte derfor 24 jordslutningsspoler i regionalnettsstasjoner per januar 2007. En jordslutningsspole vil i de aller fleste tilfellene forhindre blunk på nettet. En jordslutningsspole er installert i hver av de tre transformatorstasjonene som forsyner Ås kommune. Avbrudd Figur 3.7 viser gjennomsnittlig antall avbrudd en kunde har opplevd å miste strømleveransen i perioden 2001-2006, samt snittet for perioden. For Norge som helhet mangler det data for 2006. Samtlige delområder bortsett fra landsstatistikken er områder hvor Hafslund er netteier. Figuren viser at Hafslund som helhet ligger godt under landstatistikken. Ås har litt flere avbrudd enn Hafslund Nett som helhet, men bedre en Norge som helhet. Sammenligner vi med Follo kommunene ligger Ås likt som gjennomsnittet (2,3 avbrudd) og er nest best i dette området når vi ser på snittet over perioden. Grunnen til at Oppegård ligger så mye lavere enn de andre kommunene i Follo-området, og er en av de kommunene som har færrest avbrudd i hele Hafslund sitt område, er hovedsakelig at det er en kommune med mye kabler. 17
7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Antall avbrudd pr. Rap.pkt i Follo Norge Hafslund Oslo Follo Frogn Oppegård Vestby Ås 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Snitt Figur 3.7 Antall avbrudd per rapporteringspunkt Follo Antall feil på luftlinjenettet er ofte påvirket av hvordan været har vært. Faktorer som lyn, vind, snøfall vil kunne påvirke og gi store variasjoner fra år til år. Historisk sett har det vært rimeligere å bygge luftanlegg fremfor kabelanlegg, derfor er det områder som i dag har en mye større prosentvis andel luftlinjenett. Det er spesielt mindre tett bebygde områder hvor det har vært mulig å få til fornuftige linjetrasseer. I Oslo er det nesten praktisk umulig å få dette til. Derfor er den prosentvise andelen av linjer her svært liten. Dette er hovedårsaken til at antall avbrudd er lavest i dette området. Feil som oppstår på sentralnettet, som ikke eies av Hafslund, og som medfører stans for Hafslund sine nettkunder er med i statistikken. Leveringspålitelighet Leveringspåliteligheten for perioden 2001-2006 er vist i Figur 3.8. Også her ser vi at Ås kommer godt ut. Leveringspåliteligheten for perioden 2001-2006 har ligget mellom 99,92 og 99,99 %. Mens det for år 2006 var en leveringspålitelig som var ca. 99,97 %. Snittet for hele perioden er 99,96 %. 18
Gjennomsnittlig oppetid Follo [%] 100,00 99,99 99,98 99,97 99,96 99,95 99,94 99,93 99,92 99,91 99,90 99,89 Norge Hafslund Oslo Romerike Follo Frogn Oppegård Vestby Ås 2001 2002 2003 2004 2005 2006 snitt Figur 3.8 Leveringspålitelighet 2001-2006 Follo En viktig årsak til den gode leveringspåliteligheten er at det er mye kabelanlegg. Generelt har kabelanlegg en oppbygning som vanligvis gir bedre muligheter til å frakoble feilkilden og koble inn en alternativ forsyning. Dette vil medføre kortere avbruddstid for kundene. Luftnett har en annen oppbygning som ofte gir færre muligheter til å koble inn reserveforsyning. Dermed kan ofte kunder som er forsynt over luftlinje bli strømløse inntil reparasjonen er utført. Når vi i tillegg vet at luftlinjer er mer utsatt enn kabelnett så tilsier det at områder med utstrakt linjenett statistisk har en dårligere leveringspålitelighet enn kabelanlegg. 3.1.2. Fjernvarme Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) ligger i Ås og har i dag en varmesentral basert på pellets på 3,6 MW som produserte 13 GWh i 2006 med et reserve/backupsystem på 7+1,8 MW basert på olje. Det skal etableres en ny varmesentral på UMB, som erstatter den nåværende varmesentralen. I november 2007 fikk UMB tildelt konsesjonsområde for leveranse av fjernvarme i Ås, se Figur 3.9 for kart over området. UMB presenterer en ny varmesentral på til sammen 16 MW installert effekt som skal stå ferdig i 2009. Varmesentralen er fordelt på to biokjeler av 2 og 6 MW og én reserve/backupkjel på 8 MW basert på olje/gass. Forbrenningsanlegget vil anvende skogsflis som brensel i biokjelene. Under normaldrift av varmesentralen vil fordelingen mellom bio- og olje/gasskjelen være på henholdsvis omtrent 95 % og 5 %. Under kalde vinterdager vil en større andel av olje/gasskjelen bli brukt for å imøtekomme kundens oppvarmingsbehov. 19
Figur 3.9 UMB sitt konsesjonsområde for fjernvarme i Ås 3.1.3. Annen energi Det er ikke kjennskap til større gassdistribusjonsnett i kommunen. 3.2. Energibruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet fra Hafslund Nett. Dataene i dette kapittelet er fordelt på brukergrupper og energibærere, og er temperaturkorrigert. Se vedlegg B i dokumentet Generell del for en nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. For industrien er det antatt at forbruket er uavhengig av utetemperaturen. Det vil i praksis si at for industrien er temperaturkorrigert og ikke temperaturkorrigert forbruk likt. SSB har ikke tatt med forbruket i fritidsboliger i sin kommunefordelte energistatistikk, og denne brukergruppen er derfor kun registrert med forbruk av elektrisitet. 3.2.1. Energibruk fordelt på energibærere Energi produseres av ulike energibærere. Forbruket av følgende ni energibærere er tatt med i årets energiutredning: elektrisitet, petroleumsprodukter, gass, biobrensel, fjernvarme, varmekilde varmepumpe, spillvarme, biogass og avfall. Når det gjelder varmekilde varmepumpe er kun storskala anlegg tatt hensyn til i energistatistikken. Det er per dags dato ikke oversikter over verken antall eller energigevinst fra henholdsvis luft-til-luft, luft-til-vann og vann-til-vann varmepumper. Kun de energibærerne som finnes i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. 20
Figur 3.10 Utvikling i bruk av energibærere Figur 3.10 viser totalt energiforbruk i kommunen for perioden 2000-2005. Energiforbruket er fordelt på energibærerne elektrisitet, petroleum, gass og biobrensel. Gjennom perioden dekkes i gjennomsnitt ca. 81 % av energiforbruket i kommunen av elektrisitet. Det totale energiforbruket i 2005 var 284,4 GWh, derav var 232,9 GWh elektrisitet, 22,6 GWh petroleumsprodukter, 2,2 GWh gass og 26,7 GWh biobrensel. Økningen i det totale energiforbruket i 2005 er på 7,0 % i forhold til 2004. Figur 3.11 Brukergruppenes forbruk i 2005 Figur 3.11 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike energibærerne i 2005. Husholdningene fordeles i hovedsak på energibærerne elektrisitet, biobrensel og noe petroleum. Tjenesteytende sektor, primærnæring og industri brukte i hovedsak elektrisitet og litt petroleum. Mens fritidsboliger kun ble registrert med elektrisitetsforbruk da denne brukergruppen ikke inngår i SSBs statistikk som tar for seg forbruk av petroleumsprodukter, gass og biobrensel. Elektrisitet Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Hafslund Nett sin kundedatabase. Elektrisitetsforbruket vises for perioden 2000-2006. Hafslund Nett bearbeider forbrukstallene 21
fortere enn SSB, og har følgelig også forbrukstall for 2006. For perioden 2000 2002 er forbrukstallene per kommune estimert ut fra forbruket i fylket. Det er derfor mulig at tallene for forbruket i denne perioden ikke er helt riktig. Figur 3.12 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Figur 3.13 Prioritert og uprioritert elektrisitet Figur 3.12 viser forbruket i brukergruppene i perioden 2000-2006. De to største brukergruppene var husholdningene og tjenesteyting som sto i gjennomsnitt for henholdsvis omtrent 47 % og 44 % av det totale elektrisitetsforbruket i hele perioden. Figur 3.13 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del av totalen. Petroleumsprodukter Figur 3.14 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene I Figur 3.14 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til 2005. Husholdningene, tjenesteyting og primærnæringen hadde en forbrukstopp i 2003. Dette kan ha sammenheng med de høye strømprisene ved årsskifte 2002-2003. Industrien har hatt en nedgang siden 2002, mens de to siste årene har forbruket stabilisert seg på 0,4 GWh. 22
Gass Figur 3.15 Forbruk av gass i brukergruppene Figur 3.15 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til 2005. Tjenesteytingen har hatt en firedobling av gassforbruket i perioden 2003-2005. Forbruket i husholdningene har vært relativt stabilt. Industrien hadde et forbruk på 0,2 GWh i 2005, noe som var dobbel så høyt som i perioden 2000-2002, mens i 2003-2004 var det ikke registrert noe forbruk av gass i industrien. Det er ikke kjennskap til grunnen for økningen i 2004 og 2005. Biobrensel Figur 3.16 Forbruk av biobrensel i brukergruppene Figur 3.16 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til 2005. Forbrukstallene for biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en viss usikkerhet i tallmaterialet. Husholdningene sto for omtrent 100 % av biobrenselforbruket i kommunen i hele perioden, unntaket var i 2000 og 2001 da det var registrert i forbruk i industrien på henholdsvis 2,5 GWh og 1,7 GWh. I 2005 hadde tjenesteytingen et forbruk på 0,2 GWh. 23
3.2.2. Energibruk fordelt på brukergrupper Energiforbruket er fordelt på seks brukergrupper. Det er husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger, industri og fjernvarme. Kun de brukergruppene som brukes i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Figur 3.17 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 3.17 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene utviklet seg i perioden 2000 til 2005. Husholdningene sammen med tjenesteytingen var de største forbrukerne av energi i perioden. I 2005 hadde husholdningene et forbruk på 141,4 GWh, noe som var en økning på 8,6 % fra 2004. Tjenesteyting forbrukte 129,7 GWh i 2005, en forbruksøkning på 6,5 % fra 2004. Industrien hadde en forbruksøkning på 12,1 % i 2005 i forhold til 2004 med et forbruk på 3,7 GWh. Primærnæringen har hatt en kraftig nedgang i energiforbruk siden 2000 med et forbruk 7,2 GWh i 2005 i forhold til 29,0 GWh i 2000. Forbruket til fritidsboligene var på 2,5 GWh i 2005, en økning på 4,2 % fra 2004. Fordelingen av energiforbruket i 2005 mellom brukergruppene var henholdsvis 49,7 % for husholdningene, 45,6 % for tjenesteyting, 2,5 % for primærnæringer, 0,9 % for fritidsboliger og 1,3 % for industri. Figur 3.18 Bruk av energibærere i 2005 Figur 3.18 viser hvordan energiforbruket fra de ulike energibærerne ble fordelt på brukergruppene i 2005. Elektrisitetsforbruket og petroleumsforbruket fordelte seg i hovedsak på husholdningene og tjenesteyting. Tjenesteytingen var den største brukergruppa av gass 24
med et forbruk på 1,6 GWh i 2005. Utviklingen for de ulike energibærerne i perioden 2000-2005 er tidligere vist i Figur 3.12-Figur 3.16. Husholdninger Figur 3.19 Energibruk i husholdningene Figur 3.19 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til 2005. Det totale forbruket i husholdningene var 141,4 GWh, en økning på 8,6 % fra 2004. Den mest brukte energibæreren i husholdningene var elektrisitet med et forbruk på 108,1 GWh i 2005, en økning på 13,1 % fra 2004. Forbruket av petroleumsprodukter minket med 24,4 % i 2005, mens forbruket av gass har vært relativt stabil. Forbruket av biobrensel økte med 3,5 % fra 2004 til 2005 med et forbruk på 26,5 GWh i 2005. Vedlegg C i dokumentet Generell del sammenligner energiforbruk per person for 2005 for utvalgte energibærere i husholdningene. Industri Figur 3.20 Energibruk i industrien Figur 3.20 viser utviklingen av energiforbruket i industrien for perioden 2000 til 2005. Petroleumsforbruket har hatt størst nedgang i denne perioden fra 3,7 GWh i 2000 til 0,4 GWh i 2005. Det ble registrert et biobrenselforbruk på 2,5 GWh og 1,7 GWh i 2000 og 2001. Gassforbruket varierte mellom 0,1 GWh og 0,2 GWh i denne perioden. Elektrisitetsforbruket økte med 24 % fra 2003 til 2005 med et forbruk på 3,1 GWh i 2005. Det er ikke kjennskap til hva forbruksnedgangen i industrien skyldes. 25
3.2.3. Fjernvarme Det er ikke eksisterende fjernvarmeanlegg i. Som nevnt under kapittel 3.1.2 er det en varmesentral basert på pellets tilknyttet Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). I november 2007 ble konsesjonssøknaden til Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) om å levere fjernvarme til Ås sentrum og universitetsområdet godkjent av NVE. 3.2.4. Indikatorer for energibruk i husholdninger Det vil være interessant å kunne sammenligne forbruket av energi i husholdningene i kommunene med resten av fylket og landet som helhet. Dette kan gjøres ved å benytte ulike indikatorer for energibruk i husholdningene. Forbruket er ikke temperaturkorrigert for indikatorene da det er vanskelig å temperaturkorrigere et så stort areal som Norge under ett. Det er heller ikke tatt hensyn til virkningsgrader for ulike energibærere som brukes. Figurene under viser to ulike indikatortyper: energiforbruk per innbygger/husholdning/100 kvadratmeter bolig energimiks Figur 3.21 Energibruk i husholdningene i Ås, Akershus og Norge Figur 3.21 viser at energibruken per husholdning og per person i husholdningene i kommunen er omtrent likt med fylkesgjennomsnittet. Energiforbruket i husholdningene i kommunen er noe lavere enn fylket per 100 kvadratmeter bolig. Energiforbruket per kvadratmeter er multiplisert med 100 for å vises bedre i figuren. Faktorer som spiller inn på disse indikatorene er blant annet klima, antall personer i husholdningene, type bolig og størrelsen på boligen. 26
Figur 3.22 Energibruk i husholdningene i Ås, Akershus og Norge Diagrammene i Figur 3.22 sammenligner energimiksen i husholdningene i kommunen, fylket og landet for 2005. Husholdningene i kommunen bruker en litt større prosentandel petroleum enn Akershus, men lavere enn landsgjennomsnittet. Biobrenselandelen er større i Ås enn i Akershus og Norge. Husholdningene i kommunen har en mindre elektrisitetsandel i forhold til fylket, mens det er noe høyere enn gjennomsnittet for husholdningene på landsbasis. 27
3.3. Vannbåren varme Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system med flere kjeler. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet er energibærere som brukes i vannbårne systemer. I følge Enova installerte 29 % av nye eneboliger i Norge vannbåren varme i 2001. Et vannbårent energisystem gir bedre varmekomfort, et sunnere inneklima med mindre brent støv og tørr luft, samt det kan føre til større innredningsfrihet. I 2001 ble det foretatt en folke- og boligtelling i Norge der antall privatboliger med vannbåren varme ble registrert. Figur 3.23 viser en oversikt over hvor stor prosentandel av privatboligene i hver kommune i Hafslunds konsesjonsområde som hadde vannbårne oppvarmingssystemer. Merk at skalaen går fra 0 til 35 %. I ble 821 boliger registrert med vannbåren varme i 2001, dette tilsvarte 14,3 %. Figur 3.23 Prosentandel privathus med vannbåren varme i 2001, kommunene i Hafslund Netts konsesjonsområde Det finnes ikke en tilsvarende kartlegging for vannbåren varme i andre typer bygg. Bygningsnettverkets energistatistikk fra 2005 har tatt for seg ulike bygningstyper på landsbasis, det var totalt 2382 kontorbygg, 1871 forretningsbygg og 388 industribygg med i årets statistikk. Prosentfordelingen for de utvalgte byggenes oppvarmingssystem er vist i Tabell 3.2. Bygningsstatistikken ligger tilgjengelig på Enovas nettsider www.enova.no/?pageid=3429. Tabell 3.2 Prosentandel sentralvarme (Kilde Enova) Type oppvarmingsanlegg Kontorbygg Forretningsbygg Industribygg Sentralvarme, ikke elektrisk 53 % 28 % 34 % Både sentralvarme og elektrisitet 15 % 21 % 11 % Kun elektrisk 25 % 42 % 35 % Ikke oppgitt 7 % 9 % 20 % 28
Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg på kommunenivå er mangelfullt. For å få en pekepinn på hvor stort det fleksible forbruket er i kommunen kan det sees på følgende størrelser: Forbruk av petroleumsprodukter i tjenesteytende sektor og industrien Forbruk av gass i tjenesteytende sektor og industrien Elektrisitet levert til elektrokjeler, uprioritert strøm Stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting og industri i 2005 utgjorde 14,3 GWh i Ås. Elektrisitet levert til elektrokjeler var 11,7 GWh i 2005. Kommuner som har en oversikt over kommunale bygg som benytter vannbåren varme i kommunen har et bedre grunnlag for å se på potensialet for fleksibel energibruk i kommunen. Håndhevelse av "Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker" vil medføre en mulighet for kommunen å få en bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. Forskriften har som formål å motvirke fare for forurensning av grunnen fra tanker som ikke lenger er tette. Statens forurensingstilsyn (SFT) har utarbeidet en veileder for kommunene tilhørende forskriften fra 1997 som ligger tilgjengelig på nettsiden http://www.sft.no/miljoreferanse 35299.aspx. 3.4. Lokal energitilgang Dette kapittelet tar for seg mulige energikilder i. Mer generell informasjon om energikilder finnes i vedlegg E i dokumentet - Generell del som ligger som en egen rapport på nettsiden til Hafslund Nett: http://www.hafslund.no/privat/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=39. 3.4.1. Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. Det er ingen eksisterende vannkraftverk i kommunen. I følge NVE er det potensial for et mikrokraftverk i Ås, se kapittel 6. 3.4.2. Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er tilveksten av skogvirke samt mulig energipotensial i halmressurser fra kornareal i kommunen. I følge SSB ble 470 fastkubikkmeter (fm 3 ) ved til brensel avvirket for salg i 2005 i Ås, i forhold til totalt avvirkning i kommunen utgjør ved til brensel 2,8 %. Avvirkning i kommunen er vist i Figur 3.24. Det er størst avvirkning av gran, så denne verdien er redusert med en faktor 10 i figuren for å få leselig grafikk. Hvis man antar at dobbelt så mye ved ble avvirket til eget bruk, blir total sluttavvirking av ved til brensel 1 410 fm 3. Energimengden i denne veden er omtrent 2,82 GWh. Til sammenlikning var det reelle forbruket av biobrensel brukt til energiformål i husholdingene i kommunen i 2005 22,5 GWh i følge SSBs energistatistikk, se vedlegg B.1 i dokumentet Generell del. Grunnen til at det benyttes reelt forbruk, det vil si ikke temperaturkorrigert forbruk, er at avvirket biobrensel er en energiressurs og dermed ikke temperaturkorrigeres. Det vil si at netto import av biobrensel til oppvarmingsformål i kommunen var 19,68 GWh i 2005. 29
Figur 3.24 Kvantum skogavvirkning i I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. I årets energiutredning er det benyttet en modell som beregner energipotensialet i tilveksten på kommunenivå. Vedlegg D.3 i dokumentet Generell del tar for seg beregningsmodellen som benyttes for å beregne energipotensialet i tilveksten. Kommunen oppga at tilveksten i Ås var 18 885 m 3, fordelt på 81 % gran, 11 % furu og 8 % lauvtrær. Energipotensialet i tilveksten ble beregnet til 3,32 GWh, og med dagens uttak av ved til brenselformål på 2,82 GWh er det omtrent 0,5 GWh ubenyttet potensial i tilveksten i kommunen. Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Ås 33 486 dekar i 2006. Dersom all halmen kan nyttes til energiformål gir dette en energimengde på 33,49 GWh. Generell informasjon om biobrensel tas for seg i vedlegg D og E.1 i dokumentet - Generell del. 3.4.3. Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning. Figuren 3.25 viser den totale gjenvinningsgraden for husholdningsavfall i kommunen, fylket og landet. Ås har høyere gjenvinningsprosent enn både Akershus og Norge. SSB har oppgitt husholdningsmengde per innbygger i de ulike kommunene samt gjenvinningsgrad for Akershus og Norge. Follo Ren har oppgitt gjenvinningsgrad for kommunen. Det tas ikke hensyn til at energigjenvinning av forskjellige avfallstyper har ulik virkningsgrad. Av de totalt 92 % som ble gjenvunnet i kommunen var 47 % energigjenvunnet i forbrenningsanlegg. Dette tilsvarer 9,92 GWh. Husholdningsavfallet i Ås sendes til forbrenningsanlegg i Oslo kommune. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra 2009 blir det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. Dette innebærer at avfallsbransjens nåværende infrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Energipotensialet i husholdningsavfall fra Ås som i dag deponeres er 1,68 GWh. For ytterligere informasjon om avfall og energigjenvinning fra avfall se vedlegg E.2 i dokumentet Generell del. 30
Figur 3.25 Gjenvinning husholdningsavfall 2006 3.4.4. Utnyttelse av metangass Nordre Follo renseanlegg ligger i Nordby i og eies av kommunen Ås, Oppegård og Ski. Her produseres det biogass til internt oppvarmingsformål, det produseres årlig 400 000 m 3 gass. Det gjøres en anaerob behandling av avfallet og det produseres metangass. Metangassen forbrennes i et forbrenningsanlegg hvor varmen benyttes til å holde den anaerobe prosessen i gang. På sommeren når varmebehovet er lavt fakles gassen, det vil si brennes av. Renseanlegget ligger ca. 1200 meter fra badelandet i Tusenfryd og har vært i kontakt med dem angående oppvarming. For tiden kan de ikke konkurrere med strømavtaler Tusenfryd har, men på sikt kan dette vær en mulighet å utnytte mer biogass. 3.4.5. Spillvarme Spillvarme er overskuddsvarme som kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra for eksempel kraftkrevende industri og kjøleanlegg er vanlige spillvarmekilder. Verken Nettkonsult, Hafslund Nett eller er kjent med informasjon om spillvarmekilder i kommunen. Det står mer om spillvarme i vedlegg E.3 i dokumentet Generell del. I forbindelse med fjernvarme kan varme fra kloakken brukes som varmekilde, dette er gjort blant annet i forbindelse med fjernvarme i Skedsmo kommune, Sandvika i Bærum kommune og Skøyen i Oslo. 3.4.6. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon ved solcellepanel, oppvarming av vann ved solfangere eller direkte oppvarming og belysning ved solinnstråling. I er det potensial for solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret, mens solcellepanel er mest aktuelt for fritidsboliger. Det står mer om solenergi i vedlegg E.4 i dokumentet Generell del. 3.4.7. Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Disse teknologiene beskrives nærmere i vedlegg E.5 i dokumentet Generell del. 31
Opplysninger om energibrønner er hentet fra Nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA (www.ngu.no/kart/granada) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her skal blant annet alle typer energiboringer registreres i henhold til Vannressursloven og Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961119-1066.html. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt nedenfor. NGU vil svært gjerne ha tilbakemelding dersom oversikten er mangelfull. Videre arbeider NGU med å utarbeide kartgrunnlag som viser varmeledningsevne og løsmasser da dette er viktige parameter for henholdsvis varmepotensialet og kostnad for energibrønner. Oversikten i Tabell 3.3 og Figur 3.26 viser at det totalt er registrert 62 energibrønner i, disse ble idriftsatt i perioden 2000-2007. Tabell 3.3 Grunnvarmeanlegg i Byggeår Type anlegg Bygg Brønntype 2000-2007 2003 2005 2006 Mindre anlegg (<5 brønner/enkelthus) Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Enkelthus Granheimtunet 3, Ski Bergvarme Totalt antall brønner 39 Bergvarme 10 Børsumrud Gård Bergvarme 7 Åsen Dreierverksted AS Bergvarme 6 Figur 3.26 Antall energibrønner (Kilde NGU) 3.4.8. Uteluften Temperaturen i uteluften og vann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og saltvann benyttes i vanntil-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. For mer informasjon se vedlegg E.6 i dokumentet Generell del. 32