Energiutredning Rødøy Kommune 2004
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9 3.1. Energiløsninger... 9 3.1.1. Elektrisk energi - vann... 10 3.1.2. Bioenergi... 11 3.1.3. Varmepumpe... 13 3.1.4. Petroleumsprodukter... 14 3.1.5. Spillvarme... 14 3.1.6. Solenergi... 15 3.1.7. Naturgass... 16 3.1.8. Vindkraft... 16 3.1.9. Endring av holdninger... 18 3.1.10. Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 18 3.1.11. Bruk av alternativ energi... 19 4. STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIPRODUKSJON,... 20 4.1.1. Energibruk... 20 4.2. Statistikk for Rødøy kommune... 21 4.2.1. Energibruk... 21 4.2.1.1. Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne... 21 4.2.2. Energioverføring... 27 4.2.2.1. Elektrisitet... 27 4.2.2.2. Andre energikilder... 27 4.2.3. Energiproduksjon... 28 5. FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK... 29 5.1.1. De internasjonale energirammene... 29 5.1.2. De nasjonale energirammene... 31 5.2. Fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen... 33 6. KILDER:... 36 7. VEDLEGG... 37 2
1. Formål lokal energiutredning Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m,trådte i kraft 1 januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 og gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 01.01.2003. Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional og lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. 3
Rødøy-Lurøy Kraftverk AS er områdekonsesjonær i Rødøy kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Rødøy kommune. Rollefordeling til denne aktøren er omtalt mer i kapittel 2. I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte. Dette ble avholdt den 22.12.04, og protokoll finner en som vedlegg 1 til denne utredningen. Det har i utredningsprosessen for øvrig, vært avholdt 1 møte. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Jostein Amundsen Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Tlf 75098821 email: jostein.amundsen@rlkraft.no 4
2. Aktører og roller Som vi omtalte i kapittel 1 er Rødøy-Lurøy Kraftverk AS pålagt til å utarbeide en lokal energiutredning. For noen vil dette kanskje virke litt merkverdig da fokus i utredningen er å utnytte samfunnsmessige energiløsninger som gjerne går på bekostning av elektrisitet. Men som vi har vært inne på under punktet formål med lokal utredning representerer utredningen klare muligheter for Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, samtidig som selskapene er monopolbaserte, og har krav på seg til samfunnsøkonomisk tankegang. Kommunene på sin side bør ha en udiskutabel sentral rolle i utarbeidelse av en lokal energiutredning. Kommunene bør spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Gjennom Plan og bygningsloven skal kommunene lage kommuneplaner med arealdel og tilhørende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og eventuelle temaplaner hvor planlegging av infrastruktur skal inngå. Selv om loven er lite konkret med hensyn på og lage energiplaner bør dette være en viktig del av infrastrukturen. I formålsparagrafen til PBL, 2, heter det: "gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet". 9-3 omtaler samarbeidsplikt for andre offentlige organer Organer som har oppgaver vedrørende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller sosial og kulturell utvikling innenfor kommunens område, skal gi kommunen nødvendig hjelp i planleggingsarbeidet. Slike organer skal etter anmodning fra kommunen delta i rådgivende utvalg som kommunestyret oppretter til å fremme samarbeid om planleggingsvirksomheten. Etter at kommunen og vedkommende organ har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskommunalt eller statlig organ fra å delta i slike samarbeidsutvalg. 5
16. gir et pålegg om samarbeid og koordinering av planarbeid Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskommune og kommune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten etter loven. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Gjennom arealplanleggingen er det mulig for kommunen å sikre at boligbebyggelse, industri og annen virksomhet plasseres slik at en får en totalt sett best mulig areal- og ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset område. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at det er gitt fjernvarmekonsesjon for det aktuelle området. I egenskap som tomteeier eller planmyndighet kan kommunen gi føringer om energiløsninger, gjennom utbyggingsavtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. Pålegg i fremtiden?: I 2004 vil det sannsynligvis bli vedtatt en ny plan og bygningslov.(7) På bakgrunn av forslag og utredninger tegner følgende bilde seg frem: I planlovutvalgets utkast til ny planlov vil det komme klarere frem at planlegging for effektiv og miljøvennlig energibruk må taes opp som en viktig oppgave i kommuner og fylker. Kan sette særskilte krav til energiløsninger, krav til energiinfrastruktur og tilknytningsplikt. 6
2.1. Rollefordeling aktører I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Rødøy-Lurøy Kraftverk AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet er kommisjonær på kraftsalg for Salten Kraftsamband AS. Kraftverkets øvrige områder er produksjon og distribusjon. Antall ansatte i selskapet er 25, og omsetningen er kr. 42,3 millioner i 2003. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært Rødøy-Lurøy Kraftverk AS sitt ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt Rødøy kommune i en tidlig fase. Rødøy-Lurøy Kraftverk AS har gjennom energiingeniør, Jostein Amundsen, ledet arbeidet med utredningen, og har ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen. Overlevering av rapport til NVE. Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside på internett. Rødøy kommune leverer kommunale tjenester i kommunen. Kommunen grenser til Lurøy kommune i sør, Rana i øst, Træna i vest og Meløy i nord. Rødøy kommune, helt nord på Helgelandskysten, er kjent for sine naturskjønne omgivelser som varierer fra høyfjell og isbre i grenselandet mot Rana og Saltfjellet via skjærgården med tusen øyer og skjær og helt ut til det store Atlanterhavets dønninger. Det er fiskeri, oppdrett og landbruk som er de viktigste næringsgrener i kommunen, men også innen samferdsel er det mange arbeidsplasser; naturlig nok ettersom vi har både hurtigbåt og flere ferjer som går i Rødøybassenget. Gjennom kommunen går både Kystriksvegen (rv 17) og Hurtigruta-leia og på turen gjennom Rødøy går Polarsirkelen. Det er mange spennende opplevelser som venter en reisende turist i Rødøy. 7
Det er 1500 mennesker som bor i kommunen. I de siste årene har det vært befolkningsnedgang i kommunen, og ting tyder på at dette vil fortsette i årene fremover. Antall innbyggere BEFOLKNINGSUTVIKLING 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 Folketall Rødøy(1836) 200 Prognose Rødøy(1836) 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Årstall Området er værhardt og preget av vind og mye nedbør som kommer som snø om vinteren. Kommunen har over 200 ansatte, og hadde i 2003 en omsetning på 92,4 kroner. Rødøy kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Rødøy kommune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært teknisk sjef Kjetil Hansen. 8
3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal omtale de energiløsningene som eksisterer i dag. Dette for å klargjøre hvilke muligheter en har for å lage en rasjonell plan for utnyttelse av energi, samt skape en naturlig overgang til senere kapitler. Hvilke energiløsninger har vi? Hva krever de? Fordeler/begrensninger med de ulike metoder. Hvilke tiltak har vi overfor brukeren? 3.1. Energiløsninger Dette kapittelet omtaler i del 1, hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Del 2 omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. DEL 1 Ulike energiløsninger: Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 9
3.1.1. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt populære de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. 10
o Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. 3.1.2. Bioenergi Figur 1 Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Se figur 1. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. 11
Figur 2 Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen 2010. Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Figur 3 Figur 3 viser avfallsforbrenningsanlegget i Bergen, Rådal Fana Kraftvarmeverk, er integrert i forbrenningsanlegget. Ved hjelp av 90 000 tonn avfall i året og en dampturbin vil BKK produsere 230 GWh varmeenergi i året, noe som er nok til å dekke varmebehovet til 20 000 husstander. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. o Forholdsvis rimelig. 12
Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. 3.1.3. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 4 13
Figur 4 viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. 3.1.4. Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. 3.1.5. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. 14
Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier (1) angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. 3.1.6. Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 5 Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. 15
o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. 3.1.7. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 3.1.8. Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. 16
Figur 6 Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWH. (1) Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn elektrisitet i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. DEL 2 Ulike tiltak for å effektivvisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 17
3.1.9. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.1.10. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intilligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 18
3.1.11. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 19
4. Status og prognoser for energiproduksjon, energioverføring og energibruk 4.1.1. Energibruk I dette kapittelet skal status og prognoser for produksjon, overføring og bruk av ulike energiløsninger i kommunen presenteres med en kortbeskrivelse og visualisering ved hjelp av tall. NVE sin veileder til lokal energiutredning (3) foreslår følgende statistikk fordeling for energidata: Elektrisitet Petroleumsprodukter (lett og tung fyringsolje, parafin) Gass (Propan, naturgass og lignende) Biobrensel Fjernvarme Dette forbruket skal fordeles på: Husholdning Offentlig tjenesteytende sektor Privat tjenesteytende sektor. Primærnæringene (Jord og skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk. (Gjerne oppdelt etter type industri) Fjernvarme (Dersom det er etablert i kommunen) Det skal presenteres data pr. kommune for 10 år tilbake i tid, og for de neste 10 årene hvis dette er mulig. 20
4.2. Statistikk for Rødøy kommune 4.2.1. Energibruk 4.2.1.1. Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne Perioden 1991-2001 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 0,8 0,7 0,6 0,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 0,5 0,6 0,6 0,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,1 0,1 Gass 0,0 0,2 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 21
Offentlig tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 2,6 2,3 2,9 3,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,3 0,3 0,2 0,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Privat tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 3,6 3,3 4,1 3,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,1 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,5 0,6 0,4 0,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Husholdninger (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 13,1 12,1 14,1 13,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,1 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,1 1,9 3,8 3,6 Gass 0,0 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 0,4 0,4 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 22
Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 20,6 18,9 22,3 21,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,1 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,1 1,9 3,9 3,7 Gass 0,0 0,4 0,1 0,1 Bensin, parafin 0,4 0,4 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,0 1,0 0,6 0,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 24,2 22,5 27,2 26,3 30,0 25,0 Avfall 20,0 GWh 15,0 Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 10,0 5,0 Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 0,0 1991 1995 2000 2001 År 23
Prognose for perioden 2005-2013 Primærnæringer (GWh) Årlig økning 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisitet 1 % 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tungolje, spillolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Industri, bergverk (GWh) Årlig økning 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisitet 8 % 1 1 1 1 1 1 1 2 2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 1 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass -50 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje -33 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tungolje, spillolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Produksjon fjernvarme (GWh) Årlig økning 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisitet 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tungolje, spillolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 24
Offentlig tjenesteyting (GWh) Årlig økning 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisitet 3 % 3 3 4 4 4 4 4 4 4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje -3 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tungolje, spillolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Privat tjenesteyting (GWh) Årlig økning 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisitet 0 % 4 4 4 4 4 4 4 4 4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass -50 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje -1 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tungolje, spillolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Husholdninger (GWh) Årlig økning 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisitet 1 % 14 14 14 14 14 14 14 14 14 Kull, kullkoks, petrolkoks -33 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 3 % 4 4 4 4 4 5 5 5 5 Gass 1 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin -5 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje -33 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tungolje, spillolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum forbruk (GWh) Årlig økning 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Elektrisitet 1 % 22 23 23 23 23 23 23 24 24 Kull, kullkoks, petrolkoks -33 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 4 % 4 4 4 4 5 5 5 5 5 Gass -13 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin -5 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje -3 % 1 1 1 1 0 0 0 0 0 Tungolje, spillolje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 25
30 25 20 Avfall Tungolje, spillolje GWh 15 Diesel-, gass- og lett fyringsolje Bensin, parafin Gass 10 Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År 26
4.2.2. Energioverføring 4.2.2.1. Elektrisitet Energiforbruket i Rødøy kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet. Det er ett kraftverk i kommunen. All forsyning skjer vanligvis gjennom Reppa Kraftstasjon. Forsyningen til 22 kv anlegget er fra produksjon i Reppa kraftstasjon eller fra 132 kv regionalnett til Reppa Kraftstasjon. Forsyning ut fra stasjonen skjer delvis med 22 kv luftlinjer og delvis med 22 kv kabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. 4.2.2.2. Andre energikilder Rødøy kommune har pr i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annen fraktmiddel. 27
4.2.3. Energiproduksjon Rødøy kommune har ingen produksjon av de ulike energikildene. 28
5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Dette kapittelet skal omtale fremtidig energibehov i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer, 5.1.1. De internasjonale energirammene Figur 7 6 % 2 % 13 % 21 % 22 % Biomasse Kull Olje Naturgass Kjernekraft Vannkraft 36 % Figuren viser en del fakta om energiforbruket i verden. 29