LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert:

2 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Aktører og roller Eidsiva Energi Eierskap Lokalisering Eidsiva Nett AS Eidsiva Bioenergi AS Gausdal kommune Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker Energibruk Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Befolkningsutvikling i kommunen Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Internasjonale og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Oversikt over regulerte områder Arbeid gjort i kommunen Fremtidige utfordringer Referanseliste Vedlegg Ulike energikilder Elektrisk energi - vann Bioenergi Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Forklaring av statistikken Statistikk

3 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke og 5 kommuner i Oppland fylke, deriblant Gausdal kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han planingeniør Tone Nysæter og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Plan, Tom Knutsen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 3

4 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Gausdal kommune. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Frist for utførelse for årets utredning er Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Gausdal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Gausdal kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. Pga. at Gausdal kommune er det aktuelle planområdet for planing, er det Thomas Sire som utarbeider lokal energiutredning for kommunen. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt arbeidsmøter mellom Eidsiva og Gausdal kommune som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten ble videreført i 2005,2006 og 2007, og oppdatert versjon av utredningen foreligger nå for Den lokale energiutredningen for Gausdal kommune er lagt ut på hjemmesidene til Gausdal kommune ( og Eidsiva energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, ble videreført i 2005, 2006 og fortsetter i 2007 og videre fremover. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Tabell 1 Kontaktpersoner Eidsiva Nett AS Thomas Sire Tlf thomas.sire@eidsivaenergi.no John Birger Skansen Gausdal Kommune Tlf Aktører og roller 2.1 Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Gausdal kommune. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,2 TWh og kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Holding AS (22,07 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,76), Ringsaker kommune (14,82 %) og Oppland fylkeskommune (9,39 %). 4

5 Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,31 % og 1,80 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Årlig omsetning: ca 3,5 tre milliarder kroner Utbytte for 2006 ble 271 millioner kroner 3,2 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 81 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) ansatte Figur 1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokaliser i kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet, kraftsalg, elektroinstallasjon og VVS. 5

6 2.1.3 Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett AS består av fire seksjoner: Forvaltning, Plan, Anskaffelser og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Eidsiva Nett AS har ca. 65 ansatte Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, og vil øke til 13 i løpet av vinteren % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil og Kongsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, og i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufoss Næringspark, Brumunddal og på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mot Trysilfjellet. I Kongsvinger forventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir og i Koppang. Øvrige aktører: Figur 2 Arbeid i linjenettet Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. 6

7 2.2 Gausdal kommune Gausdal kommune ligger i Oppland fylke, og er en sammenslutning av de tidligere kommunene Østre og Vestre Gausdal. Grense i øst går øverst i dalsiden mot Gudbrandsdalslågen (Øyer kommune), i sør tar Lillehammer kommune nederste del av Gausas dalføre, resten av sørgrensen går over fjellviddene mot Valdres. Nordgrensen går også over fjellvidder i 1000 meternivået og deler Espedalsvatnet med Sør-Fron kommune. Figur 3 Oversiktskart over Gausdal kommune Kommunen strekker seg over et areal på 1191 km2. Store deler av dette arealet, 39 %, består av fjell, myr og lignende. Pr 1/1-07 var det 6114 innbyggere i kommunen, noe som gir en tetthet på 5,13 innbyggere pr km2. Det meste av bosetningen finnes innen 10 km radius for administrasjonssenteret Segalstad Bru, sør i kommunen. I tillegg kommer tettstedene Forset og Follebu. Det har vært et relativt stabilt innbyggertall de senere årene. 7

8 Figur 4 Bosetningsmønster i Gausdal kommune Gausdal er en typisk jordbrukskommune. 22 % av sysselsettingen finnes innenfor primærnæringene. Skogbruket er næringsmessig av stor betydning. Innenfor industrien dominerer trevareindustrien. Reiselivsnæringen er i vekst, og da spesielt innen hytteutbygging. Dette gjelder i første rekke Skei og Austlid-området, men også på Værskei er det aktivitet. 8

9 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 5.1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 5.1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. 9

10 Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 10

11 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker I dette kapitlet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen Energibruk Gausdal kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. Tabell 2 viser en oversikt over energibruken i kommunen. Statistikktallene er hentet fra SSB og arkivet til Eidsiva. Kvaliteten på statistikken er noe variabel. Dette gjelder tall fra begge kilder. En grundigere forklaring av statistikken og hvordan denne er funnet finnes i kapittel 5.2. Tabell 2 Total energibruk i kommunen Sum [GWh] Elektrisitet 98,6 94,2 98,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 36,6 41,0 43,2 Gass 1,5 1,5 1,5 Bensin, parafin 1,9 1,8 1,4 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 7,3 10,3 8,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 Totalt 145,9 148,8 153,2 Dette er forbruket i distribusjonsnettet. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Gausdal kommune er Husholdninger, mens de andre gruppene er mer jevne. I tabell 3 og 4 vises forbruket for Husholdninger og tjenesteyting, som er den største gruppen ved siden av Husholdninger. Tabell 3 Energiforbruk for Husholdninger Husholdninger [GWh] Elektrisitet 53,0 48,5 52,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 26,9 28,4 29,6 Gass 0,6 0,8 0,8 Bensin, parafin 1,9 1,7 1,4 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,4 2,1 1,8 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 11

12 Tabell 4 Energiforbruk for Privat tjenesteyting Tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 31,7 29,8 30,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 0,1 0,1 0,1 Gass 0,7 0,5 0,5 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 4,1 3,2 3,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Forbruket for de resterende sluttbrukergruppene ligger noe lavere enn Privat tjenesteyting. Se kapittel 5.3 for oversikt over alle sluttbrukergruppene. Tabell 5 Elektrisitetsforbruk i kommunen viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden Tabell 5 Elektrisitetsforbruk i kommunen Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 94,8 99,3 100,5 94,4 93,9 94,5 93,5 Temp.korr. forbruk [GWh] 98,5 96,0 99,8 94,4 94,1 97,7 97,6 Graddagstall Som vist i tabellen Feil! Fant ikke referansekilden. er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været, tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Energifolderen utgitt av NVE angir forbruksdata og annen statistikk fra året før. Forbruket i Norge i 2003 gikk ned 3,8 % sammenlignet med 2002 til tross for at 2003 temperaturmessig var omtrent som De siste 10 årene har det vært en gjennomsnittlig økning på 0,8 % p.a var også lavere enn 2001, 2,6 % lavere. Men temperaturkorrigert ble forbruket 0,1 % lavere enn i var altså en del varmere enn Tabell 6 Sammenligning mellom ulike kommuner i Eidsiva Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2006 [MWh] Gausdal , Trysil , Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] Tallene viser at forbruket i Trysil er mye høyere enn i Gausdal. Dette skyldes nok i første rekke antall hytter i Trysil, som er vesentlig høyere enn i Gausdal. Antall innbyggere er ganske likt. Dette kan tyde på at elektrisitetsforbruket i Gausdal vil stige i takt med utvidelsene på Skei og andre hytteområder på samme vis som i Trysil. Gjennomsnittlig er det nok noe kaldere i Trysil, men dette utgjør ikke mye. 12

13 En grundigere forklaring på fremskaffelsen av statistikkdataene finnes i kapittel Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Energiforbruket i Gausdal kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Regionalnettsstasjoner som forsyner Gausdal er Roppa, Engjom og Lunde transformatorstasjoner. Her skjer nedtransformeringen fra 66 kv til 22 kv høyspent distribusjonsnett. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. Figur 5 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Dette er en typisk landkommune med størstedelen av bebyggelsen som eneboliger, og bruken av ved som oppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Gausdal kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Gausdal kommune er det bygget ut kraftverk av forskjellig størrelse. Tabell 7 viser en oversikt over kraftverkene i Gausdal kommune med historiske produksjonsverdier. Tabell 7 Elektrisitetsproduksjonen i kommunen Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff [MW] [MW] Roppa 5,5 4,5 25,4 33,5 35,0 37,0 41,1 28,2 30,5 31,7 32,7 31,4 Raua 1,1 1,0 3,7 6,6 7,1 5,9 9,0 4,5 5,5 4,9 4,0 6,1 Follebu Bruk 0,1 0,8 0,9 0,6 1,0 0,8 0,7 0,9 0,5 2,4 2,1 Svatsum 0,4 1,7 1,9 2,0 1,6 2,5 1,5 0,8 2,0 3,7 3,9 Holsfossen 0,2 2,3 3,4 2,7 3,1 3,3 2,3 2,8 3,0 2,7 2,8 Sum 33,9 46,2 47,3 48,5 56,7 37,2 40,5 42,1 45,5 46,4 13

14 Andre energikilder Mange skogeiere selger ved. Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempel pellets. 3.4 Befolkningsutvikling i kommunen Figuren Feil! Fant ikke referansekilden. viser befolkningsutviklingen i kommunen. Dette er tall hentet fra SSB og er funnet utfra middels nasjonal vekst. Figur 6 Befolkningsutvikling i Gausdal kommune Utfra befolkningsfremskrivningen til SSB skulle det i 2006 være 6202 innbyggere i Gausdal kommune. Realiteten viser at det pr 1/1-07 bor 6114 innbyggere i kommunen. Det har dermed blitt noen færre innbyggere i kommunen enn fremskrivningene viser. Hvordan utviklingen blir i årene fremover er vanskelig å forutsi. 3.5 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2005-data i tabellene i kapittel Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen Feil! Fant ikke referansekilden., med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Denne angir utviklingen i energiforbruket per innbygger. Forbruksstatistikken, gjengitt i Energifolderen fra NVE, viser en generell økning på 1,3 % p.a. i snitt de siste 10 årene. Men i de siste årene har veksten nærmet seg 0 % temperaturkorrigert. I kommunen er det stor aktivitet i hytteområdene, så det er stor sannsynlighet for økning i totalt elektrisitetsforbruk i årene fremover. Dette til tross for forventet nedgang i antall innbyggere i kommunen. Men som skrevet over er det vanskelig å forutsi dette flere år i forveien. 14

15 Tabell 8 Prognose for elektrisitet Forbruk ,2 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,96 MWh Prognose 0,5 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,04 99, ,12 99, ,21 100, ,29 100, ,37 100, ,45 101, ,53 101, ,61 102, ,70 102, ,78 103,02 Forbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktorer. Det har vært mye fokus på strømprisen de siste årene, og dette vil ha en viss betydning for forbruket i større eller mindre grad. Forbruksøkningen ser ut til å ha sunket noe de senere årene, som beskrevet over, men det er fortsatt ventet en liten økning per innbygger Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke et god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke Energioverføring Elektrisitet I forbindelse med utbyggingene på Skei vil det etter hvert bli nødvendig å se på forsyningen hit. Vurderingene vil skje fortløpende i forbindelse med dette. Ellers er kapasiteten i nettet i kommunen bra. Det er ingen typiske flaskehalser. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer Andre energikilder Det er ingen planer om utbygging av infrastruktur for andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Gausavassdraget er vernet og det er ingen planer om nye vannkraftverk i kommunen. Det samme gjelder planer om opprusting av eksisterende kraftverk i nær fremtid. Det kan bli etablert noen få småkraftverk i kommunen. Noen prosjekter er under utredning, mens et er under bygging. 15

16 Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel i kommunen. Etter at det er blitt rettet fokus på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nok produksjonen av slik brensel til å øke noe. I forbindelse med samarbeidet mellom Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner, er det opprettet et prosjekt kalt Ny GLØd Landbruk og utvikling i Lillehammer-regionen. Dette skal hjelpe til å stimulere til økt aktivitet innen bioenergi og bruken av alternativ energi i regionen. Et lokalt firma har nå kommet i gang med produksjon av pellets. Distribusjonen er størst lokalt, men på sikt er målet å bli en regionleverandør. Med en økende interesse for fyring med pellets i boliger og mindre industribygg, kan dette på sikt bli en viktig energikilde. 3.6 Internasjonale og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Figuren Feil! Fant ikke referansekilden. viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Figur 7 Fordeling mellom ulike energikilder Ca. 80 % av verdens totale energibruk utgjøres av fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Fornybar energi som vannkraft, tradisjonell biomasse, sol, vind, geotermisk og biogass utgjør 15 %, mens kjernekraft utgjør 5-6 %. IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringer på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, samt erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Figuren Feil! Fant ikke referansekilden. viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 16

17 Figur 8 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med nesten 50 % av forbruket. Energiforbruket i Norge var 225 TWh i Av dette gikk ca. 50 TWh til oppvarming av bolig og næringsbygg. Det er ingen andre land som benytter elektrisitet til oppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Totalt forbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hos oss enn i de andre nordiske land som har lignende klimaforhold. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike fornybare energikilder. Vi må også bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknologi, og å ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 3.7 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. I NVEs kartlegging var det ikke noe potensial for småkraft i Gausdal. Hvorvidt dette stemmer er heller usikkert. NVE har ikke beregnet potensial i områder beskyttet av verneplanen. Eidsiva energi Vannkraft har allikevel mottatt forespørsel i forbindelse med tre ulike prosjekter i Gausdal. Disse skal utredes videre og utbyggingen av ett er planlagt for oppstartet i Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 3.8 Oversikt over regulerte områder For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. 17

18 Den største aktiviteten i kommunen er i fjellområdene. Hvor stor denne blir fremover avhenger av utbyggere og hvordan økonomien generelt utvikler seg. På Skei skjer det store utbygginger. Her ble det bygget, i tillegg til hytter og leiligheter, nye skiheiser i Dette kan være med på å gjøre området mer attraktivt, og dermed øke byggeaktiviteten ytterligere. Totalt er det planlagt omkring 600 hytter. I den forbindelse er det nødvendig å øke kapasiteten i nettet i området, i første rekke på distribusjonsnettet. Austlid og Værskei er to andre områder hvor det bygges hytter. Her er aktiviteten noe mindre enn på Skei. På Værskei er det snakk om tilknytning av om lag 250 hytter til elektrisitetsnettet. Også her vil det være nødvendig å øke kapasiteten. I området Nyseterkjølen Gåsøykjølen i Svatsum er det igangsatt planarbeid med nye hyttefelter. Området er i dag LNF3-område, og det må til en reguleringsendring før en eventuell utbygging kan starte. I forbindelse med revidering av kommunens arealdelplan for , vil det bli en nærmere avklaring om omfanget av utbyggingen. I forslaget til utbygging ligger ca 200 hytter inne. Fremdriften i utbyggingen er noe usikker, men en kan regne med en utbygging her i årene fremover dersom den økonomiske veksten fortsetter. Ellers er det fortetting utover de større prosjektene. Når det gjelder boligbygging, er det planlagt et nytt boligfelt i Follebu. Her er det totalt planlagt 200 boliger. Første del av utbyggingen startet i Kommunen har vedtatt å bygge ny sentralskole. Bygget vil få et areal på omkring 5000 m 2. Området er ikke endelig bestemt, men blir i området Follebu Segalstad Bru. I Gausdal kommune er det en trend at folk flytter fra grisgrendte strøk og bosetter seg nærmere de mer sentrale tettstedene. Hvorvidt denne trenden fortsetter, og i hvilket tempo, er vanskelig å forutsi. 3.9 Arbeid gjort i kommunen I de senere årene er det lagt vekt på holdningsskapende arbeid blant ansatt. Det går på bevisstgjøring av hver enkelt i forbindelse med energiforbruket og potensialet for sparing. I samarbeid med Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune er det satt i gang et samhandlingsprosjekt som går på styring av anlegg og å optimalisere utnyttelsen av dem. Driftspersonalet følger opp energiforbruket for hvert anlegg kontinuerlig, og alle avvik registreres Fremtidige utfordringer Hovedoppgaven til Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det frem at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i 18

19 samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. Det blir mer og mer nødvendig for planleggere i e-verk å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene, og potensialet for å øke aktiviteten på produksjonssiden må kartlegges. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av den økte fokusen på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden. Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon i elektrisitetsnettet. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon begge veier. Dette vil gi muligheten til å for eksempel koble ut varmtvannsberedere eller kjeler direkte fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå en kapsitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermed kunne utnytte eksisterende nett bedre. 19

20 4 Referanseliste Rapporter: Beregning av potensial for små kraftverk i Norge, Rapport 19/2004, Torodd Jensen (red.), NVE, 2004 Internettsider: Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE - Småkraftverk-kartlegging Statistisk sentralbyrå - REN Gausdal kommune Ny GLØd Personlig kommunikasjon: John Birger Skansen, Gausdal kommune Tord Kristian Rindal, Skogbruksrådgiver ved Landbrukskontoret i Lillehammerregionen 20

21 5 Vedlegg 5.1 Ulike energikilder Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens for andre løsninger, som fjernvarme, er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke fornybar når den kommer fra termiske kraftverk. Det er i hovedsak slike kraftverk i sentraleuropa. Norge har hatt netto import av elektrisk kraft i fyringssesongen de senere årene. Bildet Feil! Fant ikke referansekilden. viser Hunderfossen kraftverk i Øyer kommune. Figur 9 Hunderfossen kraftverk Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. 21

22 Med hensyn på utslipp av miljøfarlige gasser er dette en meget god løsning. Ulemper (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er per i dag ikke politisk stemning for å bygge ut nye, større vannkraftverk Bioenergi Denne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Se figuren Feil! Fant ikke referansekilden.. Figur 10 Pellets Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir distribusjonen. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et bygg. 22

23 Figur 11 Pelletskjel Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Figur 12 Børstad Varmesentral i Hamar. Fordeler: Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser. Trevirke er CO 2 -nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. Et godt alternativ for å redusere olje- og elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli mer konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet og olje. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har, i dag, ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. 23

24 Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader Petroleumsprodukter Olje er en ikke-fornybar energikilde. Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren. Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x, SO 2, partikler og støv. Fordeler: Lave driftskostnader. Ulemper: Lite miljøvennlig, fossilt, ikke-fornybart brensel. Gir økt CO 2 -utslipp og andre forurensninger. Gamle anlegg representerer en forurensning Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. 24

25 5.1.6 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 13 Solcellepanel Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, som for eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge: sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Kan representere en miljømessig belastning (CO 2 ) Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. 25

26 Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Figur 14 Vindmøller på Hitra Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. 5.2 Forklaring av statistikken Tallene for 2004 og 2005 er hentet frem av fra Eidsivas egne statistikker , og 2002-tallene er hentet fra innrapporterte tall til NVE. Fordelingen mellom de ulike forbruksgruppene for 2003 og 2004 er benyttet også for da disse ikke er fordelt på kommune og forbrukskode. Har benyttet innrapporterte tall som grunnlag for totalen for hele Eidsiva. Tallene fra 2003 mottatt av Markedsavdelingen viste at forbruket for Forestia Braskereidfoss ikke var tatt med. Dette er lagt til ved utregning av fordelingen mellom de ulike kommunene og sluttbrukergrupper. Ellers er ikke tallene endret. Det er benyttet fordeling og totalt innrapportert forbruk for 2003 i stedet for tallene fra Markedsavdelingen. Tallene for 1991 og 1995, som var med i fjorårets utredning, er utelukket på grunn av mye usikkerhet fra SSBs og Eidsivas side. Forbrukstallene for andre energikilder enn el er hentet fra REN/SSB. Disse er det ikke gått noe mer gjennom, med unntak av fjernvarmestatistikken. Med god hjelp fra Grønn Varme-prosjektet hos Fylkesmannen er det innhentet statistikk fra de største anleggene i konsesjonsområdet. Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene ble hentet inn for Lillehammer, Rena og Magnor. Disse var noe mangelfulle. Manglende verdier ble satt opp ved å se på normalverdier og historiske temperaturer i de ulike månedene. Graddagstallene ble så satt inn i REN-regnearket, og forbruksverdiene ble da automatisk temperaturkorrigert. I tallene fra SSB, REN og NVE vil det være noe usikkerhet. Spesielt i forbrukstallene for andre energikilder enn elektrisitet. 26

27 5.3 Statistikk Her er en oversikt over energiforbruket fordelt på de ulike forbruksgruppene. Tabell 9 Energiforbruk for Primærnæring Primærnæring [GWh] Elektrisitet 7,5 8,4 8,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,3 1,4 1,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 10 Energiforbruk for Industri og bergverk Industri, bergverk [GWh] Elektrisitet 6,3 7,5 7,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 9,6 12,5 13,5 Gass 0,1 0,2 0,1 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,5 3,6 2,4 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 11 Energiforbruk for tjenesteyting Tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 31,7 29,8 30,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 0,1 0,1 0,1 Gass 0,7 0,5 0,5 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 4,1 3,2 3,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 27