LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007
|
|
- Ruth Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert:
2 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 4 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Aktører og roller Aktuelle aktører i utredningen Eidsiva Energi Lokal energiutredning Grue kommune Kirkenær varmesentral Solør Energi Beskrivelse av dagens energisystem Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker Energibruk Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i kommunen Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene
3 5.2 Potensial for småkraftverk Fremtidige utfordringer og tiltak Generelle utfordringer Lokale utfordringer Planlagte utbygginger Vedlegg Elektrisk energi - vann Bioenergi i. Varmepumpe ii. Petroleumsprodukter iii. Spillvarme iv. Solenergi v. Naturgass vi. Vindkraft
4 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva energinett AS (Eidsiva) har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Grue kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har siviling. plan Tone Nysæter og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonsjef Plan, Tom Knutsen som ivaretar eierforholdet til prosessen. 4
5 På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Grue kommune. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Frist for utførelse for årets utreding er Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Grue kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Grue kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne resurser. Pga. at Grue kommune er det aktuelle planområdet for planingeniør Jan Erik Engen, er det Jan Erik Engen som utarbeider lokal energiutredning for kommunen i I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt arbeidsmøter mellom Eidsiva og Grue kommune som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten ble videreført i 2005 og 2006 og 2007, og oppdatert versjon av utredningen foreligger nå for Den lokale energiutredningen for Grue kommune er lagt ut på hjemmesidene til Eidsiva energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, ble videreført i 2005, 2006 og fortsetter i 2007 og videre fremover. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Jan Erik Engen Ivar Solberg Eidsiva Nett AS Tlf jan-erik.engen@ eidsivaenergi.no Grue Kommune Tlf Ivar.solberg@ Dir grue.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Grue kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Grue kommune og andre lokale energiaktører. 5
6 2 Aktører og roller 2.1 Aktuelle aktører i utredningen Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Grue kommune. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,2 TWh og kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Holding AS (22,07 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,76 %), Ringsaker kommune (14,82 %) og Oppland fylkeskommune (9,39 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,31 % og 1,80 %, mens Løten kommune eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Grue kommune har en eierandel på 0,026 %. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Årlig omsetning: ca 3,5 tre milliarder kroner Utbytte for 2006 ble 271 millioner kroner 3,2 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 81 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) ansatte Fig. 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. Lokalisering 6
7 Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Foretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet, kraftsalg, elektroinstallasjon og VVS. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Plan, Anskaffelse og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Divisjon Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 65 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, og vil øke til 13 i løpet av vinteren % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil og Kongsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, og i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufoss Næringspark, Brumunddal og på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mot Trysilfjellet. I Kongsvinger forventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- 7
8 Odal, Sør-Odal og Eidskog. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir og i Koppang. I tillegg kan nevnes et anlegg på Flisa, Åsnes kommune Lokal energiutredning Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen, og da spesielt Grue kommune. I Eidsiva har planingeniør Kjell Storlykken vært sentral i selskapets prosess for gjennomføring av lokal energiutredning. Planingeniør Jan Erik Engen er ansvarlig for gjennomføring av utredningen for Grue kommune. I fellesskap har vi også ansvaret for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Koordinering og overlevering av rapport til Eidsiva som kraftsystemansvarlig i regionen. Opplysning om utarbeidet rapport til NVE. Offentliggjøre referater. Dette gjøres via Grue kommune Grue kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Grue kommune grenser i sør mot Kongsvinger, i øst mot Sverige, i nord mot Åsnes og i vest mot Nord- og Sør-Odal. Kommunens areal er på ca. 838 km2 og innbyggertallet ligger på ca (2005). Mye av næringslivet i Grue er basert på produksjon og videreforedling av jord- og skogbruksprodukter. Grue er blant de 2-3 største potetkommunene i landet. Det finnes også betydelige bedrifter innen bl.a. mekanisk produksjon, forlag, trykkerier, entreprenørbedrifter, reiseliv, salg og handel. Blant disse er Luxo AS med ca. 100 ansatte (produserer belysning), H-Profils to fabrikker, Bergene Holm AS (sagbruk), Hvebergsmoen Potetpakkeri AS, som er Nord- Europas største, Glåma Bygg AS, Vanebo Forlag AS, Grafisk Senter Grøset AS, Skaslien Gjestgiveri AS og Finnskogtoppen Helsesenter AS. Kirkenær sentrum Grue har stort sett hatt befolkningsnedgang i mange år og framskrivninger tyder på at denne trenden vil fortsette. Grue kommune har ca. 400 årsverk pr og omsetter for ca. 260 mill. kr. pr. år. 8
9 Kommunen har tilrettelagt områder for utbygging av nye boliger og næringsvirksomhet Kommunens representant i arbeidet har vært Bjarne Korbøl. Dette arbeidet er fra 2006 overført til Ivar Solberg Kirkenær varmesentral Allerede på midten av 1980-tallet bygde Grue kommune, Solør Kraftlag og Hedmark Kraftverk fjernvarmeanlegg på Kirkenær, som hele tiden har dekket de største kommunale byggene (skoler, alders- og sykehjem, idrettshall, rådhus) og industribygg i området. Salg og distribusjon av energien gjøres via rørtrasèer til sentrum på Kirkenær. Energileveransen fra fjernvarmeanlegget er på GWh. Anlegget er for lengst solgt og eierne planlegger nå en stor utbygging for produksjon av pellets, briketter, elkraft og fjernvarme. Dette vil tilsvare en energiproduksjon på GWh. Det har ikke vært gjennomført møter mellom Eidsiva og Kirkenær Varmesentral Solør Energi Her er det planlagt å bygge et forbrenningsanlegg som blir satt i drift i løpet av 2008, og blir landets første anlegg som skal ta imot og forbrenne trevirke som er forurenset av tungmetaller og giftige stoffer. Anlegget er dimensjonert for forbrenning av tonn avfallstre årlig. Anlegget har konsesjon på tonn. Størrelsen av energianlegg er på 10 MW. Det er planlagt en årlig energiproduksjon på 82 GWh. Dette fordeler seg med fjernvarme på 66 GWh og elektrisk produksjon på 1,6 GWh. Dette vil delvis bli benyttet i eget anlegg. Det resterende vil bli ført ut på det stedlige høyspentnett. 9
10 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet omtales først generelt de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. - Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. - Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. 10
11 - Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. - Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. - Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulik kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. 11
12 Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i kapittel 3.1. kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen Energibruk Grue kommune er en innlandskommune med mange eneboliger og spredt bosetting. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. Tabell 3.1 viser en oversikt over energibruken i kommunen. Sum [GWh] Elektrisitet 79,9 75,0 74,6 Kull, kullkoks, petrokoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 51,8 91,1 70,4 Gass 0,6 0,9 0,5 Bensin, parafin 2,4 2,0 1,5 Dielse, gass- og lett fyringsolje spesialdestilat 7,3 7,8 6,5 Tungolje, spillolje 0,1 Avfall Fjernvarme ,5 Totalt 142,1 176,8 164,0 Tabell 3.1 Total energibruk i kommunen Elektrisitetsforbruket er hentet fra Eidsivas statistikker, mens øvrig forbruk er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Samtlige årsverdier over energiforbruket er temperaturkorrigert. 12
13 I tabell 3.2 er vist elforbruket i perioden som tabellen viser er elforbruket dalende for Grue kommune de siste årene. Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 75,9 79,6 80,5 76,2 74,7 73,9 74,9 Temp.korr. forbruk [GWh] 79,4 77,1 79,5 76,2 74,6 74,3 75,1 Graddagstall Tabell 3.2. Elforbruk i Grue kommune i perioden Som tabellen viser er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været, tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Tilsvarende utvikling kommer fremgår av figuren nedenunder. 82,0 80,0 78,0 76,0 74,0 72, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 70, Energifolderen utgitt av NVE angir forbruksdata og annen statistikk fra året før. Forbruket i Norge i 2003 gir ned 3,8 % sammenlignet med 2002 til tross for at 2003 temperaturmessig var omtrent som de siste 10 årene var det vært en gjennomsnittlig økning på 0,8 % p.a var også lavere enn 2001, 2,6% lavere. Men temperaturkorrigert ble forbruket 0,1 % lavere enn var også en del varmere enn Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Grue kommune er Husholdninger og Industri. 13
14 I tabellene nedenfor vises forbruket fordelt på Husholdning, Tjenesteyting, Industri og Primærnæring. Husholdning [GWh] Elektrisitet 38,9 35,9 36,3 Kull, kullkoks, petrokoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 22,9 23,8 23,9 Gass 0,1 0,3 0,3 Bensin, parafin 2,4 1,9 1,5 Dielse, gass- og lett fyringsolje spesialdestilat 1,0 1,5 1,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.3 Energiforbruk for Husholdninger Tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 19,4 18,5 18,9 Kull, kullkoks, petrokoks ,5 Ved, treavfall, avlut 0,0 0,1 0,0 Gass 0,2 0,3 0,1 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 Dielse, gass- og lett fyringsolje spesialdestilat 2,4 2,6 2,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.4 Energiforbruk for Tjenesteyting Industri, bergverk [GWh] Elektrisitet 18,1 15,7 14,2 Kull, kullkoks, petrokoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 28,9 67,2 46,5 Gass 0,3 0,3 0,1 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Dielse, gass- og lett fyringsolje spesialdestilat 2,3 1,8 1,7 Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.5 Energiforbruk for Industri, Bergverk Primærnæring [GWh] Elektrisitet 3,4 5,0 5,1 Kull, kullkoks, petrokoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Dielse, gass- og lett fyringsolje spesialdestilat 0,7 0,9 0,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.6 Energiforbruk for Primærnæring 14
15 3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Energiforbruket i Grue kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er i kommunen ingen kraftverk. All forsyning skjer gjennom Kirkenær transformatorstasjon som forsynes av to 66kV linjer som mates fra henholdsvis Åsnes og Kvisler transformatorstasjon. Forsyning ut fra stasjonen skjer delvis med 22 kv luftlinjer og delvis med 22 kv kabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. 22kV nettet i Grue er i all hovedsak av nyere dato, men det gjenstår fortsatt utskiftinger av en del lav- og høyspentlinjer inne på Finnskogen. Dette arbeidet pågår. Figur 3.7 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Kirkenær Varmesentral er et fjernvarmeanlegg som ble bygd på midten av tallet av Grue kommune, Solør Kraftlag og Hedmark Kraftverk. Anlegget dekker de største kommunale byggene (skoler, alders- og sykehjem, idrettshall, rådhus) og industribygg i området. Anlegget er for lengst solgt og de nye eierne planlegger nå en stor utbygging for produksjon av pellets, briketter, elkraft og fjernvarme. Dette vil tilsvare en energiproduksjon på GWh. Det er ellers utstrakt bruk av ved til oppvarming Energiproduksjon Elektrisitet Det er ingen vannkraftproduksjon i Grue Andre energikilder Fjernvarme. Se kapittel Forventet utvikling av energibruk i kommunen 15
16 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Grue kommune sliter med nedgang i befolkningen. Det fødes stadig færre og er i dag av kommunene på landsbasis med flest pensjonister pr. innbygger. Det er lite som tyder på at den negative utviklingen vil snu med det første. Antall innbyggere pr var Areal: 837,2 km 2 Kartet viser bosettingsmønsteret i Grue. Figur 4.1. Folkemengde og framskrevet basert på middels vekst (Statistisk sentralbyrå) 16
17 Figur 4.2 viser befolkningsutviklingen i kommunen. Dette er tall hentet fra SSB og er funnet utfra ulike grader av nasjonal vekst. Grue Figur 4.2 Befolkningsutvikling i Grue kommune Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 17
18 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For enkelhets skyld beholder vi prognosert utvikling som den var i 2005 utredningen. Antall innbyggere er noe lavere pr. i dag enn forutsatt i prognosene fra SSB, men dette har lite å si for forventet utvikling videre Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabell 4.1, med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Forbruk ,2 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,2 MWh Prognose 0,8 % % Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh År ,31 74, ,43 74, ,54 74, ,66 74, ,78 74, ,90 75, ,01 75, ,13 75, ,26 76, ,38 76,41 Tabell Prognose for energiforbruk pr. innbygger I og med at prognosene viser en befolkningsnedgang i årene som kommer vil det totale energiforbruket trolig synke selv om vi har prognosert 0,8 % økning i energiforbruket pr. innbygger Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke et god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. 18
19 4.2.2 Energioverføring Elektrisitet Kapasiteten i nettet i kommunen bra. Det er ingen typiske flaskehalser. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer Andre energikilder Det foreligger ingen konkrete planer om utbygging av infrastruktur for andre energikilder. Det vil i så fall bli en utvidelse av nettet til Kirkenær Varmesentral Energiproduksjon Elektrisitet Det er ingen planer om bygging av vannkraftverk i kommunen. Imidlertid bygger Solør Energi et anlegg som skal starte produksjon av elektrisitet i 2008 i sitt anlegg på Kirkenær. Den planlagte produksjonen er på 229 GWh Andre energikilder Eierne av Kirkenær Varmesentral har startet en stor utbygging for produksjon av pellets, briketter, elkraft og fjernvarme. Dette vil tilsvare en energiproduksjon på GWh. Når det gjelder andre energikilder produseres det ved til husholdninger. 19
20 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Fig. 5.1 viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Fig. 5.1 Ca. 80 % av verdens totale energibruk utgjøres av fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Fornybar energi som vannkraft, tradisjonell biomasse, sol, vind, geotermisk og biogass utgjør 15 %, mens kjernekraft utgjør 5-6 %. IPCC hovedrapport 2001 (FN s klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringer på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, samt erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Figur 5.2 viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikilder. Fig
21 Figur 5.3 viser energiforbruket i Grue fordelt på de ulike energikilder. 1 % 0 % 4 % 0 % 0 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrokoks Ved, treavfall, avlut 43 % 45 % Gass Bensin, parafin Dielse, gass- og lett fyringsolje spesialdestilat Tungolje, spillolje 0 % Avfall Fig. 5.3 Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med nesten 50 % av forbruket. Energiforbruket i Norge var 225 TWh i Av dette gikk ca. 50 TWh til oppvarming av bolig og næringsbygg. Det er ingen andre land som benytter elektrisitet til oppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Totalt forbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hos oss enn i de andre nordiske land som har lignende klimaforhold. I Norge er målsettingen, iflg. Olje-og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike fornybare energikilder. Vi må også bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknologi, og ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: - Modernisere og oppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan kw, kw under 3 kr/kwh, kw under 3 kr/kwh, kw mellom 3 og 5 kr/kwh og kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.3 viser potensialet for småkraftverk i Grue kommune. 21
22 Tabell Potensialet for småkraftverk i Grue kommune Samlet plan kw under 3 kr/kwh kw under 3 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh kw mellom 3 og 5 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 1,5 6, ,5 6,4 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Fremtidige utfordringer og tiltak Generelle utfordringer Hovedoppgaven for bransjen og for Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale områder, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det frem at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. Det blir mer og mer nødvendig for planleggere i e-verk å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. 22
23 I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Det bør derfor ses på mulighetene for å øke aktiviteten på produksjonssiden. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av den økte fokus på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden. Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon og koble begge veier. Dette vil gi muligheten til å for eksempel koble ut varmtvannsberedere eller kjeler direkte fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermed kunne utnytte eksisterende nett bedre Lokale utfordringer Hovedutfordringene for Eidsiva energinett AS i Grue blir å opprettholde strømforsyningen i de grisgrendte områdene med stadig synkende folketall og der hvor den tekniske levealderen på nettet begynner å ta slutt. Deler av høyspentnettet inne på Finnskogen forsyner i dag kun fritidsboliger, bl.a. linja fra Løvhaugen til Moldusen. Når bygging av 1 km høyspentlinje koster ca snakker vi om store beløp som brukes pr. kunde på slike plasser. I motsetning til mer sentrale strøk er det lite trolig at det vil bli kapasitetskrise i nettet i Grue dersom befolkningsprognosene holder stikk. Men en bør fortsatt ha fokus på alternativ energi og ENØK generelt for å bidra til at elforbruket reduseres Planlagte utbygginger Sjåtil og Fornæss har startet med planarbeid for fritidsbebyggelse i Kalatupa i Finnskogen. Området det søker om ligger i sørenden av Rotbergsjøen. Planområdet omfatter vel 500 da. Skasberget hyttefelt. Her er det lagt ut et betydelig antall hyttetomter. Dette feltet er under utbygging. Kirkenær industriområde er planlagt utvidet i nord-østre retning for det området der det ikke foreligger vedtatt plan. For Kjerkesjøen hytteområde er det også startet planarbeid. 23
24 Vedlegg 1 1. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Braskereidfoss Kraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Figur 1 24
25 2. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Se figur 1. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. o o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 2 Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. 25
26 o o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. i. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperaturvarme i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. F i F i g u r 3 viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: 26
27 o o o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. ii. Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. iii. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. iv. Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. 27
28 Fi g u r 4 Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. v. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 28
29 vi. Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Bildet viser vindmøller på Hitra Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. 29
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 18.02.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLokal energiutredning Nord-Aurdal kommune
Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerEidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet
Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon
DetaljerRapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009
Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 24.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 12.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerEnergiutredning for Evenes kommune
Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerLokal energiutredning Øystre Slidre kommune
Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9
DetaljerLokal energiutredning Vestre Slidre kommune
Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerEnergiutredning. Lurøy Kommune
Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9
DetaljerEnergiutredning. Lurøy Kommune
Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Nord-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 14.2.2012 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 07.01.08 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi
DetaljerRapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009
Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak
DetaljerLokal energiutredning for Løten kommune
Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert: 25.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerRapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012
Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 23.2.2010 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for
DetaljerEnergiutredning. Træna Kommune
Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerLokal energiutredning 2004 for Sortland kommune
Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2
DetaljerVarmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS
Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi
DetaljerLokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
DetaljerRapport Lokal energiutredning for Trysil kommune
Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til
DetaljerEnergiutredning. Lurøy kommune
Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerLokal energiutredning for Vestre Toten kommune
Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerRapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012
Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.
DetaljerLokal energiutredning for Hamar kommune 2012
Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerEnergiutredning. for. Hadsel kommune
Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for
DetaljerEnergiutredning. Træna Kommune
Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11
DetaljerEnergiutredning. Træna Kommune
Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11
DetaljerEnergiutredning. Lurøy kommune
Energiutredning Lurøy kommune 2009 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerLokal energiutredning for Bindal kommune 2007
Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...
DetaljerLokal Energiutredning 2013
Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerLokal energiutredning, Vadsø kommune 2004
Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...
DetaljerLokal energiutredning for Vestre Toten kommune
Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 06.12.07 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi
DetaljerLokal Energiutredning 2007
Lokal Energiutredning 2007 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerFra: www..stordal.kommune.no
Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerLokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14
Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerLokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14
Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerLokal energiutredning for Løten kommune 2012
Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for
DetaljerFoto fra www..ørskog.kommune.no
Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerLokal Energiutredning 2013
Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerLokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13
Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerLokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005
Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLokal energiutredning for Vestre Toten kommune
Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 19.01.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi
DetaljerLokal energiutredning for Gjøvik kommune
Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 17.01.2012 1 Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLokal Energiutredning 2013
Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal
DetaljerAnleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS
Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner
DetaljerLokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner
Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLokal energiutredning for Åmot kommune
Lokal energiutredning for Åmot kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 12.05.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...3
DetaljerLokal Energiutredning 2009
Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn
DetaljerEnergikilder og fremtidig energibruk
Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER... 2 1.1 VARME OG ELEKTRISITET... 2 1.2 FORNYBAR
DetaljerLokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune
Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...
DetaljerKonsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008
LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerHva er riktig varmekilde for fjernvarme?
Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerLokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13
Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerVil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge
Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge Årsmøte Norsk Energi, 8. juni 2011 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Har delt oppgaven i 2 Eidsiva og bioenergi Hva vil grønne sertifikater
DetaljerLokal Energiutredning 2009 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerFJERNVARME OG NATURGASS
GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig
DetaljerLokal Energiutredning 2007 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerLokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)
Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerLokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE
Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerHafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst
Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets
DetaljerTAFJORD. Presentasjon 13.09.11
TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer
Detaljer