Tuberkulose - diagnostiske og epidemiologiske laboratoriemetoder

Like dokumenter
Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

IFN-gamma baserte tester for TB: Muligheter og begrensninger

Helgenomsekvensering for epidemiologisk overvåking av TB Nasjonalt referanselaboratorium for mykobakterier Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell

Påvisning av resistens hos M. tuberculosis-komplekset

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Tuberkulose, bruk av nye metoder i smitteoppsporing. Trude Margrete Arnesen, FHI Smitteverndagene

Vegard Eldholm. Molekylær TB epidemiologi

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Tuberkulose og non tuberkuløse mykobakterier (NTM)

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Mikrobiologisk diagnostikk av tuberkulose. Fagdag Helse Førde 16. mai 2017 Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling

Svarrutiner kl

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex

Tuberkulose i Norge Trude M Arnesen Kari Åse Eide Gunnstein Norheim Anne Torunn Mengshoel Synne Sandbu Brita Winje

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulosescreening i praksis

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Tuberkulose i Norge Trude M. Arnesen Einar Heldal Anne Torunn Mengshoel Karine Nordstrand Karin Rønning Synne Sandbu

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

RAPPORT ÅRSRAPPORT. Trude M Arnesen Einar Heldal Anne Torunn Mengshoel Karine Nordstrand

RAPPORT. Trude M Arnesen Einar Heldal Anne Torunn Mengshoel Karine Nordstrand Karin Rønning

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis. Bakgrunnsinformasjon. Påvisning

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Diagnostikk av tuberkulose - når er det TUB?

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

RAPPORT ÅRSRAPPORT. Karine Nordstrand Trude M Arnesen Einar Heldal Anne Torunn Mengshoel Karin Rønning

Tuberkulose i Norge Med behandlingsresultater

Tuberkulose i allmennpraksis

Anbefalinger for bruk av Interferon-gamma Release Assays (IGRA) ved diagnostikk av tuberkulose i Norge

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Tuberkulose i Norge 2012

Tuberkulose i Norge Trude Arnesen Einar Heldal Turid Mannsåker Synne Sandbu Karin Rønning Kari Åse Eide

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Tuberkulose behandling, inkludert MDR TB og TB-HIV. Vegard Skogen Infeksjonsmedisin, UNN & UiT

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar,

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Tuberkulose Epidemiologi og håndtering. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Medikamentresistens ved tuberkulose

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

Tuberkuloseutbrudd på Østlandet

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Tuberkulose og flyktningehelse

Oppfølging av meslingetilfeller

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Tuberkulose hos barn Diagnostiske og kliniske utfordringer. Astrid Rojahn Barnemedisinsk akuttavdeling Oslo universitetssykehus

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

Molekylær diagnostikk av Leishmaniasis og Malaria

Nye diagnostiske metoder for TB

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Hendelsesbasert overvåking

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Barn og tuberkulose. Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015

Status og studier ved interferon-gamma (IGRA) tester

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

MSIS i dag og i fremtiden

På tide å pensjonere tuberkulintestene? Dag Gundersen Storla

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Transkript:

Tuberkulose - diagnostiske og epidemiologiske laboratoriemetoder Turid Mannsåker Nasjonalt referanselaboratorium for mykobakterier Smitteverndivisjonen, FHI

Dagens tuberkulosekontrollprogram: Viktigste langsiktige mål å eliminere smittespredning i Norge Forutsetninger: Alle nye tilfeller oppdages, aktiv og latent infeksjon Alle smittsomme tilfeller «tas ut av sirkulasjon» Alle diagnostiserte tilfeller behandles effektivt Aktivering av latent infeksjon forebygges

Bryte smittekjeden Smittestoff? Smittemottaker Smittekilde Inngangsport Utgangsport Smittemåte

Optimalt: -Smittestoff (Mycobacterium tuberculosis = MTBc) påvises og identifiseres raskt og riktig på grunnlag av TB-mistanke - Smittekilden(pasienten) isoleres dersom lunge-tuberkulose - Pasienten får effektiv behandling blir smittefri - Det søkes etter smitte hos mulige smittemottakere SMITTEOPPSPORING

Laboratorienettverkets rolle 1. Korrekt bakteriologisk diagnose av smittekilden 2. Korrekt rådgivning om medikamentell behandling 3. Undersøke prøver fra potensielle smittemottakere for å forhindre utvikling av aktiv sykdom hvis smittet for å stoppe videre smittespredning 4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering -hviler påkompetanse og kapasitet i laboratorietjenestene

Laboratorienettverkets rolle 1. Korrekt bakteriologisk diagnose av smittekilden 2. Korrekt rådgivning om medikamentell behandling 3. Undersøke prøver fra potensielle smittemottakere for å forhindre utvikling av aktiv sykdom hvis smittet for å stoppe videre smittespredning 4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering -hviler påkompetanse og kapasitet i laboratorietjenestene

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Forutsetninger: Riktig prøvetaking flere prøvetakinger fra luftveier, smittevern Korrekt prøveforsendelse- rett adresse, påkrevet transportutstyr Analysemetoder -Rett kompetanse pårett sted, dokumentert kvalitetssikring, hensiktsmessig formidling av resultater i et fungerende nettverk av laboratorier.

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Påvise aktiv TB-infeksjon Mikroskopifor direkte påvisning av syrefaste stavbakterier (mykobakterier), Ziehl-Nilsens fargemetode / fluorescens PCR-reaksjon (polymerase chain reaction) for direkte påvisning av MTB komplekset Dyrkning av mykobakterier Identifikasjon av Mycobacterium på speciesnivå Resistensundersøkelse Molekylærepidemiologiske undersøkelser «fingerprinting»

1. Korrekt laboratoriediagnose Identifikasjon av Mycobacterium species M. tuberculosis complex = MTBc M. tuberculosis M. bovis M. bovis BCG M. africanum M. caprae M. canettii M. microti M. pinnipedii M. leprae Non-tuberculosis mykobakterier = NTM Ofte patogene M. avium complex= MAC M. malmoense M. marinum M. abscessus M. fortuitum m.m.fl. Sjelden patogene / apatogene M. gordonae M. scrofulaceum m.m.fl.

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Mikroskopi av syrefaste stavbakterier i pasientprøve ved mistenkt TB Krever smitteverntiltak og kjemisk avtrekk

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Påvisning av DNA fra M.tuberculosis-komplekset i pasientprøve Konvensjonell PCR med probe for MTBc DNA Real time PCR GeneXpert Lukket system for PCR-påvisning av MTBc og rifampicinresistens (mutasjon i rpob-genet som koder for rifampicinresistens) Line probe assay (LPA) med flere prober impregnert i strips Påvisning av MTBc Påvisning av rifampicinresistens

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Dyrkning av mykobakterier Krever høy smittevernberedskap i laboratoriet (P3-lab.) spesialkompetanse god kommunikasjon med kliniker og referanselaboratorium Tar tid

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Optimalt valg av dyrkningsmedium Fast medium: Løwenstein-Jensen-medium, evt. med tilsetning Flytende medium: 7H9 7H12 MGIT (mycobacterium growth indicator tube)

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Identifikasjon av dyrket bakteriekultur Morfologi - mikro- og makroskopisk Hurtigtest for identifikasjon av MTB kompleks - immunkromatografisk påvisning av spesifikt protein Genetisk identifikasjon på speciesnivå - LIPA-metode (- sekvensering)

1. Korrekt bakteriologisk diagnose Morfologi

Identifisering MTBc

Identifisering av Mycobacterium species med LIPA

Laboratoriets rolle 1. Korrekt bakteriologisk diagnose av smittekilden 2. Korrekt rådgivning om medikamentell behandling 3. Undersøke prøver fra potensielle smittemottakere for å forhindre utvikling av aktiv sykdom hvis smittet for å stoppe videre smittespredning 4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering -hviler påkompetanse og kapasitet i laboratorietjenestene

2. Korrekt rådgivning om medikamentell behandling Påvise fenotypisk resistens BACTEC MIGIT 960 system er internasjonal standard -inkubering og daglig avlesing av fluorescens i maskinen. Automatisk utflagging av prøver. Utskrift med konklusjon.

2. Korrekt rådgivning om medikamentell behandling Påvise genetisk resistens GenetiGenoType MTBDRPlus : Rifampicin og isoniazid-resistens Etterutdanningskurs FHI/Ullevål mars 2012

Etterutdanningskurs FHI/Ullevål mars 2012

Laboratoriets rolle 1. Korrekt bakteriologisk diagnose av smittekilden 2. Korrekt rådgivning om medikamentell behandling 3. Undersøke prøver fra potensielle smittemottakere for å forhindre utvikling av aktiv sykdom hvis smittet for å stoppe videre smittespredning 4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering -hviler påkompetanse og kapasitet i laboratorietjenestene

3. Korrekt undersøkelse av potensielle smittemottakere Kommunehelsetjenesten definerer omfang av smitteoppsporingen Kliniske symptomer på aktiv lungeinfeksjon: Funn ved røntgen-u.s. av lunger Prøver fra luftveier til laboratorium for påvisning av M. tuberculosis-bakterier Påvisning av latent infeksjon: Hudtest (Mantoux) NB. Hudtesten blir positiv ogsåetter gjennomgått vaksinasjon eller infeksjon med andre mykobakterier Serumprøve til laboratorium for IGRA-testing Interferon-Gamma Release Assay påviser gjennomgått eksponering og immunstimulering spesifikt rettet mot M. tuberculosis.

IGRA: Nye spesifikke blod-tester for TB: IFN-γ baserte assay Stimulering av T celler med M. tuberculosisspesifikke Ag: ESAT-6, CFP10 som mangler i BCG og andre mykobakterier Frigjort IFN- γmåles med ELISA eller ELISPOT metode Bedre spesifisitet og sensitivitet Ikke kryssreaksjon med BCG vaksinering Ikke kryssreaksjon med andre mykobakterier (noen få unntak) Testen påviser effektor T celle respons mot tilstedeværende bakterier Testen differensierer ikke mellom aktiv og latent TB Kan ikke brukes til monitorering av behandlingseffekt Fredrik Oftung, mars 2009

3. Korrekt undersøkelse av potensielle smittemottakere IGRA-tester Quantiferon Måler mengde IF- γ produsert i T-celler ved stimulering med MTBc-antigen. Blir utført ved flere regionsykehus. Dersom inkonklusivt resultat på grunn av nedsatt immunitet: T-SPOT TB. Måler antall IF-γ-produserende T-celler etter stimulering med MTBcantigen. Litt mer sensitiv Nasjonalt tilbud ved FHI

Laboratoriets rolle 1. Korrekt bakteriologisk diagnose av smittekilden 2. Korrekt rådgivning om medikamentell behandling 3. Undersøke prøver fra potensielle smittemottakere for å forhindre utvikling av aktiv sykdom hvis smittet for å stoppe videre smittespredning 4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering -hviler påkompetanse og kapasitet i laboratorietjenestene

4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering Molekylærepidemiologiske analyser = «fingerprinting» Påviser genetisk likhet som uttrykk for at bakteriestammer kommer fra samme smittekilde Påvise smittekjeder oppklaring av utbrudd (clustere) Påvise krysskontaminering av prøve i laboratoriet Epidemiologisk overvåking Evolusjons-studier

4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering Sammenligner utvalgte DNA-sekvenser hos stammer fra ulike pasienter. Spoligotyping- egnet til å vise tilhørighet til «TB-familie» RFLP = Restriction Fragment Length Polymorphism diskriminerer bra mellom clustere tidligere internasjonal standard MIRU-VNTR= Mycobacterial Interspersed Repetitive Units-Variable Number of Tandem Repeats diskriminerer bra mellom clustere Lettere å sammenligne mellom laboratorier ny internasjonal standard og database

4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering Genetisk variasjon av M. tuberculosis i Norge Beijing CAS EAI Africanum H LAM MANU T X FAM 35/36 Wornæs JC. Hovedfamilier av Mycobacterium tuberculosis blant innvandrere i Norge. A thesis, UMB 2008 N: 1892? Kinander W. Major M. tuberculosis lineages among elderly Norwegians; A thesis, UMB 2009 N: 213 Beijing CAS EAI Africanum H LAM MANU T X FAM 35/36?

4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisiering Påvisning av cluster (klynge) Rutine: Bakteriestamme fra alle nydiagnostiserte TB-tilfeller testes med MIRU-VNTR fortløpende DNA PCR sekvensering 24 lokasjoner på genomet karakteriseres Rådata prosesseres i eget dataprogram, kan påvise evt. genetisk «nært slektskap» med tidligere testede stammer Rapporteres til avdeling for infeksjonsovervåking som vurderer om tiltak skal settes inn.

4. Fastslå smittesammenheng ved genetisk karakterisering Profil på funn i 24 genlokasjoner

Molekylærepidemiologiske undersøkelser Status pr febr 2013 og foreløpige planer fremover 1.Rutinemessig molekylærepidemiologisk undersøkelse av alle nye tilfeller med fortløpende vurdering ved overvåkingsavdelingen. 2. MIRU-VNTR testing av MTB-stammer som representerer clustere påvist med RFLP tidligere - Ikke full overensstemmelse - ulike deler av genomet som undersøkes! 3. MIRU-testing av alle stammer som er testet med RFLP i 2011 2010 2009, sammenligning av metoder og epidemiologisk konklusjon.

Oppgavefordeling innenfor laboratoriediagnostikk av tuberkulose Lab.nivå 1 Lab.nivå 2 Lab.nivå 3 (3-5) (6) (3) Direkte mikroskopi Direkte mikroskopi Direkte mikroskopi Videresende prøve Direkte PCR-påvisning Direkte PCR-påvisning Dyrkning Dyrkning Identifisere MTBC Endelig identifikasjon Sende kultur til Ref.lab Resistenstesting Melde til MSIS Sende kultur til Ref.lab (IGRA-test) Melde til MSIS IGRA-test Referanselaboratoriet: Endelig identifikasjon, utvidet resistenstesting, nasjonal stammebank, molekylærepidemiologisk overvåking, melder til MSIS Tuberkulosekonferanse mars 2013

Dir. mikroskopi Dyrkning Dyrkning, res.best., ident. Nasjonalt referanselab. Tuberkulosekonferanse mars 2013