Forsterket vegoppmerking

Like dokumenter
Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Evaluering av midtfelt

Forsterket midtoppmerking i Norge

Rapport. Forsterket midtoppmerking forsøk med rumleriller i øvre Buskerud. Forfatter(e) Thomas Engen Terje Giæver Frode Haukland

Nedfreste kantlinjer på rv 3

Trafikksikkerhetseffekt av forsterket midtoppmerking

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Evaluering av forsterket midtoppmerking i Hedmark/Oppland

Midtfelt Lillehammer langtidsevaluering. Terje Giæver. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen

Vegdirektoratet Høringsutgave

Forsterket midtoppmerking og møteulykker med utgangspunkt i studie av E6 Mjøsbrua Vingnes i Oppland

Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

FoU prosjekt Evaluering av forsterket kantoppmerking

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Vegdirektoratet Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

Aktuell informasjon fra Norge

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Aktuell informasjon fra Norge

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Strategi for vegmerking beste praksis

Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Orientering fra Norge 9. februar 2005

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

2.3 - Materialer som anvendes til vegoppmerking. Dagens alternativer Morgendagens systemer. Bjørn Nossen Cleanosol AS

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Retningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Temainspeksjon. Tiltak mot utforkjøringsulykker. Tihomir Drec Region Øst Trafikkteknikk og analyse

Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

&INTNU. Trafikksikkerhetseffekten av forsterket vegoppmerking. Ann-Trine Braaten Odd Anders Magnussen. Kunnskap for en bedre verden

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

V E G O P P M E R K I N G : : T E K N I S K E K R AV T I L T R A F I K K S I K K E R H E T S U T S T Y R. 6 Vegoppmerking. FOTO har ikke fått dette!

Nytte- kostnadsberegning av elektronisk kant- og midtlinje med utgangspunkt i reduksjon i antall skadde og drepte

8 Spesielle kontraktsvilkår for utførelse av vegmerking (Vegdirektoratet, 23. desember 1999)

FORSLAG TIL SKILTPLAN FOR TUVENOMRÅDET Vedlegg nr. 4

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming

Teknologidagene Er breddeutvidelse lønnsomt?

Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Anbudskonkurranse Tilbud

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Atferdsanalytisk laboratorium

Grunnlag for revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming : Skulder- og kjørebanebreddens betyding for trafikksikkerheten

Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking.

Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG

Erfaringer med mikrogrøfting. Telecruise 2014

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Den tilgivende, trygge vei. SafeRoad 31/03/2011 Page 1

Nasjonalt støymål og handlingsplaner mot støy

Fartsmodell for næringslivets transporter

ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole. Praktisk gjennomføring. Tim er 1 og 2. Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1.

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

På vei mot nullvisjonen Tiltak på veg?

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

International Research Institute of Stavanger AS

Standardsprang på vegnettet

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik

2017: Åpen. Rapport. Støy fra snøscooterløyper. Forfatter(e) Truls Gjestland Frode Haukland. SINTEF IKT Akustikk

muligheter og utfordringer?

M U L T I C O N S U L T

Kost-Nytte-Analyse Økt skulderbredde på vegen

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

ASKIM NÆRINGSPARK AS. ASKIM

Referat fra utvalgsmøte 02/2013

Trygghet og sikkerhet

Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder bredde på dekke, kjørebane og total vegbredde. Driftskontrakter

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

Restaurering og forsterkning av kjørespor i Kvænangsbotn Tiltaksplan

NA-rundskriv 2018/10 - nye fartsgrensekriterier gjeldene fra 1. november 2018

Dato: Spyling kant- og midtlinjer

Vedlegg 3: Eksempler HÅNDBOK 051 ARBEIDSVARSLING

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Inspeksjon av vegens sideområderforenklet

fra møte i Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) på MIND-senteret i Bodø torsdag 25. februar 2016.

1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen

Transkript:

Forsterket vegoppmerking forskning og utviklingsaktiviteter i Norge Terje Giæver, Vegdirektoratet Nordisk vegoppmerkingskonferanse 8. 9. februar 2011, Rovaniemi terje.giaver@vegvesen.no

Forsterket vegoppmerking Forsterket midtoppmerking Forsterket kantoppmerking Definisjon: Ordinær vegoppmerking er forsterket med fresing i asfaltdekket Mål: Redusere møte- og utforkjøringsulykker, og beskytte ordinær vegoppmerking mot skade

Forsterket vegoppmerking Vegoppmerking Plane linjer Profilerte linjer Longflex Kamflex Dråpeflex Freste spor Planfrestespor Rumleriller Sinusriller Nedfreste sinusriller

Forsterket vegoppmerking Forsterket kantoppmerking Kantlinje i nedfrest spor/rille Forsterket midtoppmerking Midtlinje utenfor fresing/riller Midtlinje innenfor fresing/riller Midtlinje i nedfrest spor/rille

Forsterket kantoppmerking i nedfrest spor/rille Longflex Dråpeflex Plan linje

Tradisjonell midtlinjeoppmerking med plan varsellinje

Dobbel profilert sperrelinje c/c 1,0 m rumleriller innenfor vegoppmerking

Dobbel plan sperrelinje c/c 1,0 m sinusriller innenfor vegoppmerking

Profilert kjørefeltlinje og sinusriller utenfor vegoppmerkingen

Kombinasjonslinje lagt i rumlerille

Dobbel sperrelinje 1m 3,5m 1m 3,5m 1m Dagens norske retningslinjer, bruk av forsterket midtoppmerking på 10 meters veg Effekter: Sidevegs forflytning 0,40-0,45 m Redusert fart 1-3 km/t (SINTEF-rapport A06130, 2007) Vegoppmerking utføres som profilert vegoppmerking mht våtsynbarhet eller rumleeffekt. Vegoppmerking utføres med bredde lik 20 cm.

Erfaringer fra Region øst forsterket kantoppmerking Strekninger med nedfrest longflex uten reparasjonsbehov siden 2001/2002 Krav til både tørr og våt retrorefleksjon har vært tilfredsstillende i hele tidsperioden Plan linje i rumlerille har hatt betydelig behov for vedlikehold Forsterket kantoppmerking har hatt positiv effekt på ulykkessituasjonen (ikke signifikante endringer) Nedfrest longflex Plan linje i rumlerille

Erfaringer fra Hedmark/Oppland forsterket midtoppmerking på brede veger Sidevegs plassering (dekkebredde 9-10 m) Linjetype Enkel plan varsellinje Dobbel profilert sperrelinje (c/c 1,0m) og rumleriller innenfor Dobbel plan sperrelinje (c/c 1,0m) og sinusriller innenfor Enkel plan eller profilert kjørefeltlinje, og sinusriller utenfor (total bredde 1,0m) Sidevegs forflytning bort fra vegens senterlinje (meter) ved midtoppmerking 1,0 m 0 0,40-0,45 0,35-0,40 0,25-0,30 SINTEF-rapport A13039, 2010

Erfaringer fra Hedmark/Oppland Støy Rumleriller gir betydelig støyøkning både innvendig i bil og til vegens omgivelser Sinusriller gir ingen merkbar økning av utvendig støy Sinusriller gir noe økt støynivå innvendig i bil, samt vibrasjon i ratt/karosseri Rent subjektivt oppleves kjøring på sinusriller som tilstrekkelig mekanisk varsel for å vekke oppmerksomhet hos en ukonsentrert sjåfør. Om det er nok til å vekke en sovende sjåfør er det vanskelig å si noe om.

Hva kan vi gjøre på smalere veger? Eksempel Rv7, dekkebredde ca 7 m

Policy i øvre Buskerud distrikt (fra 2009) Det er gjennomført forsøk med forsterket vegoppmerking som et alternativ til profilert vegoppmerking med håp om at dette kan erstatte profilert vegoppmerking som metode på midtlinje

Forsøk øvre Buskerud distrikt Rumleriller Sinusriller Nedfreste sinusriller Fresebredde 25-40 cm

Forsøk øvre Buskerud distrikt - oppfølging 9 forsøksstrekninger, 7 lagt i 2009 og 2 lagt i 2010 Oppfølging av - kjøretøyenes sidevegs plassering -fart -støy - retrorefleksjon (synbarhet i mørke) - funksjonstid/levetid Evaluering av SINTEF: Foreløpig rapport foreligger

Sinusriller Bredden på fresespor kan variere

Sinusriller

Rumleriller Dybde ca 10 mm Lengde 15 cm Bølgelengde 30 cm Bredde på fresespor kan variere

Rumleriller

Resultater Øvre Buskerud I gjennomsnitt er fartsnivået redusert med 0,5 km/t. Tas det hensyn til at reasfaltering fører til økt fartsnivå, er den reelle fartsreduksjonen sannsynlig 1-2 km/t. Den forsterkede midtoppmerkingen har i gjennomsnitt ført til at kjøretøyene flytter seg: 5-10 cm bort fra senterlinjen der en i utgangspunktet har profilert vegoppmerking 10-15 cm bort fra senterlinjen der en i utgangspunktet har plan vegoppmerking

Støy og vibrasjon Rumleriller gir mest utvendig støy Rumleriller gir bedre varsling enn sinusriller innvendig i bilkupe, men sinusriller antas å gi tilstrekkelig varsling for bilfører Ønsker man å skjerme omgivelsene for sjenerende støy er sinusriller å foretrekke Noe ulike resultater avhengig av type kjøretøy og fartsnivå Sinusriller bør kunne tilpasses bilens understell og fartsnivå slik at de gir best mulig varsling i kupe (vibrasjon) 24

Skader på vegoppmerking, sinusriller Rv 7 25

Skader på vegoppmerking, rumleriller Rv 280

Ingen skade/slitasje, nedfrest sinusrille - Rv 7

Konklusjoner Forsterket midtoppmerking kan brukes som erstatning for profilert vegmerking Anbefaler minimum 7,0 m dekkebredde for bruk av forsterket midtoppmerking Vegoppmerkingen legges i nedfrest sinusrille Bredden på frest spor må være 40 cm ved linjebredde 10 cm 55 cm ved linjebredde 15 cm Eksempel på tverrprofil: En bør være forsiktig med bruk av forsterket midtoppmerking på veger med asfaltert bredde mindre enn 7,5 m. Her bør man blant annet vurdere tilstanden på vegkant/skulder.