Årsrapport 2010 Forskningssamarbeidsprogrammet mellom Norge og Sør-Afrika (S-AFRIKA) 2007-2011 Året 2010 Programmet skulle ha blitt formelt avsluttet i 2010, men etter vedtak i programmets høyeste styringsorgan Årsmøtet (Annual Meeting) i mai 2010, ble selve sluttdatoen for programmet utsatt til 31. mars 2011. Beslutningen ble tatt for at også det administrative ferdiogstillesfør programmet formelt avsluttes og for å samordne sluttdatoen med avslutningen av det sørafrikanske regnskapsåret, som ikke følger kalenderåret, men som løper fra 1. april til 31. mars. Alle prosjektene på norsk side ble avsluttet i 2010, og med få unntak var også sluttrapportene innlevert. I påvente av innlevering av sluttrapportene fra de sørafrikanske prosjektene også, var det ved årsskiftet 2010/2011 for tidlig å oppsummere alle resultatene fra programmet. Imidlertid er det klart at de forskningsmessige resultatene samlet sett svarer til forventningene som var satt i hovedavtalen (Business Plan) for forskningssamarbeids-programmets fase 2 (2007-2011). Alle prosjektene er blitt gjennomført, forskningskvaliteten har gjennomgående holdt et høyt nivå. Det er et betydelig volum av vitenskapelige publikasjoner i tillegg til andre forskningsformidlingstiltak. Antall studenter på Masters og PhD nivå tilknyttet de forskjellige prosjektene som har avsluttet sine eksamener i programperioden er også betydelig. Det viktigste resultatet samlet sett er likevel at forskerne i de fleste av de 27 forskningsprosjektene har knyttet varige samarbeidsrelasjoner. Dermed kan hovedmålsettingen med programmet siden det først ble lansert i 2002 sies å være oppfylt, nemlig to continue the development of long-term and sustainable research co-operation between South Africa and Norway based on equal partnership. Programmets overordnede mål/formål Programmets mål Hovedmål Programmet har som mål å skape en plattform for langsiktig forskningssamarbeid mellom Sør- Afrika og Norge gjennom finansieringen av felles forskningsprosjekter. Det skal fremme høy kvalitet i forskningen og danne grunnlaget for et bærekraftig samarbeid som kan fortsette også etter at programmet er blitt avsluttet. Delmål å bidra til fremragende forskning innen de tematiske områdene som innbefattes av programmet. å støtte unge forskere og studenter i Sør-Afrika som blir ansett som underprivilegert av historiske årsaker å bidra til å høyne andelen kvinnelige forskere i begge land Programmet åpner for følgende typer samarbeid: utveksling av forskere og hovedfags/doktorgradsstudenter utveksling av vitenskapelig og teknologisk informasjon og dokumentasjon
organisering av felles konferanser, workshops og lignende som en del av godkjente prosjekter innkjøp av vitenskapelig utstyr til Sør-Afrika formidling av forskningsresultater utarbeidelse av felles søknader til internasjonale forskningsprogrammer Samarbeidet er også ment å bidra til å bygge opp kapasitet og kompetanse på institusjoner og blant befolkningen i Sør-Afrika som blir ansett som underprivilegert av historiske årsaker.. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: 10 964 734 kroner Forbruk i 2010: 5 027 291 kroner Programmets finansieringskilder i 2010: UD: 10 441 774 kroner Antall og type prosjekter i 2010: 24 Forskerprosjekt I tillegg har Sør Afrika bidratt med ZAR 9 millioner for hele perioden (for tiden i overkant NOK 7 mill.) fra sitt forskningsdepartement (DST) i programperioden som ikke disponeres av Forskningsrådet, men som blir utbetalt sørafrikanske partnere av National Research Foundation (NRF). Indirekte bidrar Sør-Afrika i tillegg med driftsutgifter fra NRFs administrative budsjett ved å dekke alle personal-, reise- og andre driftskostnader relatert til programmet, uten at verdien av disse tjenestene er tallfestet. I 2009 ble det i tillegg tildelt ZAR 2,4 millioner til ekstra støtte til sørafrikanske studenter og postdoktorstipendiater tilknyttet forskningsprosjekter som mottar støtte av programmet. Dette var midler som hadde stått ubrukt i Sør-Afrika som følge av overbudsjettering i første fase av samarbeidsprogrammet som ble avsluttet i 2006. Overføringen fra norsk side går fra Forskningsrådet til søsterorganisasjonen National Research Foundation (NRF) som forvalter utbetalingene til de deltakende institusjonene i Sør-Afrika. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Forskningssamarbeidsprogrammet med Sør-Afrika kom opprinnelig i stand som en avslutning av en begrenset periode med bistand fra Norges side for å bidra til landets demokratisering atter mange tiår med apartheid. Norges prioritering av bistand til de fattigste landene i verden, ville normalt ha ført til at Sør-Afrika ikke ville ha vært kvalifisert til å være mottaker av norske utviklingssamarbeidsmidler. Det var også meningen at programmet bare skulle ha en varighet av fire år og være avsluttet i 2006. I 2005 inngikk imidlertid Norge og Sør-Afrika i 2005 en avtale om å forlenge rammeavtalen for utviklingssamarbeid i én periode til, og som resultat av de meget gode resultatene av forskningssamarbeidet, ble det besluttet å fortsette å ha høyere utdanning og forskning som et av fokusområdene. Sør-Afrika spiller en stadig viktigere rolle i norsk utenrikspolitisk strategi, og forskning og høyere utdanning er et av områdene der Norge ønsker å utvide samarbeide, noe som også går fram i den siste forskingsmeldingen, Klima for forskning. Her er landet ett av de få utenfor Europa som blir spesifikt nevnt som en prioritert samarbeidspartner, og de siste årene har et ikke ubetydelig antall norske studenter tatt i hvert fall deler av sin utdanning i Sør-Afrika På 2
politisk hold har det vært stor aktivitet, særlig i 2009 da kongeparet var på statsbesøk i Sør- Afrika sammen med en stor norsk delegasjon, med bl. a. utenriksminister Jonas Gahr Støre, som undertegnet en ny intensjonsavtale om videre samarbeid mellom Norge og Sør-Afrika. Forskningsminister Tora Aasland var også med i delegasjonen og hadde møter med både forskningsministeren og ministeren for høyere utdanning. Norske forskningsmiljøer har også vist økende interesse for Sør-Afrika. En undersøkelse om internasjonale forskningssamarbeidsavtaler foretatt av NIFU for Forskningsrådet i 2010, viser at Sør-Afrika kommer på tredjeplass etter USA og Kina når det gjelder inngåtte avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner. I hvor stor grad det bilaterale forskningssamarbeidsprogrammet har bidratt til dette, er for tidlig å kunne fastsette, men de foreløpige resultatene fra sluttrapportene i det nåværende forskningssamarbeidsprogrammet viser at norske og sørafrikanske forskere har hatt stor uttelling i form av forskningsresultater og publikasjoner. Rapportene fra prosjektene viser også at så godt som alle samarbeidspartnerne i programmet ønsker å videreføre det etablerte samarbeide også etter at det bilaterale programmet er avsluttet. Mange har dessuten sendt inn felles søknader til nasjonale eller internasjonale forskningsprogram, slik som EUs 7. Rammeprogram, eller de har til hensikt å skrive slike søknader. Det er berettiget å konkludere med at hovedmålet ved forskningsprogrammet, som er å skape varige faglige samarbeidsrelasjoner mellom forskere i de to landene, er blitt oppnådd. Oppnåelse av delmålene i programmet kan allerede nå sies å ha vært tilfredsstillende, særlig når det gjelder å bidra til å øke kompetansen blant de gruppene som historisk sett ikke har kunnet ha full tilgang til høyere utdanning og forskningsutdanning i Sør-Afrika. I tillegg til ofrene for apartheid, innbefatter disse gruppene kvinner generelt, en målgruppe som har stått høyt på prioriteringslista i begge land i programmet. En mer fullstendig analyse av de oppnådde forskningsresultatene opp mot de opprinnelige målsettingene vil bli foretatt i forbindelse med at programmet avsluttes formelt 31. mars 2011. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: (24 totalt, herav 0 nye i 2010) Dr.gradsstipendiater: Ikke innbefattet i programmet 2 Postdoktorstipendiater: Ikke innbefattet i programmet 1 Prosjektledere: (28 i Norge, hvorav 10 kvinner og 18 menn) * En lang rekke studenter på Masters- og PhD-nivå har imidlertid vært tilknyttet forskningsprosjektene og mottatt støtte til bl. a. reiser og opphold. En fullstendig oversikt over disse vil ikke foreligge før alle sluttrapportene både på norsk og sørafrikansk side er ferdigstilte. 3
Måltall kvinner 2010-2013 Ikke aktuelt, da programmet er i sin avslutningsfase. Resultatindikatorer, 2010 Vitenskapelige artikler med referee: 47 Vitenskapelige artikler uten referee: 34 Annen publisering/kommunikasjon: Allmennrettede formidl.tiltak: 19 Andre rapp., foredrag, mv.: 56 Bøker (monogr., mv. (red.)): 19 Brukerrettede formidl.tiltak: 14 Nye prosesser/ produkter (antall): 1 Oppslag i massemedia: 24 Publ. foredr fra int. møter: 37 Samarbeidende bedrifter: 1 Art. i vit. tidsskr. m/ref.: 47 Art. i andre vit. tidsskr.: 34 Kommentarer til tallene: De fleste prosjektene i programmet startet først i 2007, men 7-8 kan sies å være en videreføring av prosjekter som også mottok støtte i første fase av programmet (2002-2006). En stor del av rapporterte resultatene, særlig publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter, er ikke overraskende rapportert inn av sistnevnte gruppe prosjekter. Det er imidlertid forventet at totaltallet for hele programperioden vil øke betydelig når alle sluttrapportene er ferdigstilte. I tillegg planlegges det å følge opp rapportering på publikasjoner også etter at programmet er avsluttet, for å fange opp de publikasjonene som vanligvis først blir publisert etter at et forskningsprosjekt er formelt fullført. Så langt tyder tallene på en meget høy vitenskapelig produksjon. Viktigste aktiviteter i 2010 Forskningsfaglige: Året 2010 har vært preget av to hovedvirksomheter: Arbeidet med å avslutte det nåværende programmet og forberedelsene til å få i stand at nytt forskningssamarbeidsprogram innen temaene klima, miljø og bærekraftig energi. De fleste prosjektene fikk forlenget sin sluttdato fra 31.12.2009 eller 31.03.2010 fram til 30.09.2010, i de fleste tilfeller på grunn av at prosjektene var blitt innvilget ekstrabevilgninger til formidlingstiltak, flere studenter på sørafrikansk side eller begge deler. Alle prosjektene ble videre invitert til å delta på programmets avslutningskonferanse som fant sted utenfor Pretoria i september 2010. Parallelt ble det arbeidet med å sette sammen et forslag til et nytt program som skal kunne sørge for fortsettelsen av det som så langt har vært et meget vellykket bilateralt samarbeid. Selv om det nye programmet ikke nødvendigvis kommer til å følge de samme styrings- eller operative modellene som det nåværende programmet, ble det sett på som viktig at særlig den sittende styringsgruppen Joint Committee (JC) involverte seg i prosessen omkring at nytt program på grunnlag av sine erfaringer med det første programmet. JC hadde også deltatt i det 4
som kan anses som startskuddet for et nytt program, nemlig forskerseminaret i Cape Town i november 2009 åpnet av dronning Sonja og de to lands forskningsministre. Seminaret fokuserte på forskning innen klima og miljø i de to landene, som forventes å danne det tematiske grunnlaget for det framtidige forskningssamarbeidsprogrammet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Avslutningskonferansen i september 2010 ga alle prosjektene mulighet til å oppsummere og presentere høydepunktene fra sitt forskningssamarbeid for hverandre og de styrende organene i programmet. Til stede var bl. a. både den norske ambassadøren i Sør-Afrika, og Sør-Afrikas ambassadør til Norge. Konferansen var første gang forskerne fra alle prosjekter fikk anledning til å treffe hverandre og utveksle erfaringer, uansett forskningsfelt. Det viste seg å være meget vellykket, og en samlet tilbakemelding fra forskerne var at dette burde ha kommet i stand på et meget tidligere stadium i programmet, da dette var unik mulighet til å utveksle erfaringer med hverandre. En viktig lærdom for framtidige programmer er dermed å samle forskere til et tidlig kick-off seminar slik at de kan bli kjent med hverandre fra begynnelsen av. Under konferansen presenterte forskerne også hvilke formidlingstiltak de hadde igangsatt. Programmet hadde året før gitt alle prosjektene anledning til å søke tilleggsmidler øremerket nettopp formidlingstiltak. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Programmet har fra første stund hatt kvinnelige forskere og studenter som en hovedmålgruppe, noe som også ble nedfelt i hovedavtalen (Business Plan) til programmet. Driftsrelaterte aktiviteter: Programmet var gjenstand for en ekstern gjennomgang av programmets administrative organisering og funksjon i fase II. I tillegg til å gå gjennom alle programdokumenter siden den nye fasen startet i 2006, var alle prosjektene blitt bedt om å svare på en rekke spørsmål omkring hvordan de oppfattet at det felles sekretariatet fungerte. Gjennomgangen rettet et kritisk søkelys på problemer som stort sett var ukjent fra før av, særlig omkring kontinuitetsproblemer og todelingen mellom overordnet policy og drift i den sørafrikanske delen av sekretariatet. Samlet sett ga imidlertid gjennomgang et positivt bilde av hvordan programmet var blitt driftet. Og særlig den norske deler av sekretariatet fikk mange lovord. Det ble avholdt to Joint Committee-møter i 2010, det første en telefonkonferanse i april, det andre et fysisk møte i forbindelse med avslutningskonferansen i september. Årsmøtet (Annual Meeting), som er programmets høyeste beslutningsorgan, ble avholdt i mai 2010. Der ble det bl.- a. besluttet å forlenge programperioden til 31. mars 2011 for å sikre en tilfredsstillende administrativ avvikling av programmet. Høydepunkter og funn De fleste prosjektene har produsert resultater på et meget høyt nivå, nedenstående eksempler er bare to va mange: 1. Lite kryp, stor klimaindikator De er omtrent en millimeter store, og for hvert skritt du tar i skogen, tråkker du på hundrevis av dem. På grunn av utseendet har de fått navnet spretthale (springtail på engelsk), men de er mer kjent under det latinske navnet collembola. De lever i stort antall i jorden overalt hvor det ikke er for tørt, fra Arktis over tropene til Antarktis. 5
På den sørafrikanske subantarktiske øya Marion Island finnes det både stedegne arter av collemboler og fremmede arter som er kommet som inntrengere, for eksempel med selfangere fra Europa eller gjennom tidligere husdyrhold på øya. I samarbeid med sin sørafrikanske kollega, professor Steven Chown fra Stellenbosch University, har Hans Petter Leinaas ved UiO studert hvordan de ulike artene reagerer på temperaturøkning og tørke, som er to viktige bestanddeler av klimaendringene. Til dette har de tatt for seg tre til fem stedegne og tre til fem fremmede arter av collemboler. Det viser seg at de invasive artene fungerer bedre i varmere omgivelser enn de stedegne. I tillegg tåler de bedre å bli utsatt for tørke etter en varmere periode, mens de stedegne blir mindre tolerante. Det siste er spesielt interessant fordi Marion Island og andre subantarktiske øyer er blitt betydelig tørrere i løpet av de siste tiårene, forklarer Leinaas. I det fase to av prosjektet ble nedslagsfeltet utvidet fra Marion Island til å omfatte studier på Svalbard, i Norden og i Western Cape-distriktet i Sør-Afrika. I neste omgang håper forskerne å oppnå en enda bedre forståelse av hvordan klimaendringer påvirker populasjoner og økosystemer, og å gjøre sammenlikninger mellom den nordlige og den sørlige halvkule. 2. Verdens tøffeste fisk? Den overlever i et kvelende giftig miljø hvor ingen andre virveldyr klarer seg. Forskere fra Bergen og det sørlige Afrika har funnet ut hvordan en helt spesiell fiskeart overlever det meste. Fisken kalles Benguela-kutling og finnes bare på den oksygenfattige kontinentalsokkelen utenfor Namibia og Sør-Afrika. Etter overfiske på sardiner overtok kutlingen som den viktigste matfisken for store fiskebestander, sjøfugl, sel og pingvin. Fram til nå har man trodd at fisken ikke kunne overleve i et miljø med store mengder maneter, giftig mudderbunn og lite oksygen. Men Benguela-kutlingen er ekstremt tilpasningsdyktig. Fisken holder seg på den oksygenfattige mudderbunnen om dagen. Der holder den pusten, mens den spiser av mudderet. Om natten svømmer fisken oppover i sjøen for å fylle opp oksygenlageret og fordøye maten, forteller seniorforsker Anne Christine Utne-Palm. Hun er hovedforfatter av en artikkel fra prosjektet som ble publisert i Science i 2010. Prosjektet er et resultat av et langvarig forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, universitetet i Western Cape i Sør-Afrika og National Marine Information and Research Centre, Namibia. I andre prosjektperiode deltok også Universitetet i Oslo. 6