Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Like dokumenter
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Faglig strategi

Overvåkingsgruppens statusrappporter

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Økosystempåvirkning og samlet belastning behov, utfordringer og muligheter. Rolf A. Ims UiT Norges Arktiske Universitetet

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Nye toner for økosystemovervåkning: Hvordan gjøre det adaptivt?

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Forvaltningens behov for kunnskap

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Mette Skern-Mauritzen

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Bærekraftig bruk av kystsonen

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Bunndyr i Barentshavet

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Havet som spiskammer bærekraftige valg

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet,

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Kanskje er det makrell nok til alle?

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

«Marine ressurser i 2049»

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Håndbok forslag til innhold

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering

Naturindeks for Norge

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

Hva påvirker økosystemene våre

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Kolmule i Norskehavet

Krafttak for kysttorsken

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl.

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Kolmule i Barentshavet

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

Ivar A. Baste, byråmedlem

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Stortingsmelding om naturmangfold

Smart Grid og Smarte Regioner

Transkript:

Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald

Hva er overvåking? Definisjon: Repeterte målinger/observasjoner som brukes til å evaluere hvordan (øko)systemet utvikler seg i forhold til definerte forvaltningsmål Premisser: Definerte forvaltningsmål Et design/metodikk for å måle avstanden til målet Forvaltningsalternativer

Overvåking og adaptiv forvaltning Overvåking måler utviklingen mot målet, og angir om forvaltningstiltakene skal fortsette eller endres Adaptiv forvaltning er «learning by doing»: Bruke best tilgjengelige kunnskap Lære av forvaltningstiltak Forbedre tiltakene i framtiden

Overvåking og adaptiv forvaltning «Vellykket» adaptiv forvaltningssyklus Modell for systemet Design og implementering av forvaltningstiltak Overvåking Forvaltnings -mål Forvaltningmål nådd? Ja Nei Design alternative forvaltningstiltak

Overvåking og adaptiv forvaltning «Mislykket» adaptiv forvaltningssyklus Modell for systemet Design og implementering av forvaltningstiltak Overvåking Forvaltnings -mål Forvaltningmål nådd? Overvåkingsdata er utilstrekkelige Forvaltningsrespons usikker

Hvorfor overvåkingsprogrammer ofte feiler Kortsiktig respons på kriser Mangler gode spørsmål og forvaltningsmål Mangelfull overvåkingsdesign knyttet til spørmålene man ønsker å besvare Kamp om hva som skal overvåkes: lange ufokuserte vaskelister Lindenmayer & Likens TREE 2009

Adaptiv overvåking Forvaltnings tiltak Forvaltningsmål Modell av systemet Tilstand Drivere/Stressfaktorer Tiltak Relevante spørsmål Tilpasning: Endret målsetning Endret modell Design av overvåkingsprogrammet Besvare spørmålene! Datasett Tilgjengeliggjøring og lagring Statistisk modellering Tolkning Nye spørsmål Endret design Ny teknologi Lindenmayer & Likens 2009 Kunnskap

Modell for systemet er viktig! -Changing views of nature and conservation Mace, Science 2014

Modell for systemet er viktig! Den tradisjonelle modellen : Bottom-up dynamikk Overskuddshøsting Enkeltarter Likevektsmodeller Mennesket som forvalter Population size (N) Time Forvaltningsmål: Opprinnelig system Vern av arter og habitater Forvaltning av enkeltarter Maksimere langsiktig uttak

Modell for systemet er viktig! Den tradisjonelle modellen : Bottom-up dynamikk Overskuddshøsting Enkeltarter Population size (N) Likevektsmodeller Time Mennesket som forvalter Overvåking: Tidsserier, enkeltarter Kartlegging, habitater Bottom-up mekanismer, stokastiske miljøbetingelser Økosystem tilstand

Modell for systemet er viktig! Nature 2000 Science 1997 Science 2001

Den moderne modellen : Top-down dynamikk Interaksjoner og feedback Økosystemskift shifting baseline Resiliens Mennesket er en integrert del! Modell for systemet er viktig! Forvaltningsmål Opprettholde økosystemtjenester Ivareta økosystemets funksjon Bærekraftig utvikling

Den moderne modellen : Top-down dynamikk Interaksjoner og feedback Økosystemskift shifting baseline Resiliens Mennesket er en integrert del! Modell for systemet er viktig! Overvåking Tverrfaglig! Økosystemtjenester Økosysteminteraksjoner Sosio-økologiske synteser

Marin MOSJ evalueringsrapport Hovedkonklusjoner Samvirke av klimaendringer og restitusjon fra overhøsting fører til: Økosystemfluktuasjoner Endringer er vanskelig å forutsi (selv etter at de har funnet sted!) Det finnes ikke noe kjent «upåvirket» eller «opprinnelig» økosystem «Status quo» forvaltning er ikke lenger en mulighet

Marin MOSJ evalueringsrapport Hovedkonklusjoner Forvaltningsmål som innebærer en gjenoppretting av opprinnelig, eller vern av eksisterende økosystem er ikke lenger mulig å oppnå Aktiv forvaltning av økosystemet i en ønsket retning? Basert på økosystemtjenester (hvilke verdier ønsker vi å fremme)?

Marin MOSJ evalueringsrapport Hovedkonklusjoner Adaptiv overvåking Fleksibelt overvåkingssystem som tilpasses ny kunnskap og endringer i økosystemet Skal svare på relevante forvaltningsspørsmål Nær kobling mellom anvendt forskning og forvaltning Kontinuerlig formulering av nye spørsmål, analyse av data og syntese av kunnskap

Adaptiv overvåking drives av forvaltningsrelevante spørsmål Spørsmålene må være nært knyttet til forvaltningsmålene forskbare formulert av forskere, forvaltning og interessenter Spørsmålene må være utgangspunktet for design av overvåkingsprogrammene Overvåkingsprogrammene bør evalueres etter i hvilken grad de svarer på spørsmålene

Marin MOSJ evalueringsrapport Noen ubesvarte spørsmål Pelagiske fiskearter beveger seg nordover. I hvilken grad skyldes det: Økte bestander? Klimaendringer? Kan dette reguleres/påvirkes av fiskeriene? Nøttestad et al. 2013

Marin MOSJ evalueringsrapport Noen ubesvarte spørsmål Pelagiske fiskearter beveger seg nordover. Hvordan påvirker det økosystemet i arktis? predatorer (sjøfugl, sjøpattedyr, predatorfisk)? byttedyr (dyreplanktonsamfunnet)?

Marin MOSJ evalueringsrapport Noen ubesvarte spørsmål Arktisk næringsnett? Subarktisk/borealt næringsnett

Marin MOSJ evalueringsrapport Noen ubesvarte spørsmål Hvorfor ekspanderer snøkrabbe vestover i Barentshavet? Kan det påvirkes av fiskerier? Hvordan påvirker den bunndyrsamfunnene? www.imr.no

Marin MOSJ evalueringsrapport Noen ubesvarte spørsmål Primærproduksjonen i arktis endres med mindre is men blir det mer eller mindre produksjon? hvilken vei vil den ta i næringsnettet? Redusert is Wassmann 2011

Marin MOSJ evalueringsrapport Noen ubesvarte spørsmål Arktiske økosystemer er fortsatt sterkt preget av tidligere overhøsting Hvorfor kommer noen arter tilbake mens andre forblir sjeldne? Hvordan vil klima spille inn i utviklingen?

Marin MOSJ evalueringsrapport Noen ubesvarte spørsmål Nye og gamle industrier beveger seg nordover. Er arktiske økosystemer mer sårbare enn systemer lengre sør? Hvordan spiller klimaendringene inn?

Hva innebærer adaptiv overvåking? -mine anbefalinger 1. Stille de viktige overordnede spørsmålene! 2. Overvåkingsprogrammer må evalueres etter i hvilken grad de svarer på spørsmålene som er satt. 3. Man må forandre programmer ved: 1. nye spørsmål 2. ny forståelse/kunnskap 3. introduksjon av ny teknologi 4. Åpenhet: Data må være tilgjengelig for alle 5. Svar på spørsmålene: Tverrfaglige synteser 1. Analyse av alle tilgjengelige data 2. Alle relevante vinkler og skala