Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging av samferdselsprosjekter Har vi noe å lære fra regulerte vassdrag?
Økosystemtjenester på dagsorden FN 2005: Millenium ecosystem assessment (MA) Hovedfunn: 15 av klodens 24 definerte økosystemtjenester i tilbakegang. EU 2008: The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB)
Definisjon Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Fysiske goder Ikke-fysiske tjenester Biologisk mangfold er et vesentlig element for alle naturgoder Naturen gir oss store verdier Billig å «overforbruke» natur Verdien av naturens goder må være synlige for alle som fatter beslutninger
5
Påvirkninger globalt Rockstrøm et al 2009. Ecology and Society
Norge: Hva truer artene på rødlista? Kålås et al. 2010 Rødliste for arter
Økologiske effekter av veger Tap av naturlige leveområder Forstyrrelse og miljøendring Korridorer: Veger og vegkanter kan tjene som refugier, nye leveområder og fungere som forflytningskorridorer for arter Dødelighet Spesielt utsatt: Sjeldne arter med store leveområder, arter med daglige eller sesongmessige trekk
Økologiske eff. forts. Barrierer kanskje den økologisk viktigste negative effekten av veier. Avhenger av: Art/økosystem ulike arter har ulike miljø og arealkrav Landskap og andre barrierer i området rundt: Veger som krysser økologiske korridorer spesielt skadelige Vegtype og ÅDT (> 10 000 = barriere for de fleste arter men store forskjeller mellom arter) (Canters et al. 1997, Prillevitz 1997, Seller 2001, Statens Vegvesen 2005)
Klassisk naturvern og bevaring av inngrepsfrie områder PER 2008: CA 12% AV AREALET VILLMARKSPREGET
Skal vi stoppe tap av biologisk mangfold må vi (også) fokusere på områder med menneskelige inngrep Spørsmålet blir nok ofte ikke OM vegen skal bygges, men forhåpentligvis HVORDAN?
Tilbake til virkeligheten. Eksempel Gudbrandsdalslågen i Oppland fylke (Foto Børre K. Dervo og Statens vegvesen)
I fokus nå:
En rekke gjennomførte og planlagte naturinngrep: Flere vannkraftanlegg + ytterligere tre planlagt Ny E6 Flomforbygninger og arealinngrep Kan fokus på økosystemtjenester hjelpe oss? Skala? (utbyggingsstrekninger vs. nedbørfelt (11 500 km 2 ))
Fra hofta: Viktige økosystemtj. Fra Gudbrandsdalslågen Alle grunnleggende livsprosesser (økosystemfunksjoner / støttende tjenester) Forsynende tjenester: Mat, ferskvann, genetiske ressurser Regulerende tjenester: Klimaregulering, vannstrømsregulering, vannrensing, vedlikehold av jordsmonn, naturskadebeskyttelse Opplevelses og kunnskapstjenester: Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv, velvære og estetiske verdier, stedsidentitet, åndelig berikelse (?), naturarv
Men, dette er fortsatt utfordrende! Mange og til dels motstridende interesser (landbruk vs. vern av biologisk mangfold på elvesletter, flomforbygning (med E6?) vs. naturlig flomdemping, vegbygging vs. biologisk mangfold og friluftsliv Behov for kartlegging av økosystemtjenester, aktuell metode: dialogprosesser Uansett behov for å prioritere hvilke økosystemtjenester som skal ivaretas
Har vi noe å lære av regulerte vassdrag? Miljødesign: Hvordan utrede, utvikle og gjennomføre tiltak som bedrer miljøforholdene i menneskepåvirkede økosystem? «Diagnostisering» i Glomma
Restaurering MiljøDesign Eksempel på restaurering: Fjerning av vei i Hjerkinn skytefelt. Mål: Tilbakeføring til naturtilstand Foto: Dagmar Hagen, NINA
MiljøDesign Vegprosjekter (?) Hvilke økosystemtjenester skal prioriteres? Sumvirkninger av flere inngrep (flomforbygning, vannkraftproduksjon, vegbygging m.m.) EKSEMPEL PÅ FRAVÆR AV MILJØDESIGN
Konklusjon Årsaken til vårt overforbruk av økosystemtjenester er at disse framstår som gratis eller billige å utnytte Økosystemtjenestenes verdi der dette er mulig bør synliggjøres ved «utbyggingsprosjekter) Økosystemtjenestetilnærmingen kan være et nyttig supplement i norsk miljø- og ressursforvaltning (bl.a. få fram hvorfor det er viktig for vår velferd å ta vare på natur)
Konklusjon, forts. Naturmangfoldloven bygger nettopp på at naturen tillegges grunnleggende verdier som nytte- eller bruksverdi, opplevelsesverdi, økologisk verdi og egenverdi! (selvsagt) utfordringer knyttet til ØS-tilnærmingen: Økologisk kompleksitet, skala, interessemotsetninger og kortsiktighet
Konklusjon, forts. Overvåkingen av norske økosystemer, bestander og arter bør styrkes (herunder nasjonal overvåking av arealbruksendringer og arealendringer) Verdisetting av natur i samfunnsøkonomiske analyser (jfr. «utredningsinstruksen) Utvikle nasjonalregnskapet (dvs. ikke bare forbrukte økosystemtjenester) Økt tverrfaglighet nødvendig
Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto