Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig

Transkript

1 Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig

2

3

4 Ot. Pr. 62 ( ) Kabling skal også alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. Jord- eller sjøkabel er mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper på 66 og 132 kv, men kan også være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster på 300 og 420kV. I Norden er mindre enn 2 % av den totale lengda av 420 kv-nettet kabel.

5 Utvalg 1: Teknologi, økonomi og andre forhold knyttet til en sjøkabelløsning Roland Eriksson Professor, Kungliga Tekniska Högskolan Inga E. Bruteig Vigeir Bunæs Kari Sletten Forskningssjef, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Operasjonsleder, Install It Forsker, Norges geologiske undersøkelse (NGU) Cecilie Krokeide Sekreteriat, Det Norske Veritas (DNV) Utvalg 1 har fått følgende oppgaver: generelt å redegjøre for de viktigste teknologiske, miljømessige og økonomiske forhold knyttet til å benytte sjøkabler til overføring av kraft på et høyt spenningsnivå spesifikt å vurdere teknologiske, miljømessige og økonomiske forhold knyttet til eventuelle sjøkabelalternativer fra Simadalen i Eidfjord til Kvam

6 Studerte alternativ Vekselstraum (AC) Likestraum (DC) Alternativ Spenning (kv) /-320 +/-500 Kabeltype Olje PEX Polymer Masse Effekt (MW) Parallelle kretsar Antal kablar Câble «OF», 525kV, Vancouver, Canada

7 Positive og negative sider Alternativ 1: AC 2000 MW 6 oljekabler Alternativ 2: AC 2000 MW 6 PEX-kabler Alternativ 3: DC 2000 MW +/- 320 kv 4 polymerkabler Alternativ 4: DC 1500 MW +/- 500 kv 3 massekabler Positivt Mangeårig erfaring med forholdsvis lange overføringer på stort dyp Mindre kompenseringsanlegg Lave energitap Ingen begrensning på kabellengde Systemteknisk erfaringsgrunnlag Lavt arealbehov i Kvam Likt alternativ 3, men færre kabler og redusert arealbehov Kortere tid til igangsettelse av drift Massekabel lagt på stort dyp Negativt Store kompenseringsanlegg pga høy reaktiv generering Vesentlig lengre sjøkabelstrekning enn tidligere lagt Skjøter er ikke kvalifisert Liten erfaring for 420 kv sjøkabel Mer vedlikehold enn for AC-system Høye investeringskostnader Kvalifisering av polymerkabel kreves Mer vedlikehold enn for AC-system

8

9 Hovudkonklusjonar (1/2) Teknologi: teknisk muleg å leggje sjøkabel men vil kreve meir el mindre omfattande teknologikvalifisering avhengig av system muleg å finne ein akseptabel trasé frå Simadalen til Kvam men krev ytterlegare geologiske og geotekniske undersøkingar Miljø: sjøkabel vil medføre inngrep i tilnærma urørt natur relativt robuste naturtypar liten direkte fare for naturmangfald vanskeleg å spå om langtidseffektar anleggsfasen vil forstyrre effekten på biologisk mangfald er truleg temporær plassering av landanlegg må vurderast nærare for å redusere konflikt med bustader og naturverdiar

10 Hovudkonklusjonar (2/2) Kostnader: Investeringskostnader rundt MNOK Kapitaliserte kostnader for drift, vedlikehald og reparasjonar ca 5 % av investeringskostnadene Meirkostnad for auka energitap i høve til luftleidning: MNOK

11 Sjøkabel vs luftleidning vs? Naturvernlova: mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Restaureringshandboka (Hagen & Skrindo 2010): Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom de estetiske og økologiske effektene av inngrep. Et stygt landskapsinngrep trenger ikke å representere en trussel mot naturmangfold og vice versa: et inngrep kan være en trussel mot naturmangfoldet selv om det ikke framstår som spesielt stygt eller dramatisk. Effekten av et inngrep har heller ikke automatisk sammenheng med størrelse, men ofte er det slik at store inngrep har større negativ effekt. Jan Helge Fosså (HI) til Klassekampen : I prinsippet er det ikke noe forskjell på å bygge en kraftlinje til lands og en kabelgate til havs.

12

13 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Foto: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto