Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite
|
|
- Anita Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av kraftlinjer A. Holen, ELK/NTN Analyseverktøy Enkle kretser, typisk punkt til punkt transport: viserdiagram og analytiske uttrykk Reelle nettverk: Lastflytanalyse Optimalisering av drift: Optimal lastflyt Konsekvenser av utfall: Utfallsanalyse, dvs gjentagne lastflytanalyser Slike analyser benyttes i driftssentraler der man overvåker og styrer drift av kraftnett A. Holen, ELK/NTNU Punkt til punkt overføring U Z=RjX U I =I I = U ZI = U ( R jx)i Spenningsfall: U = U Differansen mellom de to tallverdiene. I praksis er det differansen mellom to voltmeter-avlesninger A. Holen, ELK/NTNU 3
2 Viserdiagram: punkt til punkt ZI δ U jxi I ϕ RI Spenningsfall uttrykt ved P og Q: U RI cos ϕ XI sinϕ, ϕ > 0 P = Re( U I ) = U I cosϕ > 0 = Im ( U I ) = U I sinϕ > 0 Q A. Holen, ELK/NTNU 4 Spenningsfall uttrykt ved P og Q: U Z=RjX U I =I I U ( P U R Q X) Spenningsfallet øker med aktiv (P ) og reaktiv (Q ) last, og med resistansen (R) og reaktansen (X) i overføringen. I sentralnettet ( kv) er R X 0., og derfor er produktet Q X dominerende. I fordelingsnett, og spesielt for de laveste spenningene, har produktet P R størst betydning. A. Holen, ELK/NTNU 5 Tap: U Z=RjX U I =I I Ohmske tap (aktive tap) i overføringen: P t RI R S R = = = ( P Q ) U U Legg merke til at tapene er avhengige av både aktiv og reaktiv last. Reaktiv last bidrar til å øke strømmen. Tapene er proporsjonale med I, og med P og Q (!) A. Holen, ELK/NTNU 6
3 Spenningsnivåets betydning for spenningsfall og tap. U s u = U ρ U Ā --P xq ρs P t = ( P Q ) AU r=resistans pr. lengdeenhet = ρ --- A x=reaktans pr. lengdeenhet s= ledningens lengde ρ=spesifikk motstand A=ledertverrsnitt Vi ser at spenningsfall og tap øker med lengden s, men avtar med tverrsnittet A. I praksis har vi langt større spillerom ved å øke overføringsspenningen U enn ved å øke tverrsnittet A. A. Holen, ELK/NTNU 7 Driftskapasitans og kompensering. I c = I Z f =RjX I s I I c I c U I c = jω d -----U jω d U Per fase skjema inkludert driftskapasitans d = U I s Z f = U ( I I c )( R jx) A. Holen, ELK/NTNU 8 Viserdiagram jxi c RI c δ I s I I c I c U RI jxi Strømmen I c fører til at spenningsfallet reduseres. Det er bidraget fra viseren jxi c som gir denne reduksjonen. I = U I s Z f = U ( I I c )( R jx) U RI cosϕ XI sinϕ XI c A. Holen, ELK/NTNU 9 3
4 Driftskapasitansen reduserer spenningsfallet I Z f =RjX I s I I c I c U Reaktiv effekt avgitt fra driftskapasitansen: Q c = Im( U I c ) = Im( U ( j )I c ) = U I c Spenningsfallet som skyldes X reduseres pga Q c : U ( P U R Q X Q c X) = ( P R ( Q Q c )X) U A. Holen, ELK/NTN0 Stor driftskapasitans kan gi spenningsstigning: for eksempel kabler og svært lange linjer Q c =Q c Q c kalles også linjens ladeeffekt Kompenserer for lastens reaktive behov Q Kan gi spenningsstigning fra sender til mottakerende: kabler og meget lange linjer Kan være problematisk: for høy spenning i mottakerende A. Holen, ELK/NTN Driftskapasitans og tap. I Z f =RjX I s I I c I c U Tap: P t = RI s S = U I s = U ( I I c ) = P jq ( Q c ) R P t P ( Q Q c ) Driftskapasitansen = ( ) U medvirker til å redusere tapene så lenge Q c < Q A. Holen, ELK/NTN 4
5 Reaktive tap: X Q t = XI s = -----P ( ( Q Q c ) ) U Reaktive tap er et uttrykk for at overføringens reaktans X legger beslag på, eller med andre ord forbruker reaktiv effekt. Reaktive tap virker derfor indirekte til å øke de aktive tapene P t. A. Holen, ELK/NTN3 Eksempel: Kabel forsyner plattform fra 45 kv nett på land Nett Trafo, Trafo, land Kabel: km 3 plattform 4 Stiv spenning 45/7 kv 55 MVA 7/ kv 55 MVA Last A. Holen, ELK/NTN4 Ekvivalent-skjema: Kabel (ca 00 km, 7 kv) forsyner plattform ( kv) fra nett på land 45 kv Nett Trafo, Trafo, Kabel land plattform 3 4 X k Z t Z k Z t Stiv spenning:.0 Last A. Holen, ELK/NTN5 5
6 Enkel kabel-ekvivalent (50 Hz): For å belyse prinsipielle forhold U=.0 pu Q inn P tap, Q tap Q prod / (RjX)s Q prod / d s/ d s/ P last, Q last U last P last = MW, cosφ = 0.95 Kabellengde s = km, R=0.086 ohm/km, X=0. ohm/km, c d =0.µF/km = 7 kv (holdes stiv i denne analysen) A. Holen, ELK/NTN6 Spenningsfall U og aktive tap P tap : de to sentrale størrelser Q inn U=.0 P tap, Q tap Q prod / (RjX)s Q prod / d s/ d s/ P last, Q last U last Qprod d Produksjon, reaktiv effekt: = U lastω s s Qprod Spenningsfall: U ( PlastR ( Qlast ) X ) Ulast Rs Q prod Aktive tap: Ptap = ( P ( ) ) last Qlast Ulast A. Holen, ELK/NTN7 Spenning og tap Per unit Ptap Spenning Ptap/Plast Antall km kabel A. Holen, ELK/NTN8 6
7 Reaktive effekter Q Per unit Qlast Qinn Qtap (induktiv) Qprod (kap) Antall km kabel A. Holen, ELK/NTN9 Ekvivalent-skjema: Kabel (ca 00 km, 7 kv) forsyner plattform ( kv) fra nett på land 45 kv Nett Trafo, Trafo, Kabel land plattform 3 4 X k Z t Z k Z t Stiv spenning:.0 Last A. Holen, ELK/NTNU 0 Spenninger, last og tomgang, to ulike kortsl.ytelser.6.4 Per unit, stiv spenning nett: Merkelast, normal kortsl.ytelse Tomgang, normal kortsl.ytelse Merkelast, lav kortsl.ytelse Tomgang, lav kortsl.ytelse Trafo, land-nettside : Kabel-landside 3:Kabel-plattform 4:last A. Holen, ELK/NTN 7
8 Nøyaktig kabelmodell med fordelte parametre P tap, Q tap P inn, Q inn P last, Q last (rjx) s c d s (rjx) s c d s Dyrt og upraktisk å kompensere (sjøkabler) andre steder enn ved endepunktene: reaktiv produksjon (som medfører aktive tap) må transporteres ut fra kabelen, dvs. Q inn < 0, Q last > 0 A. Holen, ELK/NTNU Termisk grensestrøm i kabelen begrenser overføring av aktiv effekt I må reduseres slik at: I term Is I term Z I f =RjX I s I I c I c U I s I I er gitt av U og kapasiteten i kabelen d I maks I Maksimal last: P maks = U *I maks U Antar ohmsk last: I i fase med U A. Holen, ELK/NTNU 3 Maksimal levert aktiv effekt, som sammen med reaktiv produksjon i kabelen gir full utnyttelse, dvs. termisk grenselast. 0.8 Pmaks/Sterm kV, Sterm=485MVA, 3*630mm 3kV, Sterm=60MVA, 3*630 mm Antall km kabel A. Holen, ELK/NTNU 4 8
9 Parallell-kompensering. I Z f =RjX I I s I c I c I c U Når Q c < Q er det altså et motiv for å kunne tilføre reaktiv effekt ved hjelp av utstyr som produserer reaktiv effekt. Utstyr som produserer reaktiv effekt kan være: generatorer, roterende fasekompensatorer, kondensatorbatterier eller såkalte SVanlegg (Static Var ompensation). A. Holen, ELK/NTNU 5 Spenningsfall og tap ved kompensering jxi c RI c U jxi c RI c I δ I c U jxi Ιs RI ΙcI c Ι R P t = ( P ( Q Q c Q c ) ) U U U ( P R ( Q Q c Q c )X) A. Holen, ELK/NTNU 6 Aktiv- og reaktiv flyt P P Q Q Q c P -P t Q Q c -Q t P =P -P t Q =Q (Q c c Q c )-Q t Q cl Q c Q c U P vil alltid være mindre enn P når effekten flyter fra ssk til ssk. Forholdet mellom Q og Q er gitt av størrelsesforholdet mellom reaktivt tap Q t og reaktivt tilskudd: Q c Q c Q c. Q kan f.eks. bli negativ, dvs. flyte inn i nettet dersom Q er liten og det er lite reaktivt tilskudd. A. Holen, ELK/NTNU 7 9
10 Seriekompensering Z I f =RjX I I s I c d Z = Z f = Z jω f jx c = R j( X X c ) U Ved seriekompensering koples et kondensatorbatteri i serie med kraftledningen. Det er noe mer komplisert arrangementsmessig enn parallell-kompensering, fordi alt utstyret ligger på høyspenning og må isoleres fra jord. A. Holen, ELK/NTNU 8 Seriekompensering Seriekompensering er som et fradrag i linjens reaktans, virker m.a.o. til å forkorte linjen. Is δ U U - jxcis jxis Spenningsfall og tap reduseres. I Ic RI s Z = Z f = Z jω f jx c = R j( X X c ) A. Holen, ELK/NTNU 9 Eksempel Innmating FeAl 50 s = 60 km Last Data: Linje:FeAl50, z= 0.j0.4 ohm/km c d = 9. nf/km Lengde: 60 km Last ved ssk : S n = 0 j60 MVA ved linjespenning U n = 3kV, beskrives ved en impedans. A. Holen, ELK/NTNU 30 0
11 = 76. kv Per fase ekvivalentskjema Z = ( 0. j0.4) 60 = 7. j4.6ohm 7. j4.6 ohm X = 660 ohm I U Z bel = 6.6 j58 ohm X = = ω π = 660o h m U Z n U bel n U n U n 3 = = = = I n I n U n S n = 0 j j58ohm A. Holen, ELK/NTNU 3 = 76. kv Beregning av strøm og spenning 7. j4.6 ohm X = 660 ohm I U Z bel = 6.6 j58 ohm U = Z bel I U = 66.6 kv U I ( Z Z bel ) ( j j58 ) 0.53 e = = = j33.9o ka P = 3 I 6.6 = 9.8MW Q = 3 I 58 = 45.9MVAr 9.6 U = U = = 9.6kV = = P tap 3 I 5.7 = 7. = 5.7MW = = 6. % 9.8 % A. Holen, ELK/NTNU 3 Med kompensering 7. j4.6 ohm I U = 76. kv Q P be l, Q bel Z = -j348.5ohm Z bel = 6.6 j58 ohm Z = = j oh m j 50 3 Setter inn et kondensatorbatteri som kan levere 50 MVAr ved linjespenning 3 kv. Reaktive effekt fra kondensatorbatteriet er avhengig av spenningen U. Kjenner ikke spenningen etter at kondensatorbatteriet er tilkoplet. Må beregne impedansen Z som representerer kondensatorbatteriet. A. Holen, ELK/NTNU 33
12 Spenningsfall og tap reduseres 7. j4.6 ohm I U = 76. kv Q P be l, Q bel Z = -j348.5ohm Z bel = 6.6 j58 ohm Z U I Z = bel U = 70.8 kv 76. I = = 0.489e j3.6o ka Z Z bel Z Z Z bel 5.4 U = U = = 5.4kV = = P tap 3 I 5. = 7. = 5.MW = = 5 % 03.6 % Z Z bel A. Holen, ELK/NTNU 34 Reaktiv effekt-balanse 7. j4.6 ohm I U = 76. kv Q P be l, Q bel Z = -j348.5ohm Z bel = 6.6 j58 ohm U Q Q bel U = 348 = 43.MVAr = Z bel = 5.7MVAr U P bel = Z bel 6.6 = 03.6MW Fra nettet: Q = Q bel Q = = 8.5MVAr A. Holen, ELK/NTNU 35 Konklusjon Kompenseringen har gitt følgende resultater: * Spenningsfallet er redusert fra.6% til 7.%. * Tapene er redusert med 500 kw, fra 6.% til 5%. * Det leveres mer effekt til lasten, fordi spenningen over lasten U er øket. * Det transporteres mindre reaktiv effekt over linjen. A. Holen, ELK/NTNU 36
TET4115 ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMER EKSAMEN 15. DESEMBER LØSNINGSFORSLAG
TET435 Elektriske kraftsystemer. Løsningsforslag eks. des. 004. Side av sider NORGES TEKNISK NATRVITENSKAPELIGE NIVERSITET FAKLTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK INSTITTT FOR ELKRAFTTEKNIKK
DetaljerHØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi. ENE 201 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen Oppgave 1. a) T
ENE 01 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen 004 Oppgave 1 HØGKOLEN AGDER Fakultet for teknologi a) T b 1 10 10 [%] 100 % 48.9 % 6 8000 10 65 4 T b 1 10 10 [h] 6 8000 10 486 h ystemet må dimensjoneres
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner
Detaljer7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER
78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-
DetaljerMonstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU
Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU NEK Elsikkerhetskonferansen, 8-9 nov, 2011 Innhold Tilbakeblikk:
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 12; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerSIE 1020 Elektriske kraftsystemer. Øving 6
Gitt: 25.02.00 Leveres: 13.03.00 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer Øving 6 Formål: - Sette seg inn i feilanalyse ved hjelp av symmetriske komponenter. Beregningsmetodikk. - Forstå koblingen mellom +, -
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Kartreferanse:
DetaljerKonduktans, susceptans og admittans er omregningsmetoder som kan benyttes for å løse vekselstrømskretser som er parallellkoplet.
7.4 KONDUKTAN - UCEPTAN - ADMITTAN 1 7.4 KONDUKTAN - UCEPTAN - ADMITTAN Konduktans, susceptans og admittans er omregningsmetoder som kan benyttes for å løse vekselstrømskretser som er parallellkoplet.
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler
DetaljerINF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign
INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS 24.11.2015. Kartreferanse: N:
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Kartreferanse: N: 7680304.246 E: 646141.327 Besøksadresse:
DetaljerLøsningsforslag øving 6 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer
Løsningsforslag øving 6 IE 020 Elektriske kraftsystemer OPPGAVE.. Pu beregninger. Lokal pu-referanse for transformator (ref. 2 kv): Z 2 2 tref = ---------- = 87.2 ohm 20 Global pu-referanse (ref. 2 kv):
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s
UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TEE100-13H HiST-FT-EDT Øving 3; løysing Oppgave 1 Figuren under viser et likestrømsnettverk med resistanser og ideelle spenningskilder. Her er: 4,50 Ω ; 3,75 Ω ; 3 5,00 Ω ; 4 6,00 Ω ;
DetaljerEn ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.
7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare
DetaljerDistribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner
Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no
DetaljerNettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse:
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerForelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser
Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser
DetaljerOverspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg
AUS-seminar i Bergen 12 13 okt. 2011 Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg Vårt mantra: Høyest mulig sikkerhet til lavest mulig kostnad. Foredragsholder: Harald Thomassen Fortum
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE00-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er rett;
DetaljerTidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop
ABORATORIEØVING 7 REAKTIV EFFEKT, REAKTANS OG FASEKOMPENSERING INTRODKSJON TI ABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-A 3H HiST-AFT-EDT Øving 8 (ny utgåve); løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som vil utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa
DetaljerOppsummering om kretser med R, L og C FYS1120
Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av
Detaljer7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS
7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE00- H HiST-FT-EDT Øving 9; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er rett;
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 9; godkjenning øvingsdag veke 7 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av
DetaljerForslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008
Oppgave 1 Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 1a) Hvor stor er strømmen gjennom? 12 ma 1b) Hvor stor er strømmen gjennom? 6 ma 1c) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt i forhold til
Detaljer6 VEDLEGG TIL SØKNADEN
6 VEDLEGG TIL SØKNADEN Vedlegg 0: Oversiktskart Vedlegg 1: Oversiktskart/Hovedlayout (1:50 000) Vedlegg 2: Planskisse over kraftverket (1:5 000) Vedlegg 3: Vedlegg 4: Beskrivelse og bilder av ny utbygging
DetaljerFEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU
FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
DetaljerLøsningsforslag Eksamen i Elektriske Maskiner TELE2006 HIST 19 mai 2015 PGli
Løsningsforslag Eksamen i Elektriske Maskiner TELE2006 HIST 19 mai 2015 PGli OPPGAVE 1 KORT OG ENKELT a) En motstand (R) har verdi 2,7 kω. Regn ut motstandens per unit-verdi når basespenningen (EB) er
DetaljerPunktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].
Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018 Morgan Kjølerbakken Oppgave 1 Kondensatorer og filtre (totalt 5 poeng) 1 a. Beskrivelse av hvordan kondensatoren lades opp er gitt av differensial likningen V = 1
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt
Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si
DetaljerElektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006
Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende
DetaljerTolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater
Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer
DetaljerForelesning nr.14 INF 1410
Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Bokmål Eksamensdato: 19. mai 2015 Varighet/eksamenstid: 9:00 14:00 Emnekode: TELE2006-A 15V Emnenavn: Klasse(r): Elektriske Maskiner ELK 13H Studiepoeng:
DetaljerProduksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS
Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune.
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Besøksadresse: Evjenvn 34 Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse: NGO1948
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerDen indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE1002 ELENERGISYSTEMER HØSTEN 2013. Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE1002 ELENERGISYSTEMER
Detaljera) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.
Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 2; løysing Oppgave 1 Oppgaver fra læreboka: a) Kapittel 5 Oppg. 3 (fargekoder for motstander finner du på side 78), oppg. 12 og *41 (mye feil i fasit
DetaljerRapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 0; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. erre eitt av svaralternativa er rett;
Detaljer= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m
Løsning eks.2012 Oppgave 1 a) 3) 28 V rms b) 2) 2V c) 2) 95 db. Beregning av SPL i 16 m avstand ved P o = 200 W når 1 W gir 96 db i 1 m avstand: Økning i db SPL når tilført effekt til høyttaleren økes
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00
NOGES EKNISK- NAUVIENSKAPEIGE UNIVESIE INSIU FO FYSIKK Kontakt under eksamen: Per Erik Vullum lf: 93 45 7 ØSNINGSFOSAG I EKSAMEN FY3 EEKISIE OG MAGNEISME II Fredag 8. desember 6 kl 9: 3: Hjelpemidler:
DetaljerForelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler
Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A LØSNINGSFORSLAG ØVING 3
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A LØSNINGSFORSLAG ØVING 3 Mål : Bli kjent med kortslutningsberegninger Gi forståelse for dimensjonering
DetaljerBeregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?
Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Leon Eliassen Notkevich Statkraft Development AS INNHOLD PRESENTASJON Prinsipp og Incentiv
DetaljerAv David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag
DetaljerSIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS
SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 10; godkjenning øvingsdag veke 9 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt
DetaljerAv denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.
ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut
DetaljerET SKRIV OM NETTKAPASITET I 22KV NETTET ULVIG KIÆR OG TRONES KRAFTVERKSPROSJEKTER I NAMSSKOGAN
ET SKRIV OM NETTKAPASITET I 22KV NETTET ULVIG KIÆR OG TRONES KRAFTVERKSPROSJEKTER I NAMSSKOGAN Utført 22.1.18 INNLEDNING Det er søkt konsesjoner for en rekke kraftverk i Namsskogan. I området rundt Brekkvasselv
DetaljerKondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt
Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi
DetaljerFosweb: Data for overføring, luftline og kabel parameterveileder ( ) (side 1 av 10)
(side 1 av 10) Generell informasjon Tegningen viser hvordan konsesjonær skal melde inn komponenten som en luftline, eller kabel som en del av en overføring, eller når konsesjonær må melde inn en stasjonskabel
DetaljerLøsningsforslag til øving 5
Institutt for fysikk, NTNU FY1013 Elektrisitet og magnetisme II Høst 2005 Løsningsforslag til øving 5 Veiledning mandag 26. og onsdag 28. september a) Med motstand og kapasitans C i serie: cos ωt = I +
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-A 3H HiST-AFT-EDT Øving 3; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er rett;
DetaljerKILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.
KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009
DetaljerLaboratorieøving 1 i TFE Kapasitans
Laboratorieøving i TFE420 - Kapasitans 20. februar 207 Sammendrag Vi skal benytte en parallelplatekondensator med justerbart gap til å studere kapasitans. Oppgavene i forarbeidet beskrevet nedenfor må
DetaljerLøsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009
Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser
DetaljerTRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.
Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001, 20.02.2003 av HBalk Utført dato: Utført
DetaljerTekniske krav - Plusskunde
1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre
DetaljerEnergiforsyning Side: 1 av 62
Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 13.4.3 Energiforsyning Side: 1 av 6 1 ARBEIDETS OMFANG...3 ENINJE SKJEMA...4 3 GENEREE KRITERIA FOR INNSTIING OG MARGINER...5 3.1 Innstilling av distansevern...5
Detaljerog P (P) 60 = V 2 R 60
Flervalgsoppgaver 1 Forholdet mellom elektrisk effekt i to lyspærer på henholdsvis 25 W og 60 W er, selvsagt, P 25 /P 60 = 25/60 ved normal bruk, dvs kobla i parallell Hva blir det tilsvarende forholdet
DetaljerLøsning eks Oppgave 1
Løsning eks.2011 Oppgave 1 a) 3) å minske forvrengningen b) 2) 93 db c) 3) 20 d) 2) 100 e) 2) høy Q-verdi f) 2) 0,02 ms g) 1) 75 kω h) 4) redusere størrelsen på R1 i) 1) 19 ma j) 2) minsker inngangs- og
Detaljer(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig
Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne
DetaljerBølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form
Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 2. august 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg
DetaljerBlandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling.
. BLANDETKOPLNG Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling. Figur.. a b p Figur.. er et eksempel på hvordan en blandet kopling kan se ut. Kretsen består av seriedeler
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerLøsningsforslag for regneøving 1
Løsningsforslag for regneøving TFE40 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving vårsemester 008 tlevert: fredag 5. februar 008 Forord Løsningsforslaget presenterer en grundig gjennomgang
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. H02J 3/00 (06.01) H02J 3/34 (06.01) H02J 3/22 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111448 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11..26 (8)
DetaljerVern mot dårlig kvalitet
Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere
DetaljerVurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet
Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som
DetaljerForelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser
Detaljerehøgskoleni østfold Av sensor
ehøgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: IRE25715 Elektriske anlegg og maskiner Dato: 2016.12.20 Eksamenstid: 9-14 Sensurfrist: 2017.01.18 Antall oppgavesider: 5 Faglærer: Even Arntsen Antall vedleggsider:
DetaljerElektriske kurser. Dimensjonering
Elektriske kurser Dimensjonering 1 Dimensjonering Ved dimensjonering så tas utgangspunkt i kursens belastningsstrøm og man velger: 1. Riktig vern (Automatsikring) 2. Riktig kabeltype og kabeldiemensjon
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel
DetaljerIEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr
IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm
Detaljer