Årsplan Samfunnsfag 6B og 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 6 samfunnsfag UKE TEMA Arbeidsmåter og aktiviteter KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL 35-36 Si det med symboler. - Om symboler - Om identitet - Om kultur Gaia s. 6-15. Arbeidsbok s. 3-7. Vi snakker om kapittelbildene og symbolene der. Elevene arbeider med oppgaver i boken og på ark. Elevene lager sitt eget våpenskjold. Gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur. Jeg vet hva et symbol er og kan nevne ulike symboler for ulike grupper. Jeg kan nevne noen grupper jeg tilhører når det gjelder kultur og identitet. 37-40 De som styrer Norge. Om Stortinget, regjeringen og domstolene Om Sametinget Om politiske partier Gaia s. 16-29. Arbeidsbok s. 8-9. Arbeidsark 3-6. Ta med foto av konge, statsministeren, sametingspresidenten og ordføreren. Hvilke titler har de? Hva bestemmer de? Vi samtaler om hvem som bestemmer hva. Besøk sametinget?? Intervjue en politiker?? Oppgaver fra boken og ark. Gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati. Jeg kan fortelle om hvem som styrer Norge til en annen. Jeg vet at statsministeren er sjefen i regjeringen. Jeg vet at sametinget i Norge samarbeider med sametinget i Finland og Sverige. 41-44 Vikingtiden. Vikingferder Hverdagsliv Språket Guder Funn fra vikingtiden Felles samtale i klassen om hva elevene vet om vikingtiden. Les og samtal om s. 32 og 33 i elevboken. Lage tidslinje. Studere kart. Fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne Jeg kan fortelle hva vikingene gjorde på vikingferdene. Jeg kan fortelle hvor vikingene dro på vikingferd.
Gaia s. 30-45. Arbeidsbok s. 10-14. Arbeidsark 8-12. Bruke internettressurs: Lokus123 perioden. Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett. Plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart. Jeg kan fortelle hvordan livet var på vikinggårdene. Jeg kan fortelle hvilket språk vikingene snakket og skrev. Jeg kan fortelle tre fakta om gudene Odin og Tor. Jeg kan forklare hva Ragnarok er. Jeg kan fortelle om hva som ble funnet i Osebergskipet. 45-47 Kongeriket Norge. Harald Hårfagre Tinget Gammel og ny tro Kong Olav Haraldsson som ble Olav den Hellige Kristendommen forandret folks tro og dagligliv Gaia s. 46-59. Arbeidsbok s. 15-17. Arbeidsark 13-16. Vi studerer kapittelbildet (Nå skal vi lære om hvordan det geografiske Norge ble en stat). Rollespill Skriv en faktatekst om Harald Hårfagre eller Olav den Hellige. Bruker kapittelbilde til oppsummering. Fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden. Jeg kan fortelle hvordan Harald Hårfagre ble nordmennenes konge. Jeg kan fortelle hva som skjedde i slaget på Hafrsfjord. Jeg kan fortelle hvordan Norge ble kristnet. Jeg kan fortelle hvordan Kong Olav Haraldsson ble Olav den Hellige. Jeg kan gi eksempler på hvordan kristendommen forandret folks tro og dagligliv. 48-51 Høymiddelalderen i Norge. Dagligliv i bygd og by Forklarer begrepet middelalder. Vi bruker tidslinje. Fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til Jeg kan fortelle hvordan folk levde i bygder og i byer.
Kirkens makt og betydning Viktige konger Svartedauden Hvordan Norge ble avhengig av nabolandene Gaia s. 60-75. Arbeidsbok s. 18-21. Arbeidsark 17-26. Vi bruker internettressurs: lokus123. Gruppeoppgaver om Svartedauden (tegneserie, dramatisering, PPpresentasjon eller bok). Oppsummering ved hjelp av kapittelbildet. slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden. Gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga. Lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt. Jeg kan fortelle fem fakta om kirken i middelalderen. Jeg kan navnet på den første norske kongen som ble kronet. Jeg kan fortelle hva birkebeineren Sverre gjorde. Jeg kan minst fem fakta om Svartedauden. Jeg kan forklare hva det betyr at Norge var i union med nabolandene. Skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder. 52 JULEFERIE 1-3 Fremmedstyre. Forhold mellom Danmark-Norge og Sverige. Vi ser på tidslinje. Vi jobber med faktaspørsmålene s. 84. Vi bruker kapittelbilde som Fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og Jeg kan fortelle hvilket land som styrte over Norge fra 1387 til 1814. Jeg kan fortelle når grensene mellom
Den lutherske kirke. Heksetro og heksejakt. Næringsveier som fiske, trelasthandel og bergverksdrift. Gaia s. 76-85. Arbeidsbok s. 22-24. Arbeidsark 27-28. oppsummering. gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden. de nordiske landene ble fastlagt. Jeg kan forklare hva reformasjonen var. Jeg kan fortelle hva som skjedde med tørrfisken i Nord-Norge. Jeg kan fortelle hvilken ny oppfinnelse som gjorde trelasthandel til en viktig næringsvei. 4-6 Forbruk og miljø. Om hvordan vi forurenser Hvordan skader i naturen kan repareres Å spare på ressursene Om viktige miljømerker Gaia s. 86-107. Arbeidsbok s. 25-28. Arbeidsark 29-33. Vi snakker om kapittelbildet. Bruker aktuelle saker fra nærmiljøet. Viser bilder. Går gjennom søppelet i klasserommet. Bruker sidene til Finnmark miljøtjeneste: http://www.fimil.no/ Ekskursjon til matbutikk for å finne varer uten miljømerke?? Presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing. Diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet. Beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan Jeg kan fortelle hva som er ulempen ved at vi blir rikere og kjøper flere varer. Jeg kan fortelle hvor det meste av forurensningen kommer fra. Jeg kan forklare hvordan vi kan hindre at naturen blir forurenset. Jeg kan fortelle hva vi kan gjøre med skader i naturen som følge av forurensing. Jeg kan forklare hvorfor det er viktig at alle land samarbeider om miljøspørsmål. Jeg kan fortelle hva jeg kan gjøre for å forurense mindre.
hindrast og reparerast. Gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram. 7-9 Reklame. Hvilke virkemidler reklamen bruker for å påvirke oss. Gaia s. 108-119. Arbeidsbok s. 29-33. Arbeidsark 34. Vi snakker om de siste innkjøpene vi har gjort. Hva kjøpte du? Hvordan fikk du vite om varen? Vise ulike reklamer og drøfte innholdet. Gruppearbeid: presenter en reklame og analyser reklamen. Lag en reklame. Finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk. Gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonom. Jeg kan forklare hvorfor det blir laget reklame. Jeg kan forkalre hva man må tenke på når man lager en reklame. Jeg kan fortelle hvilke virkemidler som blir brukt i en reklame. 10-13 Samene. - Samene i dagens Norge. - Hvordan samefolket har levd opp gjennom tidene. Vi samtaler om det vi vet hva før om samene og deres kultur. Vi definerer begrepene urfolk og samer. Bruke: http://www.galdu.no/ Elevene kan ta med egne Gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag. Gjere greie for korleis dei nordiske statane og Russland trekte grensene Jeg kan forklare hvorfor samene blir kalt urfolk. Jeg kan fortelle ca. hvor mange samer som bor i Norge og hvor de bor.
- Samenes gamle tro. - Forholdet mellom samer og nordmenn i eldre tid. - Kampen om de samiske områdene. Gaia s. 120-131. Arbeidsbok s. 34-36. Arbeidsark 35. samiske ting. Vi lager tankekart og fargelegger det samiske flagget. Oppsummering med kapittelbilde. på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og korleis dette påverka kulturen og levekåra til samane og forholdet samane hadde til statane. Diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta. Jeg kan fortelle hvilke språk samene bruker. Jeg kan tre fakta om samenes tro. Jeg kan fortelle hvordan samene har blitt behandlet av nordmenn i eldre tid. 14-17 Nasjonale minoriteter i Norge. - Om hva en nasjonal minoritet er. - Om hvilke nasjonale minoriteter vi har i Norge. - Litt om historien til de nasjonale minoritetene. Gaia s. 132-145. Arbeidsbok s. 37-38. Arbeidsark 36-44. Vi samtaler om kapittelbildet. Vi lager venn-diagram om Taterte og skogfinnene. Gruppeoppgave: PPpresentasjon om de ulike minoritetene med quiz på slutten. Leser fortellinger om de ulike nasjonale minoritetene?? Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett. Gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane. Jeg kan forklare hva en nasjonal minoritet er. Jeg kan fortelle fem fakta om kvenene. Jeg kan fortelle fem fakta om skogfinnene. Jeg kan fortelle fem fakta om jødene. Jeg kan fortelle fem fakta om Sigøynere.
Jeg kan fortelle fem fakta om tatere. 18-19 Internasjonalt samarbeid. - Hvorfor det er lurt å samarbeide. - De forente nasjoner (FN). - Hvem samarbeider Norge med? - Hvordan samarbeider urfolk? Gaia s. 146-157. Arbeidsbok s. 39. Arbeidsark 45-47. Vi snakker om kapittelbildet. Hvordan synes du en god nabo skal være? Snakk om naboforhold mellom land. Se på FN sin hjemmeside. Gruppearbeid: Lag veggavis av ulike organisasjoner. Skriv en kort tekst om hvorfor internasjonalt samarbeid er viktig. Diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet. Jeg kan forklare hva internasjonalt samarbeid er. Jeg kan forklare hvorfor internasjonalt samarbeid er viktig. Jeg kan fortelle hvem Norge samarbeider med. Jeg kan fortelle hva Norge samarbeide med andre om. Jeg kan navnene på tre viktige organisasjoner som Norge samarbeider med. 20-22 - Geografiske hovedtrekk i - Naturressurser og næringsveier i - Hvordan folk bor og lever i - Sammenligne land i - Planlegge reiser i Gaia s. 158-203. Vi studerer Europakartet. Quiz om Plassere land og flagg: http://www.geognos.com/geo/en/regio n/europe.html Internettressurs: naboer i nord (lokus123). Paroppgave: planlegg en reise i Samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar. Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett. Jeg kan plassere 20 land riktig i Jeg kan plassere 20 europeiske flagg riktig. Jeg kan fortelle hvilke land som ligger i Norden. Jeg kan fortelle om minst tre forskjeller på det å bo i Vest-Europa og Mellom- Jeg kan planlegge en reise i Europa (fly, overnatting, og finne fakta om
Arbeidsbok s. 40-44. Arbeidsark 48-56. stedene). 23-24 Ressurser fra andre land. - Hva er en ressurs? - Hvilke varer og tjenester importerer vi fra andre land? - Hvordan bruker vi noe av det vi importerer? Gaia s. 204-2013. Arbeidsbok s. 45-47. Arbeidsark 57-60. Vi snakker om hvorfor vi importerer. Lager tankekart. Hvilke varer importerer vi? Hvilke varer ville du savnet mest hvis vi sluttet å importere de? Lager en spørreundersøkelse. Beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verda. Formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking. Jeg vet hvilket ord vi kan bruke i stedet for å «kjøpe fra andre land». Jeg kan fortelle hvilken verdensdel vi importerer mest fra. Jeg kan komme med 10 eksempler på ting vi importerer til Norge. Jeg kan forklare hvorfor det er viktig at vi har utenlandsk arbeidskraft i Norge. 25 Repetisjon. SOMMERFERIE Vurdering: Egenvurdering på ukeplan, ukeprøve annenhver uke og vurdering av resultat.