Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken

Like dokumenter
Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken

Byggeskikknøkkelen Byggeskikk og stedsutvikling med fokus på gode omgivelser og godt bomiljø

Byggeskikk og universell utforming

Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN

Estetikk i arealplanleggingen

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Lene R. Edvardsen Bærekraftig utvikling Visuelt og TEK

Hjelp til utvikling av mal Byggeskikkveileder

Plan og bygningslovens : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV

Estetikk i planleggingen

Tiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.

Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie

Planlegging av fritidsbebyggelse

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Hva skal søknaden inneholde når er søknaden komplett? v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjefen Haugesund kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

LANDSKAPS- TILPASNING Fokus på hytteområder. Planfaglig Nettverkssamling

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming?

BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Bestemmelser og retningslinjer

Veiledning til kapittel 17 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.

Byutvikling med kvalitet -

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring Vedtatt i kommunestyret

Klimatilpasning og fuktsikring

Hvilke TEK 10 krev gjelder når? Per-Arne Horne Enhetsleder Plan- og bygningsetaten Oslo kommune

Hvilken modell skal vi velge?

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

KVALITET I FORTETTINGEN

Planlegging av veganlegg

Tønsberg kommune. Dekksguttveien 10B / ny bolig. Utvalg Møteddato Saksnummer Utvalg for bygge- og arealsaker

Bærekraftig samfunnsutvikling Utbedring/oppgradering av eksisterende bygningsmasse

Hva skal søknaden inneholde når er søknaden komplett? v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjefen Haugesund kommune

v/ Bjørg Kristin Langnes

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

master / diplomoppgaver i arkitektur Institutt for byggekunst, historie og teknologi

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Tillegg til søknad om dispensasjon I sak Starefossbakken 10

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Plantyper og behandling i kommunen

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Plan- og bygningslovens 70

IS/to.?c Wt. K$age på byggetillatelse mottatt l6. Byggesak Postboks Bodø 39/ Garnveien 60, 8013 Bodø

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

Fortetting med kvalitet

En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune»

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET. 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er:

Endinger i bestemmelsene for "nåværende boligområder":

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - DETALJREGULERINGSPLAN FOR FINSTADS GATE 16. Saksbehandler: Bård Sødal Grasbekk Arkiv: PLN

Veilederen. Disposisjonen på de følgende sider er et utkast og gode råd mottas med takk, snarest mulig

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg oktober

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert:

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

REGULERINGSPLAN FOR JÆGERSBORG REGULERINGSBESTEMMELSER. ArkivsakID: Vedtatt av kommunestyret, sak. Stange, ordfører OPPLYSNINGER

Bli med å utvikle framtidas Årnes med dine innspill

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Kirkegaten 8-159/394 - tilbygg, fasadeendring m.m. - klage på vedtak. Utvalg Møteddato Saksnummer Utvalg for bygge- og arealsaker

Lillestrøm sitt arbeid med guide og verdensutstilling erfaringer og utfordringer

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen

Forslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker

Bestemmelser og retningslinjer

Innledning. Formål med kurset. Målgruppe. Pedagogisk idé. Studieopplegg. Dagssamling og introduksjon. Innleveringsoppgaver.

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

Bestemmelser og retningslinjer

Byggeskikk og estetikk i Levanger

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Definisjoner. Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Verneverdige bygg - en utfordring

10 ÅR MED FORTETTING - ERFARINGER

Landskap. Pilotprosjekt Utprøving av ny veileder Lyngen kommune

Avgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Transkript:

Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken NKF-seminar, Tromsø 29. 30. januar 2007 Siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen 1

Mal for utvikling av byggeskikkveileder Er det behov for veiledning? Eksempler Gjennomføring av prosjektet Mal for byggeskikkveileder Begrep Erfaringer fra veiledere, kommuner og evalueringan av plan- og bygningsloven Eksempler på estetisk utvikling Problemstillinger Anbefalinger Innhold Eksempler på nivåer for tilpasning Videreføring i fase 2 Hva skal barnet hete? 2

Er det behov for veiledning? Dokumentasjon for estisk utforming som følger søknadene er ikke alltid like forklarende Foto: Jens Bjørneboe NBI 3

Nye fasader 4

Nye fasader 5

Resultat Vellykket? Foto: Jens Bjørneboe NBI Byggeskikksirkelen: KONFLIKT 6

Gjennomføring av fase 1 Bakgrunn, metode og gjennomføring Analyse av: Erfaringer fra evaluering av Plan- og bygningsloven - Forsterket fokus på estetikk? Erfaringer fra veiledere Erfaringer fra 3 kommuner - caseundersøkelse Problemstillinger Anbefalinger Henriette Salvesen DivA Arkitekter 7

Begrep: Estetikk I plan- og bygningsloven Visuelle kvaliteter i byggverk og fysiske omgivelser uttrykk og inntrykk Estetisk kvalitet Knytter seg til både historie, naturgrunnlag og menneskers bruk og opplevelse av omgivelser Estetisk strategi Angir hovedrammer for å styre utviklingen av estetikk i bygde omgivelser Estetisk utvikling Betegner en (styrt) prosess, ikke et normativt begrep. Omhandler hvordan bygde omgivelser utvikles og formes over tid 8

Begrep: Arkitektur Definisjon Bygningskunst, bygningsstil, utforming av bygde omgivelser Arkitektonisk kvalitet Som estetisk kvalitet knytter arkitektonisk kvalitet seg til både historie, naturgrunnlag og menneskers bruk og opplevelse av omgivelser, men benyttes gjerne ved drøfting av byggverk Foto: Cecilie Flyen Øyen Arkitektur skal ivareta Funksjonalitet, estetikk, form, byggeteknikk og byggeskikk i bygde omgivelser Foto: Cecilie Flyen Øyen 9

Begrep: Byggeskikk Empirisk begrep som betegner det som faktisk bygges, uavhengig av kvalitet Knyttes gjerne til tradisjonell. regional bebyggelse Vurdering av godt eller dårlig er som oftest knyttet til nybygging eller ombygging Byggeskikk er en praksis basert på opparbeidet erfaring i forhold til funksjon, klima, ytre påvirkning, tilgang på materialer Foto: Henrik Øyen Slåttebu, Sørlendet Foto: Byggforsk. Mortensrud kirke, Jensen og Skodvin 10

God estetikk = god arkitektur = god byggeskikk? Foto: Byggforsk. Mortensrud kirke, Jensen og Skodvin Ark. Foto: Byggforsk. Mortensrud kirke, Jensen og Skodvin Ark. 11

Erfaringer fra veiledere Omfang og innhold, begrepsavklaringer Tilpasning til nære omgivelser mangler Har analyser, mangler veiledning 12

Erfaringer fra evalueringen Kommuner Estetikk markant styrket tema Liten verktøyutvikling pga ressursallokering Økning av politiske vedtak som fraviker faglig innstilling Flere kommuner har laget veiledere for utvikling av reguleringsplaner Manglende strategi for estetikk lite sammenheng mellom plannivåer Foto: Henrik Øyen Slåttebu, Sørlendet Foretak Økt dialog med kommuner Ønsker tydeligere rammer og mer samlet oversikt Ønsker ikke løsningsforslag relatert Økende antall private reguleringsforslag Manglende og lite relevant dokumentasjon av estetisk utforming 13

Erfaringer fra 3 kommuner Målgruppe: Målgruppe for veiledere ikke konkret definert Manglende sammenheng Strategier, planer, vedtekter osv Innhold veiledere og virkemidler: Særdeles variert ift nivå, fokus og utfordringer Veiledere aldri evaluert, ikke avklart gyldighet Kommunale problemstillinger: Bevaring transformasjon Fortetting jomfruelig terreng Bevaring av vegetasjon og grøntarealer Henriette Salvesen DivA Arkitekter 14

Erfaringer fra 3 kommuner Kommunenes ønsker og behov: Fokus på stedstilhørighet og det unike lokale Generelle problemstillinger Saksbehandlingsstøttende verktøy Juridisk forståelse og bruk av i PBL, rettsgyldige vedtak Folkelig og pedagogisk fremstilling Foto: Tor Meinich Wathne 15

Problemstillinger Hva er kommunens overordnete mål for utvikling? Hvilke behov skal en byggeskikkveileder dekke? Hvilke målgrupper? Hvordan tilpasse til målgruppens behov? Hva bør presenteres? Foto: Cecilie Flyen Øyen 16

Omgivelser med tradisjonell oppdeling Foto: Tor Meinich Wathne 17

Løsning 1 Innfylling Foto: Tor Meinich Wathne 18

Løsning 2 - Innfylling Foto: Tor Meinich Wathne 19

Løsning 3 - Innfylling Foto: Tor Meinich Wathne Nøtterøy kommune 20

Anbefalinger Mal for Estetisk/byggeskikk-veileder Kartlegging, strategi og handlingsplan Innhold (maks 25 sider) Prosjektideer for videreføring Utvikling av mal for veileder Utvikling av prosessveiledning gjennom pilotprosjekt Artikkelserie og formidling Blader i Byggforskserien Database for eksempler på kommunale veiledere Kunnskapsstatus Avklare bruk av skjønnhetsparagrafen Utvikling av veileder for internett (Byggsøk/Plansøk) 21

Anbefalinger veileder Trinn 1: Kartlegging av behov; strategiutvikling og handlingsplan Trinn 2: Innhold (maks 25 sider) - Innledning; hensikt og målgruppe, styring - Avklaring rammer; omgivelser, tilpasning, tiltaket i seg selv - Prosessuell veiledning og krav til dokumentasjon Foto: Cecilie Flyen Øyen 22

Anbefalinger veileder Trinn 1 Gjennomgang av kommunens styringsverktøy Strategi Kommunal kartlegging Handlingsplan Økende detaljering Trinn 2 Utarbeide innhold veileder: Utgangspunkt Kriterier Dokumentasjon Omfang Henvisninger Nivå 1: Landskap og sted Nivå 2: Tilpasning nære omgivelser Nivå 3: Tiltaket i seg selv Økende detaljering Veiledning - Prosess - Dokumentasjon Anvisninger - Eksempler på dokumentasjon - Estetisk redegjørelse 23

Nivå 1 Landskap og sted 24

Nivå 2 Nære omgivelser 25

Nivå 3 Tiltaket i seg selv Foto: Cecilie Flyen Øyen Henriette Salvesen Div A Arkitekter Tre eksempler på dagens byggeskikk Foto: Cecilie Flyen Øyen 26

Videreføring i fase 2 Fremdrift fase 2 Oppstart januar 2007 Presentasjon av resultatet i juni Husbanken ønsker: Prototyp mal veileder med prosessveiledning Veiledning av kommuner 27

Gjennomføring av fase 2 Involvering Referansegruppe Pilotkommuner? Hvilket nivå skal byggeskikkveilederen ligge på? Generell for hele kommunen Begrenset til tema Begrenset til områder Utforming av en Mal som kommunene kan bruke som håndbok www.husbanken.no 28

Hva skal barnet hete? MAL for Byggeskikkveileder Estetisk veileder Veileder for arkitektonisk utforming Videre ideer Nettverksopplegg for NKF/ FFB/FFP? Politikeropplæring? Evaluering?? 29

Takk for oppmerksomheten! Bolighus i en norsk kommune Foto: Tor Meinich Wathne Zentrum für umweltbewusstes bauen, Jordan + Müller Architekten, Kassel, Tyskland Foto: Constantin Meyer www.constantin.meyer.de 30