Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1
Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt over høgskolesektoren i Norge, utvikling og geografisk spredning
45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 25600 40277 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall ansatte i høgskolesektoren i Norge. Kilde: SSB Høgskoler og universiteter vokser raskt i antall ansatte i Norge. Det er blitt nesten 15 000 nye ansatte i sektoren siden 2000. Veksten i antall ansatte har vært 57 prosent.
900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 783 491 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall ansatte i høgskolesektoren i Telemark. Kilde: SSB Høgskole-sektoren i Telemark (stort sett HiT) vokser også raskt i antall ansatte. Det er blitt nesten 300 nye ansatte i sektoren siden 2000. Veksten i antall ansatte i Telemark har vært 59,5 prosent.
Det har vært vekst i høgskolesektoren i stort sett alle fylker Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark Rogaland Nordland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Troms Oslo Østfold Telemark Buskerud Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Aust-Agder Finnmark -14,5-39,0-47,4 119,8 103,0 97,9 84,1 75,0 73,8 73,7 70,7 68,2 66,0 62,2 59,5 59,2 55,4 52,1 40,2-100,0-50,0 0,0 50,0 100,0 150,0 Prosentvis vekst i antall ansatte i høgskolesektoren, fra 2000 til 2013.
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vekst Vekst % Porsgrunn 237 277 297 305 286 292 248 270 290 292 302 328 301 342 105 44,3 Notodden 140 165 158 168 175 171 187 188 191 186 187 203 182 224 84 60,0 Bø 114 117 120 138 164 154 169 163 170 150 156 167 138 198 84 73,7 Vinje 18 20 18 20 18 18 11 19 19 Telemark 491 559 575 611 625 617 622 641 669 648 663 716 632 783 292 59,5 Antall ansatte i høgskolesektoren i Telemark. Kilde: SSB Og alle studiestedene i Telemark
Antall studenter vokser også, nå er det over ¼ mill. Veksten er på 36 prosent siden 2000 300000 250000 200000 150000 186002 253317 100000 50000 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall studenter i Norge
Antall studenter ved HiT vokser enda mer. Snart opp i 7000. 8000 7000 6000 5000 6698 Nesten 80 prosent økning siden 2000. 4000 3000 2000 1000 0 3726 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall studenter i HiT
Høy vekst i antall studenter i HiT sammenliknet med de fleste Høgskolen i Narvik Høgskolen i Gjøvik Univ. for miljø- og biovitenskap Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Telemark Handelshøyskolen BI Høgskolen/univ i Agder Høgskolen i Bodø/univ i Norland Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Stavanger/Univ Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Molde Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold NTNU Norges Handelshøyskole Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Harstad Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo -5,8-10,0 Høgskolen i Nesna-25,0 143,0 115,4 105,3 104,8 95,7 79,8 78,1 61,9 60,1 57,3 54,0 51,5 51,4 48,3 44,7 44,7 41,0 30,7 29,4 25,4 25,0 22,4 18,3 9,6 9,5 6,4-50,0 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0
Preger høgskolene vertstedene på andre måter enn gjennom antall ansatte og studenter? 1. Blir stedet mer attraktivt å flytte til? 2. Blir næringsutviklingen bedre? 3. Blir næringslivet mer innovativt? 4. Øker den formelle kompetansen i befolkning og næringsliv utenfor høgskolen?
Kommuner med høgskoler Det er rimelig å anta at effekten av å ha en høgskole er større, dess større høgskolen er relativt til stedet. Vi bruker derfor antall ansatte i høgskolen som andel av samlet antall arbeidsplasser som målestokk. Enten kontinuerlig, eller i tre kategorier. Så forsøker vi å finne sammenhenger på kommunenivå. Ansatte i Arbeidsplasser Navn Kategori Andel høgskole totalt Nesna 3 16,65 137 823 Ås 3 14,15 1071 7568 Volda 3 7,72 334 4324 Tromsø 3 7,06 2740 38825 Kautokeino 3 6,92 94 1358 Bø 3 6,59 170 2580 Trondheim 3 6,49 6919 106644 Sogndal 3 5,80 229 3948 Åmot 2 4,90 85 1735 Bergen 2 3,66 5705 155668 Notodden 2 3,41 191 5608 Stor-Elvdal 2 3,38 38 1124 Horten 2 2,96 320 10810 Oslo 2 2,71 11594 427902 Halden 2 2,58 324 12554 Kristiansand 2 2,52 1266 50162 Alta 2 2,48 239 9648 Bodø 2 2,21 586 26534 Elverum 2 2,20 220 9983 Narvik 2 2,01 192 9564 Steinkjer 2 1,94 198 10191 Lillehammer 2 1,94 311 16024 Gjøvik 2 1,78 285 16047 Stord 2 1,75 169 9630 Stavanger 2 1,70 1337 78608 Levanger 2 1,66 152 9130 Grimstad 2 1,59 133 8362 Porsgrunn 2 1,52 290 19105 Skedsmo 2 1,43 371 26025 Molde 2 1,25 205 16363 Hamar 2 1,20 228 18931 Harstad 2 1,20 146 12179 Vinje 2 1,05 18 1711
Netto innflytting, normalisert inkl innvandring Har kommuner med høgskoler bedre flyttebalanse enn andre? 20 15 10 5 Selv om det er en viss positiv korrelasjon, er det ganske usikkert Vi kan ikke konkludere med det 0-5 -10-15 -20 y = 0,3593x - 2,0802 R² = 0,0167 0 5 10 15 20 Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Netto innflytting i norske kommuner i perioden 2008-2013, og høgskolesektorens andel av samlet antall arbeidsplasser i 2008.
Nettoflyttingen blir kraftig påvirket av: Samlet arbeidsplassvekst på stedet Nabokommuners arbeidsplassvekst Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon Stedets størrelse (folketall) Hvis vi korrigerer nettoflyttingen for disse faktorene får vi et mål for statistisk unormal nettoflytting. Det er en indikator for bostedsattraktivitet.
Bostedsattraktivitet 20 Det er en ørliten positiv korrelasjon mellom bostedsattraktivitet og høgskoler. 15 10 5 0 Ås Nesna Men neppe statistisk signifikant. -5-10 -15 Karasjok y = 0,1661x - 0,1234 R² = 0,0048 0 5 10 15 20 Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Kommunenes bostedsattraktivitet og høgskolesektorens størrelse.
Bostedsattraktivitet 20 Bruker vi en diskontinuerlig skala forsvinner korrelasjonen helt. 15 10 5 0-5 -10-15 y = -0,0007x - 0,0703 R² = 2E-08 0 1 2 3 4 Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Bostedsattraktivitet og høgskolens relative størrelse
Kommuner med relativt størst høgskolesektor og tallene som er brukt i de foregående figurene Navn Netto innflytting rel Bostedsatraktivitet Kategori Andel Nesna 1,7 5,0 3 16,65 Ås 8,2 6,2 3 14,15 Volda -0,4-1,1 3 7,72 Tromsø -1,0-0,5 3 7,06 Kautokeino -9,8-6,6 3 6,92 Bø -0,1 2,0 3 6,59 Trondheim 0,4 0,0 3 6,49 Sogndal 2,3 2,6 3 5,80 Åmot -0,7 1,1 2 4,90 Bergen 0,8-1,2 2 3,66 Notodden -1,5 0,8 2 3,41 Stor-Elvdal -1,1 2,8 2 3,38 Horten 0,2 0,1 2 2,96 Oslo 1,7-0,7 2 2,71 Halden 1,8 4,1 2 2,58 Kristiansand 0,3-1,8 2 2,52 Alta -2,3-0,6 2 2,48 Bodø -1,5 0,4 2 2,21 Elverum -0,7 0,2 2 2,20 Narvik -4,6-2,7 2 2,01 Steinkjer -2,1-0,9 2 1,94 Lillehammer -1,0 0,2 2 1,94 Gjøvik -0,9-0,1 2 1,78 Stord -1,6 0,4 2 1,75 Stavanger -0,9-5,8 2 1,70 Levanger -2,7-2,6 2 1,66 Grimstad 1,3 2,3 2 1,59 Porsgrunn -1,4-1,1 2 1,52 Skedsmo 2,4-0,5 2 1,43 Molde -0,1-0,4 2 1,25 Hamar 0,8-0,6 2 1,20 Harstad -3,6 08.01.2015-2,0 2 16 1,20 Vinje -3,2-0,6 2 1,05
Høgskoler synes ikke å gjøre vertskommunene generelt mer attraktive som bosted. Men hva med attraktivitet for folk med høyere utdanning? Det er en gruppe som de fleste kommuner ønsker å trekke til seg, av ulike grunner.
Andel med høyere utdanning Steder med høgskoler har en høyere utdanning blant de som bor og arbeider i kommunen. Det er ganske naturlig, ettersom høgskolen har mange ansatte med høy utdanning, og drar opp denne andelen. 60 50 40 30 20 10 y = 5,7335x + 22,54 R² = 0,3889 0 0 1 2 3 4 Høgskolens andel av arbeidsplasser Prosentvis andel av arbeidstakere som bor og arbeider i egenkommune med høy utdanning, i de tre kategoriene.
Interessante trekk kommer opp når vi ser på andelen med høyere utdanning blant de som pendler ut og inn til kommunen. Steder med høyere utdanningsnivå blant de som pendler ut enn de som pendler inn er sannsynligvis attraktive som bosted for de med høyere utdanning. Finnes det andre forklaringer? rang Navn Samme kommune Pendl er ut Pendler inn Differa nse 15 Bø 32,1 41,0 30,0 11,0 61 Kragerø 25,3 29,9 24,1 5,8 69 Porsgrunn 29,5 33,4 28,0 5,5 168 Notodden 28,1 31,6 32,3-0,7 175 Bamble 22,6 27,5 28,7-1,3 178 Seljord 24,2 30,7 32,2-1,5 211 Tinn 21,6 25,2 28,1-2,9 248 Sauherad 28,2 28,0 32,8-4,8 255 Skien 31,1 29,2 34,6-5,4 256 Nissedal 23,1 25,5 30,9-5,4 259 Fyresdal 24,9 30,5 35,9-5,5 278 Kviteseid 24,9 24,6 31,0-6,4 306 Nome 22,8 26,9 35,4-8,5 323 Siljan 23,4 26,1 35,7-9,5 348 Vinje 26,5 26,9 38,7-11,8 372 Tokke 25,2 25,9 40,1-14,2 397 Drangedal 19,8 18,0 36,2-18,2 401 Hjartdal 18,0 20,8 39,4-18,6 Prosentvis andel med høy utdanning hos de som arbeider og bor i sammen kommune, de som pendler ut, de som pendler inn og differansen i utdanningsnivået mellom ut- og innpendlere.
Pendler inn Pendler ut Høgskolekommunene har et høyere utdanningsnivå hos de som pendler ut av kommunen. 70 60 50 40 30 Lineær (Pendler inn) Lineær (Pendler ut) 20 10 0 0 1 2 3
Differanse i utdanningsandel mellom de som pendler ut og inn Hvis forskjellen i utdanningsnivå hos de som pendler ut og inn er en indikator for at stedet er attraktivt som bosted for de med høyere utdanning, så kan det se ut til at høgskolestedene har fått en slik økt attraktivitet. 20 10 0-10 De trekker ikke bare til seg folk med høy utdanning som arbeider ved høgskolen, men også folk med høy utdanning som pendler ut av kommunen. -20-30 -40 y = 3,1904x - 4,6373 R² = 0,0495 0 1 2 3 Høgskolens andel av arbeidsplasser Differanse i andel med høyere utdanning hos de som pendler ut og inn.
Kommuner med relativt størst høgskole/universitet. Tallene som er brukt i analyser over utdanningsnivå. Navn Samme kommune Pendler ut Pendler inn Differanse Andel Kategori Nesna 32,7 28,7 41,2-12,5 16,65 3,0 Ås 42,3 40,9 40,7 0,2 14,15 3,0 Volda 41,4 36,7 36,8-0,2 7,72 3,0 Tromsø 42,2 36,0 34,0 2,0 7,06 3,0 Kautokeino 30,0 40,6 49,6-9,0 6,92 3,0 Bø 32,1 41,0 30,0 11,0 6,59 3,0 Trondheim 44,7 46,5 34,2 12,3 6,49 3,0 Sogndal 34,6 48,8 35,9 12,9 5,80 3,0 Åmot 25,7 24,6 38,4-13,8 4,90 2,0 Bergen 43,1 39,3 33,2 6,1 3,66 2,0 Notodden 28,1 31,6 32,3-0,7 3,41 2,0 Stor-Elvdal 26,4 24,5 37,6-13,2 3,38 2,0 Horten 31,4 38,9 49,7-10,7 2,96 2,0 Oslo 50,9 51,0 43,0 7,9 2,71 2,0 Halden 26,9 40,0 38,2 1,8 2,58 2,0 Kristiansand 37,9 36,6 30,8 5,8 2,52 2,0 Alta 32,5 34,2 25,0 9,2 2,48 2,0 Bodø 38,0 34,8 29,0 5,8 2,21 2,0 Elverum 32,4 36,3 34,7 1,6 2,20 2,0 Narvik 31,0 32,1 22,9 9,2 2,01 2,0 Steinkjer 29,7 30,7 38,4-7,7 1,94 2,0 Lillehammer 42,9 43,3 33,9 9,4 1,94 2,0 Gjøvik 30,4 35,9 30,2 5,7 1,78 2,0 Stord 31,1 28,7 31,1-2,4 1,75 2,0 Stavanger 43,9 40,7 37,2 3,5 1,70 2,0 Levanger 36,8 35,8 43,7-7,9 1,66 2,0 Grimstad 30,2 39,5 37,0 2,4 1,59 2,0 Porsgrunn 29,5 33,4 28,0 5,5 1,52 2,0 Skedsmo 29,1 33,4 29,9 3,4 1,43 2,0 Molde 38,5 37,4 28,2 9,2 1,25 2,0 Hamar 38,4 43,3 33,0 10,4 1,20 2,0 Harstad 33,9 38,6 30,0 8,6 1,20 2,0 Vinje 26,5 26,9 38,7-11,8 08.01.2015 1,05 2,0 22
Prosenvis vekst i antall ansatte i næringslivet fra 2008-2013 Vokser næringslivet mer i høgskolekommuner? 60 40 20 0 Nei -20-40 -60 y = 0,4925x - 0,8337 R² = 0,0006 0 1 2 3 Høgskolens andel av arbeidsplasser Vekst i antall ansatte i næringslivet fra 2008-2013 og høgskolens andel av antall arbeidsplasser.
Blir næringslivet mer innovativt? Hvordan måle innovasjon: CIS Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden 2008-2010 foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester i perioden 2008-2010 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden 2008-2010 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden 2008-2010 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i 2008-2010 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon av varer og tjenester i 2008-2010 foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i 2008-2010 foretaket i 2008-2010 introduserte markedsinnovasjoner i form av: vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste foretaket i 2008-2010 introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i 2008-2010 introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i 2008-2010 introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare Tjeneste Nytt for markedet Nytt i Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Design Media Markedskanal Prising 08.01.2015 24 2 2 4 4 2 1 1 1 1 0,5 0,5
Indeks for innovasjonsfrekvens Har høgskoleregionene med innovativt næringsliv? 450 400 350 300 Det er en tendens til at høgskolekommunene har en høyere andel av bedrifter som oppgir at de har hatt innovasjon. 250 200 150 100 50 0 y = 17,81x + 202,56 R² = 0,0543 0 1 2 Høgskolesektorens andel av arbeidsplasser
Sannsynligheten for at en bedrift har innovasjon varierer sterkt mellom ulike bransjer Øker med bedriftens størrelse Det kan vi korrigere for, og får da et mål for innovasjonsklima: Om et sted har bedrifter med en tendens til å være mer innovativ gitt sin bransje og størrelse.
Indeks for innovasjonsklima 1600 Ser vi på frekvensen av innovative bedrifter justert for bransje- og størrelsesstruktur, blir sammenhengen helt borte. 1400 1200 1000 Det betyr at høgskolekommunene har en høyere andel av næringslivet i innovative bransjer, men bedriftene er ikke mer innovative bransje for bransje. 800 600 400 200 0 y = -24,774x + 829,2 R² = 0,0045 0 1 2 Høgskolesektorens andel av arbeidsplasser
Utdanningsnivå i næringslivet? Har høgskolene noe å si?
Normalisert andel av sysselsatte med høgutdanning i næringslivet 25 Det er en sterk og klar korrelasjon mellom høgskoler og andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet. 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 y = 4,0511x - 12,035 R² = 0,2414 0 1 2 3 Høgskolens andel av arbeidsplassene Normalisert andel med høy utdanning i næringslivet i høgskolekommunene.
Brnsje-effekten på sysselsatte med høgutdanning i næringslivet 15 Det skyldes dels at steder med høgskoler har en høyere andel av bedriftene i kompetanseintensive bransjer 10 5 0-5 -10-15 y = 2,2324x - 6,5631 R² = 0,1487-20 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Høgskolens andel av arbeidsplassene
Bransjejustert og normalisering andel av sysselsatte med høgutdanning i næringslivet Men det er også høyere utdanningsnivå i næringslivet bransje for bransje. 15 10 5 0 Der det er høgskoler, ansetter bedriftene flere med formell kompetanse, alt annet likt. -5-10 -15-20 y = 1,8187x - 5,472 R² = 0,1383 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Høgskolens andel av arbeidsplassene
Kommuner med relativt størst høgskole/universitet. Tallene som er brukt i analyser over utdanningsnivå i næringslivet. Navn Norm Andel Kategori andel Bransjeeffekt Bransje justert Nesna 16,65 3,0-9,7-7,1-2,6 Ås 14,15 3,0-2,1-2,2 0,1 Volda 7,72 3,0-6,9-5,8-1,1 Tromsø 7,06 3,0-0,7-1,2 0,5 Kautokeino 6,92 3,0-12,6-5,0-7,6 Bø 6,59 3,0-6,5-5,2-1,2 Trondheim 6,49 3,0 6,0 3,1 2,9 Sogndal 5,80 3,0-5,2-5,2 0,0 Åmot 4,90 2,0-10,0-7,2-2,8 Bergen 3,66 2,0 6,7 3,5 3,2 Notodden 3,41 2,0-10,4-4,2-6,3 Stor-Elvdal 3,38 2,0-13,0-9,8-3,2 Horten 2,96 2,0 3,2 3,2 0,0 Oslo 2,71 2,0 15,6 7,2 8,4 Halden 2,58 2,0-5,7 0,1-5,8 Kristiansand 2,52 2,0-0,1-0,8 0,7 Alta 2,48 2,0-6,3-5,1-1,3 Bodø 2,21 2,0-4,4-2,5-2,0 Elverum 2,20 2,0-7,9-3,5-4,5 Narvik 2,01 2,0-7,1-4,5-2,6 Steinkjer 1,94 2,0-6,6-3,7-3,0 Lillehammer 1,94 2,0 0,4-0,1 0,4 Gjøvik 1,78 2,0-8,2-3,1-5,1 Stord 1,75 2,0-6,2-0,9-5,3 Stavanger 1,70 2,0 8,4 8,4-0,1 Levanger 1,66 2,0-6,9-5,8-1,1 Grimstad 1,59 2,0-4,6-1,9-2,7 Porsgrunn 1,52 2,0-3,8 0,0-3,8 Skedsmo 1,43 2,0-5,0-2,0-3,0 Molde 1,25 2,0-4,0-2,0-1,9 Hamar 1,20 2,0-1,3-0,4-0,9 Harstad 1,20 2,0-6,1-2,5-3,6 Vinje 1,05 2,0-7,5-3,3-4,2 08.01.2015 32
Har høgskolene betydning for kaffelattefaktoren? 08.01.2015 33
Kafelatteindeks 8 7 y = 0,3382x + 0,8804 R² = 0,0615 6 5 4 Ja 3 2 1 0 0 1 2 3 Høgskolens relative størrelse i kommunen 08.01.2015 34
Konklusjoner: Høgskoler gjør kommunene mer attraktive for personer med høy utdanning, og trekker også til seg personer med høy utdanning som ikke arbeider i høgskolen Kommuner med høgskoler har høyere utdanningsnivå i næringslivet, både fordi de har en høyere andel av næringslivet i kompetansintensive bransjer, og fordi næringslivet har en større tilbøyelighet til å ansette personer med formell kompetanse uavhengig av bransje
Hvordan forsterke høgskolens betydning Studiet må være attraktivt. Høgskolen må være konkurransedyktig, ha rette fag og høyt faglig nivå. Det er høgskolens eget ansvar. Stedet må være attraktivt for studenter. Både for å styrke rekrutteringen til studiet, men også for å øke sannsynligheten for at studentene velger å bo på stedet etter studiet. Høgskolen kan ikke skape denne attraktiviteten alene. Samspillet mellom høgskolen (lærere og studenter) og stedet (næringsliv, kommune) må være sterkt. Både for å høste eventuelle gevinster av kompetanseutveksling, men også for å styrke tilhørighet og stedlig identitet for lærere og studenter.
Kategorier av faktorer som påvirker stedets attraktivitet Omdømme Høgskolens lokaler Boliger Ameniteter (goder, tjenester) som studenter liker Identitet og stedlig kultur Hva kan gjøres av konkrete tiltak som fører til at disse faktorene blir forbedret? 08.01.2015 37
Takk for meg! Knut Vareide