TOLGA KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN STYRINGSDATA FOR OMSORG RUNE DEVOLD AS

TOLGA KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN STYRINGSDATA FOR OMSORG RUNE DEVOLD AS 08.04.2011

2 1. Innledning... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Noen begrep som benyttes i analysen... 4 1.1.2 Datagrunnlag... 5 1.2 Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger... 5 1.2.1 Omsorgstrappa en stilisert framstilling... 6 2. Resultater sammendrag... 7 2.1 Brukeroversikt... 7 2.2 Økonomioversikt... 8 2.3 Driftsorganisasjonen - hovedtrekk... 8 2.3.1 Sykefravær... 9 2.4 Aldersgrupper og funksjonstap (brukernes behov)... 9 2.4.1 Aldersgrupper og andel av ressursbruken... 11 2.5 Kapasitet i omsorgstrappa... 11 2.6 Effektivitet og produktivitet - hovedtrekk... 11 2.6.1 Økonomiske virkninger av produktivitets- og effektivitetstap... 12 2.7 Framskrivninger av befolkning og kostnader... 13 2.7.1 Hjemmetjenesten... 14 2.7.2 Sykehjem... 14 2.8 Oppsummering og anbefalinger... 15 2.8.1 Hovedtrekk i strategi videre og Samhandlingsreformen... 15 2.9 Avslutning... 16 3. Deltjenester... 17 3.1 Hjemmetjenesten... 17 3.1.1 Praksis for tildeling av tjenester... 17 3.1.2 Effektivitet - sammenlikning med andre kommuner... 18 3.2 HDO... 20 3.3 Sykehjem... 21 3.4 Effektivitet... 21 3.5 Produktivitet... 22 3.5.1 Produktivitet grunnlag for beregninger... 22 3.5.2 Produktivitet - beregnet... 24 3.6 Trygghetsalarm og matombringing... 25 3.7 Andre tjenester... 25 3.8 Kapasitetskrav framover... 26 4. Utfordringer, politisk og faglig... 27

3 1. INNLEDNING Rapporten er utarbeidet av Rune Devold AS på oppdrag fra Tolga kommune. Arbeidet skal støtte kommunens planlegging på lang sikt, både for pleie- og omsorgssektoren og kommunens ressursstyring på overordnet nivå. Det er ventet at kommuneøkonomien vil komme under press, og en har ønsket å få innspill til hvordan en på lang sikt best kan innrette pleie- og omsorg for å oppnå best mulig effektivitet og produktivitet i produksjonen av velferdstjenester. 1.1 Metode Metoden kvantitativ og har følgene fokusområder: nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Rapporten gir styringsdata gjennom såkalt Drifts- og ressursanalyse, slik figuren viser. Drifts- og ressursanalyse for pleie-og omsorgssektoren Tjenesteområder Hjemmetjenester Omsorgsboliger Omsorgsboliger med heldøgns omsorg Sykehjem Hele tiltakskjeden Handlingsplan for endring Kalkyle Prosessbistand Evaluering og tilrådinger Dekningsgrader og prioritering etter brukernes funksjonsnivå Praksis for tildeling av tjenester Evaluering av dagens ressursrammer og fordelingspolitikk Framskrevet ressursbehov Effektivitet og produktivitet Intern organisering og finansieringssystem Produksjonsanalyse Ressursbruk i tjenesteytende produksjon Fordelingspolitikk - Effektivitet - Produktivitet IPLOS II Brukernes behov (funksjonsnivå) og tjenester som mottas IPLOS I Kvalitetssikring og validering av individdata i fagprogram Enhetspriser for tjenesteproduksjon Regnskap og årsverk Klargjøring for analyse og sammenlikning Ressursanalyse Analyse av regnskap og årsverk m/ sammenlikning KOSTRA dekningsgrader og prioritering KOSTRA Klargjøring for analyse og sammenlikning 1. IPLOS-data 2. Regnskap og årsverk 3. KOSTRA Styringsdata for Kommunestyret Administrasjon Sektorledelse Utøvende enheter Personalet Datakildene er IPLOS individdata, regnskap og årsverksopplysninger og KOSTRA-tall. KOSTRAtallene er kjent for kommunen fra før, og benyttes som referanseinformasjon der det er nødvendig. For øvrig benyttes ikke KOSTRA-tallene i rapporten. Pleie- og omsorgssektoren er sammensatt og til dels vanskelig å få oversikt over. Mange deltjenester har sine særtrekk i drift og ressursgrunnlag. Analysemetodene er tilpasset for dette, og rapporten presenterer et stort antall nøkkeltall og resultater som til sammen danner grunnlag for endelige konklusjoner og tilrådinger.

4 1.1.1 Noen begrep som benyttes i analysen Funksjonsnivå (FN): Funksjonsnivå betegnes også som pleietyngde. FN beskriver brukernes mestringsevne i forhold til aktiviteter i daglig liv (ADL). Når funksjonssvikt inntrer, f eks i forhold til å utføre alminnelig husarbeid, benytter tjenesteapparatet IPLOS- kriterier for å journalføre dette, som evt grunnlag for å fatte vedtak om å yte tjenester til husarbeid (praktisk bistand). Vi benytter skalaen 1-5, der 1 er god mestring (ikke behov for hjelp) og 5 er svært hjelpetrengende. I alt 17 variable benyttes: Fungere sosialt Innkjøp Daglige beslutninger Ivareta egen helse Mobilitet innendørs Husarbeid Vaske seg Av/påkledning Matlaging Spise Toalett Mobilitet utendørs Syn Hørsel Huske Kommunisere Styre egen adferd Når alle ADL-variable er skåret, beregnes et samlet veiet gjennomsnitt av skårede verdier på alle ADL til sammen (ekskl. syn/hørsel). Dette gjøres ved hjelp av vekter som SSB har utarbeidet. Beregnet veiet gjennomsnitt vil da ligge på skalaen 1 til 5. Skalaen deles så inn i 16 intervaller, slik at brukeren til slutt får tilhørighet i en av 16 funksjonsnivågrupper (FN-grupper), der gruppe 1 har lette funksjonstap, gruppe 16 har svært store funksjonstap og hjelpebehov. Flere tabeller og grafer i analysen benytter denne inndelingen. Ved behov for grovere inndeling benyttes en inndeling av brukerne i 3 grupper: lette, middels og tunge funksjonstap. I visse sammenhenger ser vi nærmere på mønsteret for funksjonstapet, og benytter gjerne en tredeling av ADL-variablene i såkalte snitt. I denne analysen benyttes følgende snitt: Personlig ADL: personlige gjøremål, ofte flere ganger daglig omfatter vaske seg, av/påkledning, spise og toalett, med andre ord livets basale funksjoner. Instrumentell ADL: gjøremål der en blir funksjonshemmet i forhold til ytre omgivelser, omfatter innkjøp, mobilitet innendørs og utendørs, husarbeid, matlaging. De fleste som utvikler hjelpebehov starter med en eller annen form for svikt i instrumentell ADL, gjerne husarbeid. Kognitiv ADL: beskriver evne til intellektuell og/eller emosjonell mestring, omfatter sosial fungering, ta daglige beslutninger, ivareta egen helse, huske, kommunisere, styre egen adferd. Mennesker med demens vil f eks gjerne skåre høyere enn verdi 3 på huske, kommunisere mv. Referansekommuner - andre kommuner for sammenlikning: Analysen benytter en database med nøkkeltall fra andre kommuner. Kommuner velges blant de som er analysert med samme metode, og tilfredsstiller krav til ferske tall, datakvalitet og relevans. Brukeroversikter: Analysen presenterer antall brukere i mange sammenhenger, med fordeling på resultatenheter, avdelinger, typer brukere osv. I visse tilfeller vil antall brukere variere noe fra tabell til tabell. Dette skyldes at vi benytter ulike filtre for kontroll (validering) av data, avhengig av tematisk fokus. Forskjellene påvirker ikke konklusjonene som trekkes. HDO: boliger med heldøgns tilbud til eldre, mennesker med psykiske plager mv. Kriteriet for heldøgns er nattevakt/alarm og hjelp på natt tilgjengelig innen 10 minutter. HDU: boliger med heldøgns tilbud til utviklingshemmede og sterkt fysisk funksjonshemmede.

5 PB: forkortelse for praktisk bistand Effektivitet: måler grad av hensiktsmessighet i forhold til krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Begrepet benyttes i drøfting av omsorgstrappa samlet og de enkelte trinn. Produktivitet: Måler i hvilken grad tjenesteproduksjonen, ansikt til ansikt med brukeren, tilfredsstiller krav til bruk av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. Begrepet benyttes i drøfting av omsorgstrappa samlet og de enkelte trinn. 1.1.2 Datagrunnlag Analysene benytter IPLOS-individdata fra kommunens egne journaler, herunder opplysninger om brukernes funksjonsnivå, tjenester som brukerne mottar mv. Disse data er hentet fra kommunens fagprogram 03.mars 2011. IPLOS-opplysningene er tverrsnittsdata som har gjennomgått validering og oppretting av data flere omganger. For å konvertere disse opplysningene til styringsdata benyttes statistiske metoder som er utviklet sammen med SSB, Sintef m.fl. Datagrunnlaget er for øvrig av samme type som kommunene er pålagt å innrapportere til sentrale myndigheter (IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Sosial- og helsedirektoratet/ssb). I tillegg til ordinære individdata er det innhentet opplysninger om nattevakter, HMS-tid, reisetid, og økonomiske rammer som er regnskapsresultat 2010 knyttet til lønnsutgifter i turnus og administrasjon. Data som er eksportert fra fagprogrammet er avidentifisert, og behandles som del av kommunens interne saksbehandling. Det er inngått databehandleravtale i samsvar med krav fra Datatilsynet, jfr Personopplysningsloven, Helseregisterloven og IPLOS-forskriften. Kommunen har generelt oppnådd god datakvalitet gjennom forberedelsene til denne analysen og har for øvrig gjort en grundig jobb med kvalitetssikring av data og framskaffelse av andre nødvendige opplysninger. Psykiatrien har dessverre ikke kommet i gang med registrering av sine brukere tidsnok til å komme med i datagrunnlaget på en fullverdig måte. Dette omfatter 22 brukere og de tjenester som ytes til dem. 1.2 Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger Analysen har fokus på lønn som produksjonskostnad, knyttet til direkte tjeneseteyting over or brukerne. I praksis vil det si turnuskostnader. Inntekter holdes utenfor da de varierer med andre forhold enn brukernes pleietyngde og behov. For eksempel vil egenandeler være avhengig av kommunens betalingsregulativ og brukernes betalingsevne. Hvis kommunen anbefales å vurdere økning eller reduksjon i produksjon av direkte brukerrettede tjenester vil det som regel også få en viss effekt på inntektssiden som altså ikke framgår, men som kommunen selv har opplysninger til å bearbeide videre. Når produksjonskostnader beregnes er det lønnskostnader knyttet til personell i direkte brukerrettet virksomhet som står i fokus. Lønnskostnadene til disse omfatter alle kostnader, inklusive variabel lønn, vikarer, sosiale utgifter med videre. Fra brutto lønn fratrekkes refundert sykelønn. Administrative og merkantile stillinger holdes utenfor. Konklusjoner som trekkes i forhold til nåværende og framtidige økonomiske rammer, produktivitet med videre har altså kun relevans for lønnskostnader i direkte brukerrettet produksjon. Begrepet økonomiske

6 rammer må i denne sammenheng ikke forstås som budsjettrammer i vanlig forstand som også rommer administrasjon, andre driftsutgifter, overføringer, kapitalutgifter, inntekter mv. Analysen benytter en kvantitativ metode. Det innebærer at tallmaterialet viser volum på behov og tjenester som ytes, slik det er mulig å telle det opp. Forhold knyttet til kvalitet på tjenestene inngår ikke i analysen, til det kreves andre metoder. 1.2.1 Omsorgstrappa en stilisert framstilling Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. 0 Ikke behov egenomsorg Intro-besøk 1 Substitusjonstjenester - Tr.alarm - Matombr 2 Oms.lønn, BPA Støttekont 3 Hjemmetjen: -Pr.bistand - Hjemmesykepleie - Psyk.sykepl 4 Hjemmetjen + Korttidsopph 5 HDO/HDU (Heldø gns omsorg i bolig) 6 Sykehjem Aldershjem De ulike trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Figuren illustrerer hvordan en kan forenkle virkeligheten: hva består omsorgstrappa av? Inndelingen er hensiktsmessig for ressursberegning. Hver av boksene har sine spesifikke kostnadsnøkler for drifta, og de har sine spesifikke brukere. På denne måten legges grunnlaget for å se på det enkelte trinn i trappa og helheten uten å blande alt inn i samme gryte. Trinn 5 er heldøgns omsorg, Tolga har ikke boliger for utviklingshemmede.

7 2. RESULTATER SAMMENDRAG 2.1 Brukeroversikt Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt pleietyngde brukere med timer Sum timeverk/ uke Snitt t/u brukere med timer Tolga 92 (+22) 4 88 (+22) 2,44 342,4 4 1 Hjemmetjenester 72 (+22) 4 68 (+22) 2,06 331 4,8 10 Ord hjemmetjen 50 4 46 1,88 151 3,3 11 Psykiatri+ord.hjemmetj 11 11 1,83 55,8 5,1 13 Psykiatri (22) (22)? 42,1 1,9 12 HDO 11 11 3,04 82,1 7,5 2 Sykehjem 20 20 3,73 20 Langtidsopph 18 18 3,84 21 Korttidsopph 2 2 2,74 11,4 5,7 Brukeroversikten teller opp alle brukere med aktive tjenester, pleietyngden (funksjonsnivå), sum timeverk som uttrykk for produksjon direkte tid ansikt til ansikt (ATA) og snitt timer/uke pr bruker beregnet ut i fra en summering av alle typer tjenester (hjemmehjelp, sykepleie, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning, BPA osv). I alt er det registrert 92 brukere+ 22 brukere som psykiatrien har ansvar for alene. De er ikke registrert med data om funksjonsmåling og tjenester som ytes den enkelte, og telles opp for seg. Til sammen er det altså 114 brukere. 110 har timebaserte tjenester. De 88 vi har data for har snitt pleietyngde er 2,44 på IPLOS skala 1-5. I alt mottar de timetjenester tilsvarende 342,4 timer/uke, dette utgjør i snitt 4 timer tjenester. Sykehjem registrerer ikke vedtak i timer/uke, og tjenestene som ytes der er altså ikke med i sum timeverk/uke. Timeverk for brukere på korttidsopphold i sykehjem gjelder tjenester de mottar når de er hjemme. Psykiatri + ordinære hjemmetjenester utgjør 11 brukere som har tjenester fra både ordinære hjemmetjenester og psykiatrien. Psykiatrien har sin egen organisasjon og er her registrert med i alt 22 brukere som kun har disse tjenestene. De har foreløpig ikke foretatt funksjonsmåling og utmåling av tidsestimater for de tjenester de yter til sine brukere. Sum timeverk for psykiatrien (42,1 t/u) er hentet fra manuell telling. Analysen for dette området blir derfor noe redusert. Konsekvensen av manglende data får også betydning for Tolgas KOSTRA/IPLOS-tall når de publiseres av SSB. Tjenesten opplyser at de foretar en registrering med det første for å rette opp det som mangler. Det er registrert i alt 20 personer med tilbud i sykehjem. Dette antallet inkluderer brukere som på registreringstidspunktet hadde korttidsopphold i sykehjem.

8 2.2 Økonomioversikt Tabellen er utarbeidet av virksomhetsleder i samarbeid med økonomiavdelingen og berørte aktører. Grunnlaget er regnskap pr 31.12.2010, hele 1000-kr. Ansvarskode i økonomisystemet Lønnsutgifter i turnus, fratrukket sykelønns-refusjon (tallet benyttes i analysen) Sykelønnsref (hele 1000-kr) Lønnsutgifter i turnus inkl sosiale utg, tillegg, vikarer, overtid osv (hele 1000-kr) Lønn til administrasjon, merkantilt pers. (hele 1000-kr) Tolga 19827-1078 20244 1536 10 Hjemmetjenesten 8142-392 8534 768 Hjemmetjenester, sykepleie 3810 9275-175 6450 Renholder fellesareal omsorgsbolig 3810 112 112 Hjemmehjelpere 3800 863-141 1004 Psykiatrien 3450 892-76 968 20 Tolga sykehjem 11685-868 12371 768 Langtids- og kortidsopphold 3830 11024-686 11710 768 Renholdere 3830 661 661 De tall som benyttes i forbindelse med måling av produktivitet er Lønnsutgifter i turnus, fratrukket sykelønnsrefusjon. Alt i alt har pleie- og omsorg 19,827 mill kr til disposisjon for å yte tjenester direkte mot brukerne. For psykiatriens del er det medregnet 30% stilling for helsesøster og 10% stilling for kreftsykepleier. 2.3 Driftsorganisasjonen - hovedtrekk Tolga har en to-delt organisasjon. Virksomhetsleder for pleie- og omsorg har ansvar for hjemmetjenester som også inkluderer hjemmesykepleie, hjemmehjelp og heldøgns boliger i tilknytning til sykehjemmet, samt sykehjemmet, hver med sin fagansvarlige. Psykiatrien er organisert som del av helseavdelingen. Det er altså to virksomhetsledere involvert og de er underlagt rådmannen. Vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester (forvaltning) har ulik organisering i avdelingene. Hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjem har et tiltaksteam som tildeler tjenester i disse enhetene. Teamet består av virksomhetsleder for p/o og de to faglederne. Kartlegging av brukernes behov og funksjonsmåling gjøres av alle arbeidstakere som inngår i turnusene, dvs et svært stort antall aktører. Psykiatrien har en fagansvarlig som står for kartlegging av brukerne og tildeling av tjenester. Brukere som de har felles med hjemmetjenestene får separate tjenester fra to avdelinger, det er ikke utviklet samhandlingsmønstre for slike tilfeller. I øyeblikket gjelder dette 11 brukere.

9 Hjemmetjenester og HDO driftes med en felles turnus. Det er veldig positivt og medfører at kommunen unngår å ha en liten turnus for HDO slik det ofte det er vanlig å se i liknende kommuner. Smådriftsulemper en pådrar seg med delte løsninger er ofte svært kostnadskrevende. Men Tolga unngår altså dette. Tolga prioriterer å ha kapasitet i sykehjemmet til korttidsopphold (KO). En tilbyr som oftest rullerende opphold slik at brukeren er på KO 2-3 uker, hjemme tilsvarende perioder osv. I øyeblikket er det 2 brukere som har dette tilbudet, tidvis er det betydelig flere. Med 3 4 rom avsatt til KO er det kapasitet til inntil 10 brukere med slikt tilbud. Dette er svært positivt, det gir brukere og pårørende mulighet til å bo hjemme lengst mulig, samtidig er det avlastende. Brukerne sliter ofte med å holde formen mens de er hjemme, og får oppfriskning av funksjoner mens de er på KO. HDO har felles nattevakt med sykehjemmet. Dette er også positivt. Nattevaktene er begge aktive (våkne) med gjerne 1 sykepleier og 1 hjelpepleier på vakt. Vakter uten sykepleier kompenseres med sykepleier i bakvakt. Slik belegget i sykehjemmet og HDO er pr i dag er det en mulighet for å gå over til 1 aktiv vakt og en passiv. Se nærmere i avsnitt om oppsummering og anbefalinger. Samtidig mangler Tolga fast ambulerende nattevakter som kan yte tjenester til hjemmeboende. I visse tilfeller kan det rykkes ut fra sykehjemmet hvis det ikke er andre gjøremål er til hinder for det. Tolga har ikke heldøgns tilbud til mennesker med utviklingshemming. Samarbeidet med de øvrige kommuner i regionen (FARTT) er så langt utviklet på det generelle plan, og omfatter ikke samordning av operative oppgaver. Flere av de utfordringer som melder seg i årene framover bør legges inn i denne diskusjonen for å se etter kostnadsbesparelser og sikring av kompetansemiljøer. Samhandlingsreformen kan være en arena for dette. Se nærmere under anbefalinger. 2.3.1 Sykefravær I 2010 var det registrert 8,7% sykefravær i hjemmetjenestene (ekskl psykiatri) på 8,7% og 11,9% i sykehjemmet. Dette er tall som ligger i høyeste laget og er kostnadskrevende for kommunen. 2.4 Aldersgrupper og funksjonstap (brukernes behov) Omsorgstrappa skal dekke befolkningens behov for tjenester. Det har vært vanlig å se på antall innbyggere etter alder, og dimensjonere deretter. Vi går et steg lenger og ser i tillegg på hvilke behov brukerne har i de ulike aldersgrupper. Figurene nedenfor omfatter ikke de 22 brukerne i psykiatrien. Alle brukere av omsorgstjenesten, fordeling etter grad av funksjonstap Tunge 23 % Middels 24 % Lette 53 % Figuren viser at over halvparten (53%) av brukerne har lette funksjonstap, mens om lag ¼ har middels og tunge funksjonstap. Dette er normalt. De aller fleste med lette funksjonstap får tjenester i egne hjem, mens de fleste med middels og tunge funksjonstap får tjenester i sykehjem og heldøgnsboliger.

10 Tunge Brukere 0-67 år, fordeling etter grad av 0 % funksjonstap Middels 13 % I gruppen 0-67 er det ingen tunge brukere, mens de lette brukerne utgjør 83%, middels tunge brukere utgjør 13%. Mange av psykiatriens brukere er i denne gruppen og vil komme i tillegg når psykiatrien har fullført sine registreringer. Lette 87 % Brukere 67-79 år, fordeling etter grad av funksjonstap Tunge 22 % Middels 22 % Lette 56 % I gruppen 67-79 år øker innslaget av middels og tunge brukere, hver av gruppene utgjør 22%. Lette brukere utgjør fortsatt noe over halvparten (56%). Denne gruppen av brukere er av stor betydning for framtidig dimesjonering av tjenestene i Tolga, fordi gruppen vil øke sterkt i antall i årene fram mot 2020 og 2030. Brukere over 80 år, fordeling etter grad av funksjonstap Tunge 28 % Middels 26 % Lette 46 % (62%) som har tjenester, mens 42 (38%) er spreke og har ikke behov for tjenester. Gruppen over 80 år utgjør i alt 62 (54 %) av alle 114 brukerne i kommunen, medregnet psykiatrien. 46% har lette funksjonstap, mens middels tap utgjør 26% og lette funksjonstap utgjør 28%. Denne oversikten er viktig for å komme bort fra det generelle inntrykket mange har om at passerte 80 år innebærer store omsorgsbehov. Av i alt 111 innbyggere over 80 år i Tolga er det 69 Tilsvarende er det viktig å observere det økende antall innbyggere i yngre årsklasser som utvikler behov for tjenester. Mange av dem har psykiske plager som de trekker med seg inn i alderdommen. Behovet for psyko-geriatriske tjenester til gamle vil øke som følge av dette. Det vises til avsnitt for drøfting av forberedelser til Samhandlingsreformen, samt avsnitt om framskrivning.

11 2.4.1 Aldersgrupper og andel av ressursbruken Som nevnt utgjør gruppen over 80 år 54% av alle brukere. Til gjengjeld legger de beslag på 85% av ressursene. Dette understreker viktigheten av å oppnå gode resultater med brukerne før de når høy alder, jfr gruppen 67-79 som blir veldig stor i Tolga i årene framover. 2.5 Kapasitet i omsorgstrappa Kapasiteten i omsorgstrappa samlet sett er mer enn tilstrekkelig til å dekke befolkningens behov pr i dag. Kapasiteten i hjemmetjenesten og sykehjem er stor, mens heldøgns omsorg i bolig (HDO) for eldre er passe dimensjonert pr i dag. Omsorgstrappa samlet framstår derfor som en robust hjemmetjeneste, boliger og påbygning med sykehjem. Alle enheter har godt med ressurser. Dette har konsekvenser for produktiviteten som gjennomgående kan bli bedre. Tolga har et godt tilbud på trygghetsalarmer. Det er forholdsvis mange som har dette lavterskeltilbudet, og kostnadene er svært begrenset. Alt i alt et veldig ressurseffektivt tilbud med stor betydning for brukerne. Tilbudet innen matombringing er effektivt håndtert med produksjon på sykehjemmets kjøkken og distribusjon gjennom frivillige. Også dette lavterskeltilbudet har stor betydning for brukerne med små kostnader for alle parter. 2.6 Effektivitet og produktivitet - hovedtrekk Med effektivitet mener vi om omsorgstrappa har riktig kapasitet og om kapasiteten brukes riktig i forhold til innbyggernes behov. LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) følges ikke fullt ut. Som nevnt ovenfor har trappa mer enn god nok kapasitet til å dekke behovene pr i dag. Når det er en viss overkapasitet vil det som regel gi utslag i noe ineffektiv bruk. Dette skyldes i all hovedsak at en vil gjerne benytte den kapasitet en har, for eksempel benytte en ledig omsorgsbolig eller sykehjemsplass. På denne måten åpnes nåløyet for å få tjenester slik at det skal mindre til for å få tjenesten enn ellers. Dette gjør seg også gjeldende i Tolga. Vi ser at nåløyet for å få hjemmetjenester er noe raust, mens omsorgsboligene er riktig brukt. Belegget på sykehjemmet pr i dag er mindre krevende enn det vi vanligvis ser i sykehjem, nåløyet er altså noe åpent; noe svak effektivitet. Effektiviteten i hjemmetjenesten kan bli bedre. Det svake punktet er at hjemmetjenesten, med noen hederlige unntak, ikke i stor nok grad betjener brukere med store behov, og at det er svakt samsvar mellom brukernes behov og den mengde tjeneste de mottar. Hjemmetjenesten har nesten ikke brukere med store behov, og har tilstrekkelige økonomiske ressurser for å kunne beholde brukerne i ordinær bolig lenger enn det som er praksis i dag. Effektivitet i psykiatrien er ikke vurdert på grunn av mangel på dokumentasjon.

12 Sykehjemmet har noe lettere brukere i dag enn for kort tid tilbake da det også var overbelegg. Effektiviteten svekkes når nåløyet for å få en langtidsplass åpnes for mye, og det er det som er skjedd den senere tiden. Tunge brukere har falt fra, og ledige plasser er tildelt brukere som er lette/middels tunge. Det innebærer at dagens bemanning har ledig kapasitet. Produktiviteten henger sammen med mengde ressurser som er stilt til rådighet og den mengde oppgaver som utføres, ansikt til ansikt (ATA) med brukerne. Alt i alt har omsorgstjenesten i Tolga godt med ressurser i forhold til den mengde oppgaver de utfører. Produktiviteten varierer, alle har noe å gå på. Hjemmetjenesten og sykehjemmet leverer 70-75 % av det de har kapasitet til. Psykiatrien har tilfredsstillende produktivitet når en korrigerer lønnsutgiftene for 30% stilling for helsesøster. Hun betjener barn/unge som ikke telles med i dette materialet. Resultatet er basert på manuell telling av timer/uke som ytes brukerne (42,1 timer) 2.6.1 Økonomiske virkninger av produktivitets- og effektivitetstap Vi ser her på forskjellen mellom de kostnader Tolga kommune faktisk har, og hvor mye ressurser en kunne greid seg med en tenkt situasjon der effektiviteten og produktiviteten var 100% på alle punkter. Økonomisk virkning kan altså ha to årsaker: for åpent nåløye/mer tjenester enn strengt tatt nødvendig og/eller høye produksjonskostnader Grafen nedenfor illustrerer hvordan dette virker for hjemmetjenesten inklusive psykiatrien og HDO. Vi har valgt å slå disse sammen fordi er uklare grenser mellom hjemmetjenesten og HDO (felles turnus), samt at vi savner noen detaljer om psykiatrien. Ved å benytte totaltallene unngår vi statistiske uønskede tilfeldigheter. Hjemmetjenesten inkl psykiatri og HDO -årskostnader (lønn) pr bruker etter grad av funksjonstap. Hjtj alle kommuner (n=24 940) Hjtj Tolga 101578 71185 66996 43452 132582 122201 288907 214681 Totalt Lette f.tap Middels f.tap Tunge f.tap Totalt sett er produksjonskostnadene ca kr 30.000,- høyere pr bruker.

13 I den lette gruppen er kostnadene om lag kr 23.500 høyere i Tolga. Der er det mange brukere og utslaget blir stort for totalen. Middels brukere mottar tjenester som ligger om lag kr 10.000,- lavere pr bruker enn de vi sammenlikner med. Også tunge brukere er mindre kostnadskrevende i Tolga enn hos de vi sammenlikner med. For hjemmetjenesten inklusive HDO er den økonomiske virkningen av tapet om lag 1,4 mill kr pr år, tilsvarende om lag 2,9 årsverk knyttet til brukere med lette funksjonstap. Med dette menes at dersom Tolga hadde et nåløye og produksjonskostnader til disse brukerne (i alt 47) på linje med gjennomsnittet av kommuner i det utvalg kommuner vi undersøkte for KS ville tjenesten kunnet greie seg med 2,9 årsverk mindre bemanning. Dette representerer en omstillingsmulighet framover. Men hjemmetjenesten har allerede startet denne omstillingen ved at den yter en stor mengde tjenester til også middels og tunge brukere. Disse er kostnadsregnet til 0,53 mill kr. Netto tap er dermed 0,94 mill kr. Feilmarginer i dette tilsier at en regner et minimum på 0,7 mill kr og et maksimum på 1,1 mill kr. For sykehjemmet er virkningen knyttet til lettere brukere og høy bemanning. 3-4 brukere kunne trolig hatt nytte av tilbud i heldøgns omsorgsbolig med betydelig lavere kostnader, forskjellen utgjør om lag 0,4 mill pr bruker. Til sammen utgjør dette om lag 1,2 1,6 mill kr. Når belegget over tid endres til å bli mer krevende vil dette tendere til å jevnes ut. 2.7 Framskrivninger av befolkning og kostnader Framskrivning av kostnader gjøres ved å sette framtidas befolkning inn i dagens situasjon, og forutsetter at pleietyngde, brukerbehov, praksis for tildeling av tjenester med videre blir likt som nå i alle aldersgrupper i framtida. Vi forutsetter også uendret effektivitet og produktivitet. Befolkningen vil utvikle seg slik i henhold til SSB s alternativ MMMM: (Det forutsettes middels utvikling på alle de 4 faktorene fruktbarhet, levealder, innenlandsk mobilitet og netto innvandring). Aldersgr/år 2011 2015 2020 2030 %-endring 2011-2030 0-66 år 1365 1296 1205 1091-20,1 % 67-79 år 176 190 218 259 47,2 % 80 år og over 111 97 92 107-3,6% Sum 1652 1583 1515 1457-11,8 % Tolga får befolkningsnedgang på 11,8% fram til 2030, og det skjer jevnt i hele perioden. Dette skjuler underliggende forskjeller i ulike årsgrupper. Antall innbyggere i skole og yrkesaktiv alder går ned med 20,1%, fra 1365 til 1091 fram ti 2030. Antallet som når pensjonsalder i gruppe 67-79 år øker kraftig, fra 176 til 259 i 2030, jevn økning hele veien. Antallet over 80 år går ned med 19 (17%) fram til 2020 for så å øke med 15 (16%) igjen fra 2020 fram til 2030. Den sterke veksten 67-79 år blir først og fremst en utfordring fordi mange av disse vil utvikle behov for hjemmetjenester. Pr i dag utgjør gruppen knappe 10% av alle brukere i ordinær hjemmetjeneste, men om vi legger til at de fleste psykiatriens brukere også er i denne gruppen blir andelen 37%. Dette tallet må altså påregnes å vokse kraftig som følge av befolkningsutviklingen. Mange av de nye i gruppen vil ta med psykiske plager inn i alderdommen, og erfaring viser at dette vil kreve mye av tjenestene i form av å dekke

14 både psykiatri og geriatri. Det er svært viktig at hjemmetjenestene forbereder seg på dette; hjemmetjenesten må videreutvikles til å bli robust på mange felt, og ikke minst få en tettest mulig integrering med psykiatrien som i dag er organisert utenfor omsorgstjenestene. Gruppene over 80 år vil utvikle seg slik at presset mot sykehjem fra denne gruppen vil avta betydelig fram til 2020. Dette får konsekvenser for sykehjem og for så vidt HDO på en slik måte at kapasitet bør planlegges for bruk i et bredere perspektiv enn i dag. Samhandlingsreformen er stikkord, blant annet med konsekvenser for tidlig utskrivning av pasienter fra sykehus, KOLS, kreft og psykiatri-pasienter som skal prioriteres. Mange av disse vil etterspørre døgntjenester som en bør planlegge å gi innen dagens kapasitet i HDO og sykehjem, gjerne med prioritet på korttidsopphold. 2.7.1 Hjemmetjenesten Også her ser vi på samlet virkning for ordinære hjemmetjenester, psykiatri og HDO for å unngå uønskede effekter av oppsplitting av tallmateriale som i utgangspunktet er lite. Kostnadsutvikling i hjemmetjenesten, psykiatri og HDO, 2010-2030. Mill kr pr år, 2010-priser 1,15 År 2015 År -0,09 2020 År 2030-0,33 Hjemmetjenestene, psykiatri og HDO får en generell lettelse i utgifter som følge av den samlede nedgang i befolkning. Men dette oppveies av sterk økning i aldersgruppen 67-79 år. Denne gruppen vil øke med 47% fram til 2030, og det er altså her kostnadsveksten i all hovedsak vil komme. 2.7.2 Sykehjem Behov for sykehjemsplasser reduseres fra dagens 20 til 17 i 2020 og 19 i 2030. Basert på dagens KOSTRA-tall for sykehjemsutgifter i Tolga (2009) vil utgiftene reduseres med 2,2 mill kr fram til 2020 og 0,7 fram til 2030.

15 2.8 Oppsummering og anbefalinger Økonomisk oppsummeres omstillingspotensialet slik: Effekt i mill 2009-kr Tiltak Lavt alt. Høyt alt. Merknad Totalt 4,43 5,23 Linje 1-4 nedenfor Bedre effektivitet og produktivitet i 1 hjemmetjenesten, inkl psykiatri og HDO 0,7 1,1 Høye enhetskostnader og nåløye. 2 Reduserte behov fram til 2015 0,33 0,33 Befolkningsutvikling 3 Effektivitet i sykehjem 1,2 1,6 Noen brukere kan greie seg med HDO 4 Antall plasser i sykehjem fram til 2020 2,2 2,2 Redusert antall plasser, befolkningsutv. Det vises til foregående avsnitt der produktivitet og effektivitet er belyst. Tabellen oppsummerer effektene av de funn som er gjort. Samlet foreligger det mulighet til å omstille ressursbruk til en verdi av 4,43 5,23 mill kr. Dette utgjør 21,7 26,7% av samlet ressursbruk knyttet til lønn i turnus. Tallene forteller at det er rom for omstilling. Dersom en skulle tenke å redusere de økonomiske rammene for å spare penger er dette mulig dersom en først sørger for endring av praksis for tildeling av tjenester og samtidig organiserer jobben mer produktivt. Tallene representerer altså ikke en sum penger som bare kan fjernes. Snarere skal de tolkes slik at det er muligheter innen dagens rammer til å gjøre tingene annerledes, og at det rom for å gjøre mer for de pengene en allerede har. 2.8.1 Hovedtrekk i strategi videre og Samhandlingsreformen Tolga har en meget god omsorgstjeneste. Dette er det best tenkelige utgangspunkt for å møte en krevende framtid der krav til bærekraftig kommuneøkonomi, steds- og næringsutvikling er store utfordringer. Det blir færre hender å fordele oppgavene på fordi det, ventes nedgang i befolkningen. Samtidig legges det opp til store reformer som får direkte konsekvens for Tolga kommune, særlig knyttet til Samhandlingsreformen. Det påviste omstillingspotensialet på 4-5 mill kr kan møtes på to måter: 1. Enten kan man iverksette tiltak som gjenvinner tapet av produktivitet og effektivitet og redusere bevilgningene gradvis etter som omstillingen gir resultater. 2. Alternativt kan en beholde de økonomiske rammene og samtidig igangsette omstillinger som forbereder kommunen på krevende omstillinger knyttet til kompetanse og kapasitet blant annet som følge av Samhandlingsreformen. 3. Evt kan kombinasjoner av alternativ 1 og 2 velges.

16 Praktiske tiltak for endring: Mulighetene for Tolga er store. Når kapasiteten pr i dag er stor, samtidig som befolkningsutviklingen innebærer redusert press fra de aller eldste, kan Tolga planlegge for alternativ utnytting av kapasitet slik Samhandlingsreformen vil kreve. Tolga kan lykkes med å få en netto gevinst av Samhandlingsreformen ved at nye pålagte oppgaver som for eksempel å ta i mot utskrevne pasienter fra sykehus mot økonomisk refusjon kan gjøres uten at det påfører kommunen kostnader. Men det krever altså bedre husholdering med kapasiteten i dagens drift. Noen konkrete grep: 4. Beholde brukere lengre i hjemmetjenesten og justere nåløyet for å få sykehjem, eventuelt også omsorgsboliger. 5. Planlegge flere lavterskeltilbud til brukergrupper som sannsynligvis vil omfattes av samhandlingsreformen, herunder diabetes, kols, demens, rus med videre. 6. Planlegge for ambulerende nattevakt til hjemmeboende. Dette kan eventuelt gjøres ved en omlegging av nattevaktsordningen ved sykehjemmet. Endringer i drift av heldøgns drift bør ta høyde for krav i Samhandlingsreformen, herunder ønsket kommunal kapasitet til akutt/øyeblikkelig hjelp. Samarbeid med nabokommunene bør overveies. 7. Øke antall boliger og sykehjemsplasser for korttidsopphold. 8. Velferdsteknologi; igangsette et langsiktig løp for innføring av neste generasjon av teknologi, herunder smarthusteknologi, nye sambandsløsninger mellom p/o og brukernes bopel mv. Fortsette raus tildeling av trygghetsalarmer (forrige generasjon velferdsteknologi). 9. Samordne psykiatrien bedre med de øvrige omsorgstjenestene. 10. Innføre tjenestebeskrivelser som blir politisk vedtatte retningslinjer for tildeling av tjenester og som gjøres synlig for befolkningen. 11. Endre praksis (autorisasjonsordning) for endring av IPLOS-opplysninger i journalsystemet færre aktører med bedre kompetanse standardiseringskrav myndighetskrav. 12. Boligpolitikk og omsorgspolitikk. Det er viktig å være i forkant med boligpolitiske grep, slik at folk som ønsker annen bolig på eldre dager ikke må få problemet løst av omsorgstjenesten, noe som innebærer uønsket sammenblanding av omsorgspolitikk og boligpolitikk. Det er estimert behov for om lag 20 boliger som boligpolitisk tiltak. 2.9 Avslutning I det jeg takker for den tillit kommunen har vist ved å tildele oppdraget, rettes en spesiell takk til aktørene i kommunen for godt samarbeid og velvillig assistanse når det var påkrevd. Jeg står til selvsagt til rådighet for spørsmål og avklaringer, samt eventuell støtte til gjennomføring av omstillingene. Tolga kommune ønskes lykke til i det videre arbeid. Rune Devold (Sign)

17 3. DELTJENESTER 3.1 Hjemmetjenesten 3.1.1 Praksis for tildeling av tjenester En robust og effektiv hjemmetjeneste er motoren i omsorgstrappa. Den er fleksibel, har gode muligheter til å variere hjelpen i takt med behovet, den er god i samspill med andre tjenester som for eksempel korttidsopphold, supplerende tjenester som støttekontakt, omsorgslønn osv. Hjemmetjenestens viktige rolle gjør at vi ser nøye på hvordan den fungerer. Figuren nedenfor illustrerer at hjemmetjenestens brukere har et funksjonsnivå på 1,81 på skala 1-5. Det ligger litt i underkant av snittet for de vi sammenlikner med. Tallene gjelder de som har hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie, herunder også psykiatrien. Funksjonsnivå, brukere i ord hjemmetjeneste, kommunesammenlikning 2,41 2,2 2,07 1,95 1,91,881,871,86 1,93 2,02 2,03 1,89 1,98 2,07 1,83 1,75 1,53 1,55 1,55 1,72 1,69 1,79 1,65 1,781,781,87 1,9 1,74 1,81 1,54 1,63 Vi tolker dette slik at nåløyet for å få tjenester er middels sammenliknet med andre kommuner. Noen kommuner har betydelig høyere pleietyngde, andre ligger mye lavere. Kommuner som har høy skår praktiserer annerledes på to måter: de er strengere når behovene er små (en del brukere må vente med å få tjenester), de er mer raus når behovene er store, de beholder brukerne lenger i hjemmetjenesten med forsterkede tilbud før det gis tilbud lenger opp i omsorgstrappa. Tolga ligger altså omtrent midt i dette bildet. Mange kommuner på Tolgas størrelse ligger betydelig lavere enn Tolga, og sliter altså enda mer med å sette et riktig nåløye.

18 Det blir ofte reist spørsmål om det å være raus og tidlig ute med hjelpen kunne være gunstig med sikte på å forebygge økning i behovene. Til det er å si at det kan reises tvil om dette forebygger funksjonssvikt, og om det like gjerne kan forårsake funksjonsavlæring. Beholder vi funksjonsevne ved å utfordres på egenomsorg, eller er det slik at vi beholder funksjonsevne ved at andre hjelper til og tar over oppgaven for oss? Når en tildeler timetjenester leveres tjenesten som 1:1-tjeneste. En bør tenke gjennom om det er effektivt og kostnadseffektivt å velge en slik tjenesteform framfor å trekke brukerne inn i andre former for lavterskeltilbud der flere mottar tjenesten sammen i grupper. Kostnadene knyttet til å levere 1 time 1:1-tjeneste pr uke utgjør mellom 15.000 og 25.000 kroner/år (alt etter type tjeneste), og en bør gjøre en kritisk vurdering av om disse pengene kan brukes til forebyggende formål på en mer effektiv måte, helt eller delvis. Mange typer lavterskeltilbud i gruppe kan erstatte 1:1-tjenester på en effektiv måte og utsette behovet for 1:1-tjenester. Tolga har en tildeling av tjenester som vises i tabellen den viser gjennomsnittlig antall timer pr uke pr bruker: Tolga Funksjonsnivå (pleietyngde) 16 grupper Hjemmetjeneste 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Antall brukere og timer/uke 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Deltjeneste Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall brukere 61 9 11 13 9 5 6 3 3 1 1 Timer/uke Hjemmetjenesten 3,7 1,1 2,0 3,1 3,2 6,2 2,7 4,0 6,6 32,0 2,5 HDO, ekskl renhold 7,5 0,5 1,3 5,7 2,9 7,2 14,3 2,7 16,1 22,7 HDO er tatt med for sammenlikning. Når funksjonstapet er lite, som i gruppe 1, er nivået på tjenestene 1,1 time/uke. Når det øker ytterligere litt, gruppe 2, fordobles nesten tilbudet. 2 bruker i HDO i gruppe 3 og 5 har mindre tilbud enn tilsvarende grupper i hjemmetjenesten for øvrig. Dette kan skyldes bedre tilpasset bolig, men det er ikke undersøkt. 3.1.2 Effektivitet - sammenlikning med andre kommuner Når vi sammenlikner Tolga med kommuner som ble undersøkt for KS 1 og andre undersøkte kommuner vises følgende figur som forteller noe om hvor mange timer tjeneste en kan forvente å få tjenester i form av hjemmehjelp/hjemmesykepleie i Tolga, sammenliknet med andre kommuner: 1 Kostnadsbilder i pleie- og omsorg. Rapport til KS 2006, Rune Devold AS og RO

19 Praksis for tildeling av tjenester. Hjemmetjenester (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) Rune Devold - Styringsdata for omsorg 10 De brukerne som har de letteste funksjonstapene (gruppe 1) mottar 1,1 timer/uke. I gruppe 2 er tallet 2,0, KS-utvalget har 1,7. Tolga ligger over KS-utvalgets snitt opp til og med gruppe 5. En bruker i gruppe 10 trekker store ressurser. Dette er i og for seg positivt, hjemmetjenesten klarer å gi et tilbud som absolutt kan konkurrere med sykehjem fordi brukeren selv ønsker det. Tolga har ikke brukere i gruppe 12-16, mens KS-utvalget yter fra 15 20,6 timer pr uke til disse gruppene. Effektivitetskravet ligger i at kapasiteten er riktig i forhold til brukernes behov, og dernest at den blir brukt riktig. I Tolga ser vi at det er overkapasitet, jfr senere avsnitt om produktivitet. Det er mulig å produsere mer tjenester enn det som skjer pr i dag. For hjemmetjenesten er dette ikke kritisk. Snarere tvert i mot; det er viktig at det nettopp er god kapasitet i den viktigste motoren i systemet. Derimot er det kritisk at kapasiteten ikke benyttes fullt ut til å tilby forsterkede tjenester til brukere som trenger det. Det alternativet som ser ut til å velges for disse brukerne er at søker og innvilges omsorgsbolig eller sykehjem i stedet. Konsekvensene av dette er mange: Lav kapasitetsutnyttelse fører til svak produktivitet, se avsnitt nedenfor Når alle omsorgsboliger er opptatt er det ikke plass til de som utvikler middels og store behov og som ikke kan betjenes i eget hjem. Eneste alternativ for disse er sykehjem, selv om forsterket hjemmetjeneste eller omsorgsbolig ville vært mest passende. Kostnadskonsekvensene av dette er meget store, fordi det slår ut i hele omsorgstrappa. Brukerne og folk flest befester en forventning om at nåløyet for å få tjenester i ulike trinn i trappa er åpent. I sum øker presset på sykehjem som det absolutt mest ressurskrevende tilbudet. Ett aktuelt tiltak som bør vurderes for å utløse lyst til å bo hjemme lenger vil være ambulerende nattevakter. Det er økonomisk og personellmessig kapasitet allerede i dag til å iverksette et slikt tiltak.

20 3.2 HDO Tolga har 10 boliger tilknyttet sykehjemmet, det er registrert 11 beboere (et ektepar deler). Tjenestene ytes fra en felles turnus for hjemmetjenesten etter individuell vurdering. I tillegg har beboerne et gratis tilbud på rengjøring av fellesareal fra en felles renholdstjeneste med sykehjemmet. Dette tilbudet skulle strengt tatt vært en betalingstjeneste i form av hjemmehjelp (praktisk bistand). Boligene leies ut, og alle tjenester skal ytes etter enkeltvedtak. Dette bør rettes opp. I økonomioversikten er det estimert at renholdskostnadene (lønn) utgjør kr 112.000,-. For enkelhets skyld estimeres at dette gir rom for 9-10 timer tjenester pr uke, altså om lag 1 time pr bruker/leilighet. I tillegg har boligene nattevaktstjenester fra sykehjemmet slik at boligene har alarm. Avstanden er kort, og hjelp på natt er tilgjengelig med god margin til en generelt krav om maximum 10 minutters tilkallingstid. Når kostnadene for HDO skal beregnes må halvparten av nattevaktskostnadene på sykehjemmet føres på HDO. Tildeling av tjenester til brukerne i HDO går fram av tabellen. I tillegg til det som vedtatt i enkeltvedtak kommer altså om lag 1 time/uke pr bruker i alle grupper vedrørende rengjøring av fellesareal. Tolga Funksjonsnivå (pleietyngde) 16 grupper Hjemmetjeneste 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Antall brukere - timer/uke 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Deltjeneste HDO Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall brukere 11 1 1 2 2 1 1 1 1 1 Tildelt tjeneste t/u 7,5 0,5 1,3 5,7 2,9 7,2 14,3 2,7 16,1 22,7 Renhold (t/u) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3,3 2,4 Heldøgns boliger for eldre (HDO) 3,5 3,4 3,0 2,9 2,9 2,8 2,8 2,8 2,5 2,5 2,1 2,1 Tildeling av boliger er gjennomgående effektiv, fordi vi ser at mange brukere har midlere eller store funksjonstap det er riktig bruk avboligene. Det er imidlertid et visst innslag av brukere med veldig små behov (gruppe 1-5), det trekker effektiviteten litt ned. 1,7 1,0 0 0 0 Rune Devold - Styringsdata for omsorg 12 Sammenlikning med andre kommuner vises i figuren. Tolga har et gjennomsnittlig funksjonsnivå på 3,0. Dette er tilfredsstillende alt tatt i betraktning. Mange kommuner sliter med alt for åpent nåløye ved tildeling av boliger, og har betydelige effektivitetstap.

21 3.3 Sykehjem Brukerne i Tolga sykehjem har denne sammensetningen etter funksjonsnivå: Tolga Funksjonsnivå (pleietyngde) 16 grupper Sykehjem 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Antall brukere 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall brukere 20 1 2 2 2 5 4 4 I alt er det 20 brukere, hvorav 2 var på korttidsopphold på registreringstidspunktet. Det er som vi ser et visst innslag av brukere med små og middels funksjonstap. Det kan være gode grunner til at disse har sykehjemsplass dersom det er et betydelig innslag av demens (kognitiv svikt) i kombinasjon med at de fysisk spreke. De enkelte brukerne er ikke undersøkt hver for seg, men sykehjemmet har en middels skår for samlet grad av kognitiv svikt hos brukerne sammenliknet med andre kommuner. Funksjonsnivå i sykehjem, alle brukere 4,46 4,194,21 4,06 4,13 4 3,74 3,85 3,91 3,7 4,23,78 3,85 3,94 4,07 3,72 3,64 3,52 3,56 3,6 3,73 3,31 3,24 3,25 Sammenliknet med andre kommuner ligger funksjonsnivået i Tolga noe lavere enn ønsket nivå på 4, jfr horisontal markering i figuren. Brukersammensetningen i Tolga har endret seg mye den senere tid. Noen brukere med stor funksjonssvikt er falt fra, og plassene er tildelt nye brukere som har mindre behov. Det vises til drøfting av dette under avsnittet om effektivitet. 3.4 Effektivitet Det vises til avsnittene ovenfor om hjemmetjenester, HDO og sykehjem. Den økonomiske virkningen av eventuelle effektivitetstap måles ved å beregne differansen mellom faktisk tjenestetilbud og det alternative tilbudet som er det som gjennomsnittlig ytes i kommuner som ble undersøkt for KS. Hjemmetjenesten vurderes sammen med HDO på grunn av at de drives gjennom felles turnus, hvilket i utgangspunktet er svært positivt. For hjemmetjenesten inklusive HDO er den økonomiske virkningen av tapet om lag 1,4 mill kr pr år, tilsvarende om lag 2,9 årsverk knyttet til brukere med lette funksjonstap.

22 Med dette menes at dersom Tolga hadde et nåløye og produksjonskostnader til disse brukerne (i alt 47) på linje med gjennomsnittet av kommuner i det utvalg kommuner vi undersøkte for KS ville tjenesten kunnet greie seg med 2,9 årsverk mindre bemanning. Dette representerer en omstillingsmulighet framover. Men hjemmetjenesten har allerede startet denne omstillingen ved at den yter en stor mengde tjenester til også middels og tunge brukere. Disse er kostnadsregnet til 0,53 mill kr. Netto tap er dermed 0,94 mill kr. Feilmarginer i dette tilsier at en regner et minimum på 0,7 mill kr og et maksimum på 1,1 mill kr. Et scenario: de to HDO-boligene som er tildelt brukere med små funksjonstap kunne vært tildelt brukere som har fått sykehjemsplass. Dette ville gitt mulighet til bruk av ledige ressurser i hjemmetjenesten og samtidig utløst ledig kapasitet ved sykehjemmet til korttidsopphold og tilbud som en planlegger for Samhandlingsreformen. Den økonomiske virkningen av et slikt scenario ville hatt en verdi på om lag ¾ - 1 mill kr avhengig av brukernes funksjonsevne, fordi tjenester som ytes i HDO er mer ressurseffektiv og fordi fristilling av plasser i sykehjem åpner for å kunne yte tjenester som ellers ville krevd ekstrabevilgninger. 3.5 Produktivitet I dette avsnittet vurderes om Tolgas omsorgstjeneste har riktig mengde ressurser i forhold til de oppgavene de skal løse. 3.5.1 Produktivitet grunnlag for beregninger Tallgrunnlag for produktivitet Alle tall er bearbeidet av virksomhetsleder i samarbeid med sine folk og ekstern konsulent. Vi benytter regnskapet for 2010 og produksjonen pr mars 2011 som grunnlag for å beregne produktivitet. Dette medfører en viss feilkilde, da produksjonen pr mars 2011 kan være forskjellig fra det gjennomsnittlige året før som vi altså har regnskapstall for. Vi er kjent med at det har vært et visst frafall av tyngre brukere etter nyttår. Alt i alt tas høyde for dette når tallene skal tolkes. Vi benytter følgende regnskapsoversikt for 2010. Tall i hele 1000-kr, de gjelder lønnsutgifter for turnus og tjenester som gjelder direkte tjenesteyting, iberegnet alle tillegg og overtid, alle sosiale utgifter osv. Ansvarskode i økonomisystemet Lønnsutgifter i turnus, fratrukket sykelønnsrefusjon Tolga 19677 Hjemmetjenester 7992 Hjemmesykepl, inkl omsorgsbol 3810 6275 Renholder, fellesareal omsbolig 3810 112 Hjemmehjelpere 3800 863 Psykiatri, fratrukket 30% helsesøster 3450 742

23 Sykehjem 11685 Sykehjem, turnus 3830 11024 Renholdere 3830 661 Renholdere fellesareal i omsorgsboliger er å regne som praktisk bistand (hjemmehjelp) til beoerne. Strengt tatt skal dette ytes som betalingstjeneste etter enkeltvedtak over for hver beboer. Det er gjort et estimat som fordeler renholderutgiftene mellom sykehjem og omsorgsboliger. Tidsbruk til renhold i omsorgsboligene er estimert til 10 timer/uke. Psykiatrien har lønnsutgifter fratrukket sykelønn på kr 892.000,-. 30% stilling som helsesøster inngår i dette beløpet, men hennes produksjon inngår ikke vårt datagrunnlag for produksjon. Vi trekker derfor ut denne stillingen fra lønnsutgiftene, estimat kr 150.000,- trekkes ut. Samlet ramme for produktivitetsmåling i hjemmetjenesten totalt sett er dermed kr 7.992.000,-. For sykehjemmet er rammen på kr 11.685.000,-, inklusive 2 nattevakter og renholdere som er estimert til å utgjøre kr 661.000,-. Annen tidsbruk som inngår i produktivitetsberegningen I tillegg til registrert tid til tjenester som ytes direkte til brukerne ( ansikt til ansikt, ASA) går det med tid til andre målbare formål. Disse framgår av tabellen. Tekst Timer/uke Sum tid 179,1 Reisetid, sum for alle tjenester 52,1 Utrykning trygghetsalarmer 4 Timer uregistrert, 1 bruker i hjemmetjenesten 1,5 Estimat direkte brukertid i psykiatrien 41,5 Estimat tid renhold i omsorgsboliger 10 HMS-tid i sykehjem 70 Reisetid er beregnet for et helt år basert på avlest kilometerstand på leasingbiler samt bilgodtgjørelse til arbeidstakere som har brukt privatbil i tjenesten. Sum KM KM med kommunal bil/ leasingbil KM kjørt med privatbil (jfr lønnsutbet/kjøregodtgjørelse) Hjemmetjenester, ekskl matombr 108308 80165 28143 10 Hjemmesykepl 85492 80165 5327 10 Hjemmehjelp 10861 10861 11 Psykiatri 11955 11955