Handlingsplan mot barnefattigdom. Arkivsaknr: 11/1137 Jnr.: Arkiv Saksbehandler 12/8811 K1-026, NAVN- NAV

Handlingsplan mot barnefattigdom Arkivsaknr: 11/1137 Jnr.: Arkiv Saksbehandler 12/8811 K1-026, NAVN- NAV Erling Rønnekleiv Forvaltn. organ: Dato Sak nr. Midt-Telemarkrådet 08.06.2012 027/12 Vedtak: Midt-Telemarkrådet oversender forslag til tiltak mot barnefattigdom til kommunane for bruk i kommunane sitt vidare arbeid på dette området. MTR-027/12 Vedtak: Midt-Telemarkrådet oversender forslag til tiltak mot barnefattigdom til kommunane for bruk i kommunane sitt vidare arbeid på dette området. Kopi av saksutredning med vedtak sendes: Dokumenter i saken: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 3 U 17.02.2012 Bø Kommune; Nome Kommune; Sauherad kommune Oversendelse av prosjektspesifikasjon tiltaksplan mot barnefattigdom Øvrige dokumenter i saken er tilgjengelige ved servicekontoret i rådhuset. Sammendrag I Midt-Telemark er det mange barn som lever i husholdninger med lavinntekt. Andelen har økt fra 2000 til 2010: i Nome kommune fra 5,3 % til 13,2 %, i Bø kommune fra 5,8 % til 10,4 % og i Sauherad kommune fra 4,6 % til 19,7 % i. Dette er alvorlig for Midt-

Telemarkregionen og tallene forteller at det er store forskjeller i samfunnet vårt. Lavinntekt er i seg selv ikke bekymringsfullt dersom familiene har fokus på å dele gode opplevelser sammen, ha gode læringsbetingelser i hjemmet som nok søvn, sunn mat, minst tre måltider om dagen, tilgang til bøker og PC, og fokus på at barna skal få delta i et minimum av aktiviteter på fritiden. Sjelden er lavinntekt alene en årsak til at mange barn ikke opplever dette, men derimot opplever å bli ekskludert og ikke ha de samme muligheter som andre barn. Av den grunn må vi se etter flere årsaker til at barn faller utenfor og vi må jobbe tverrfaglig for å fange opp de barna som opplever sosial eksklusjon. Vi har sett etter flere faktorer som kan forklare hvorfor regionen har høy andel lavinntektshusholdninger med barn, som: inntektsnivå, utdanningsnivå, uføregrad i aldergruppen 18 49 år, arbeidsledighet, sosialhjelpsmottakere og grad av integrering av innvandrere i samfunnet. Tallene viser at kommunene i Midt-Telemark har noe ulike utfordringer på disse områdene, men generelt kan man si at andelen med de laveste inntektene er over landsgjennomsnittet og andelen med de høyeste inntektene er under landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået ligger et stykke under landsgjennomsnittet for Telemark generelt og for Nome og Sauherad, mens Bø har en andel over landsgjennomsnittet. Frafall fra videregående opplæring ligger på nivå med resten av landet. Når det gjelder uføregrad i aldersgruppen 18 49 år, og sosialutgifter blant unge i regionen, så viser tallene store negative avvik i forhold til landsgjennomsnittet. Andel barn som er i tiltak i barnevernet er også over landsgjennomsittet. Andel enslige forsørgere ligger i Bø og Sauherad over landsgjennomsnittet. Når det gjelder integrering har alle tre kommuner høyere andel innvandrerbefolkning enn landsgjennomsnittet, slik mange kommuner som regnes som noe sentrale har. Boligsituasjonen og sysselsettingsnivået blant bosatte flyktninger viser at det er vanskelig å komme seg inn i disse markedene, da det er få som eier egen bolig og det er høyere arbeidsledighet blant innvandrere med ikke-vestlig familiebakgrunn enn blant befolkningen forøvrig. Det er vanskeligere å eie egen bolig dersom en ikke har fast jobb. Vi vet at barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt selv har en risiko for å komme i samme situasjon senere i livet. I samfunn som har høy andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og i tillegg har en negativ befolkningsutvikling, er det nødvendig at kommunene jobber både forebyggende og avhjelpende samtidig. Det er to faktorer alle som har vært involvert i planprosessen peker på som svært viktig forebyggende arbeid: for det første at kommunene etablerer et godt familieveiledertilbud. Et godt familieveiledertilbud kan også virke avhjelpende i forhold til denne problematikken. For det andre at kommunens tjenesteapparat samordner sine tjenester slik at familier som trenger hjelp blir sett fra flere faginstanser samtidig. Samordning av tjenester sammen med målsetting om økt inkludering i samfunnet kan bidra til å hjelpe mange familier som sliter, enten med økonomi eller helse eller begge deler. Mange familier vet ikke hvilke rettigheter eller muligheter de har, og mange familier trenger veiledning ift å ruste barna sine til å bli delaktige i alle sider av samfunnslivet. Flere av de offentlige tjenesteyterne som jobber med målgruppen melder at det er mange unge mennesker som faller utenfor og sliter psykisk med det. De kunne tenke seg at det eksisterte bedre fritidstilbud til denne gruppen, det samme gjelder for enslige mindreårige flyktninger som opplever at det er vanskelig å bli integrert i det norske majoritetssamfunnet. Tiltakene som denne planen foreslår skal virke både forebyggende og avhjelpende, i tråd med hva som er intensjonen med planen. n for tiltakene er både barn, unge, familier og det kommunale tjenesteapparatet. Planen foreslår at kommunene har som målsetting at: alle barn skal ha tilbud om minst ett organisert fritidstilbud i året. I tillegg kommer tiltak som

utstyrsbank og åpent hus for ungdommer tiltak som i høy grad bør ses i sammenheng. Stort fokus på sosiale aktiviteter for barn og unge kan være en nøkkel for at barna selv skal rustes til å bryte en vond sirkel. Faktiske opplysninger

DEL I ORGANISERING AV PLANARBEIDET Arbeidet med tiltaksplanen har vært organisert som et interkommunalt prosjekt og det har vært tilsatt en prosjektleder i 100 % stilling fra 1. november 2011 til 1. februar 2012, og 80 % stilling fra 1. februar 2012 til 1. juni 2012. Tiltaksplanen er utarbeidet som én plan, men legges enkeltvis fram for hvert kommunestyre. Tiltaksplanens mandat er å foreslå og prioritere en rekke tiltak som har som formål å forebygge og dempe effekten av husholdningenes lavinntekt. Tiltaksforslagene skal i hovedsak formuleres slik at de kan implementeres i kommunens øvrige utviklingsplaner, men planen skal også danne grunnlag for å søke nye midler til bekjempelse av barnefattigdom med søknadsfrist 1. februar 2013. Prosjektet er organisert med en prosjektgruppe som har bestått av Arne Morten Berntzen fra NAV Bø, Elin Gulliksen Lunden fra MT barnevern, Unni Lunde Stub Jakobsen fra MT PPT, Jorunn Verpe fra Nome/Bø helsestasjon, John Anton Graff fra Bø ungdomsskule, Tone Sissel Kise fra Flyktningtjenesten i Sauherad, Arild Opedal fra Psykiatritjenesten i Nome, og Hans Aaraas fra Oppvekstkontoret i Sauherad. Arbeidet har også involvert tverrfaglige miljøer i alle tre kommunene, samt aktuelle forskere og ressurspersoner i fagfeltet. Referansegruppa består av NAV-kontorene, helsestasjonene, skoletjenesten, kulturkontorene, flyktningtjenesten, psykiatritjenesten, barnehage, ungdomsråd, boligkontor, Fylkesmannen, forskere fra Telemarksforskning og prosjektleder i skoleprosjektet Ny Giv fra TFK. Idrettslagene og Røde Kors er aktuelle tiltaks- og aktivitetsorganisasjoner som også er tatt med i prosessarbeidet. I referansegruppa sitter også en representant for målgruppa. Prosjektleder har fulgt PLPmetodikk (prosjektlederprosessen) og leverte i januar prosjektskissen som var avslutningen på forstudiet. Tiltaksplanen leveres til administrasjonen i hver kommune 1. juni 2012 og er avslutningen på forprosjektet. I hovedprosjektet skal tiltakene politisk behandles og prioriteres, så settes i verk. Aktiviteter i prosjektperioden Prosjektleder har gjennomført en rekke prosjektaktiviteter i prosjektperioden. I desember ble det innkalt til en idémyldring for referansegruppa i de tre kommunene. Idémyldringa la grunnlaget for tiltaksplanens definisjon av målgruppe og målsetting. Prosjektleder har vært på en rekke prosessmøter med referansegruppemedlemmene i de tre kommunene. Disse prosessmøtene har foregått enkeltvis. Prosjektleder har gjennomført et fire-dagers PLP-kurs. Prosjektgruppa har hatt seks arbeidsmøter. Prosjektleder har i samarbeid med rådmann i Bø og prosjektansvarlig Erling Rønnekleiv gått inn for å skrive en FoU-søknad til Oslofjordfondet høsten 2012. FoU-midlene skal i første omgang gå til et kvalifiseringsprosjekt med mulighet for å søke midler til et hovedprosjekt. Forskningsområdet skal være å forsøke å avdekke hvorfor kommunene i Midt-Telemark kommer dårlig ut på fattigdomsstatistikken, og i et mulig hovedprosjekt å forske på hvilke muligheter regionen har til å endre kursen. Telemarksforsking har takket ja til å være FoU-partner til Midt- Telemarkrådet. Prosjektleder inviterte i mars initiativtaker Ann Kristin Bekkevold fra Opplevelseskortet til et mini-seminar om konseptet som hun har utarbeidet. Flere representanter fra alle tre kommuner stilte seg positivt til konseptet, og vil være med på å anbefale tiltaket i tiltaksplanen. I februar innkalte prosjektleder alle flyktningtjenestene i Midt-Telemark til et arbeidsmøte der vi kom frem til felles utfordringer. Prosjektet har også fått redaksjonell omtale i begge fylkesavisene og Bø Blad.

DEL II ERFARINGER OG ANBEFALINGER FRA ANDRE KOMMUNER Fafo leverte i 2009 en evaluering som bygger på årlige rapporter fra 62 kommuner og bydeler som mottok midler til bekjempelse av barnefattigdom i årene 2006-2008. Rapporten gir klare råd og anbefalinger med hensyn til utforming av tiltak: Samtlige av informantene gir uttrykk for at det tok for lang tid fra kommunen fikk midler til tiltakene ble iverksatt. I mange tilfeller henger dette sammen med at det har tatt tid å kartlegge hvem som er målgruppa, hvilke tiltak som allerede finnes, hvilke instanser som bør involveres, og hva som vil være den mest hensiktsmessige bruken av midlene. I kommuner som allerede hadde et fokus på denne målgruppa, fantes det i mange tilfeller en plattform å bygge videre på. 1. Tiltakene bør være enkelt utformet og lette å igangsette. 2. Tilskuddsordninger bør ses i sammenheng med, og utlyses sammen med andre tilskuddsordninger. Da blir det enklere å rapportere. 3. Tiltakene bør rette seg mot økt sosial inkludering og økt mestringskompetanse, siden slike tiltak gir barn og unge anledning til å delta på viktige sosiale arenaer. 4. Søknad om midler bør være politisk behandlet. 5. Det bør gjøres offentlig kjent at kommunen har mottatt tilskudd. 6. Arbeidet bør starte med en nærmere avgrensning av risikogrupper lokalt, som grunnlag for en bedre målretting av tiltakene. 1. Kommunene bør spesifisere konkrete målsettinger for arbeidet sitt, slik at fattigdomsarbeidet blir mer forpliktende for ulike kommunale aktører. Rapporten gir også en viktig oversikt over hvilke tiltak (grovt kategorisert) kommunene har satset på det første året, og hvilke tiltak som økte eller minket i omfang de neste årene. Dette kan være en indikator på hvilke tiltak som ble vurdert å være mest hensiktsmessige. 1. Tiltak som skal fremme aktivitet blant barn og unge 30 % første året, 25-23 % de neste årene, for eksempel sommerleire og ridekurs 2. Aktiviteter og ferieopplevelser for hele familien 5 % første året, 18-15 % de neste årene, for eksempel gardsopphold 3. Kompetansehevende tiltak for barn, unge og foreldre mellom 15-19 % i perioden, for eksempel leksehjelp, hjelp for ungdom til jobbsøking 4. Utstyr 9 % så 14-15 %, for eksempel utstyrsbanker i skolen 5. Direkte tilskudd til familier 19 % første året 6-9 % de neste årene, for eksempel dekking av egenandeler, kontingenter 6. Jobbtilbud til ungdom 4 % det første året, så 8 5 %, for eksempel kvalifisering gjennom sommerjobber/helgejobber 7. Kompetanseheving i kommunen 8. Annet ii Med hensyn til måloppnåelse og suksesskriterier har fire spørsmål vært sentrale i evalueringen, og disse kan være nyttige å ta med seg når man skal evaluere egne tiltak i Midt- Telemarkregionen.

1. Deltakelse på lik linje med andre. Har satsingen bidratt til å skape anledninger til at utvalgte grupper med barn og unge i områder med store levekårsulemper har kunnet delta på lik linje med andre? (Undersøkelsen kunne dessverre ikke gi svar på dette, siden ingen brukere ble spurt.) 2. Motvirke marginalisering, sosial isolasjon og reproduksjon av fattigdom Her konkluderes det i evalueringen med at tiltakene kan bidra indirekte til å hindre reproduksjon av fattigdom. 3. Har kommunene nådd sine egne mål? Om lag halvparten av kommunene og bydelene i evalueringen opplever at de har nådd sine mål. Men mange av kommunene mener de har nådd målgruppa. 4. Er noen av tiltakene mer funksjonelle enn andre? Evalueringen påpeker at det er vanskelig å konkludere på dette punktet, men det viktigste er at tiltakene målrettes mot å gi barn og unge fra fattige familier anledning til å delta, og anledning til å øke sin mestringskompetanse iii. DEL III HVA ER FATTIGDOM I NORGE? Mens man i andre deler av verden operer med absolutt fattigdomsbegrep, opererer man i Vesten og i Norge med et relativt fattigdomsbegrep. Det henger sammen med at vi har en velferdsstat som skal sørge for at alle får sine basisbehov dekket uansett yteevne. Med et relativt fattigdomsmål vil man undersøke hvor store forskjeller det er i et samfunn, og om forskjellene øker. De siste 10 12 årene hvor regjeringene har fokusert på denne problematikken, har forskjellene i Norge økt slik at det er stadig flere som havner under lavinntektsgrensen. Et samfunn med økende forskjeller står i fare for å bli et mer ustabilt samfunn, og mange mennesker lever liv med lavere livskvalitet. Det er flere måter å måle relativ fattigdom på, EU opererer med det strengeste fattigdomsmålet der husholdningen regnes for å ha lavinntekt (fattig) dersom husholdningen har mindre enn 60 % av medianinntekten. Medianinntekten er den inntekten som ligger i midten av alle inntekter, det er like mange som tjener mer som det er de som tjener mindre. Med et relativt fattigdomsbegrep handler fattigdom for barn i Norge bl.a. om grad av deltakelse i fritidsaktiviteter/utstyr, feriemuligheter og tilgang til kulturskole, idrettsaktiviteter/utstyr og ikke minst om helsetilstand. Mange barn opplever total eksklusjon fra organiserte fritidsaktiviteter av den grunn at foreldrene ikke har råd, ikke har bil og/eller ikke har forståelse for viktigheten av å delta. Eksklusjon kan føre til marginalisering. Barn og unge som ikke blir sett er et problem for de det gjelder og et problem for samfunnet. Hva skjer med barn som rammes av lavinntekt? Lavinntekt er i seg selv ikke bekymringsverdig dersom husholdningen har fått dekket sine basisbehov, har fokus på å dele gode opplevelser med barn og unge, stimulere til fysisk aktivitet og til læring/skolearbeid. Men dersom husholdningen sliter med vedvarende lavinntekt er det grunn til bekymring. Manglende deltakelse i samfunnslivet kan føre til eksklusjon og dårlig fysisk og psykisk helse. Barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har risiko for å miste mulighet til å delta på lik linje med andre, og mulighet til utvikling. Fattige barn forteller at en oppvekst uten penger fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel. Forskningen viser også at barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har selv en større risiko for å være arbeidsløs, motta sosialhjelp, ikke fullføre utdanning, eller bli mor som tenåring iv.

Hvilket fokusområde bør en tiltaksplan ha? Tiltaksplanen skal ha fokus på å bedre situasjonen her-og-nå for de barna som er berørt av lavinntekt og sosial eksklusjon, men videre er det helt nødvendig at man ser sammenheng mellom forebyggende tiltak og samfunnsutviklingen i kommunene. Det er viktig å jobbe forbyggende og langsiktig dersom man skal få til en varig endring i samfunnet. Mange fattige barn har enslige forsørgere med begrensede ressurser, mange fattige barn bor i husholdninger med mange søsken, og mange fattige barn bor i husholdninger der foreldre er psykisk eller fysisk ute av stand til selv å ta arbeid. Det er viktig at offentlige tjenester er klar over dette og samordner sine tjenester slik at foreldre kan bruke mest mulig tid og krefter på sine barn. Kommunene kan hjelpe disse familiene gjennom å sørge for at de blir tatt godt vare på av tjenesteapparatet. Dette betyr at tjenestene må samarbeide godt om familiene. Samordning av tjenester hjelper foreldre til å ta vare på barna sine. Videre bør tiltaksplanen ha fokus på å bidra til at barn og unge får delta i sosiale, fysiske og kulturelle aktiviteter på fritiden, at barn og unge deltar i skolehverdagen med gode læringsbetingelser, at kommunene er mer offensive med tanke på boligsosiale tiltak og tilrettelegging av praksisplasser og lærlingplasser i kommunens virksomheter, og ikke minst at fokus på et inkluderende samfunn stadig holdes oppe. Kommunene bør være i front når det gjelder å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv og fritidsliv. Denne tiltaksplanen foreslår at kommunene har som overordnet målsetting at alle barn skal ha tilbud om minst ett organisert fritidstilbud i året, og at alle kommunens virksomheter skal gjøre sitt for å nå denne målsettingen for hvert enkelt barn. En viktig forutsetning for å få dette til er at kommunens virksomheter samordner sine tjenester. HVILKE BARN RAMMES AV FATTIGDOM? Risikoutsatte barn Barn i familier der bare en eller ingen av foreldrene er i arbeid og familien er avhengig av trygdeytelser eller sosialhjelp, barn i familier med mange barn, barn av enslige foreldre, spesielt enslige mødre, og barn i familier med innvandrerbakgrunn er risikoutsatte barn når det gjelder husholdninger som lever med lavinntekt. Noen grupper er spesielt utsatte i den sårbare overgangen til voksenlivet ved fylte 18 år: unge fra lavinntektsfamilier og barn som har vært under omsorg av barnevernet v. Kommunene med høyest andel fattige barn ligger på Østlandet og i sørlige deler av Nord-Norge. Jo mer sentral kommunen er, jo høyere er andelen med lavinntektshusholdninger vi. Dette er i korte drag de statistiske fakta om hvem som i hovedsak rammes av barnefattigdom i Norge i dag. Det er ikke et mål for oss å stigmatisere noen grupper, men å følge opp den forskningen som er gjort på området. Vi ønsker ikke å rette lyset mot hvilke individer som rammes av lavinntekt, men den situasjonen lavinntekt kan sette barn inn i. I denne tiltaksplanen vil vi fokusere på hva lavinntekt kan gjøre med barn og vi vil utrede og anbefale tiltak som kan minske betydningen av lavinntekt for disse barna. Vi vil se på hvilke arenaer barna kan oppleve eksklusjon og hva det kan gjøre med barna. Noen av tiltakene vil rette seg mot enkeltindivider og noen av tiltakene vil ha lavterskelprofil. Barnehagen som arena for inkludering og for marginalisering 89,7 % av alle barn ml. 1 5 år går i barnehage (for aldersgruppen 3-5 år er dekningsgraden 96,5 %) vii. Barnehagen gir barn mulighet for inkludering, deltakelse og vennskap, for mestring og tilegnelse av kunnskap. Barnehagen blir i stadig større grad ansett for å være en viktig strategisk institusjon for å forebygge senere problemer og for å ujevne sosiale forskjeller. På den annen side kan barnehage og skole også være arenaer som forsterker

marginaliseringsprosesser gjennom synliggjøring og markering av ulikhet i sosioøkonomisk status og kunnskapsnivå. Forskning viser at kvalitet er en avgjørende faktor for hvorvidt en gitt form for barnepass har de ønskede effektene på barns kognitive og ikke-kognitive ferdigheter viii. Undersøkelsen til Mogstad og Rege fra 2009 konkluderer med at førskoleordninger med et fokus på læring, høyt kvalifiserte førskolelærere og få barn per lærer ser ut til å ha størst effekt på dette området. Økt ulikhet i skolen En undersøkelse fra 2004 ix viser tendenser til økt ulikhet i skolen, og økt ulikhet knyttet til elevers hjemmebakgrunn og hjemmets ressurser. Tilgang på bøker i hjemmet har en klar sammenheng med elevers karakterer og prestasjonsnivå x. Men, kjønn, minoritetsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå har mindre betydning for elevenes prestasjonsutvikling ved skoler med godt læringsmiljø xi. Tiltak rettet mot læringsmiljøet ved ungdomsskoler vil generelt sett bidra til bedre resultater, og kan bidra til å minske prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper. Risiko ved å være fattig i barnehage og skole Vanskelig oppvekst- og familieforhold i kombinasjon med svak økonomi synes å være de viktigste risikofaktorene for marginalisering i barns liv, og skolen er marginaliseringsdynamikkens generator xii. Det er forskning som peker på at skolen i for liten grad tar hensyn til lærevansker som kan henge sammen med barnas hjemmesituasjon xiii. Skolen kan fungere som en arena for vennskap og læring, men det er avhengig av at det gis aktiv støtte i skolemiljøet, både ved engasjerte lærere og etablering av gode relasjoner med jevnaldrende xiv. Inkluderende og marginaliserende prosesser i skolen Først når barn og unge blir oppfattet som problemer settes det i gang formelle og uformelle prosesser som kan bidra til å endre situasjonen. Det kan enten åpne for nye muligheter for læring og utvikling, eller bidra til starten på en ond sirkel xv. Som regel brukes rutinemessige tiltak, som å tilpasse opplæringen til elevens nivå i spesialundervisningslignende tiltak xvi. Undersøkelser viser at elever som mottar spesialundervisning ikke har en tilfredsstillende læring og utvikling xvii. Tilbudene bidrar til at noen av elevene blitt sosialt isolerte, og til at mange har lav motivasjon for læring xviii. Undersøkelsen til Collin-Hansen xix mener det sektorbaserte systemet er en kilde til bekymring, og at dagens situasjon preges av for lite samordning. Skolen som arena for fritidsaktiviteter Skolen er en sentral møteplass for barn og unge, og det er her barn og unge gjør avtaler om det de skal gjøre i fritiden. Om barn og unge har lite penger kan det bety problemer med å delta i aktiviteter sammen med venner i viktige sammenhenger som fødselsdager, fritidsaktiviteter som innebærer kostnader, og lignende. Lærere og ansatte i skole og barnehage bør ha fokus på om noen faller utenfor disse aktivitetene og sørge for at dette blir fanget opp i utviklingssamtalene.

Lavinntekt og helse Nyere forskning viser at barn som vokser opp i et hjem hvor foreldrene har lav utdanning er mindre fysisk aktive enn andre barn xx Og forskning viser at barn som vokser opp i et hjem med lav sosioøkonomisk status oftere er overvektige enn andre barn xxi. Forskerne finner derimot ingen bedret helse hos barn ved inntektsvekst xxii. Dette tyder på at inntekt kun er èn variabel ved måling av barns helse, for eksempel utdanning, arbeidstilknytning og foreldrenes egen helse. Forskere har funnet at blant barn og unge i familier med langvarig sosialhjelpmottak er det en høy andel foreldre med dårlig helse. Et annet funn er at over halvparten av barna/ungdommene har selv en sykdoms/problemhistorie xxiii. Undersøkelser viser at barn som har vært i barneverntiltak har dårligere helse enn befolkningen for øvrig xxiv. Overraskende funn i en OECD-rapport viser at mens norske barn er på topp når det gjelder materielle forhold, så er norske barns helse langt dårligere enn i andre land. Barns fysiske aktivitet blir nevnt som en forklaring på dette, og når man vet at barn i lavinntektshusholdninger generelt er mindre aktive enn andre barn blir dette spesielt problematisk xxv. Generelt bør fokus på fysisk aktivitet være høyt, og spesielt for barn som faller utenfor de organiserte fritidsaktivitetene. Overgang fra ung til voksen Generelt innebærer det å være ung voksen å ha en anstrengt økonomi i etableringsfasen. Unge er i økende grad avhengig av foreldres økonomi i overgangen fra skole til arbeid og voksenliv. Unge som ikke har foreldre som kan stille opp i denne fasen må i større grad ty til økonomiske støtteordninger. Arbeidsledighet i denne fasen er risikofylt, siden ledighet i overgangsfasen innvirker negativt fordi det påvirker senere arbeidsmarkedstilknytning. I et livsløpsperspektiv kan det tenkes at marginalisering i arbeidslivet medfører så vel sosial marginalisering som politisk og økonomisk marginalisering xxvi. Økte krav til formell utdannelse og formelle kvalifikasjoner i arbeidslivet har stor innvirkning på unges situasjon xxvii. Det er stort frafall i videregående skole, selv om mange finner tilbake igjen og fullfører senere. Studier viser at elevenes bakgrunn i stor grad påvirker bortfall fra videregående opplæring, men også at skolens innhold og oppfølging er avgjørende xxviii. Det er ikke et nytt problem at elever faller fra videregående opplæring, men konsekvensene har blitt mer alvorlige. Utdanning er blitt mer sentralt for å få innpass på arbeidsmarkedet, og det er færre alternativer for ufaglært arbeid xxix. Hvis den høyeste utdanningen er grunnskole eller lavere, innebærer det større risiko for arbeidsledighet eller å bli utstøtt av arbeidslivet, mens utdanning utover videregående først og fremst har betydning for fremtidig inntektsnivå xxx. Tiltak rettet mot fullføring av videregående skole vil være sentrale for muligheter for å komme i lønnet arbeid. Sammenhengen mellom lav utdanning og arbeidsledighet er økende xxxi. Norsk forskning og politiske strategier har i stor grad rettet oppmerksomheten mot de som allerede befinner seg innenfor sosialhjelpsystemet, i motsetning til å fokusere på de som er i risikosonen. Forskningsfunn viser at unge sosialhjelpsmottakere rapporterer lavere arbeidsmotivasjon sammenlignet med andre unge, men at de med høyest arbeidsmotivasjon opplever møtet med sosialhjelpskontoret som særlig vanskelig. Disse burde med fordel møtt en annen og mindre stigmatiserende instans enn sosialkontoret i sin situasjon xxxii. Enslige mindreårige asylsøkere er spesielt utsatt for lavinntekt. Det statlige barnevernet overtok fra 2007 mottaksansvaret og omsorgsansvaret for enslige mindreårige under 15 år, mens enslige mindreårige mellom 15 18 år ikke behandles som andre barn. Dette oppfattes som problematisk. Unge med innvandrerbakgrunn i Norge kommer langt dårligere ut når det

gjelder utdanning enn unge av etnisk norsk opprinnelse xxxiii. En undersøkelse fra 2002 viser at minoritetsspråklige elever hadde dårligere karakterer enn andre elevgrupper, og at forskjellene hadde økt i forhold til de ti foregående årene. Forskeren forklarer dette gapet med minoritetsfamiliers dårligere økonomi, gjennomgående lavere utdanning, og mindre tilgang til bøker og PC xxxiv. Overgang til voksenliv for unge enslige mødre Antallet tenåringsmødre (første barn før fylte 20) i Norge er lavt men gruppen er overrepresentert i lavinntektsgruppen. Generelt øker familiers inntekt med mors alder, men for unge mødre ser det ut til å være vanskelig å hente inn inntektsforspranget som andre mødre har. I tillegg har deres barn økt risiko for å møte problemer senere i livet, knyttet til helse, skole/utdanning og økonomiske levekår, og mødrenes lavinntekt har en tendens til å vedvare gjennom hele livet xxxv. Det er viktig at denne gruppen fanges opp og gis gode muligheter til å ta en utdannelse/praksisplass i en overgangsperiode. Denne gruppen kan også ha godt av å fanges opp i et nettverk med andre småbarnsforeldre. Overgangen for barnevernsbarn fra barn til voksenliv Barn i barnevernet kommer i stor utstrekning fra fattige familier og familier som har stor opphopning av problemer. I den sårbare overgangen fra barn til voksenliv der de fleste barn får økonomiske og materielle ressurser fra sin familie, stiller barnevernsbarna svakere. Flere studier viser til at det er nødvendig med mer fokus på fattigdom og økonomisk støtte i familier med hjemmebaserte tiltak, i tillegg til ettervern ved fylte 18 år for barn og unge som er plassert i fosterhjem eller institusjon. Forskning viser at regler og praksis i barnevernet i overgangen til voksenlivet kan være medvirkende til fattigdom og marginalisering i voksenalder xxxvi. Barnevernsbarna har økt risiko for fattigdom i voksen alder xxxvii. Unge som avslutter barneverntiltak har høyere risiko for ekskludering, sosialt og materielt, og å lide under marginalisering xxxviii. I undersøkelser om barnevernets ettervern konkluderes det med at ungdom med ettervernstiltak har bedre utfall som voksne sammenlignet med tidligere barnevernsbarn som ikke har mottatt ettervern xxxix. DEL IV EKSISTERENDE TILBUD I KOMMUNEORGANISASJONENE Det er mange tjenesteytende virksomheter i kommunen som jobber for og med barn og unge, og har et spesielt øye for barn som av en eller annen grunn bekymrer. Man skal ikke underkjenne det gode arbeidet disse fagpersonene legger ned. En del av dette prosjektet har gått ut på å samle informasjon om hvilke tiltak som allerede finnes for planens målgruppe, deres vurdering av hvordan disse tiltakene fungerer og til sist hvilke utfordringer de ser i sitt arbeid for samme målgruppe. Her er en generell oversikt over hva tjenestene melder. Ikke alle kommuner har samme type tiltak, og listene er ikke fullstendige. Helsestasjonen Alle barn er innom helsestasjonen minst 11 ganger fra 0-4 år, og helsesøstrene får i løpet av denne tiden et innblikk i familiesituasjonen. Siden er det 3-års-samtale i barnehagen og legesjekk ved 6 uker, 6 mnd, 1 år og 2 år og 5 år. Skolehelsetjenesten: Målrettet helsesamtale for alle elever på 2. og 8. trinn, informasjon om frivillig tilbud om kontakt med skolehelsetjenesten i vgs. Tverrfaglig team med lege, barnevern, psykiatritjenesten, MT PPT og alle helsesøstrene, videre kan BUP kobles inn.

Tilbyr leksehjelp 5.-7. klasse, og dette anses for å være et godt tilbud, men skjæres ned fra høsten 2012. Gylne øyeblikk - badetilbud til barn som ikke har andre tilbud. Dette er ansett for å være et svært godt tilbud, men tas vekk fra høsten 2012. Samtaler med ungdommer som sliter i skolehelsetjenesten, bidrar til å holde ungdommene på skolen. Åpen helsestasjon i samarbeid med flyktningtjenesten. Jobber med hjemmebesøk i samarbeid med psykiatritjenesten, men dette er ikke rutinemessig. Er ofte pådriver for meldinger til barnevernet i samarbeid med barnehagene og skolene, tverrfaglige møter med barnehagene, MT PPT. Satser på tidlig intervensjon ved mistanke om rus/psykiatri. bl.a. ved "Tigris arbeid", kalt Ressursgruppe Rus - tverrfaglig samarbeid. Handler om bevisstgjøring i forh. til (blivende) foreldres forhold til rus i, og i årene etter svangerskapet. Fokus på mors psykiske helse etter fødsel, tas opp på hjemmebesøk og ved senere kontroller ved helsestasjonen. Kulturkarusellen (samarbeid mellom flere instanser). Utfordring: Helsestasjonene peker på at tidlig innsats forutsetter at det er gode samarbeidsordninger mellom alle tjenestene som jobber med barn og unge. Forebygging er også avhengig av at man har nok ressurser til å sette inn tiltak i familier der man har bekymring for utviklingen. Familierådgivning i tidlig fase anses som et godt forebyggende tiltak. Helsestasjonen opplever at det er vanskelig å arbeide forebyggende når kommunens økonomi fører til at man skjærer ned tilbudene som fungerer og anses for å virke forebyggende. Barnevernet Barneverntjenesten har muligheter til å bistå familier som allerede har hjelpetiltak, med økonomisk støtte til fritidstiltak o.l. dersom lav inntekt er en tilleggsbelastning. Det forebyggende arbeidet i de enkelte kommunene er det kommunen selv som har ansvaret for og barneverntjenesten har ikke midler til å iverksette tiltak for alle barn som er regnet som "fattige". Barneverntjenesten har en egen hjemmekonsulent som bl.a kan bistå familier som allerede har hjelpetiltak med hjelp til økonomistyring. Utfordring: Barnevernet ønsker et mer helhetlig og overordnet samarbeid mellom de kommunale instansene. Barnevernet ønsker også flere kultur-, idretts- og fritidstilbud å kunne tilby barn i barnevernet som mangler sosialt nettverk. Familieveiledning anses som viktig forebyggende arbeid. Barnehage Barnehageansatte følger barn tett gjennom flere år, og ser daglig samhandling mellom barn og familie. Alle barnehager skal ha pedagogiske ansatte og faglige opplegg som sikrer barn et trygt, forutsigbart og lærerikt opphold i barnehagen. Dette kan være med på å utjevne forskjeller (en pedagog til 7-9 barn på småbarnsavdeling, en pedagog til 14-18 barn på stor avdeling, ellers gjelder målet om 300 % voksentetthet). Tverrfaglig samarbeid MT PPT, Barnevern, Helsestasjonen og barnehage (ped.lederne), generelt og spesifikt. Formålet er å kjenne til hverandres arbeid, gi hverandre råd. Tiltaket kan virke forebyggende ift tilmeldinger, og anses for å være et godt tiltak. Barnehagen er pliktig til å gi barna likeverdig barnehagetilbud med individuell tilrettelegging.

Barnehagene sørger for at alle barnehager får lik bursdag i barnehagrn. Har ellers regel om Enten får alle invitasjoner i barnehagen eller så får ingen (hva man gjør utenom er opp til foreldrene selv). Barnehagen lærer barn grunnverdiene i det norske samfunnet, om høytidene og om det flerkulturelle samfunnet. Leder er med i ansvarsgruppemøter. Barnehagen legger opp til god informasjon og samarbeid med foreldrene og kan bidra til veiledning om det er ønskelig og dersom barnehagen har tid og ressurser til det. De barna som har enkeltvedtak får spesialpedagogisk støtte, og barnehagen opplever som regel et godt og fint samarbeid med foreldrene og PPT. Utfordring: En leder i en barnehage melder at det oppfattes som problematisk at barnehagen som institusjon ikke har fått den statusen i samfunnet som institusjonen burde hatt. En forklaring kan være at samfunnet generelt mangler grunnleggende kunnskap om barn og barns utvikling. Med tanke på tidlig innsats så har barnehagene en unik mulighet til å nå familiene som sliter iom at de treffer barna daglig. For mange barn representerer barnehagen stabilitet i hverdagen. Flere barnehager har familieveiledningskompetanse, men må trekke en pedagog ut av jobb for å drive veiledning, og da er ikke avdelingen dekket personalmessig. Barnehagen ønsker lavterskel familieveilederprogram som kan bistå familier som har særlige utfordringer, og ser for seg at et samarbeid med helsestasjonen og MT PPT kan være en god løsning. Skolen Skoletilbudet er universelt. Alle barn møter faglig personell som skal gi barn et godt grunnlag for videre utdanning, både faglig og pedagogisk. Leksehjelp fra 3. klasse til 5. klasse ses på som et positivt tiltak. Sterk og klar er prosjekt for ungdomstrinnet rettet mot foreldrene. Formålet er å utsette alkoholdebut, og handler om foreldrene sin rolle overfor barna sine. Prosjekteier er IOGT, og Helsedirektoratet er med på å finansiere prosjektet. Prosjektet er aktuelt for flere kommuner fra høsten 2012. Utfordring: Skolen melder at det hvert år er i underkant av 10 % av elevene ved hvert kull som sliter med skolehverdagen. Bakenforliggende årsak trenger ikke å være lavinntekt, men kan være bl.a. dårlige læringsbetingelser. Mange husholdninger har manglende kunnskaper om gode oppvekstrammer for barn, spiserutiner, soverutiner, leserutiner og fokus på gode opplevelser sammen med familien og i fritidsaktiviteter. Skolen melder at det er behov for tidlig innsats mot familiene fra barna er små, og at gode rutiner vil forplante seg i skolehverdagen senere, og ser positivt på et familieveiledningsprogram. Midt-Telemark pedagogisk-psykologisk tjeneste PP-tjenesten er et kommunalt tilbud for befolkningen i Midt-Telemark. n er først og fremst barn, unge og deres foresatte, og i en viss utstrekning voksne med spesielle behov. Tjenesten er gratis. Sakkyndig vurdering i forhold til behov for spesialundervisning Direkte hjelp i form av samtaler, råd og veiledning Veiledning til foreldregrupper, ansatte i barnehager og skoler i ulike spørsmål som angår barns utvikling, opplæring og rettigheter Råd og veiledning i forhold til barn og unge med sammensatte lærevansker, fagvansker, kommunikasjonsvansker og sosiale/emosjonelle vansker Tverrfaglig team

Utfordring: MT PPT opplever at man sliter med tverrfaglig samarbeid i Midt-Telemark. Det er også et stort behov for å etablere et psykologisk lavterskeltilbud i kommunene, som kan tilby tidlig og adekvate tiltak rettet mot barn som bekymrer. Fordel med et psykologisk lavterskeltilbud i kommunen er at få timer i samtale, kan utgjøre en stor forskjell når tilbudet sys sammen med andre kommunale tjenester; helsetjenester og barnevernstjenesten. Fordeler med et psykologisk lavterskeltilbud: Gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid, være tilgjengelig for alle, høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov, kan tilby tidlig og adekvate tiltak, ha personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål, fremstå som synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggere å benytte. Kommunen vil gjennom et psykologisk lavterskeltilbud kunne samarbeide tettere med 2. linjetjenesten, noe som er i tråd med intensjoner i samhandlingsreformen. Kultur Det kommunale kulturtilbudet består av Den kulturelle skolesekken som er et obligatorisk tilbud som gis til alle barn og unge i skoletiden. Kulturskolen er et annet tilbud som er basert på egenandeler. Kulturskoletilbudet i kommunen inneholder både individuell opplæring og gruppetilbud, men foregår etter skoletid og i SFO-tiden. Kulturskolen kan ta inn elever på særskilt grunnlag i samråd med for eksempel barnevernet eller NAV, men dette brukes ikke i utstrakt grad. Bibliotektilbudet er gratis og er en offentlig møteplass for alle innbyggere, hvilket er et godt tilbud i denne sammenhengen som det bør bygges videre på. Kinoene i Midt-Telemark er kommunale foretak som også har en viktig møteplassfunksjon. Kinoene kan i større grad brukes av kommunene til å skape lavterskel møteplass for befolkningen. Utfordring: Kulturskolen krever egenbetaling og egeninnsats (transport, øving hjemme, instrumenter) og for mange familier kan det være en uoverstigelig hindring. Man ser at mange av de samme barna deltar på kultur og idrettstilbudene på fritiden og at det er et problem at noen barn ikke er med på noen av disse tilbudene. Det bør være en målsetting for kommunen at flere deltar. Ved gode samordningstiltak, og bruk av sjekklista kan tjenestene sammen finne fram til tiltak og betalingsløsninger som det enkelte barnet vil ha glede av. Flyktningtjenesten Flyktningtjenestene i Midt-Telemark er forskjellig organisert. Felles for alle tjenestene er at alle bosatte flyktninger får hjelp til å bli integrert i samfunnet, veiledning av miljøarbeidere samt samfunns- og språkopplæring. I tillegg bistår tjenestene med andre tiltak som skal bidra til å integrere nye innbyggere i lokalsamfunnet: Årskort til Bø Sommarland for enslig mindreårige. Årskort til Gullbring kulturanlegg, og busskort om nødvendig. Sykkel og hjelm ved ankomst for enslig mindreårige. Gratis kino når norske filmer vises. Dekker barnehage og SFO under introduksjonsprogrammet Samarbeid med Røde Kors/Frivilligsentralen som fungerer godt (Flexid, aktivitetsdager, flyktningguide, leksehjelp, Ferie for alle). Utlånssentral anses for å være et godt tilbud som har en inkluderende effekt. Barn og unge uansett bakgrunn benytter seg av den. Kvinnegrupper anses for å være et godt tilbud som brukerne opplever som nettverksbyggende og lærerikt. Enkelte plasser i kulturskolen, godt tiltak når det brukes.

Fotballaget Integreringskameratene. Anses for å være et godt og nettverksbyggende tiltak. Utfordring: Ønsker at flere barn deltar i barneidrett og musikkskolen, der transport ofte er den viktigste hindringen i tillegg til økonomi. Boligsituasjonen er det viktig å få gjort noe med, de færreste bosatte flyktninger kjøper egen bolig, og særlig for barnefamilier er dette en utfordring. Det er viktig at familier som ikke disponerer bil får barnehageplass i nærheten av der de bor, slik at jobb og familieliv enklere lar seg kombinere. Flyktningtjenestene ønsker at familiene skal bli bedre integrert og få flere norske venner for eksempel i form av vennefamilier eller flyktningguider. Noen enslig mindreårige (EM er) sliter med å bli ferdig med videregående skole innen rettighetsbelagt tid, og dette oppleves som en utfordring. Man hadde muligens vært tjent med en annen ordning, for å få et bedre sluttresultat. EM ene opplever det som vanskelig at det ikke lønner seg for dem å jobbe ekstra, siden de da blir trukket i stønaden sin. Det kan være at man i deres tilfelle bør se helhetlig på EM enes situasjon, at de ikke har familie eller andre som hjelper dem økonomisk slik andre ungdommer har. Der andre ungdommer sparer opp sommerferiepengene sine til å kjøpe seg fritidsaktiviteter eller ferieaktiviteter, blir EM ene trukket i livsoppholdet sitt, og har dermed ikke overskudd til å kjøpe fritidsaktiviteter og lignende. EM ene føler seg ekskludert og får ikke norske venner, kommunene bør legge til rette for flere felles møteplasser. NAV Sosialtjenesten har ansatt tre sosialkonsulenter, to miljøarbeidere og en arbeidsleder Bistår med økonomisk sosialhjelp Bistår med kvalifiseringsprogrammet individuelle planer, ettårig, maks to. NAV har samarbeid med Frivilligsentralen via Røde kors-samarbeid Nav har loser som bistår mennesker inn i arbeid/utdanning Bistår med gjeldsrådgivning Bistår med midlertidig husrom Rusomsorg, henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling - Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) - Miljøarbeiderteneste/boveiledning Boligsosial oppfølging Familiekontoret i Øvre Telemark har kontordager i Bø. Kontoret sine viktigste oppgaver er å gi behandling og rådgivning ved vansker, konflikter eller kriser i familien. Utfordring: NAV ser det som en utfordring at enslig mindreårige flyktninger starter rett på sosialstønad, fordi de da ikke får grunnleggende kunnskap om privatøkonomi. Ønsker gode samarbeidsmøter mellom flyktningtjenesten og NAV. Mange besitter feil kompetanse i forhold til arbeidsmarkedet. Høye boligpriser gjør situasjonen vanskelig for mange. Ønsker mer gjeldsrådgivning. Ønsker en godt utstyrt utstyrsbank. Godt planarbeid i kommunen mht boligutbygging. Kommunen bør bygge boliger med lang avskrivingstid (sparing på sikt/senker prisnivået/gjerne for flyktninger)

Arbeidsgivere er lite fleksible langt flere burde ta i mot folk til praksisplass. Ønsker Flexid for unge med innvandrerbakgrunn. Ønsker verdibilletter. Fritidsvenn og mulighet til å søke penger til sosiale tiltak. Psykiatritjenesten Dersom brukere av psykiatritjenesten har barn, er barna del av behandlingsopplegget. Tjenesten opplever en økning av antall brukere, det er mange som vil ha hjelp. Psykiatritjenesten mener det er godt samarbeid mellom NAV, SFO, barnehage, helsesøster, barnevernet og sykehuset, noe som også er viktig for å hjelpe barna inn i samfunnet. Psykiatrisk sykepleier hjelper til med å søke bostøtte, og opplever samarbeid med boligkonsulent som godt der det finnes. Utfordring: Forsørgere som sliter med psykisk helse har ofte høye utgifter til medisinering o.l, derfor trenger disse husholdningene ofte hjelp til å dekke fritidssysler. Det oppleves vanskelig å skaffe avlastningsfamilier. Det er ønskelig med en familieveileder som har lavterskelprofil. DEL V SITUASJONSBESKRIVELSE Inntekt En husholdnings inntekt er en indikator på om barnet står i fare for å bli ekskludert fra samfunnslivets goder. I denne rapporten har vi tatt utgangspunkt i Fafo sin rapport fra 2009, der det er produsert spesifikke tall rundt temaet barnefattigdom, og Statistisk sentralbyrå sine tall fra 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010, med en litt annen formulering personer under 18 i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet. Fafo tar ut personer som har en formue på over 50 000, noe Statistisk sentralbyrå ikke gjør i sine publiseringer, derfor er tallene ikke helt sammenlignbare. Vanligvis er forskjellen ikke markant. Definisjon av barnefattigdom i Fafos rapport er som følger: Begrepet barnefattigdom avgrenses til barn som bor i husholdninger med en ekvivalert husholdningsinntekt som er mindre enn 60 % av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge. Med ekvivalert menes at husholdningene gjøres sammenlignbare, uavhengig av hvor mange barn man har. Statistisk sentralbyrå opererer med inntektsbegrepet på denne måten: Inntekt etter skatt = lønnsinntekt + netto næringsinntekt + brutto kapitalinntekt + sum overføringer (pensjoner og stønader). Ser man landet under ett så økte andelen barn i husholdninger med lavinntekt i perioden 2000-2006 fra 7 til 10 prosent. Noe av forklaringen på dette er at lavinntektsgrensen er skjøvet opp som følge av den generelle inntektshevingen i samme periode, samtidig som stønaden til barnefamilier er redusert. Inntektsgrensene for samme periode følger:

2000 Barn under fattigdomsgr, 60% av medianinntekten 2000 Barn i hushold med sosialinntekt 2006 Barn under fattigdomsgr, 60% av medianinntekten 2006 Barn i hushold med sosialinntekt Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Nome 5,3 69 9,3 122 12,4 172 10,5 146 Bø 5,8 63 8,1 88 - - 11,4 129 Sauherad 4,6 46 9,2 94 15,0 146 7,8 76 Kilde: Fafo 2009:38 Det er uklarhet knyttet til tallene for Bø kommune i 2006, derfor er disse tatt ut av statistikken. Studenthusholdninger er ikke tatt med. Inntektsgrenser i 2006 og 2000 2006 2000 To voksne og ett barn under 14 år 255 045 196 880 To voksne og to barn under 14 år 297 552 229 694 En voksen og ett barn under 14 år 184 199 142 191 En voksen og to barn under 14 år 226 706 175 005 Kilde Fafo 2009:38 Personer under 18 i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, avstand til medianinntekten. EU-skala 2005 2006 2007 2008 2009 2010 EU-skala 60 prosent EU-skala 60 prosent EU-skala 60 prosent EU-skala 60 prosent EU-skala 60 prosent Nome 11,7 13,7 12,3 12,5 12,7 13,2 Bø 9,1-11,4 10,7 9,5 10,4 Sauherad 16,7 16,7 15,6 15,4 16,6 19,7 Hele landet 8,4 8,6 8,9 9,4 8,9 9,0 Telemark 9,9 10,5 10,6 10,8 10,2 10,6 Kilde: SSB Studenthusholdninger er ikke tatt med. EU-skala 60 prosent Tallene for kommunene i Midt-Telemark i årene 2000-2006 ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder barn i husholdninger med lavinntekt. Sauherad kommune er kun slått av fem kommuner, og er med sine 15 % på landstoppen. Oslo har til sammenlikning en andel på 14, 7 % barn i lavinntektshusholdninger i samme periode. I denne undersøkelsen har man også korrigert ved å undersøke hvor stor andel barnehusholdninger som mottar sosialstønad, og som vi kan se er den andelen lavere. Det betyr at det er flere som lever under EU sin fattigdomsgrense som ikke mottar stønad fra sosialtjenesten. Vi kan se at andelen personer under 18 år som lever i husholdninger under EU sin fattigdomsgrense er stigende også i Statistisk sentralbyrå sine tall fra 2005 2010 for alle tre kommuner, selv om tallet varierer i noen grad. Sauherad kommune skiller seg ut med det største negative avviket. Oslo, Østfold, Telemark, Vestfold og Hedmark er fylker som skiller seg ut i negativ forstand i denne statistikken. En forklaring på den høye andelen i Midt-Telemark kan være at alle tre kommuner har forholdsvis høy innvandring, og delvis barnerike familier. Dersom mange har tilflyttet i løpet av året vil de husholdningene ikke ha opparbeidet seg hel årslønn, og derfor komme inn under lavinntektskategorien.

Inntektsnivå i Midt-Telemark Tall fra 2010 (og 2009 i parentes) alle inntekter etter skatt: Andelen av kommunenes husholdninger med inntekt under 150 000 er fordelt slik: Nome: 5 %, Bø 11 % og Sauherad 4 %, landsgjennomsnittet er på 5 %. (Nome 6 %, Bø 13 % og Sauherad 5 % i 2009, landsgjennomsnittet var på 7 %). Andelen av kommunenes husholdninger som har inntekt ml. 150 000-250 000 er fordelt slik: Nome 23 %, Bø 23 %, Sauherad 20 %, landsgjennomsnittet er på 19 % (Nome 22 %, Bø: 23 % og Sauherad 20 % i 2009, landsgjennomsnittet var på 19 %). Andelen av kommunenes innbyggere som har inntekt ml. 250 000 350 000 er fordelt slik: Nome 18 %, Bø 15 % og Sauherad 18 %, landsgjennomsnittet er på 17 %. (Nome 19 %, Bø 16 % og Sauherad 18 % i 2009, landsgjennomsnittet var på 18 %). Andelen av kommunenes husholdninger som har inntekt ml. 350 000 450 000 er fordelt slik: Nome 14 %, Bø: 12 % og Sauherad 13 %, landsgjennomsnittet er på 14 %. (Nome 14 %, Bø 12 % og Sauherad 14 % i 2009, landsgjennomsnittet var på 13 %). Andelen av kommunens husholdninger som har inntekter ml. 450 000 550 000 er fordelt slik: Nome 13 %, Bø 11 % og Sauherad 13 %, landsgjennomsnittet er på 11 %. (Nome 14 %, Bø 10 % og Sauherad 14 % i 2009, landsgjennomsnittet var på 12 %). Andelen av kommunens husholdninger som har inntekter ml. 550 000-750 000 er fordelt slik: Nome 18 %, Bø 18 % og Sauherad 21 %, landsgjennomsnittet er på 19 %. (Nome 17 %, Bø 18 % og Sauherad 18 % i 2009, landsgjennomsnittet var på 19 %). Andelen av kommunens husholdninger som har inntekter fra 750 000 og over er fordelt slik: Nome 9 %, Bø 10 % og Sauherad 11 %, landsgjennomsnittet er på 15 %. (Nome 7 %, Bø 8 % og Sauherad 10 % i 2009, landsgjennomsnittet var på 13 %). xl Når det gjelder andelen fattige, (ikke husholdning), så har Nome 11 % fattige, Bø har 14,5 % fattige og Sauherad har 12,5 % fattige. Landsgjennomsnittet på samme måling er 9,4 %. Denne målingen er gjort med 2010-tall, og den tar utg.punkt i EU s definisjon av fattigdomsbegrepet som er 60 % av medianinntekten. Ser en på utviklingen fra 2005 til 2010 så har tallet variert mellom 10,9 11,7 % i Nome, 13,4 15,5 % (2007) i Bø og 11,5 12,9 % i Sauherad. Andelen husholdninger som har gjeld større enn tre ganger inntekt er for Nome 9 %, Bø 12 % og Sauherad 11 %. Andelen har steget for Nome og Sauherad fra året før. Landsgjennomsnittet er på 14 % både for 2009 og 2010. Medianinntekten (etter skatt) i Telemark i 2010 for et par med barn (0 5 år) var 587 000 kroner, mens den for en enslig forsørger (0 5 år) var 290 200 kroner. En enslig forsørger vil altså regnes for å være fattig ved inntekt etter skatt på kr. 174 120 kroner. Samme tall for landsgjennomsnittet var hhv 624 400 kroner og 305 600 kroner xli. Målingene av husholdningenes lavinntekt tar utgangspunkt i en nasjonal medianinntekt. Denne vil ligge høyere enn medianinntekten for kommunene i Midt-Telemark, og det kan være noe av forklaringen på hvorfor fattigdomstallene er såpass høye i Nome og Bø, forklaringen kan ikke gjelde i samme grad for Sauherad.

UTDANNING Innb. m. høyere utdanning (16 år og over) - hentet fra statsbudsjettet 2012.* Indeks Avvik ift landsgjennomsnittet 0819 Nome 0,7277-27,2 % 0821 Bø 1,0932 9,3 % 0822 Sauherad 0,8604-14,0 % Telemark 0,8280-17,2 % Hele landet 1,0000 0,0 % * data per 1. okt 2010 Kilde: Audun Torstensen/Telemarksforsking/SSB At en kommune har lavere husholdningsinntekter enn landsgjennomsnittet kan også bety at kommunen har lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, og dermed også er mer sårbare når det gjelder arbeidsledighet, uføregrad og andre sosiale faktorer. Disse faktorene kan indikere at kommunene har dårlige omstillingsevne enn de kommunene som ikke kommer dårlig ut på disse indikatorene. Utdanning stadig mer å si for deltakelse i arbeidslivet. Derfor er det av stor betydning at samfunnet har stort fokus på utdanning og kvalifisering av unge. I kommunene i Midt-Telemark er utdanningsnivået under landsgjennomsnittet, med unntak av Bø kommune der de med høyere utdanning er overrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet. Dette avviket kan forklares med at Bø huser en høyskole. Nome viser det største avviket med lav andel av befolkningen med høyere utdanning. Frafall fra videregående opplæring i Midt-Telemark I perioden fra 2005 til skoleåret 2010/2011 var det 147 ungdommer fra Midt-Telemark (kun halve Sauherad) som fikk oppfølging fra Oppfølgingstjenesten. Antall elever som gikk ut i fra grunnskolen i 2010 og som ikke søkte/ikke tok imot tildelt plass eller som sluttet på skolen underveis var 21, mot 24 året før og 42 i 2008 som var et toppår for denne gruppen. Av de 147 som får oppfølging er 24 i arbeid, 25 er overført til NAV og har fått tilbud der. Videre er det 19 som går på privat skole, 10 som er feilregistrert, 2 som er i militæret, 7 som har flyttet, 4 som har flyttet til utlandet. 13 ungdommer har takket nei til oppfølging, 2 har fått barn, 1 vet man ikke noe om. Ungdommene har rett på å starte videregående opplæring innen de er 22 år, og de kan søke om utvidet rett om det er grunner til det. Frafallet fra videregående opplæring i Telemark er omtrent på landgjennomsnittet, 4,6 % i 2010, mot 4,8 % gjennomsnittlig for alle landets fylker. De samfunnsmessige konsekvensene av frafall fra videregående opplæring er store. På nasjonalt nivå vet man at uføretrygd og sosialhjelp er ordninger som nesten utelukkende benyttes av individer som ikke har fullført videregående opplæring xlii. Man vet at sannsynligheten for å fullføre utdanningen sin synker med antall år man utsetter den, etter 5 år er det kun tre prosent som fullfører utdanning. Man vet også at de som ikke fullfører i gjennomsnitt har fullført 2,9 år i opplæringen, altså at de fleste frafall skjer mot slutten av opplæringen xliii. INTEGRERING Grad av integrering i et samfunn har innvirkning på hvor høy barnefattigdom man finner i samfunnet. Med grad av integrering menes her bl.a. at andelen sysselsetting i innvandrerbefolkningen er lik andel sysselsetting for befolkningen for øvrig, at andel barn i barnehage er lik andel i befolkningen for øvrig, og at andel boligeiere blant innvandrere etter

lang botid er tilnærmet lik andel boligeiere i befolkningen for øvrig. Situasjonen for Midt- Telemark viser noen utfordringer på dette området. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i kommunene i Midt-Telemark er på hhv 8,3 %, 9,3 %, 7,8 % for Nome, Bø og Sauherad. I absolutte tall er dette 547, 525 og 338 personer, hvor mange av disse som er barn er ikke registrert. Av dette tallet er andelen fra ikke-vestlige land på hhv 5 %, 5,4 % og 4,9 % for Nome, Bø og Sauherad. Alle tre kommuner regnes av Statistisk sentralbyrå for å være noe sentrale kommuner og andelen innvandrere er høy i sammenlikning med de fleste kommuner i Norge. Sentrale kommuner har oftere høyere andel befolkning med innvandrerbakgrunn enn mindre sentrale kommuner. Bolig Antall flyktninger som er bosatt de siste ti årene er hhv 216 personer, 214 personer og 276 personer for Nome, Bø og Sauherad. I Nome har 14 % av disse flyttet ut av kommunen, i Bø har 40 % flyttet ut av kommunen og i Sauherad har 48 % flyttet ut av kommunen. Antall bosatte flyktninger som fortsatt bor i kommunene er hhv 181 personer, 129 personer og 145 personer. Av disse er det ti familier i Nome kommune, to familier i Bø kommune og fire familier i Sauherad kommune som eier egen bolig xliv. Å bedre boligsituasjonen for innvandrere med ikke-vestlig familiebakgrunn ved å jobbe for at flere skal eie egen bolig, bør være en prioritert oppgave for kommunene. Barnehage Tall fra SSB viser at andel barn i 2010 fra språklige og kulturelle minoriteter 0-5 år som går i barnehage er for Nome, Bø og Sauherad hhv 63,9, 55,6 og 62,5 %. Dekningsgraden for alle barn 1-5 år var i 2010 for Nome, Bø og Sauherad hhv 88,8, 93,4 og 80,3 mens landsgjennomsnittet lå på 89,2. Barnehagedekningen øker med barnets alder, og for befolkningen totalt er den på 96,5 % for barn ml. 3-5 år. Det kan vurderes tiltak for å øke dekningsgraden blant barn fra språklige og kulturelle minoriteter. Arbeidsliv Tallene fra 2011 viser at på landsbasis er 5,1 % av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 15 74 år registrert helt arbeidsledige. Tallene for samme variabel er 7,6 % for Nome, 6,8 % for Bø og 6,9 % for Sauherad xlv. Tallet er for Midt-Telemarkregionen synkende gjennom hele 2011. Sysselsettingen blant innvandrere med ikke-vestlig familiebakgrunn er generelt lavere i sentrale kommuner enn i lite sentrale kommuner, og høyere i små kommuner enn i store kommuner. Sysselsettingen blant innvandrere er også høyere i kommuner der det er lav andel innvandrerbefolkning xlvi. Kommunen bør ha som målsetting at innvandrere med lang botid skal ha samme sysselsettingsnivå som øvrig befolkning, og dermed sette inn gode tiltak for å nå målsettingen.

ARBEIDSLEDIGHET, SOSIALTJENESTE, BARNEVERN OG SAMLIVSFORM Befolkningsutviklingen i kommunene sett i sammenheng med de sosiale indikatorene er viktig for kommunene for å få et innblikk i hva som er i vente for kommunene. Dersom en stor del av befolkningen er ufør, ikke tilstrekkelig kvalifisert eller har svak tilknytning til arbeidslivet, sett i sammenheng med at kommunene har aldrende befolkning og negativ befolkningsutvikling så er det alvorlig for kommunen. I dette perspektivet er det viktig å se på forebyggende tiltak slik at en kan bidra til å snu utviklingen. Befolknings utvikling Kommune Folke mengd 01.01. 2011 Endringar i 2011 Folke Fødde Daude Fødsels overskot Innflyttingar I alt Av dette frå utlandet Utflyttingar I alt Av dette til utlandet Netto Inn flytting Folke vekst mengd 01.01. 2012 Nome 6 561 54 67-13 358 89 326 18 32 18 6 579 Bø 5 659 63 58 5 513 95 412 34 101 107 5 766 Sauherad Kilde: SSB 4 358 36 38-2 259 37 299 20-40 -44 4 314 Folkemengde og barn 0-17 år 2011 (prosent) Nome 20,3 Bø 21,6 Sauherad 21,9 Hele landet 22,4 Kilde: SSB Av tabellen kan vi lese at Nome og Bø kommune viser befolkningsvekst, i størst grad knyttet til innflytting. Sauherad viser befolkningsnedgang. Både Nome kommune og Sauherad kommune viser fødselsunderskudd, og alle tre kommuner har lavere andel ung befolkning enn landsgjennomsnittet. Arbeidsliv Telemark og Finnmark var ved utgangen av april de eneste fylkene som ikke hadde nedgang i arbeidsledighet xlvii. I årene før viser Midt-Telemark ikke store utfordringer på dette området, med unntak av Nome kommune som har arbeidsledighet litt over landsgjennomsnittet, så har Bø kommune og Sauherad kommune arbeidsledighet som ligger under landsgjennomsnittet fra 2006-2010 xlviii.